mandag 16. mai 2022

Karin Smirnoff: Jeg dro ned til bror (Roman)



Fra forlaget:"Jeg dro ned til bror er debuten til svenske Karin Smirnoff. Her er et samtidsdrama fra en ødslig svensk landsbygd. Det handler om livet. Om kjærligheten, volden, det som er vakkert og det som er gått i stykker. Det handler om det aller vanskeligste: tilgivelse. Jana og Bror er tvillinger. Moderen ligger ufør på sykehjemmet etter et slag og faderen er død. Men når Jana drar ned til Bror som er i ferd med å gå under i en kjærlighetssorg som ikke skulle vært, vekkes minnene om livet i skyggen av den truende faderen til livet. Med en uovertruffen humor, ømhet og råskap lar Smirnoff oss oppleve selve livet i sitt helt særegne og betagende språk. Romanen ble nominert til den høythengende August-prisen da den kom ut i Sverige. "


Jana Kippo skal besøke broren, som bor i barndomshjemmet. Han drikker mye, og hun vil prøve å få han på rett kjøl. Hun bestemmer seg for å bli og får seg jobb i hjemmestjenesten. De to har hatt en tøff og brutal oppvekst, med en voldelig overgrepsfar og en mor som gjemte seg i bibellesing. Hun møter igjen John, en mann hun har hatt et forhold til, en mann med en fortid som skremmer henne. Han var gift med Maria, en kvinne som alle menn i bygda falt for og hadde forhold til. Og trass i at Maria er død, er hun en del av livet i bygda, da alle snakker om henne. John, som ikke har utseendet med seg, med harskår og mye kroppshår, er kunstmaler, og bildene hans beskriver liv og hendelser, som Jana er en del av. 

I Janas jobb i hjemmetjenesten møter hun mennesker hun kjente fra barndommen, nå syke og døende. Men mange gir henne historier som får henne til å se og forstå hvorfor ting gikk som det gikk.

Dette er en vikelig fascinerende roman, med en tettpakket handling der vi leser om vold, sex, hat, overgrep og sorg , og om lengsel, kjærlighet og håp.  Hovedpersonen Jana er en sårbar, men tøff kvinne. Hun har sterk vilje, er sta og bestemt, men er også varm og omsorgsfull.  

Forfatteren bruker et spesielt språk som gir romanen særpreg. Her finner en ikke komma, og alle navn er  uten stor boktav, og skrives i ett. Eksempel janakippo, katarinakarlsson. Til tider skapte dette litt vanskeligheter, men jeg likte den spesielle effekten det ga. 

Alt i alt en bok som overrasket meg, en bok jeg sterkt anbefaler å lese. Karin Smirnoff vil jeg så absolutt lese mer av.


Armada forlag
2019
317 sider
Oversatt av Monica Aasprong
Lånt på biblioteket

lørdag 14. mai 2022

Herborg Wassmo: Mitt menneske


 
I dag avsluttet jeg romanen Mitt menneske, etter å ha lest sakte, i langdrag, noen dager. Avsluttet med et sukk og oioioi! For en roman. Jeg har alltid latt meg fascinere av Wassmos litteratur, og denne romanen var ikke noe unntak. 

Romanen handler om Rut og Gorm, som vi møtte i Det sjuende møtet. Handlingen starter i 1984, og avsluttes i 2019. Gorm leder et stort handelshus i byen, han er skilt og har datteren Siri. Søsteren Marianne har prøvd å ta livet sitt. Hun var den eldste, men det var Gorm, gutten i familien som skulle ta over bedriften. Marianne bærer på en skam som gjør at hun ikke kan leve med den. 

Rut er internasjonalt kjent billedkunstner, vokst opp på øya i nord. Hennes bror ble jaget i døden da de begge var unge, og hun har ikke klart å leve i det miljøet dette skjedde. Hennes far "Emissæren" preget oppveksten hennes, og hun har brutt med familien. Sønnen Tor er igjen på øya, men de har lite kontakt. Hun har nettopp gjennmgått en skandale i kunstnerverden, da hennes tidliger elsker og gallerist har sluppet intime bilder til pressen.  

Rut og Gorm møtes, de har møtt hverandre tidligere, men det er lenge siden. De opplever nå sterke følelser for hverandre. Han bryter opp fra familiebedriften og realiserer en gammel drøm og begynner å studere i hovedstaden, der Rut har sitt atelier. Med ulike bakgrunn og etter hvert voksne barn som krever sitt, møter de motgang og problematiske valg, men kjærligheten mellom dem består. Begge er sterke personligheter i sitt yrke, noe som krever perioder med atskillelse. 

Herborg Wassmo har en sterk fortellerstemme, og denne romanen om to mennesker som begge sliter med skyldfølelse over søsken som døde alt for tidlig, som sliter mellom pliktfølelse og egne drifter for å leve et fritt liv, er blitt en fortelling som grep meg sterkt. Jeg ser at enkelte kritikere mener dette er for pompøst, melodramatisk og langtekkelig, noe jeg kanskje ser snev av, uten at det ødelegger mitt inntrykk av boka. En kunstnerroman jeg ikke vil glemme på lang tid, og anbefaler for alle som liker en sterk roman om liv, kjærlighet, kunst og død.


Gyldendal
2021
463 sider
Lånt på bibloteket

fredag 13. mai 2022

Victoria Dalsberget: Du og jeg 2022 (Dikt) Artemisias diktutfordring mai

I mai skal vi legge ut dikt fra egen bokhylle i artemisiasverden. Det ble litt problematisk for meg, da jeg etter flytting har satt alle diktsamlingene mine på hytta, og der har jeg ikke vært i det siste. så jeg velger en diksamling jeg har lånt på biblioteket, og håper jeg er tilgitt.

En nydelig samling dikt, vakkert illustret av Alida Husby.

Samlingen har tre hovedkapitler, med titlene: Forelskelse, Tap og Kjærlighet. Det er enkle, delvis korte dikt, men de forteller mye. Tenker at disse må være fine for unge lesere, som ikke har kommet igang med diktlesing i særlig grad. Her er diktene så direkte og fortellende, samtidig som de viser at ung foreskelse som ofte fører til stor kjærlighetssorg, ikke er slutten på livet. Det kommer mange sjanser, og ny kjærlighet.

Eksempler fra samlinga:

I kapittel Forelskelse:

tenk at jeg fant deg

selv om jeg ikke lette etter noen

hvor flaks

er det mulig å ha.


Så står vi her en sommerkveld

fylt av konserter

jeg har badedrakt under genseren

jeg har hånden min i din

du lukter blåveis og øl

og vi vil aldri igjen bli

like unge som nå.


Fra Tap:

Jeg er redd for å konfrontere deg

men det verste som kan skje

er at jeg får

vondt i magen og det

har jeg jo fra før


Jeg har ikke følt meg hel

etter at vi tok slutt

men det gjorde jeg jo ikke

før heller

og underveis

kjente jeg ikke etter

kanskje handler ikke 

dette om deg

i det hele tatt,

Og så ett fra Kjærlighet:

det gir meg så mye

å være din

med deg

behøver jeg ikke

å krympe meg selv

senke stemmen

slå ned blikket

tenke føle kreve

mindre plass

du gir meg plass

jeg betyr noe




Vigmostad/Bjørke
2022
113 sider
Lånt på biblioteket

onsdag 11. mai 2022

Ulf Bertil Sende: Satans barn, de uskyldsrene (Krim)




 En ung jente på 13 år er meldt savnet. Sporløst forsvunnet. To andre jenter er også borte, den første ti år tidligere. Kriminalpsykolog Linda Buggesen blir satt på saka. Hun starter med å oppsøke moren til Linda, den første jenta som ble borte. Hun sier at ingen ville høre på henne den gangen datteren forsvant. Og da neste jente forsvant, fem år senere, ble hun atter bare vinket bort fra politistasjonen. Nå kan hun fortelle om rykter som gikk i bygda, om den nye pastoren som snakket om dommedag og djevelen. Og troen på Satans barn. En seanse der unge, vakre, naive jenter blir vist fram som tegnet på uskyld, Jomfruen. Og hvis de ikke viste seg å være så uskyldig, at de var Satans barn, skulle de "renses"av fire rene, kristne riddere.

Det blir en tøff etterforskning, der Linda møter problemer med å nå fram, da hun føler seg motarbeidet av både lensmann, pastor og andre storheter i bygda. Etterhvert blir hun redd for sitt eget liv. Bare kollegaen Sofie er å lite på, og med god hjelp av henne skjer det noe. 

En råtøff sak om et særs brutalt og grovt miljø, ikke alltid like greit å lese. Jeg både likte romanen og mislikte den, men det er vel ofte slik med krim der det handler om overgrep og unge jenter. 
Spennende ble den iallefall.

Sende forlag 
2019
328 sider
Lånt på biblioteket 

tirsdag 10. mai 2022

Magnus Takvam: Hun skrev for å kunne leve (Et portrett av mor)

 


Fra forlaget:

"25 år gammel og bare noen måneder etter at sønnen Magnus ble født i 1952, ga Marie Takvam ut sin første diktsamling. Hun flyttet fra en liten bygd på Sunnmøre til storbyen rett etter krigen, etablerte seg raskt som en sentral nynorsk dikterstemme og ble en del av kunstnermiljøet i hovedstaden. Magnus vokste opp med en mor full av liv og latter, men som tok livets alle spørsmål på det største alvor. Gradvis kom mer mollstemte toner inn, familien gikk i oppløsning på slutten av 1960-tallet, og Magnus ble boende alene med Marie. Kaotiske år fulgte, der høyt forbruk av alkohol til slutt førte til sammenbrudd. Hun skrev for å kunne leve er en personlig og bevegende historie om en sønn som går opp sin mors spor, der hver side er fylt av kjærlighet til henne. Hvor kom uroen hennes fra? Hvordan kunne hun skape de vakreste dikt selv etter sammenbruddet? Dette er et fascinerende kunstnerportrett av en av våre største diktere, en fortelling om å forlate bygda for et sekulært, moderne byliv, og en fortelling om et sterkt bånd mellom mor og sønn"

Dette er en svært ærlig og utleverende bok, en historie om en mor og en sønn, det tette forholdet mellom dem på godt og ondt. Det er også et vakkert kunstnerportrett, der en blir godt kjent med den unge jenta fra Sunnmøre, som bare MÅ skrive. Etter at hun døde var det behov for en biografi om henne, og sønnen Magnus bestemte seg for å skrive denne, da han uansett ville bli nært involvert i fortellingen om Marie. Drivkraften hans for å skrive var å komme nærmere svarene han aldri fikk mens moren levde, og få mer kjennskap til hvorfor hun ble dikter, da hun hadde sagt at hun ikke kunne leve uten å skrive, og at livet var kilden til å skrive.
 
En nydelig, varm bok om en mor, der alle følelser kommer fram. Stor kjærlighet, men også svik.
«Min mor var et menneske blottet for onde hensikter, så jeg frikjenner henne på samme tid som jeg fordømmer henne», sier forfatteren.
 
Legger til et av de vakre diktene som finnes i boka, som Marie Takvam skrev etter atomprøvesprengninger i Stillehavet.


Våren trass i alt


Drep de oss menneskje og våre born
med formlar og med uran,
så vil eg be for den blyge stjerne
ho er utan skuld!
Anemona nemorosa:
Kvitveis...


Forpestar de paradis for våre sjeler
Med drivande bombestøv,
så bed eg for himmelens trubadur,
han er utan skuld!
Turdus merula:
Svarttrasten..
.


Kagge forlag
2021
217 sider
Lånt på biblioteket

mandag 9. mai 2022

Tyra Teodora Tronstad: Det finnes ingen grenser for gult (Roman)


 "Sigrid legger ikke så godt merke til gamle folk. Hvorfor skulle hun det? Men en dag kolliderer hun inn i den eldre, skrøpelige Marika og velter henne nesten over ende ved matbutikken. Marika er ikke frisk, hun feiler omtrent alt, og Sigrid tilbyr å bære handleposene hennes hjem. Det blir starten på et vennskap.

Hva er det med Marika som gjør at Sigrid fortsetter å besøke henne, fortsetter å bære handleposer? Er det fordi Marika har malt bilder hele livet, er det fordi hun ble maler trass i alt? I hvert fall sier Marika til Sigrid at det er mye som står i veien for den som vil skape noe, men det som står i veien, må man kaste til helvete og ut."

Når Sigrid kommer inn i Marikas hjem, møter hun dårlig lukt, søppel og rot på kjøkkenet, og det er skittent over alt. Det er tydelig at Marika ikke klarer å ta vare på seg selv. Og hun har ingen hjelp fra helsevesenet. Sigrid kjenner at hun ikke klarer å gjøre mye med dette, hun har nok med full jobb, to barn og en arbeidsløs mann. Men det er noe med Marika som gjør at hun vender tilbake, uke etter uke. Marika arbeider med store malerier i atelieret sitt. Hun klarer nesten ikke å komme seg dit, men hun skal fullføre disse. Det er hennes store mål. Sigrid skriver dikt, og på en måte forstår de to damene hverandre. Men likevel føler Sigrid ofte at hun trenger seg på. Og noen ganger møter hun låst dør.

Det handler også om helsevesenet i Norge. Det er ikke mange som kjenner den aldrende damen i det store huset, og da hun ikke er særlig velvillig til å ta imot hjelp, blir hun rett og slett glemt. Er redd for at dette kan skje med flere enn Marika.

Jeg likte boka veldig godt, og koste meg med det rare vennskapet mellom de to kvinnene. De er begge kunstnere, og derfor håpet jeg det skulle bli litt mer om hva som drev de framover, ikke minst Sigrid, der vi hører lite om hennes diktskriving. Marikas historie, fra valget om å bli kunstner i et miljø der dette var lite påaktet, var gripende.

En velskrevet vakker roman, både seriøs og munter. Anbefales for de som liker å lese om vennskap mellom generasjoner
 
Aschehoug
2022
187 sider
Lånt på biblioteket

torsdag 5. mai 2022

Krimturne i Trøndelag, hyggelig møte med partners in crime, Agnes Matre og Geir Tangen



 I går kveld tok jeg turen til biblioteket i Melhus, nabokommune, der ekteparet og forfatterne Agnes Matre og Geir Tangen fortalte om forfatterskap og krimlitteratur. Det er litt rart å møte mennesker en har hatt blogg-kontakt med i flere år, for det blir nesten som bekjente. Og det var iallefall ikke vanskelig å komme i prat med to svært kjekke og trivelige mennesker fra sørvestlandet. Jeg kom litt tidlig, da jeg ikke er så kjent i traktene enda, og vi fikk en fin samtale før selve bokmøtet startet.

De to flotte krimforfatterne fortalte om hvordan de startet med skriving. Begge er lærere, men kom i snakk om hvor de trodde de var noen år fram i tid, og begge tenkte da på å skrive bøker.  Og sånn ble det. Agnes startet med en bok om spiseforstyrrelser, men så ble det krim. Hun har allerede gitt ut seks bøker, og den neste kommer snart! Bare å glede seg. Geir har skrevet fire og er i gang med den femte. Jeg har lest alt de har gitt ut, og har vært svært imponert over at de satset på sine drømmer, og at de klarte å gjøre suksess, begge to. Men det har ikke vært uten hardt arbeid og mye tid er brukt til markedsføring. De har begge full jobb i skolen, men planlegger å redusere noe. 

Etter presentasjon av egne bøker, la Geir fram tips om andre krimbøker fra stort sett norske forfattere. Her dukket det opp noen jeg så absolutt kommer til å låne på biblioteket. 


En fin kveld der humor og glede preget foredraget, og publikum så ut til å kose seg. Jeg måtte selvfølgelig frampå og bli fotografert sammen med hovedpersonene, som seg hør og bør for en blogger. 

Flere kjøpte signerte bøker etterpå.

onsdag 4. mai 2022

Maren Uthaug: Kjærlighet (Humoristiske striper)

 En humoristisk bok full av striper fra parforhold, der en kan kjenne seg igjen i både opp og nedturer. Som Sigrid Bonde Tusvik sier i forordet: "Åpne opp en flaske vin eller bestill en stor pizza og ks deg med livets ubrukeligheter" 

Jeg har kopiert noen sider fra boka, da her hører ord og illustrasjon sammen hele veien.


Et lite innslag som viser at Maren Uthaug ikke bare skriver tøffe bøker fra en hard virkelighet, men viser en humoristisk og fandenivoldsk sans på en fiffig måte. Det foreligger flere bøker  i denne serien, Parforhold, Livet og Barn.


Strand forlag
2021
Lånt på biblioteket  


søndag 1. mai 2022

Oppsummering april 2022

 

                                                               Stockholm, kongens park

I april har vi, som seg hør og bør, hatt alt mulig av vær. En fantastisk flott påske og ettertid, der jeg virkelig hadde vårfornemmelser. Men også dager med snøskurer og haglbyger etterpå. Både tid for bøker og for litt hage på terrassen. På boklista ser jeg at det er blitt overvekt av krim, særlig de utenlandske bøkene, men det skylder jeg påska for. 

Norske bøker:

Victoria Dalsberget: Du og jeg 2022 (Dikt)

Randi Fuglehaug: Tonedød 2022 (Krim)

Kjersti Halvorsen: Det er jeg som kan hjelpe deg 2022 (Roman)

Maren Uthaug: Kjærlighet (Humoristiske striper)

Tyra Teodora Tronstad: Det finnes ingen grenser for gult (Roman) 2022

Ulf Bertil Sende: Satans barn (Krim) 2019


Utenlandske bøker:

Romy Hausmann: Marta sover 2022 (Tysk thriller)

Mikaela Bley: Jenter uten navn 2021 (Svensk krim)

Alex Michaelides: Jomfruene 2021 (Gresk krim)

Mohlin&Nystrøm: Den andre søsteren (Svensk krim)

Srhij Zjadan: Anarchy in the UKR 2017 (Ukrainsk politisk roadtrip)

Nora Ikstena: Morsmelk 2022 (Latvisk roman )

Faber&Pedersen: Kveleren 2022 (Dansk krim)

Kim Faber/Janni Pedersen: Kveleren 2022 (Svensk krim)


Annet:

Mozarts Requiem i Olavhallen

Kunstweek-end i Stockholm 

Og forsatt ser jeg på serier på TV. 


fredag 29. april 2022

Kim Faber&Janni Pedersen: Kveleren (Dansk krim)


 

Martin Juncker er tilbake i København. Han er i ferd med å bli skilt fra kona og har endelig flyttet inn i en liten utleieleilighet i Nordvest. Han har slitt med sykdom, og etter en prostataoperasjon er han ikke særlig høy i hatten, men skjuler sine plager godt.

En ung kvinne blir drept på brutal måte, og blir funnet halvnaken i et buskas.
Klærne er fint lagt sammen ved siden av henne.  Juncker finner likheter med et drap som skjedde ti år tidligere, men det foreligger svært få spor.

Signe Kristiansen, som er glad for å ha Juncker tilbake, samarbeider med Juncker, og de  får ansvar fot etterforskningen. Signe sloss stadig med de psykiske senskadene hun har etter 
den brutale voldtekten en kollega utførte for fire år siden. Ingen kjenner til denne, men hun har kollegaen stadig under oppsikt, og hun blir nå sterkt påmint om dette da flere jenter blir funnet halvnakne og drept.

Dette er en opprivende og skremmende krim om brutalitet og vold, hevntanker og dødsangst. 
Boka har korte kapitler, noe jeg liker godt. Og spenningen er der hele tiden. Det er en typisk etterforskningskrim, og trass i at vi aner sammenhengene tidlig, ligger det også overraskelser innimellom, slik at en ikke mister interessen. Skulle jeg finne noe å trekke ned, er det som svært ofte,  at boka blir for lang. Jeg syns mange krimforfattere godt kan komprimere stoffet, ikke dra ut i langdrag. 



Aschehoug
2022
475 sider
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Lånt på biblioteket