J.M.Coetzee: Jesu død (Roman) Bokhyllelesing november.

I november skulle vi lese en bok gitt ut av en Nobelprisvinner. J.M.Coetzee er sør- afrikansk forfatter, som fikk Nobels litteraturfpris i 2003.

Etter "Jesu barndom" og "Jesu skoledager", som jeg ikke har lest, kom denne siste boka i en trilogi nå.  

Det handler om David, en tiåring som er adoptert av Simón og Inez, som tar seg av han på beste måte. David er en spesiell og veslevoksen gutt, som nedaleter seg ikke i å lære fag sammen med de andre. Han har fordommer mot tall, men har tatt dansetimer. Han har lært seg å lese via boka Don Quixote, den eneste boka han har, og som han har lest så ofte at han kan den utenat. Han er flink til å spille fotball, der faren er med og ser på. 

En dag invitere Julio Fabricante, bestyreren på et barnehjem i nærheten, David og hans venner til å være med å lage et ordentlig fotballag. David bestemmer seg for å forlate forelderene for å komme å bo hos Julio, men snart er han i ferd med å gå til grunne av en mystisk sykdom. 

Dette er både en trist og vanskelig bok, da Davids tanker og oppførsel er uforstående for en mor, samtidig som det er imponerende å følge den lille gutten. Bør vel lese de to andre bøkene om David også, så jeg får en bedre forståelse av den merkelige gutten. Forfatteren har sikkert en mening med historien om den spesielle gutten, da boka heter Jesu død. Er kanskje David et bilde på Jesus, med sine særegne evner og sterke tro på seg selv. Les boka, som er svært interessant, og se om du finner en mening.

Cappelen Damm

2021

207 sider
Oversatt av John Erik Bøe Lindgren
Lånt på biblioteket

Andre Brink: En lenke av stemmer (Roman) Bokhyllelesing

"Sør-Afrika 1825. En gruppe slaver er stilt for retten, anklaget for mordet på sin herre. Høyt oppe i fjellene - på en avsidesliggende gård - har det funnet sted et opprør, provosert fram av undertrykkelse og ydmykelser. Gjennom en serie beretninger lagt i munnen på dem som har vært innblandet, på begge sider, får vi litt etter litt rullet opp bakgrunnen for det som skjer."

Boken starter med en rettsak etter et slaveopprør i Sør-Afrika i 1825. Rettsprotokollen er gjengitt, både anklageskriftet og dommen i underskrevet stand. 
Situasjonen i Sør Afrika under boertiden, der grunnlaget for apartheid ble lagt, er bakgrunnen for det som skjer. De sentrale personene er Galant, Nicolaas og Hester. De tre vokser opp sammen. Galant er slaven, som drømmer om frihet, men finner den ikke, Nicolaas ønsker at ting skal være som før, ingen stengsler mellom ham og kameraten Galant. Men han følger likevel farens fotspor og blir boerfarmer og slavedriver. Hester er bundet til farsgården, og trass i sin styrke, lever hun et liv med brutalitet og maktsyke. De tre er i utgangspunktet på en måte sammenlenket gjennom det miljøet de er knyttet til, men de er også langt fra hverandre, skilt av rase og kjønn. Nicolaas ser dette, men for seint:

"Det var i det øyeblikket, dette uopprettelige øyeblikket, da jeg forvandlet meg fra din venn til din herre at jeg tilintetgjorde min egen frihet. Det var i dette øyeblikket da steingjerdet, det høye, ville fjellet, hevet seg mellom oss. så høyt at vi bare sto igjen med illusjonen om at vi så hverandre. Kunne ikke lenger høre."

Når de ulike personene, både de som ble stilt for retten etter det voldelige opprøret, slavene, men også de som ble angrepet, de hvite eierne og andre som er berørt av hendelsen, forteller sin historie, får vi et innblikk i et samfunn der prinsipper og holdninger styrer. Underforstått at slaveriet må opprettholdes, da det alltid vil være forskjeller på rike og fattige, herskere og undersåtter. (Min kommentar: Er det ikke akkurat slik verden er i dag, om enn ikke i form av direkte slaveri?) 

Det er sterke historier vi hører. Uansett hvor mye jeg har lest om hvordan slaveri i Afrika og USA har vært, blir jeg like opprørt hver gang. Ikke mye menneskeverd her. Ydmykelsen står i kø, overgrepene mot både menn, kvinner og barn er grusomme. Og samtidig klarer Brink å skildre alt dette så levende at du opplever miljøet, naturen og menneskene så nært.  
Som vanlig har Andre Brink skrevet en bok du ikke glemmer - den vil sitte i deg for alltid. Et par av de andre bøkene hans sitter også spikret i hodet. (Særlig Den andre siden av stillheten). En stor forfatter jeg ønsker mange vil lese. 
Brink har skildret apartheidsamfunnet slik:
Kanskje det eneste man egentlig kan håpe på, alt jeg har rett til, ikke mer enn dette: å skrive det ned. Å rapportere om det jeg vet. Slik at det aldri igjen blir mulig for noe menneske å si: Jeg visste ingenting om det.

Den norske bokklubben
1987
452 sider
Oversatt av Per Malde
Egen bokhylle