Hjalmar Søderberg: Den alvorlige leken (Bokhyllelesing februar 2020)

Jeg har ikke lest noe av Søderberg før, så da jeg fant denne i bokhylla, passet den til Helles utfordring i februar: Les ei bok utgitt mellom 1850 - 1950. Den alvorlige leke" kom ut i Sverige i 1912, og i Norge i 1939. 

Romanen handler om Arvid Stjärnblom, som delvis underviser og delvis jobber i en avis, der han blant anna skriver musikkritikk. Han forelsker seg i vakre Lydia Stiller, men har ingen tanker om giftemål enda, og gir vage signaler til Lydia, slik at hun trekker seg bort. Han har heller ingen økonomi til å stifte ekteskap. Da han senere får høre at hun er forlovet med en eldre mann, gifter han seg med Dagmar, som får medgift fra sin far. Ekteskapet er godt, men rutinemessig og uten den store kjærligheten.  Arvid begynner å vurdere en elskerinne for å få mer fart på livet, da han igjen møter Lydia. Det tlfeldige møtet fører til et forhold, som etter hvert får alvorlige konsekvenser for begge.

En roman fra århundreskiftet, der vi blant anna leser om Dreyfussaka, avisartikkelen J`accuse av Emile Zola, unionsoppløsningen fra Sverige, med egen konge i Norge,  om Titanics undergang og andre aktualiteter fra begynnelsen av 1900-tallet.  Men først og fremst er det en kjærlighetsroman, der to mennesker som har vært atskilt i flere år, velger endelig å gripe muligheten for egen lykke, men som innser at de aldri kan bli fri. Det er for seint. Arvid er bundet av sine plikter, Lydia føler at hun aldri finner det hun søker etter. 

Arvid er ikke en særlig sympatisk mann, tenker jeg. Han handler etter lystprinsippet, og blir for egoistisk. Lydia er heller ikke bare tiltrekkende. Begge handler uten å tenke konsekvenser, blendet ev kjærligheten. De sosiale normene på den tida dette foregår styrer nok forholdet mellom dem, og det var heller ikke vanlig å snakke om følelser eller problemer.  Jeg har lest at Søderberg sjøl hadde en ulykkelig kjærlighetshistorie bak seg, slik at Den alvorlige leken blir en historie sett fra mannens perspektiv, ut fra hans egne erfaringer.

Gyldendal Norsk Forlag
1939
206 sider
Egen bokhylle

Ingvar Ambjørnsen: Innocentia Park (Thriller) Bokhyllelesing januar 2020.

I januar skal vi lese en grønn bok. Jeg har hatt storopprydding i bokhyllene mine, da jeg med tid og stunder skal flytte, og må kvitte meg med en tredjedel av bøkene mine, minst. På leting etter en grønn bok, dukket plutselig denne fram, og jeg oppdaget at jeg ikke har lest den før. Rett i blinken.

Dette er visstnok første boka til Ambjørnsen, der handlingen er lagt til Tyskland. Jeg-personen i boka er Thomas Mader, en eiendomsmagnat med stor suksess. En hardkokt forretningsmann som mer eller mindre eier halve byen. Nå bestemmer han seg plutselig å selge alt. Alle ansatte blir oppsagt. Han innreder toppetasjen til eget bruk, og sprader omkring, naken, uten å gjøre noenting. Innimellom spaserer han i Innocentia Park, der han oppdager naturen med sine grønne farger og blir nysgjerrig på menneskene som er der. En av de han ser er en ung kvinne med et barn som han av en eller annen grunn blir fengslet av, så han sender penger til henne.. 

Men trass i at han ser med nye øyne, er han fortsatt den hardkokte og overfladiske mannen uten empati, som er kynisk i forholdet til familien, som han ikke bryr seg om. han har en sønn i begynnelsen av tredveårene, som er svært deprimert, men han viser bare en kald skulder. Han spiller "Ballad for the Unborn", og tenker at "vi  ha fått ham skrapt ut av livmoren henne".  Han endrer ikke personlighet, sjøl om han ser andre sider av samfunnet. Han angrer ikke noe han har gjort. En mann en kan få frysninger av.

Ambjørnsen skriver med stor innsikt i temaet, og med sin vanlige gode fortellerstemme. Maders refleksjoner over å måtte bære skammen over sine foreldres tap av verdighet, som nazister under krigen, hans tanker om en elendig barndom, hans fascinasjon over tildekkede kvinner. Forfatteren viser oss mange personlighetstrekk hos hovedpersonen, slik at han blir reell og usympatisk kakse. Men hovmod står for fall. 
Det var en glede å lese denne for meg ukjente boka. 

Cappelen
2004
222 sider
Bokmål
Egen bokhylle