mandag 25. september 2017

Albertine Sarrazin: Bruddet (Fransk roman) Bokhyllelesing august 2017


Utfordringen i Bokhyllelesing i august var en bok nr 15 i bokhylla. Etter noe om og men og rydding i bokhyllene havnet jeg på denne lille boka, skrevet av den unge Albertine Sarrazin, fransk-algerier.

En selvbiografisk roman fra en forfatter som døde bare 29 år gammel. Hun levde et hardt liv, var tyv og prostituert, og satt i fengsel i åtte år. Men hun rakk å skrive tre romaner. Denne er en selvbiografisk roman, der hun skriver om en periode i livet der hun begynner å se verdien av et liv uten lovbrudd, sammen med sin store kjærlighet Julien. Tidligere har hun hatt kvinnelige kjærester. Men som i de klassiske tragedier kommer dette i seineste laget.

Romanen starter med at hovedpersonen Anne rømmer fra fengselet, men skader en fot i et fall. Mens hun sitter på bakken og kjenner at det er noe galt, går hun i tankene gjennom hva menneskene rundt henne ville sagt. Legen, fengselspersonalet, kjæresten Cine. Så dukker en reddende person  på motorsykkel opp, og tar henne med. Det er første møtet med Julien. Etter hvert drar de til Paris, og Anne, som har bodd der før, sitter i det lille rommet hos sin nye vertinne Annie, en eks-hore som Julien kjenner og " snuser inn Paris, jeg gjemmer  meg i byens hjerte, jeg er kommet tilbake. Beseiret, skadet, er jeg allikevel her; og dessuten, som vi ofte sa i kasjotten, seierherren er den som rømmer. Jeg kommer tilbake til deg, Paris, med ruinene av meg selv, for å begynne å leve og slåss på ny."

Hun er på rømmen og må spille rollen som niesen til Annie. Livet i Paris er utfordrende, og Julien blir mer og mer fraværende. 

En velskrevet liten roman som det ikke er mulig å glemme med det første. Annes forsøk på å leve i frihet krever samarbeid med andre, men menneskene hun møter har mer enn nok med seg sjøl. For å overleve er hun tilbake til gamle takter, tyveri og prostitusjon. En tøff men samtidig sår undertone ligger der hele tiden. hun elsker Julien, men han har mange jern i ilden.
"Når han forteller meg om venner han skal treffe om kvelde, når han forlater meg als over hode, med et kjærlig smil til adjø. gråter jeg litt inni meg, det er klart, men snart avfinner jeg meg med det  og går tilbake til mitt krypinn..."

Gyldendals Lanternebøker
1979 (Første gang utgitt på fransk i 1965)
180 sider 
Oversatt av Margaret Herberg
Bokmål

2 kommentarer:

  1. Visste du at denne boka ble utgitt på nytt nylig, men da med tittelen "Astragalen"?

    Jeg leste den selv tidligere i år, og har skrevet om den på bloggen min. Veldig god bok - en slik som gjør sterkt inntrykk! Særlig fordi den jo er (som du selv også har poengtert) basert på forfatterens eget liv!

    http://rosemariechr.blogspot.no/2017/08/albertine-sarrazin-astragalen.html

    SvarSlett
  2. Så flott å lese din omtale nå i etterkant. Ikke minst fint å få med litt om forfatterens bakgrunn. Ser også at jeg har kommentert innlegget ditt da! Det hadde jeg glemt. Det er vel derfor at jeg (underbevisst) ble oppmerksom på at boka var i min bokhylle og valgte denne som bokhyllebok i august!!

    SvarSlett