Mark Lamprell: Veien til Roma (Sommerroman)

 

En lettlest sommerroman der vi vandrer i Romas gater og blant Romas kjente severdigheter. 

Vi følger tre par som opplever eventyret i byen, mens en fortellestemme gir oss historiske innspill og opplysninger om byen underveis.

Alice studerer kunst , og er kommet til byen for å oppleve atmosfæren og litt spenning, mens hun venter på at kjæresten Daniel skal komme til Firenze, der de har planlagt å forlove seg. 

Meg og Alec, et middeladrende par som er lei av hele samlivet, og tenker at Roma kan gi dem nye amorøse stunder. Meg har dessuten funnet en  fantastisk flis til stuegulvet i den flotte boligen de pusser opp, og denne er i Roma. 

Constance er nettopp blitt enke, og vil spre asken etter Henry på en bro i Roma, etter hans ønske. Hun har med Henrys søster, Lizzie. Constance holder noe skjult for Lizzie, noe som skjedde i byen den gangen hun og Henry giftet seg der. 

Gjennom mange forviklinger og hendelser, veves livsskjebner og historie til de tre parene inn i hverandre. En livsglad, lettlest, men noe forutsigbar roman fra den evige stad, Roma. De historiske innslaga fra fortelleren hever romanen, slik at interessen holder seg hele tiden. 

Tenker at dette kunne bli en sjarmerende film.

Font forlag

2016
218 sider
Oversatt av Lene Stokseth
Lånt på biblioteket

Kelly Rimmer: En mors bekjennelse (Roman)

Utad er Olivia og David et lykkelig, ungt ektepar med livet foran seg. Da datteren Zoe kommer til verden, blir tilværelsen enda mer perfekt. Men Olivia har blåmerker, og trekker seg bort fra vennene. Davids mor, Ivy, tar alltid parti med sønnen, som hun har brukt hele livet på å beskytte. Hun syns ikke Olivia er den rette partneren for David, verken pen nok eller bra nok. Hun vegrer seg for å se at Olivia blir mishandlet, og mener at hun provoserer David.

Når David tar livet av seg, bryter begge kvinnene sammen. Olivia prøver etter hvert å finne ut av livet uten David, tilbake til jobb, skaffe barnehagplass til Zoe, finne et nytt hjem. Ivy klandrer Olivia for det som skjedde, og snakker negativt om henne på bygda. Og når Olivia viser seg ute, med Zoe i barnevogna, ser folk rart etter henne. Veien tilbake til et normalt liv virker lang og vanskelig.

Vi leser historien til Oliva og Ivy vekselsvis, og får dermed to syn på samme saker. Begge er mødre, Olivia kjemper for seg og Zoe, Ivy har kjempet for sønnen David i alle år. Hun har bare sett den vakre gutten med store evner, og skjemt han bort, mot faren sitt ønske. Begge må en dag innse at ikke alt er som de ønsker.

En hjerteskjærende og tankevekkende historie, som visstnok skal være bygget på virkelige hendelser. Forfatteren er fra Australia, og bøkene hennes er svært populære.

Cappelen Damm

2019

349 sider

Oversatt av Kristi Heggli
Lest som eBokBib

Kate Morton: Huset ved innsjøen

Denne romanen handler om et barn som blir borte. Det er juni i 1933, og familen Edevane skal feire sin tradisjonelle midtsommerfest. Familien består av mor, far, tre halvoksne døtre og lille baby Theo. Far, Anthony, som har hatt sterke opplevelser under krigen, har granatsjokk. Han sliter med søvnløshet og er til tider ustabil. Mor Eleanor dekker over så godt hun kan. Den ene av døtrene , Alice, drømmer om å bli forfatter. Hun gleder seg spesielt til denne kvelden.Hun er forelsket.
Men festen blir ikke som forventet, da på et eller annet tispunkt forsvinner lille Theo. 

70 år senere skal Sadie Sparrow på ferie hos sin bestefar i Cornwall. Hun er politietterforsker i London, og har jobbet med en vanskelig sak der en mor har forlatt sitt barn. Hennes iver etter å løse saka har ført til at hun er permittert fra jobben på ubestemt tid. Hun oppdager en dag et nydelig gammelt hus med hage og en liten innsjø, men det virker ubebodd, da det er helt nedgrodd. Hun blir nysgjerrig på stedet, og får høre om tragedien som fikk familien til å flytte i 1933. Hun har også opplevd hvordan det er å forlate et barn, noe som nok påvirker hennes interesse. Sadie tar kontakt med Alice, som er blitt en berømt forfatter,  for å prøve å finne ut hva som skjedde. Det viser seg at det har versert mange teorier om hvor det ble av lille Theo. Ingen vet sikkert, men mange, blant anna de to søstrene som lever enda, har ulike tanker om dette. 

Jeg trodde jeg hadde løsningen flere ganger, men ble faktisk overrasket til slutt. Boka er bygd opp med kapitler som omhandler 1933 og nåtid, 2003. Det syns jeg var veldig oversiktlig. Her er det mange fortellerstemmer, og det er lett å bli revet med i historien. Der vakre huset ved innsjøen er et sjarmerende hus, med mye historie. Men nå er det nedstøvet og livløst. Men det skjuler sannheten om hva som skjedde en midtsommernatt.

Jeg syns Kate Morton har skrevet en besettende bok, en gripende fortelling om barn som forsvinner eller blir borte fra mødrene sine. Det handler også om dramatiske ettervirkninger av krig, og om evne til å stå fast ved lovnader som blir gitt. Det er svært mange detaljer i romanen, kanskje i meste laget.Den blir derfor litt for omstendelig og lan. Det er likevel en bok som er både spennende og gripende, så jeg anbefaler den gjerne!

Tine og Anita har lest boka og blogget om den. (Kanskje andre også!)

Vigmostad/Bjørke
2016
572 sider
Oversatt av Elisabeth W.Middelthon
Bokmål

Liane Moriarty: Det Alice glemte

Alice faller stygt på trening, og oppdager at hun har mistet 10 år av sitt liv. Hun tror hun er 29 år, gravid med sitt første barn, lykkelig gift med Nick. Men sannheten er at hun er 39, og hjemme venter tre barn på henne. Nick er ikke den samme, kjærlige mannen hun forventet å møte,  han ser på henne med avsky, og forteller at de er separert. Og søsteren Elisabeth, som hun hadde hatt et godt forhold til, er fremmed og ikke tilstedeværende.

Hva har skjedd i disse åra? Alice oppdager at hun er blitt en annen kvinne, og etter hvert som hukommelsen kommer tilbake, blir hun konfronterte med den modne, erfarne og effektive kvinnen hun er blitt etter et liv med tre barnefødsler og samliv med en karriereektemann. Den idealistiske og beskjedne Alice er borte. Er det mulig å finne en måte som gjør at hun kan velge det beste av disse to, og kanskje gjenoppbygge både seg selv og ekteskapet med Nick? 

En interessant roman, som startet med på være så spennende at jeg nesten ikke klarte å slippe den. Men etter hver mistet jeg noe av interessen, så de siste hundre sidene ble faktisk lite interessante. Et flott plott, men litt for mye detaljer og gjentakelser gjorde den kjedelig. Kanskje den med fordel kunne vært mye kortere. Likevel, en bok som gir ettertanke. Hva skjer med oss i løpet av livet, gjør vi de riktige valga? Kan vi rette opp feil, og komme inn på andre spor?

Liker at vi gjennom hele romanen får innspill om hvordan søsteren Elisabeth opplever sitt liv, via dagboknotater til sin psykiater, og gjennom "oldemors grublerier", via blogginnlegg. Disse gir enda en dimensjon til å finne ut hvem Alice egentlig er.

Pantagruel
2015
570 sider
Oversatt av Solveig Moen Rusten
Bokmål

 

Wendy James: et feilgrep

Dette var en svært spennende bok, men med en overraskende slutt.
Jodi Garroe er bare en tenåring når hun blir gravid. Redd, alene og desperat etter å skaffe seg en fremtid, beslutter hun å adoptere bort barnet uten å fortelle det til noen. I løpet av en del år klarer hun å bygge opp et nytt liv, med mann og to barn. Da tenåringsdatteren blir utsatt for en bilulykke og havner på et sykehus i utkanten av byen, dukker minnene om det som skjedde for mange år siden opp for fullt. Det var her hun fødte barnet sitt og adopterte det bort, illegalt ved hjelp ev en jordmor. Jodi velger å være åpen, forteller mann, barn og familie om det som skjedde. Da myndighetene får tak i saka, begynner spekulasjonene. Hvor ble det av det lille barnet? Hun blir etterlyst over hele landet, men ingen melder seg. Venner og naboer vender familien ryggen, og fantasien får vinger.

I utgangspunktet en spennende, brutal og tøff historie. Men den blir noe uvirkelig etter min mening. Kan dette virkelig skje? Kan media og såkalla "gode naboer" og medmennesker virkelig ta avstand på denne måten? Ville ikke noen slå ring om den lille familien, støtte og tro på dem?
Føler at det kanskje er typisk australsk. Tenker på den tøffe heksejakten på familien som mistet barnet på en tur i ørkenen, og som ble dømt av alle for barnedrap. Senere viste det seg at en dingo hadde tatt barnet.
Kanskje jeg er naiv. Vi har da saker som blåses opp og blir enorme her også. Særlig når det gjelder barn. (Jfr. Bjugnsaka, der et helt bygdesamfunn ble involvert.)

Romanen er grei nok, men er ikke den jeg vil huske som en av mine favoritter.

Wendy James er født i Sydney, og er blitt svært populær i hjemlandet. Denne boka er den første som er oversatt til norsk, så vi hører nok mer fra henne.

Juritzen forlag
2013
351 sider