Audur Ava Olafsdottir: Svaner blir ikke skilt 2020 Roman

 

"På nyttårsaften, mens champagnen sprettes, sier Flóki, mannen til Maria gjennom elleve år, at han i virkeligheten er homofil og akter å gå fra henne for å flytte sammen med elskeren sin. Maria, som ikke vet opp-ned på seg selv i sjokket, søker trøst og råd hos Perla i kjelleretasjen, en kortvokst kvinne, terapeut og etter sigende ghostwriter av krimromaner. Og midt i denne krisen dukker Marias biologiske far plutselig opp."

Det blir ikke som ventet på nyttårsaften for Maria. Tvillingene på to år er i seng, middagen, sammen med ektemannens kollega og venn, er over, og hun og mannen Floki spretter champagneflasken ved midnatt. Da sier hennes mann gjennom 11 års ekteskap at han elsker en annen, kollegaen som nettopp gikk. "Tilgi meg, men jeg elsker ham. Du er den siste kvinnen i mitt liv." Dermed flytter han ut.

De nærmeste dagene er uvirkelige. Hun har ikke hatt mistanke om at hennes kjære er homofil. De har levd sammen elleve år, de har søkt om å få adoptere et barn, da det tok tid før tvillingene kom. Maria  møter sin nabo i kjelleren, Perla, ofte nå, en kvinne som deler tiden sin mellom å være forfattar og psykoanalytiker. Perla får nye innspill til bøkene hun skriver via samtalen med Maria.  Og plutselig dukker Marias biologiske far opp, en mann hun ikke har sett siden hun var lita jente. Det blir et kort møte mellom de to, og etter dette møtet må hun innse at hun må tenke framover, som fraskilt. Og hun vet at hun skal stå styrket. Perla er snart ferdig med romanen sin, og avslutter den med : " Jeg synes det er som om jeg er blitt betrodd en verden som ingen annen eier". 

En roman som er både trist, varm og humoristisk.  Jeg likte den godt, slik jeg har likt de andre bøkene til Audur Ava. Lettlest, inndelt i korte kapitler.  En bok jeg gjerne anbefaler!

pax forlag
2022
274 sider
Oversatt av Tone Myklebost
Lånt på bibloteket

Audur Ava Olafsdottir: Dyreliv (Roman)

 "Audur Ava Ólafsdóttir vant Nordisk råds litteraturpris i 2018, og er en av Islands mest kjente og populære forfattere. Dyreliv er hennes femte roman på norsk. Her skriver Ólafsdóttir innsiktsfullt og vakkert om vinterens mørke og om lyset som kommer tilbake om våren."

Dette er en nydelig liten historie om en jordmor i Reykjavik, Domhildur, eller Dyja, som grandtanten kalte henne.  Hun bor i en leilighet hun overtok etter sin grandtante, som også var jordmor. Hun har ikke gjort store endringer i leiligheten, og først nå etter lang tid, finner hun en kasse på loftet, som blant  anna inneholder tre manuskripter. Disse er grandtantens tanker og refleksjoner over livet, fra den nakne nyfødte og veien videre. Det handler om lyset, tilfeldigheter i livet, tanker om menneskets plass i forhold til dyrenes. På mange måter ligger hun framfor sin tid i sine refleksjoner. Hun skrev tidlig artikler om hvor viktig bier og andre insekter er for jordens eksistens, og hun er opptatt av dyrevern og dyrevelferd. 

 

Vi leser om jordmoryrket, og møter fødende og pårørende gjennom historier fra både grandtanten og Dyjas opplevelser.  I 2013 ble det islandske ordet for jordmor, «ljósmódir», stemt fram som det vakreste ordet i det islandske språket. På Island er jordmoren en lysets mor.

Det er snart jul, og et kraftig uvær er i anmarsj. Naturkreftene og de noe uvanlige værvarslene skaper en spesiell atmosfære over hele historien.  En vakker og litt vemodig roman, som rørte meg. 

Beathe har også lest og omtalt boka

Pax forlag 

2021

167 sider

Oversatt av Tone Myklebost

Lånt på biblioteket