lørdag 22. april 2017

M J Arlidge: Dukkehuset (Krim)



Dette er en ny forfatter for meg, men det er tredje boka han skriver med kriminalførstebetjent Helen Grace i hovedrollen.

Ruby, en ung jente, våkner opp etter en utekveld.  Hun hadde sovnet i den koselige senga si, og våknet opp i en kald, mørk kjeller. Hun har ingen minner om hva som har skjedd, men skjønner raskt at hun er kidnappet.  Samtidig finner en familie på utflukt en ung kvinne død, nedgravd i sanda på ei strand. Helen Grace settes på saka, og sakene blir raskt satt i sammenheng. Det viser seg at den drepte jenta aldri er blitt etterlyst, da familien med jevne mellomrom har mottatt tekstmeldinger fra datteren. Etter Rubys forsvinning skjer det samme, foreldrene mottar tekstmeldinger fra henne, men disse virker ikke troverdige.

Mange politietterforskere settes på saka, da det haster med å finne Ruby i live. Helen Grace er en tøff dame som går sine egne veier når hun må, noe ikke alle liker. Ikke alle er like lojale mot henne, og Helen blir utsatt for et komplott fra sine egne, noe som kan forsinke etterforskningen. 
Helen Grace innser at hun leter etter en drapsmann som er både intelligent og oppfinnsom. Hun må prøve å finne et motiv bak drapene. Et spennende møte med en  tøff etterforsker, men en dame som også har sine svakheter, og myke sider.

En lettlest roman, spennende og intens. Men likevel sitter jeg igjen med en følelse av at jeg har lest mange kidnappingssaker som ligner.  Det ble derfor ikke den helt store opplevelsen. Vet ikke om jeg bryr meg om å lese flere bøker av Arlidge, sjøl om han er sammenlignet med Jo Nesbø. (Noe jeg ikke er enig i). Men jeg ble litt nysgjerrig på Helen Grace, så tiden vil vise!

Vigmostad/Bjørke
2016
407 sider
Oversatt av Astrid Martinussen Almaas
Bokmål

1 kommentar:

  1. Spennende omtale, jeg liker når boken er lettlest og har en egen driv. Er enig med deg at sånne kidnappingssaker kan bli lik i formen. Jeg trodde jeg hadde lest noe av denne forfatteren, men fikk ikke opp noe når jeg søkte på bloggen, så jeg han nok latt han passere.

    SvarSlett