Selma Lønning Aarø: Hennes løgnaktige ytre

Selma Lønning Aarø har i denne boka forsøkt å nyansere bildet av Anna Munch, forfatteren som ble beskyldt for å skrive anonyme brev til Knut Hamsun. Dette førte til slutt til at han anmeldte henne til politiet for sjikane. Anna Munch var gift med bror til Edvard Munch, et ekteskap som ikke fungerte særlig bra. Da Anna møter Hamsun, blir hun fascinert av den høye, flotte mannen. Hun skrev flere signerte brev til han, og begynte å oppsøke han etter hvert som han flyttet rundt for å skrive. Han oppholdt seg lenge i Kristiansund og Paris, og bodde på ulike pensjonat i hovedstaden. Anna Munch oppsøkte han på alle disse stedene, I noen tilfelle tok han hjertelig imot henne, i andre var han kald og avvisende. Han ga til slutt beskjed om at han ikke ønsket å se henne flere anger. Det var etter den tid Hamsun mottok de de anonyme brevene.

Lønning Aarø har brukt gamle arkiver for å finne fakta om Anna Munch i møte med Hamsun. Anna skriver, hun vil være forfatter. Men den kontrollerende ektemannen nekter henne, og gjemmer bort skrivesaker. Trass i dette klarte hun å skrive i skjul. Hun klarer ikke å brenne inne med alt som kverner i henne. Kommer det ikke ut vil hun eksplodere. Da hennes første roman "Kvinder" skulle gis ut, ble Munch rasende. Men boken ble en suksess, og Aftenposten skrev om den at den var "skrevet med  en saa let og fin Pen, og behandlet med saa dyb Psykologi." Da hun senere hører et foredrag av Hamsun, der han som vanlig går sterkt ut mot både Shakespeare, Zola og Mauntpassant, og er nådeløs mot "de fire store", blir hun i ekstase. Hun føler at de er sjelvenner, og skriver et begeistret brev til Hamsun, men angrer etterpå. Men så dukker Hamsun opp, og vil gjerne treffe henne. 

 Anna har datteren Signe, hun er livet for henne. Men da hun forlater ektemannen må hun reise fra henne. Dette er svært brutalt for Anna. Og da Hamsuns kampanje mot de anonyme brevene som han mener kommer fra henne, (eller kanskje brev han skriver sjøl ?), blir hun uglesett i forfatterforeningen og blant de hun har vært sammen med i Kristiania. Hun skriver boka "To mennesker", der hun mener å ha forklart forholdet til Hamsun.

I boka er det Annas historie vi hører, men også datteren Signe Munch Siebkses historie. Hun  kommer i 1945 ut fra Grini, og leser om Hamsuns nazi-sympati. Det er hennes tanker om livet, som ikke har vært særlig bra, vi leser. Hun har mistet sin ektemann, og er helt alene. Hun minnes sin mor, som etter hvert ble svært fraværende, og hennes forhold til Hamsun:

 "Hva var det egentlig som skjedde?mellom dem? Hva var så vakkert, så fantastisk, så nødvendig, så uunngåelig at hun forlot meg?"

Signe tar livet sitt i 1945.

Denne romanen er en spennende fortelling om to spesielle og sterke mennesker som møtes, og som kanskje er så like at de ikke makter å finne fram til å leve normalt sammen. Hun er blitt karakterisert som erotisk besatt av Hamsun, mens hun i alle sine bøker toner ned erotikken til fordel for vennskapet. Han maner i sine noveller og romaner fram personer med de særeste sjeleliv, med irrasjonelle handlinger og forfulgte mennesker.

Selma Lønning Aarø har satt en del ting på plass, og så kan vi i etterkant tenke over hva vi vil tro om dette merkelige "forholdet" mellom Hamsun og Anna Munch. Jeg fikk virkelig lyst til å lese noe av Anna Munch etter dette. En biografisk roman jeg likte veldig godt, og anbefaler gjerne videre.

gro har også lest boka!

 Cappelen Damm
2016
304 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

Ellen Vahr: Gaven

Denne romanen er inspirert av historien om forfatterens tipptippoldemors liv. Hun het Anne Brannfjell, og var en av Norges mest kjente "kloke" koner på 1800-tallet. Hun kom fra en liten husmannsplass, og oppdaget som barn at hun hadde evner som ikke de andre hadde. Hun flyttet til Oslo, der hun etter hvert fikk prøve sin "gave" med å hjelpe barn og voksne. Særlig var hun opptatt av å bruke av det hun fant i naturen, blomster, trær og ugras, som helbredende middel. Hun var svært oppmerksom på andres lidelser, og klarte raskt å stille diagnoser ved å observere pasienten og ved å la pasienten sjøl fortelle om sine plager. Hun var særlig opptatt av hvorfor så mange av barna i byen hadde såkalla svekk. De ble maktesløse og slappe, og etter hvert kunne de ikke klare å gå oppreist. Hun skjønte at det hadde sammenheng med mangel på sol og frusk luft, og hun anbefalte uteliv, bading i sjøen om sommeren og tran med jerndråper i. Dette var lenge før legevitenskapen hadde funnet løsningen på sykdommen rakitt, der en nå vet at D-vitaminer og sollys er viktig for god allmennhelse. Anne møtte mye motgang på livsveien, og hun var lenge alenemor med to små barn. Men med sitt pågangsmot og sterrke vilje, klarte hun å holde livsmotet oppe, og fant stor glede i å kunne hjelpe mange med sin kunnskap om helbredende planter.

Dette er en roman om kjærlighet, glede og håp, men også om svik, krenkelser og sjølgodhet. Den er også en historie om hvordan kloke koner var en viktig del av helseforebyggende arbeid fra gammel tid, før legene ble tilsatt i kommunene. Det handler om kvakksalverloven, som nok var en nødvendighet, da ikke alle "behandlinger" var like bra for den syke.  Men i tillegg er det en historie om hvordan samfunnet var i forhold til bygd og by. Og storgårdene i forhold til husmenn. 

En interessant roman om en del av vår historie.

Aschehoug

2016

392 sider

Lest som eBokBib

Ingrid Z Aanestad: Sibylle

Omtale frå forlaget:

"Storesyster Synne kjem heim frå Berlin, og saman med faren køyrer Synne og Sibylle den lange vegen vestover for å besøka mormora. Mora vaks opp der, men på veggene heng det ingen bilete av henne. For Sibylle finst ho berre som brotstykke av dei andre si forteljing. «Sibylle» er ein roman om å vera systrer i spennet mellom intim nærleik og veldig avstand, og om å leva både med det som finst og med det som ikkje finst. I ein straum av glasklare setningar skriv Ingrid Z. Aanestad fram eit djupt hòl i eit ganske alminneleg liv."

I romanen  reiser søstrene Synne og Sibylle saman med faren til mormora på Vestlandet. Mora er død. Romanen består av korte forteljingar fra kvardagen, korleis Sibylle står opp om morgonene, korleis ho dusjar, lagar frokost til seg og faren, om møtet med søstra som kjem heim frå utlandet for å vere med på turen til mormora. Det er alminnelige kvardagsstuasjoner, lett å kjenne seg att i. Ikkje store ord og lange urgeiingar. Men det er nettopp dette som gjer romanen verdt å lese. For under det enkle og kvardagslege ligg det meir. Små hint som gjer at du vil følgje dei to søstrene og faren vidare framover. Nokre gonger er det rett og slett godt å lese slike tekster. På få sider kjem ei heil familiehistorie fram. Det er ikkje alltid nødvendig å skrive 3-400 sider for å gi lesaren ei stor oppleving. Eg likte boka godt!

Forlaget oktober
2016
129 sider
Nynorsk
Lesareksemplar

Ole Kristian Ellingsen: Endetid

En roman om å miste sitt barn i en ekstrem forbrytelse, og hvordan sorgen og bitterheten kan ta overhånd.

Hovedpersonen i romanen er prest, er gift og har en datter Miriam. De opplever det grusomste som kan skje, da datteren blir voldtatt og drept. Og gjerningsmannen, som er fra Saudi Arabia, stikker av til hjemlandet, der det ikke er utleveringsavtaler med Norge. Foreldrene føler seg hjelpesløse, og opplever at de reagerer svært ulikt i tida etterpå. Miriams mor vil leve videre, med sorgen og tapet av datteren. Men faren klarer ikke å takle hverdagen, blir mer og mer naget av hat og bitterhet. Han får vanskeligheter med sin egen tro, og blir perrmittert fra arbeidet som sogneprest. Han får ingen hjelp fra politi og stat i kampen for å få gjerningsmannen utlevert og dømt, og desperasjonen i å få rettferdighet etter tapet av datteren er gripende og vond lesning. 

Boka er skrevet på et direkte språk. Her er mange refleksjoner over livet og døden. Og ikke minst over tilgivelse, rettferdighet og hevn. Hovedpersonens samtaler med biskopen, som skjønner at han må få tid til refleksjon, hjelper ikke. Han har ingen planer om å komme tilbake. I Matteus tekst heter det " Ikke en spurv faller til jorden uten deres Far er der." Hvor var han da Miriam falt? tenker han. Han klarer ikke å forvalte sin egen sorg, og blir sittende igjen med bitterhet og avmakt.

Et møte med en ungdomsvenninne som betød mye for han, gjør ikke situasjonen enklere for han, og de valgene han må ta blir skjebnesvangre.

Romanen har store paralleller til drapssaka da Martine Vik Magnussen ble drept i London, og gjerningsmannen aldri ble tatt på grunn av manglende utleveringsavtale med Jemen, dit han flyktet etterpå. Forfatteren har hatt santaler med far til Martine før han skrev denne boka. En utrolig sterk roman, som gir mye ettertanke.

Cappelen Damm

2016

304 sider

Bokmål

Lesereksemplar

Bror Hagemann: Syng meg vekk

 

 Syng meg vekk er en kjærlighetshistorie som tilsynelatende er vakker, men den er også svært mørk.

Ilka er en 22 år. Hun kom fra Irak sammen med moren da hun var liten. De er opprinnelig assyrere, en folkegruppe som er blitt e forfulgt i årtider. Hun bor nå sammen med stefaren Even, som er syk og trenger ettersyn og pleie. Moren er død. Første gang Ilka, som arbeider som sykepleier, møter Bruno er når han har en spillejobb i Nordmarkskapellet. Musikken hans trollbinder Ilka, og hun tiltrekkes også av den følsomme og rastløse musikeren. Hun søker trygghet og kjærlighet, men det er vanskelig å få tak på hvem han egentlig er. Er han rett og slett en ung mann uten fotfeste, eller er han en syk mann som bevisst utnytter henne?

Allerede første gang de møtes, legger Ilka merke til at han stirrer på henne på en spesiell måte, noe hun føler er ubehagelig. Likevel blir de kjærester. De påvirker hverandre på en måte som ikke bare er bra, forholdet får en undertone av besettelse. Da det etter hvert kommer fram at skygger fra fortiden blir hengende over dem, blir ikke forholdet bedre. 

Dette er en godt skrevet roman om to unge som blir forelsket. Men da begge sliter med vanskeligheter fra fortida, blir ikke forholdet som forventet. Utrygghet preger dem begge. Her kan en skylde på kulturforskjellen, på hans kunstneriske fjernhet, på hennes godtroenhet, eller rett og slett tenke seg at de to aldri skulle møttes.  Romanen var spennende oppbygd, nesten som en kriminalroman.

Tiden 

2016

231 sider

bokmål

Lest som eBokBib

Toril Brekke: Marmor

Handlingen foregår i Oslo. Carla er i bestemoren Gudnys begravelse i Paulus kirke. Bestemorens ord til henne da hun var i tenårene sitter i henne: Ikke få barn! Vi må stoppe genene etter disse gærne italiennera vår familie!

Nå tenker Carla tilbake til det hun kjenner til av sin sleksthistorie og oppveksten sin. Og historien blir en veksling mellom Gudnys og Carlas oppsummering av sine liv.

Gudny ble født på tyvetallet, bor sammen med sin mor, en alkoholisert far og morfar og tre små søskene, som hun mer eller mindre har ansvaret for. Da lillebroren faller ut av et vindu og dør, blir Gudny banket opp av sin far, og etter dette blir hun mishandlet tl stadighet. Hjemme hos klassevenninnen Barbara finner hun sitt fristed. Senere gifter hun seg med broren hennes, og flytter inn i Søylehuset, et hus bygd av italienere som kom til landet for å arbeide med marmor. 

Det er vankelig å skrive noe detaljert om alt som hender, men dette er en forelling om en familie med mange hemmeligheter og mange stridigheter. Her er det lite harmoni og trygghet. 

Gudny får tvillingene Rakel og Fanny, og disse to er helt uten styring. De dreper fluer for å se på fargen som tyter ut, de krangler og slåss innbyrdes, og med andre. Fanny er mor til Carla, og hennes to søsken er Maj og Jam. Også to som skiller seg ut fra de normale sosial kodene de fleste vil bli oppdradd med. Carla har også hatt sine utsvevende protester, men er nå blitt en voksen, moden kvinne.

Toril Brekke har skrevet en svært sammensatt og engasjernde slektshistorie, der personene kommer fram levende og troverdige. En fargerik bukett mennesker, som sjøl ikke ser at de ikke lever som andre. Sterke gener fra de første italienerne som kom til landet, kvinner og mødre som ikke makter å oppdra sine barn, traumatiske opplevelser som fører til hjerteskjærende familiære hendelser.

Jeg ble fanget av hstorien, og likte boka godt. Har lest mange bøker av Toril Brekke, og denne føyer seg fint inn i rekken av mange godt skrevne bøker.

Aschehoug

2014

413 sider

Lest som eBokBib.

Jan Roar Leikvoll: Forkynnaren

Dette er ei bok som er gitt ut omlag eit år etter at forfattaren plutseleg døde, berre 40 år gamal. Fleire tekster ligg att etter han, og dette er ei av dei. Om denne har han sagt til forlaget: 

 «Den skal bare være vakker og ingen skal gjøre hverandre noe vondt», 

Enkemannen Hans, som etter eit lengre sjukeleie, har fått eit kall. Han skal ro til havet. Han gjer frå seg fjøsstellet, slepper ut sauene, sett seg i båten og ror.

Men på vegen ut mot havet møter han andre menneske, som også har grunnar til å berre ro bort. Det er Marie, og det er ein mann som ber stor sorg etter at han miste kona og sonen drukna og vart borte i havet. Marie har ikkje det beste ryktet på seg, og er glad for å vere med bort frå noko ho kanskje ikkje vil halde på med. No sitt dei to i båten:

"Berre sollys kjem og går rundt båten og gjer freda denne kvardagen vakker, eg veit ikkje kor lenge sidan eg rodde her sist, må vere fleire tiår sidan, likevel ror eg lettare no, på mitt sjukeleie."

Seinare kjem dei ut til gardare lengre ute i havet, mellom anna Frekarhaugen. Her finn han far til den drukna guten, sovande med tomme flasker attved seg Han fortel om kallet han har fått. 

" Barn som ikkje lengre finst, må ein også snakke om. Berre slik vil dei framleis finnast. Og du treng å snakke om Signar med meg, seier eg."

Så ror dei tre vidare ut mot storhavet. Til sist legg dei til og finn eit gjestgiveri, der Hans planlegg at dei to skal vere, og han skal ro vidare åleine. Han har snart fullført kallet sitt. Han ser at Marie er ei anna jente her enn heime. Han ser at faren etter kvart kan forsona seg med at sonen og kona er borte. Han har på eim nåte vore med på å gje dei lindring i kvardagen, slik at dei kan halde ut. Sjølv ror han vidare mot slutten. Men han har eit ærende til. Han skal innom ei jente som har ein sjuk veslebror.

" Jenta seier at no er dei båe borte, ein far på havet, og ei mor i sjukdom, ei i ei grav og ein i eit hav. Ho sjølv sit att med to små, ei søster og ein bror."

Da han deg derifrå er veslebroren over det verste, og vil verte frisk. No har han fullført kallet sitt, og han kan ro ut mot storhavet:
  

 " Han som ror skal ro langt og lenge, men der han kom frå , skal han alltid kome frå, og den han er skal han alltid vere, og den han var skal han atter vere. Ein våg blir rodd i det aller siste lyset, båten skrir og ror seg fint fram."

Denne romanen har mykje bibelsk over seg. Her er tekstene poetiske og vakre. Det er ei forteljing om at nestekjærleik og tru på at det å forsona seg med lagnaden sin er mogleg. Eg kan godt forstå at Leikvoll har Jon Fosse som eit førebilete, for her finn eg mykje Fosse. Og den knappe, konsise talemåten liknar også mykje på Tarjei Vesaas. 

Eg likte denne vesle romanen, og må berre seie at vi har mist noko i litteraturen da Leikvoll døydde så altfor tidleg. Kanskje finst det fleire små skisser som vi kan få del i? 

Samlaget
2015
92 sider (medrekna føreord)
Nynorsk
Lesareksemplar

Kristian S Hæggernes:Fettere og kusiner

Dette har jeg lest om boka, og det fikk meg nysgjerrig nok til at jeg måtte låne den:

 Hæggernes skriver overbevisende om en person som lar tankene vandre i ensomhet, uten å bikke over i selvmedlidenhet. Skildringen av nerdens psykologi minner om amerikanske Curtis Sittenfields roman «Klasse», som kom på Cappelen for noen år siden. Det indre livet som står i fare for å fortrenge omverdenens krav, får i Hæggernes’ roman samtidig en verdi i seg selv. Derfor blir det leseverdig å følge denne hovedpersonen på sin ukentlige konsert i Grieg-hallen eller mens han oppdager at en lokal, norsk fantasyforfatter har basert sitt fiktive verdenskart på nærmiljøet.

I denne boka følger vi Njål, som bor hjemme i foreldrenes kjellerleilighet. Han jobber på bensinstasjonen i gata. Han har brutt med forventningene i familien. Han er sønn av matematiker og universitetslærer, og da han hopper av studiene og nøyer seg med jobb uten status, og ikke viser interesse for å komme videre, vekker han oppmerksomhet både i familie og hos venner. Han er homofil, noe han publiserte for alle på konfirmasjonsdagen. Han har ikke fått erfaringer med sin legning etter en hendelse med fetteren Stian da de var i pubertetsalderen.

Dette er en ganske stillestående fortelling, men likevel blir den interessant. Her er det mest vanlige hverdager, og det er Njåls hverdager vi møter. Hans tanker om eget liv. Han er 26 år, har arbeidet på stasjonen i seks år. Fetteren Christer som er fem år yngre studere jus og er ivrig i politikken. Han sjøl sitter mest inne og lytter til klassisk musikk, leser om astronomi og annen vitenskap. Han går fast i Grieghallen på klassiske konserter, alltid alene.
Fetterne og kusinene har alltid vært i livet hans, da familiene har feriert sammen. Det blir naturlig at de første seksuelle tankene og opplevelsene i barneårene blir sammen med dem, men en hendelse gjør at fetteren Stian og Njål ikke blir på bølgelengde, og de mister all kontakt i årene framover.

"Vi har lite eller ingenting å snakke med hverandre om. Jeg har mislyktes som akademiker og jobber på bensinstasjon, men han er en av byens mest vellykkede eiendomsmeklere. Han er en hetereosuksess sammen med kone og barn og stort hus og to biler, mens jeg er homofil jomfru som bor i kjelleren hos mor og far."

Romanen er både trist og munter. Jeg føler med den ensomme og beskjedne Njål, men ser samtidig at han har funnet sin plass og sine verdier i livet. Ikke lett å bli "utskuddet" i en såkalla vellykket familie. Kanskje verre i dag enn før? Samfunnet stiller store krav også. Dette blir en slags tidsfortelling fra vår hektiske og moderne verden, der det ikke er lett å være en outsider, verken for barn eller voksne.

Cappelen Damm
2015
272 sider
Bokmål
Lest på Ipad som eBokBib

Eskil Aasmul: Ut av mørket

Eskil Aasmul har tidligere skrevet romanen Blodføre. Ut av mørket er første boka jeg leser av trønderen.

I denne romanen blir vi kjent med beboere i Lerkeveien. En ung gutt, Jesper, som har en alkoholisert, voldelig far. Det handler også om pønkerjenta Kim, som er frisør, og som kjemper for å hjelpe sin dopavhengige bror Ørjan. Og her finnes en mystisk mann, som sliter med sitt rotete sjølbilde. Han er en ensom ulv som bor i et nedslitt hus i skogen.

" De kjenner meg ikke. De kaller meg Fuzz. Jeg får ikke bli en del av livene deres, jeg lar dem ikke bli en del av mitt. For mye skjer på innsiden av meg, jeg nekters å følge mønstrene de forventer. Noe drømmer sine mareritt i meg." 

Det verserer rykter om at han er pedofil, og beboerne i Lerkeveien tar avstand. I tillegg møter vi en fengselsdirektør som også er politiker. En både karismatisk og grusom fyr. En spennende  forsamling mennesker.

Det er en roman som handler om de gode og de onde kreftene i mennesket. Det handler om å se hva som ligger bak det ytre, med andre ord å se hverandre.

 

Dette er en roman der leseren ikke får lagt handlingen i hendene, her er mye fordekt. Og nettopp dette gjør at du blir revet med fra første side. Jeg var faktisk litt i tvil om hva slags bok dette var, men tvilen ble raskt gjort om til beundring. En bok så velskrevet og fengslende at du har vanskeligheter med å legge den fra deg. Og her er det både nerve og spenning nok til at det blir like mye en thriller som en roman. Et nytt forfatterbekjentskap som jeg nok vil følge framover.

 

Juritzen forlag

2015

409 sider

Bokmål

 

 

.

.