Karens jul er en av novellene i samlingen Julens stemninger, utgitt av Bokklubben. Dette er en samfunnskritisk novelle, og var i den tid den utkom, 1885, et viktig tilskudd til debatten om fattigvesenet i Norge.
Karens jul er skrevet på den naturalistiske fortellermåten slik at forfatterens ikke kommer med noe løsning på problemet, hun bare fokuserer på den triste skjebnen til Karen. Det handlet om fattigdom og samfunnets ulikheter. Likegyldigheten overfor de fattige er stor.
Miljøet er kaldt, trist og grått. Vi er på Damskipskaien i Kristiansand, en sen desembernatt.
"Det drev så smått av sne, men den smeltet, mens den falt, og gjorde den klebrige mølje på kaiens brosten alt våtere og våtere. På gasslyktene og dampkranene lå sneen som et grålighvitt, fintfrynset overtrekk, og kom man tett ned til skibene, kunde man skimte gjennom mørket, at det hang i riggen som girlander mellom mastene. "Politikonstabelen som patruljerer oppdager at en ung kvinne med et spedbarn har krøpet inn i et tomt trehus på kaien.
"Det var et tynt, lite fuentimmer, med et smalt, blekt ansikt med et dypt kjertelarr på det ene kinn, rett opp og ned som en stake, og øiensynlig neppe voksen. Hun var iført et lysebrunt overstykke,en slags kofte eller jakke, hvis snitt røbet, at den hadde kjent bedre dager, og et mørkere kjoleskjørt som hang i laser forneden og nådde henne til anklene. Føttene stakk i et par hullete soldaterstøvler, hvis åpninger foran var uten snørebånd. I den ene arm holdt hun en bylt filler, som lå tvers på hennes liv. Ut av byltens øverste ende stakk noe hvitt. Det var et barnehode som diet hennes magre bryst."Karen, den unge jenta, forteller at hun venter på en Madam, som hun har arbeidet hos, og som skal ta henne tilbake når hun nå har født barnet. Konstabelen gir henne en frist til julaften med på komme seg ut av huset, men ønsker helst at hun tar inn på Fattighuset. Noen dager senere, etter en periode med sterk kulde, titter politibetjenten inn, og finner de to døde. Frosset i hjel. Novellen avsluttes med at nå ble huset revet og transportert bort. "Det skulde ikke stå der og være tilholdssted for alskens løsgjengere." Samfunnet skal beskyttes mot slike utskudd.
En kort fortelling med viktig historisk innhold. Og mye til ettertanke. Har Karen tatt en avgjørelse om å ikke la den lille oppleve det samme fattige liv som henne? Mange forfattere skrev tilsvarende fortellinger på slutten av 1800-tallet. Norske forfattere er blant anna Ibsen, Kielland og Christian Krogh.
Bokklubben
Samlebok med julefortellinger
