Viser innlegg med etiketten Oppvekstroman. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Oppvekstroman. Vis alle innlegg

mandag 18. februar 2019

Gaël Faye: Lille land (Roman fra Afrika)

Lille land
"Gaël Faye er født i Burundi i 1982 og flyttet til Frankrike da han var 13 år gammel. Han har utdanning innen økonomi og har jobbet med finans i London. Han er en anerkjent rapper i Frankrike, med to plateutgivelser bak seg. Lille land (Petit pays) utkom i 2016 og er hans første roman."

Bokas hovedperson og forteller er Gabriel, som helst vil være Gaby. Vi leser om barndommen i Burundi, sammen med faren, som er fransk, og moren som er fra Rwanda og lillesøsteren Ana. De bor i et diplomatområde, en sikker og trygg barndom. Han er som gutter flest, med lek og fantestreker. Men idyllen brytes da foreldrene blir skilt, og krig og vold bryter ut i Burundi og morens hjemland Rwanda. Hutuer og tutsier, som før har levd side ved side, dreper hverandre, og i Burundi blir en nyutnevnt presidenten myrdet. Moren drar til hjemlandet for å finne familiemedlemmer, men vender tilbake nedbrutt med stygge og ødeleggende minner.

Innimellom grusomme hendelser og vonde opplevelser, hører vi om den vakre blomstringen, de bugnende mangotrærne, den vakre elva og eksotisk musikk. Gaby elsker landet sitt, og forsøker å bevare de gode minnene. Han er en observant gutt, og fortellingene gjennom boka er mangfoldige og beskrivende. Han elsker bøker, og flykter inn i dem når virkeligheten blir for tøff. Hvorfor skal to folkslag som har samme religion, bor i samme land, snakker samme språk og bor i samme områder krige mot hverandre bare fordi de ikke har samme nese?

Gaby og søsteren Ana blir sendt til Frankrike der faren har familie. Da er familien spredd og mange er brutalt drept. Først mange år senere, som voksen mann vender han tilbake. 
"Jeg vingler mellom to bredder, sjela mi har den uvanen. Tusener av kilometer skiller meg fra mitt gamle liv. Det er ikke den fysiske avtstanden som gjør reisen lang, men tida som har gått. Jeg var fra et sted, omgitt av familie, venner, bekjente og varme. Jeg har reist tilbake til det stedet, men de som bebodde det, som ga det liv, kropp og kjøtt, er der ikke mer. Jeg trodde jeg hadde flyktet fra landet mitt. Nå som jeg har vendt tilbake til spoeren etter fortida, forstår at det var barndommen jeg flyktet fra. Og det kjennes mye verre. "

En sterk bok, der Gaby gjennom sine forestillinger og naive spørsmål får fram hva som er noen av grunnene til den etniske krigen og folkmordet.  En som har opplevd dette vil aldri bli den samme. "Folkemord er som en oljekatastrofe, de som ikke drukner, blir tilgriset for resten av livet."




Gyldendal
2018
207 sider
Oversatt av Gøril Eldøen
Lånt på biblioteket

fredag 1. desember 2017

Toril Brekke: Alle elsket moren din (Roman)


Dette er en familiehistorie fortalt av Agathe, fem år i begynnelsen av boka, i 1949. Hun bor sammen med moren, mormor, morfar og onkel Jannik på Bekkelaget. Mormor er klippen i familien,  og moren er musikken. Hun spiller piano. Så kommer pianostemmeren Isak inn i bildet, og senere flytter Agathe og moren sammen med han, i leilighet på Valle Hovin.  Moren får en liten baby, Morten, som storesøster får mye ansvar for.  Hun skjønner at moren trenger "luft", hun knuges av barna og de huslige pliktene. Hun må spille. Karriereplanene er borte, hun gir spilletimer hjemme.  Moren drømmer seg bort til konsertscener rundt om i verden, der alle elsket henne. Det var her hun var før Agathe ble født, og Agathes ankomst var årsaken til at hun måtte slutte. Agathe vet ikke hvem som er faren hennes, hun får aldri svar fra mor når hun spør. Dette blir en traume for den lille jenta. 

Vi opplever Agathes liv utenfor hjemmet, sammen med venner fra skolen og i gata der hun bor. Barndom og pubertet. Opplevelser som er gode, men også negative.  Utprøving av hvordan de skal holde sigaretten, den første sminken, møter med gutter på løkka, ekle møter blottere på gata. 
"Og jeg føler at vi forandrer oss, akkurat nå, at vi driver og blir noen andre, akkurat her i det grågrønne bladverket, at vi kommer til å være noen nye når vi snart skal reise oss for å gå. Og jeg gisper, for jeg vil ikke, eller vil jeg?"
Det handler om vanskelige familiekonstallasjoner, om vennskap og lojalitet mellom barna  i gata. En oppvekstroman som er både rørende og gripende.
En roman fylt av musikk, både vakker og trist. Toril Brekke skriver som vanlig fengslende og godt. Denne romanen er lagt tett opp til hennes egen oppvekst, og Agathe har nok mange trekk fra forfatteren. En tidsbeskrivelse fra 50-60-tallet i Oslo. Den tida ungene måtte finne ut av det meste på egen hånd. Noe som regel gikk bra, men også førte til frustrasjoner og usikkerhet. 

Anbefaler boka.

Ashehoug
2017
334 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket