Bokhyllelesning: Les en oppfølger. Emelie Schepp: Hvite spor

Bokhyllelesning sin utfordring i august er å lese en oppfølger. Denne boka er en oppfølger av "Merket for livet", utgitt i 2015. Jeg har ikke lest den. Men tror jeg vil låne den likevel, da Emelie Schepp skriver spennende krim! 

To thailandske, unge jenter er på vei med fly til København, med magene fulle av heroin og kokainampuller. Grovt utnyttet av brutale narkolangere, er de på vei til Norrkøping, en tur de skal tene mye penger på. Men på togturen innover i landet skjer det dramatiske at en ampull lekker i magen til de ene jenta, og hun dør av overdose. Den andre jenta forsvinner raskt.  
Politiet, ved Mia Bolander, og statsadvokaten Jana Berzelius blir satt på saken. Jana er en svært arbeidsom og punktlig, men har en fortid hun ønsker å holde skjult. Men i etterforskningen etter hva som har skjedd med de thailandske jentene, viser det seg at noe fra fortida dukker opp, og hun må prøve å komme politiet i forkjøp med oppklaring av saken. 

Dette er en svært handlingsmettet og velskrevet thriller. Her skjer mye på kort tid, og ingenting er avgjort før siste slutt. Korte avsnitt og raske tidsskifte gjør boka lett å lese, og jeg må innrømme at jeg hadde vansker med å legge den fra meg før siste side var lest. Jeg syns menneskene er troverdige og ekte, ikke minst fordi de ikke er perfekte, men har sine menneskelig svakheter, også de usympatiske sidene. 

Jeg burde nok ha lest den første boka til Schepp, da jeg skjønner at Jana Berzelius sin fortid er omtalt her. Og jeg tror jeg tar en tur på biblioteket for å låne den nå. Og så venter jeg spent på ny bok om Jana.  

Gyldendal
2016
408 sider
Oversatt av Trude Marstein
Bokmål
Lest som eBokBib

Bokhyllelesning. Tysk roman. Rød kjærlighet av Maxim Leo

Jeg hadde planlagt å lese Àpril av Angelika Klüssendorf , men den kom fra biblioteket først i dag. Så da plukket jeg "Rød kjærlighet" fra bokhylla, og her er min omtale av den:

Maxim Leo ble født i Øst-Berlin i 1970. Han studerte statsvitenskap i Berlin og Paris. Siden 1997 har han vært redaktør i Berliner Zeitung. Han har mottatt en rekke priser for sin journalistikk. I 2011 fikk han Den europeiske bokprisen for Rød kjærlighet. Maxim Leo bor i Berlin sammen med sin familie.

I Rød kjærlighet skriver Maxim Leo gripende familiehistorie om sin oppvekst i Øst-Berlin under den kalde krigen. Her var det ikke tillatt å stille spørsmål, heller ikke blande seg inn i det som skjedde rundt dem. Familien hans var som et lite DDR, med en mor som var medlem av Sosialpartiet, og en far som mente at DDR var en forbryterstat. Og med bestefedre som på den ene siden er nazist, og på den andre siden er kommunist. Det er derfor en spennende å lese om denne familien, tre generasjoner østtyskere. Maxim opplever etter hvert som han vokser opp at her er det mye han ikke vet om sin familie. Staten DDR er bore, men Maxim vet at i familien hans er den fortsatt levende.dre Dette gjør dem på en måte fremmende for hvarenadre, og det oppstår ofte politisk krangel når de møtes. Han begynner å oppsøke arkiver, finne fram bilder og notater og papirer som finnes. Og litt etter hvert forstår han mye mer om hvem besteforeldre er. Morfaren Gerhard, som måtte rømme landet pga av at han hadde jødisk blod i årene, og ble fransk partisan under krigen. Farfaren, Werner, idrettsmann og offiser i hæren. Etter krigsfangeleiropphold, vender begge tilbake og slår seg ned i Øst-Berlin. De innretter seg etter det nye samfunnet.

"Fra nå av var det bare framtiden som gjaldt. Og fra taumet oppsto en drøm. Ideen om å bygge opp en antifascistisk stat gjorde godt for dem begge. Gerhard kunne hengi seg til illusjonen om at DDR-borgerne ikke var de samme tyskeren som dem som engang hadde jaget familien hans fra landet. Og Werner  kunne late som om han alltid hadde trodd på sosialismen. Alle sår, alle feil var tilgitt dersom man var innstilt på å bli en del av det nye samfunnet."

Spenningen i tida før muren faller er fylt av spenning. Alle kjenner at noe skjer. Det er ikke de stamme reglene overalt lenger, det blir flere og flere spontane , partier og fagforeninger dannes, folk tør å diskutere høylytt.

 "Visshet og sannhet finnes ikke lenger, og de tingene man trodde var evige og hellige,segner raskt sammen.Det blir ikke en gang et stort smell, istedet løser ting seg opp uten en lyd, selv slikt vi trodde var laget av betong. Det går så fort at ingen rekker å tenke å undre seg eller prøve å forstå det. I løpet av noen dager blir førti år skylt bort.Og hver gang man tror man har nådd trygg grunn, åpner det seg en ny avgrunn."

 Men folket er ikke vant til åpenhet og frihet, og mange plages med angst og tvil i lang tid i etterkant av murens fall. Og møtet med Westlingene er ikke bare positive. Mange mener at Ostlingene er fordervet av diktaturet og har svak karakter og utdanning.

Bokhyllelesning 2016, 1.runde

I 2016 har jeg meldt meg på Bokhyllelesning hos boktanker.ved bloggeren Hedda,

FØRSTE RUNDE - Uke 3, 18. januar - 24. januar:
- Les ei bok med rødt omslag
I andre runde skal vi lese en bok som opprinnelig er skrevet på tysk. Må se i bokhylla mi i dag og finne fram til en.

Jeg valgte den røde boka "Kjærlighetens tango" av Carolina De Robertis. En av de tidligere bøkene hennes, "Perla" glemmer jeg aldri, så derfor måtte jeg lese denne også. Den er ganske ny i bokhylla mi. Her er omtalen, som jeg har lagt inn en gang tidligere:

 

Romanen starter i Italia, der vi møter 17 år gamle Leda. Hun skal reise til Buenos Ares for å møte ektemannen Dante. De to har vært barndomsvenner, og Dantes søster Cora var hennes beste venninne. Men noe skjedde med Cora, og hun dør i en ulykke. 
Det eneste Leda har med på reisen er en fiolin, arvegods gjennom flere slektsledd, en gave til Dante. Men når Leda ankommer Argentina, møter det henne en dårlig nyhet; Dante er blitt drept. Å vende tilbake til Alazzano er utelukket. Men hvordan skal en enslig jente uten penger klare seg i det nye landet?

Hun må skaffe seg et levebrød, og oppdager at innefor tangobransjen har hun en mulighet. Hun øver flittig på fiolinen, men for å oppnå å få en spillejobb må hun kle seg ut som gutt. Leda klipper håret, surrer inn brystene, ikler seg sin manns klær og inntar rollen som Dante. Hun blir så med i en gruppe som spiller tango for de rike.  Skillet mellom Leda og Dante viskes gradvis ut, og tangomusikkens lidenskapelige rytmer vekker følelser Leda ikke tidligere har turt å slippe frem. Hun eksperimenterer med prostituerte jenter, som tror hun er en ung mann, noe som ikke er så enkelt å slippe unna etter hvert. Og når hun har sine tunge stunder er det alltid Coras triste historie hun vender tilbake til.

Dette er en spesiell fortelling. De Robertis bygger delvis på sanne historier om kvinner som har levd som menn, f.eks. jazzmuiskeren Billy Tipton, som levde som mann i femti år og forfatteren George Sand, uten at disse har noen sammenheng med Leda/Dante direkte. Men begge var sterke kvinner som kjempet for likestilling.

Det er også en historisk roman i forhold til tangoens framvekst i Argentina og Uruguay i første del av forrige århundre fram til 1955, da Argentina og tangoen ble trykket ned av generalenes jerngrep.

Det er vanskelig å ikke bli grepet av Dantes musikale og seksuelle eskapader, og ikke minst hennes sorg over Cora i hjembyen Alazzano. En intens bok som du ikke klarer å legge fra deg før siste side er lest!