onsdag 15. november 2017

Zeshan Shakar: Tante Ulrikkes vei (Roman)



Jeg merket meg denne romanen etter at jeg så forfatteren besøkte Lindmo for noen uker siden. Han er norsk med pakistanske foreldre, født i 1982, og vokste opp på Stovner.

Det er to unge gutter vi blir kjent med i romanen. Under et forskningsprosjekt, som varte fra 2001 til 2006, der ungdom på Stovner blir kartlagt over lenger tid, svarer Mo (Mohammed) via mail, og Jamail via kassett og lydfil.

Jamal er fra en fattig heim, faren har forlatt moren og de to barne for en annen kvinne, moren er psykisk ustabil. Han tar seg svart arbeid. Han er ikke skoleflink, dropper ut og Lillebroren er innesluttet og tisser på seg, også etter at han begynner i skolen. Jamal prøver å hjelpe han. Jamal beskriver seg sjøl slik: "Svarting, muslim, fra Stovner." " Jeg liker ikke skriving. Hvert fall ikke skrive dagbok ass. Det er for kæber, mann. Jeg snakker isteden ass. Men ok, ja ass, jeg er Jamaal. Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V, Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid."

Mo er i en familie der foreldre ønsker t han går skole og får en utdannelse. Han er skoleflink, rolig og målrettet. Han beskriver seg sjøl : "Det er tradisjon å kalle den førstefødte Mohammed, og Profeten er alle muslimers forbilde, men liksom, de som er så opptatt av at jeg skal komme ut dit og få en fin jobb og alt det der, jeg skjønner ikke hvorfor de ga meg det navnet." Han er en ung, målrettet mann som blir sett opp til i sitt eget miljø, men han er både sjeneret og usikker i møte med det norske samfunnet. Han møter Marie, en ung studine, og dette møtet er med på å forme han og framtida.

Dette er en oppvekstroman, annerledes enn jeg har lest før. Her møter vi  innvandrernes reaksjoner på hendelser ute i verden, der muslimer og den vestlige verden kommer i konflikt. Interessant lesning fra et annet ståsted enn det vi vanligvis hører fra. 


De to guttene er så nydelig beskrevet, med sine totalt ulike ståsted.  Det er så overbevisende at en tror på dem, og føler med dem både når det er oppgang og positivitet, eller motgang og problemer.
Men mest blir jeg lei meg og nedstemt, med tanke på at det disse guttene har vært igjennom fortsetter på samme vis. Integreringsprosessen er ikke kommet lenger i storparten av vårt land. Og forholdene for de som bor i bydelene der mange innvandrere blir boende, fungerer dårlig. Dette gjeldeer både de fastboende og nykommerne. Jfr. Tøyen i dag.

Derfor er dette en viktig bok i samfunnsdebatten i dag. En roman jeg absolutt anbefaler, og en forfatter jeg gjerne leser mer av.

Gyldendal
2017
432 sider
Bokmål
Lest som eBokBib




3 kommentarer:

  1. Leser denne nå så jeg kommer tilbake og leser når jeg har skrevet omtalen min ferdig.

    SvarSlett
  2. Denne ser jeg frem til å lese når jeg kommer ned i lesebunken min, Må skaffe meg den også.:)

    SvarSlett
  3. Fint innlegg med gode poeng, virkelig tankevekkende bok med troverdige karakterer og frustrerende lite progresjon i det virkelige liv.

    SvarSlett