Etter et langt og innholdsrikt liv, døde min kjære mor lørdag. Det er ikke alle i min alder som opplever å ha mor så lenge, og jeg er så takknemlig for det. Det er bare noen få dager siden vi satt og mimret over livet sammen, og gledet oss begge over alt hun hadde fått oppleve. Hun fylte 90 den 8. februar. Nå var hun mett av dage, og ønsket å dø hjemme, etter 70 år på gården i Oppdal. Mor var svært glad i sang og musikk, og vi fem døtrene lærte tidlig en del vakre kveldssanger. Hun kom fra en familie med sterke nynorskrøtter, og de fleste sangene og salmene er skrevet av noen av de store forfatterne som skrev vakkert på landsmål. Noen av disse sangene dukker fram i minnet i dag, da alle mine tanker dreier seg om mor. En liten smakebit av gamle ærverdige kveldssanger fikk jeg lyst til å dele med dere her. Noen av disse har jeg overført til mine barn, og synger fremdeles til barnebarna. Er så glad for å ha fått med meg en slik tradisjon.
1. Fager kveldsol smiler
Fager kveldsol smiler
Over heimen ned,
Jord og himmel kviler
Stilt i heilag fred.
Berre bekken brusar
frå det bratte fjell.
Høyr kor sterkt det susar
i den stille kveld.
Ingen kveld kan læra
bekken fred og ro,
inga klokke bera
honom kvilebod.
Så mitt hjarta stunder
bankande i barm,
til eg ein gong blundar
i Guds faderarm.
(Peder Hognestad)
2. Dagsens auga sloknar ut
Dagsens auga sloknar ut,
kveldsol ned i vester glader.
Skuggen stig fraa dal til nut,
myrket sigrar alle stader.
Jesus, hjartans sol og skatt,
Jesus, ver mitt ljos i natt!
Kvar ei kveldstund, naar eg fer
etter dagsens strid til kvila,
ver meg med din naade nær,
lat di aasyn til meg smila!
Lat du mildt mitt auga att,
Jesus, ver mitt ljos i natt.
Lys du yver meg din fred,
Jesus, ver mi sol og stjerna!
Livssol, som gjeng aldri ned,
meg mot myrkers hugskot verna!
Stjerna, yver huset statt,
Jesus, ver mitt ljos i natt!
Naar mi livssol sig i hav,
og eg under mold skal sova,
lys meg daa igjenom grav!
So eg skal i ljos deg lova.
Du som myrkers magter batt,
Jesus, lys i daudens natt!
(Elias Blix)
kveldsol ned i vester glader.
Skuggen stig fraa dal til nut,
myrket sigrar alle stader.
Jesus, hjartans sol og skatt,
Jesus, ver mitt ljos i natt!
Kvar ei kveldstund, naar eg fer
etter dagsens strid til kvila,
ver meg med din naade nær,
lat di aasyn til meg smila!
Lat du mildt mitt auga att,
Jesus, ver mitt ljos i natt.
Lys du yver meg din fred,
Jesus, ver mi sol og stjerna!
Livssol, som gjeng aldri ned,
meg mot myrkers hugskot verna!
Stjerna, yver huset statt,
Jesus, ver mitt ljos i natt!
Naar mi livssol sig i hav,
og eg under mold skal sova,
lys meg daa igjenom grav!
So eg skal i ljos deg lova.
Du som myrkers magter batt,
Jesus, lys i daudens natt!
(Elias Blix)
3.No soli bakom blåe fjell
No soli bakom blåe fjell
sitt ljose andlet gøymer,
og mørker over heimen fell,
og jordi ligg og drøymer.
Gud, lat di åsyn lysa ned,
så heilag fred
inn i vårt hjrta strøymer!
sitt ljose andlet gøymer,
og mørker over heimen fell,
og jordi ligg og drøymer.
Gud, lat di åsyn lysa ned,
så heilag fred
inn i vårt hjrta strøymer!
Kom, Jesus, inn og med meg ver
når det til kvelden stundar!
Og lat din engel standa her
ved lægjet når eg blundar,
og vara vel min kvilestad!
Og vekk meg glad
til song med fugl i lundar!
når det til kvelden stundar!
Og lat din engel standa her
ved lægjet når eg blundar,
og vara vel min kvilestad!
Og vekk meg glad
til song med fugl i lundar!
Men når eg her min nattverd held,
og livet kring meg tagnar,
eg minnast må min siste kveld,
då ikkje meir det dagnar.
Når soli neste morgon stend
opp over grend,
ho meg då ikkje gagnar.
og livet kring meg tagnar,
eg minnast må min siste kveld,
då ikkje meir det dagnar.
Når soli neste morgon stend
opp over grend,
ho meg då ikkje gagnar.
Men Jesus fører meg ved hand,
eg ikkje råd skal sakna.
Han fører meg til livsens land,
der alle stormar spakna.
Når eg i grav er gøymd og duld,
for Kristi skuld
eg skal ein morgon vakna.
eg ikkje råd skal sakna.
Han fører meg til livsens land,
der alle stormar spakna.
Når eg i grav er gøymd og duld,
for Kristi skuld
eg skal ein morgon vakna.
(Elias Blix )
4. Vassrofela.
Vassrofela va tå tre
byssan, byssan bane
Nørst ved Losna sokk ho ned.
Byssan, byssan bane.
I en bråta fanst ho att,
byssan, byssan bane.
Sia let ho dag og natt
byssan, byssan bane.
(Folketone)