tirsdag 21. februar 2017

Carolina Neurath: Fartsblind (roman)


Fra forlaget:"De trodde de var trygge. Hun kan felle dem.
Under en jakthelg i Skåne får Peder af Rooth beskjed om at den tradisjonsrike og renommerte stockholmsbanken han er direktør for, er i ferd med å gå under.

Det er en stund siden økonomijournalist Beatrice Farkas fikk tipset som nå kan felle banken.
I flere måneder har hun kjempet mot landets mektigste finansmenn. Og sin egen redaktør. Men hun hadde ikke sett for seg de enorme konsekvensene av avsløringen.

En natt blir hun vekket av en sms. En av kildene hennes har falt fra en balkong i hjemmet sitt. I pressen omtales dødsfallet som et selvmord, men Beatrice er overbevist om at dette ikke stemmer. Noen ville stoppe ham."


Dette må være en spennende bok, tenkte jeg. Men for meg ble den ingen page-turner, heller tvert imot. Jeg er sikkert alt for lite interessert i finansmiljøet og maktspillet der, for dette ble rett og slett kjedelig. Las 3/4 av boka, og ga opp. Det er ille hvis dette ligger nær opp til virkeligheten, for her er det mye snusk. Her satses det stort, men ingen tar ansvaret når det går galt. Har nettopp sett TV-serien Bedrag, som nettopp handlet om bankenes spill og maktarroganse, så sannhetsgestalten ligger vel der i en viss grad. En replikk som blir gjentatt er: "Historien viser at innflytelsesrike direktører pleier å klare seg. Det er det som skiller oss med makt fra dere uten makt."   

Noen vil sikkert like denne boka, for forfatteren skriver godt. Men for meg ble den på siden av hva som interesserer meg.



Om forfatteren:
Carolina Neurath
 (f. 1985) er økonomijournalist i Svenska Dagbladet. Hun har mottatt Stora Journalistpriset og Guldspaden for sitt arbeid. Hun er forfatteren av de to omtalte reportasjebøkene De svenska riskkapitalisterna (medforfatter Jan Almgren) og Den stora bankhärvan

Vigmostad/Bjørke
2017
371 sider
Oversatt av Camilla Wimmer
Leseeksemplar

mandag 20. februar 2017

Shari Lapena: Naboparet (krim)


Anne og Marco skal til naboen for spise middag og ha en hyggelig frikveld. De har bestilt barnevakt, men hun melder avbud i siste liten. De velger likevel å gå, men tar med baby-call, og planlegger å se til lille Cora på seks måneder hver halvtime.
Men da de kommer hjem, etter å ha drukket en del, finner de ytterdøra på gløtt, og barnesenga tom. Hva kan ha skjedd? Hvem har interesse av å kidnappe den lille jenta? Spekulasjonene kommer. Politiet, ved førstebetjent Rasbach, kobles på saka. Han begynner å grave i ekteparets nåtid og fortid, og det gjør Anne og Marco også. Kjenner de virkelig hverandre godt nok? Annes velholdne foreldre blir viktige medarbeider i oppklaringen av saka, og ikke minst naboene.

Her ligger mange hemmeligheter som etter hvert kommer for dagen. 
Et fantastisk plot, en thriller med utrolig driv. Jeg har lest på senga, og det ble en lang natt! 

Boka er skrevet i presens, noe som gjør den svært fengslende og intens. Vi følger tankene til førstebetjenten, Anne og Marco etter hvert som historien utvikler seg. Vi ser rom, personer, bekledning ut fra hver enkelts observasjoner. Her er mye psykologi og menneskekunnskap. Dette likte jeg ! 


tine har også lest boka og blogget om den.

Gyldendal
2017
333 sder
Oversatt av Inge ulrik Gundersen
Bokmål
Leseeksemplar

søndag 19. februar 2017

Arne Garborg: Haugtussa (Diktsyklus. Bokhyllelesing januar)






Haugtussa er noe av det vakreste jeg leser. Det er et langt, lyrisk dikt, bygd på danserytmer, salmer og stev. Veslemøy, som også blir kalt Haugtussa, er ei ung jente som ser det andre ikke ser. Hun er ei vakker jente som sysler med det samme som andre unge jenter gjør. Hun bo sammen med mor og en søster. Den andre søstera har flyttet hjemmefra, og døde. Men en natt ser Veslemøy den døde søstera, som gir henne gaven å se syner. Veslemøy er forelsket i Jon, men Bergekongen kjemper om å få henne. Hun kjemper om å komme bort fra trollmaktene, noe som blir en vanskelig kamp. Da Jon svikter henne for en storgardsjente, opplever hun en stor sorg. Veslemøy er en svært følsom jente, med stor fantasi. Nå ser hun til stadighet de underjordiske, tusser, troll og huldra, noe som skremmer henne. På vei hjem fra kirke sammen med mor, finner hun et bein som hun vil skal drive bort de vanskelige syna hun har:
"Der millom greftir sein
og hugtung rek ho.
Der ligg eit morki bein;
det til seg tok ho

Ved barm ved vyrdsam agt
ho vil det live;
det skal den vonde magt
frå henne drive."


Det er vondt å lese om hvordan Veslemøy kjemper for å komme seg unna skrømta ho ser. De må tilkalle presten for å roe henne ned. Men hun blir ikke kvitt det som skremmer henne. 

Garborg har virkelig skrevet en nydelig diktsyklus med mangfold. Og med stor menneskekunnskap. Et av dikta som viser hvordan fanden har laget sine regler er Svarte-katekisma. Den starter med ti krav og seks tillegg som sier hvordan vi mennesket skal oppføre oss. Det går ut på å være bra og god utad, men bak overflata kan du være et svin, banne, lyge og stjele og svike grannen din i stor og smått. Dette er vel slik menneskene er. Den blanke overflata er viktig, og glinser det bra nok blir en godtatt og også opphøyet.
"Han har trui! Han som me! Inn i flokken!"

Etter at hun kommer til hektene etter lang tid med mareritt, klarer hun endelig å kvitte seg med synene. og diktsyklsen slutter med :

"Her ser du visdoms volve stå.
Ho vil deg gjeve djupt å sjå
og store røynsler herde.
Ho er deg gjennom helheims gov:
dr skal du skimte livsens lov
og gjennom rædsle lære
det verk, som vert di ære." 
Haugtussa handler om lengsel og oppvåkning, både følelsesmessig og seksuelt. Og om hvor vanskelig det er å være mer følsom enn andre, og i tillegg være synsk. Hun var tidligere en beundret jente i kameratflokken, men når hun blir for sær, tar de avstand fra henne.

Her er nydelge skildringer av natur, dyr, fugler og mennesker. Kjente sanger vi lærte i barneskolen er her, som f.eks  Småsporven, Det stig av hav eit alveland og Vårdag.


Ane Torp har hatt en gripende og moderne forestilling med Haugtussa, noe jeg gjerne skulle fått med meg.

Anbefaler på det varmeste å lese Arne Garborg sine bøker, og særlig Haugtussa!

Jeg har lest en utgave fra Ashehoug fra 1961. Men har også en nydelig utgave, med illustrasjner av Håkon Bleken. Et praktverk.

lørdag 18. februar 2017

Marta Breen: Født feminist (debattbok)


"Vi hører om det overalt: Norske kvinner har plukket opp håndarbeidet igjen, de baker småkaker og dyrker husmorrollen. Sju av ti unge kvinner synes «det hadde vært fint å bli forsørget av en mann», mens et økende antall tar sin ektemanns etternavn."
Marta Breen lurer på hva som er skjedd. Er de unge i dag mer konservative enn foreldrene var? Jeg må tenke tilbake på min ungdomstid. Jeg var sjøl ung nygift i 1970, stiftet familie og begynte i fast jobb. Jeg var glad da det ble barnehage i bygda der jeg bodde, jeg kunne ha full jobb, og jeg kunne sjøl bestemme hvor mange barn jeg ville ha. Vi som var unge mødre begynte å kjenne at likestillingen snart var en virkelighet. Jeg solte meg toppløs, jeg kledde barna i brunt og oransje. I "syklubben" diskuterte vi abortlov og barnehageutbygging, vi las Erica Jong og Susanna Brøgger. Jeg deltok aktivt i kampen mot EU og Mot atomvåpen.
I dag er de unge opptatt av interiør, cupcakes, motevisninger og kjendiser. Media lager idealene. Den tradisjonelle, konservative kjernefamilien er tilbake. Dette er verdier jeg setter pris på. Men det er viktig å finne en balansegang. Ikke alle MÅ strikke, sy, bake og ha et perfekt hjem. Det er ikke bare enkelt å være unge foreldre i dag. Barna kommer foran alt, både kvalitet og kvantitet kreves."Tilknytningsomsorg" heter det det i dag. Skolen forventer at foreldre stiller opp i stor grad,  fritida er fylt av aktiviteter som foreldrene skal bringe og hente til. Barna er gjennomorganisert. Det holder ikke å være i samme rom som barna, og tro at man er sammen med dem. Nå skal vi ned på golvet og delta. Blir det idi til å gjøre noe for egen del?
Marta Breen oppsummerer foreldregenerasjonen og egen generasjon på en skarp, kritisk og personlig måte. Hun fikk meg til å nikke gjenkjennende mange ganger, og jeg ble både forbannet og sint innimellom. Men må innrømme at latteren satt løst også. Hun er en mester til å sette ting på spissen, hun har ordene i sin munn, og pennen på rett plass. 
Det er ikke enkelt å snakke om feminisme i dag. Men boka til Breen gjør det med humor og en snert.  Den gir ingen løsninger, men får oss til å tenke over endringene i samfunnet. Jeg syns denne boka var så bra at jeg vil anbefale den til alle i alderen 18 til 80 år. Tror at alle vil  finne noe de kjenner igjen, og kanskje får det oss til å se at mye har gått framover, noe har stagnert. Det er aldri bortkastet å reflektere over hvordan samfunnet endrer seg.
Gyldendal
2014
223 sider 
Bokmål
Lest som eBokBib

fredag 17. februar 2017

Ian McEwan: Nøtteskall (roman)


Denne gangen har McEwan skrevet en Shakespeare-inspirert bok. Sitatet er hentet fra Hamlet : "Herregud, jeg kunne vært låst inn i et nøtteskall og sett meg selv som konge over uendelige vidder, hvis jeg bare ikke hadde vonde drømmer."

Trudy bedrar sin ektemann, John, en følsom mann som skriver og leser poesi til henne. Men han er blitt for kjedelig, og etter hvert for feit. Elskeren er broren Claude. En noe kynisk og enkel mann. Nå har de to planlagt å bli kvitt John, for alltid. Men planene blir observert nøye, av den snart ni måneder gamle fosteret i Trudys mage. Det lille fosteret må finne seg i at mor drikker vin, i store mengder, etter hvert som mordet planlegges. Men etter hvert blir den lille kresen, og ønsker spesielle vinsorter og god oster! Og lengter etter mer - en liten beruselse. Alvorlig nok, et alkoholisert barn vil bli født. Men dette er likevel en humoristisk, leken bok. Mens plottet sakte bygge seg opp, får vi stadige input fra det hjelpeløse fosteret, som er vitne til svik, tanker om mord, og sex mellom de to elskende.

McEwan bygger opp handlingen på en fantastisk finurlig og bisarr måte, der mange samfunnsproblemer trekkes inn, også gjennom fosterets observasjoner av livet utenfor "nøtteskallet". Her leser vi om klima, asylpolitikk, fremmedfrykt og mennesket forfall, mens bekymringene for den kommende groteske kriminelle handlingen planlegges.

Jeg har stor sans for McEwan, og likte denne boka svært godt. Jeg kunne skrevet mye om handlingen i romanen, som nærmest blir en kriminalroman, men velger å overgi ordet til andre bloggere, som har skrevet omfattende og flotte omtaler om Nøtteskall før meg.  


2017
208 sider
Oversatt av Einar Blomgren
Bokmål
Leseeksemplar

torsdag 16. februar 2017

Ane Riel: Harpiks (roman/grøsser/thriller))


Denne romanen ble en tankevekkende sak. Skremmende og dyster, men samtidig både humoristisk og uhyggelig god. Det handler i hovedsak om den lille Liv, som bor på en avsidesliggende øy. Hun bor sammen med far, mor og farmoren, fram til at faren dreper farmoren en juledags morgen. Lille Liv er tilskuer. Dette er starten på boka, og etter hvert rulles hele historien opp. Og dette er ingen normal familie. 
Farfaren dyrket og solgte juletrær. Da han døde, valgte den ene sønnen å dra fra øya, mens den andre ble. Dette er Livs far. Han sørger over faren, men finner en livsledsager i Maria, og de får tvillinger. En av tvillingene, gutten, dør, og det oppstår uavklarte mistanker mellom mor, far og farmoren. Etter en tid flytter farmoren, men hun kommer tilbake et par år senere.  Hun finner da gården i totalt fofall. Sønnen samler og samler, og alt er et kaos. Dessuten stjeler han. Konen, Maria, som etter hvert har mistet taleevnen, er blitt smellfeit, og ligger for det meste til sengs. Den stakkars lille Liv gjemmer seg for det meste i en container, der hun samler sine små "leker". En av disse er liket av av en dødfødt lillesøster, som faren har balsamert. Hun må gjemme seg for alle som kommer nær gården, da faren har erklært henne død. Det gjør han for å "beskytte" henne fra verden utenfor, som han ikke stoler på.

Dette er en skremmende fortelling  en svært dysfunksjonell familie. Jeg klarte nesten ikke å lese om lille Livs undertrykkelse og underkastelse. 
Ane Riel skriver fengende og godt. Hun levendegjør personene på en fin og fargerik måte . En sterk historie, der grusomme handlinger blandes med herlige beskrivelser av den lille jentas naive forståelse av det som skjer i miljøet rundt seg. Her er det faktisk mye humor, og nydelige stunder der mor Maria leser for lille Liv. Faren er beskrevet som en svært snill og hyggelig mann, og han behandler aldri Liv dårlig Men hans kjærlighet til kone og datter gjør han til den uhyggelige mannen vi opplever. Udåden hans bygger egentlig på kjærlighet. 

Ane Riel var ukjent for meg. Men nå vet jeg at hun skriver fantastisk bra, så nå skal jeg lese andre bøker hun har skrevet.

Cappelen Damm
2017
280 sider
Bokmål
Leseeksemplar

onsdag 15. februar 2017

Lucinda Riley: Skyggesøsteren (roman)



Dette er tredje boka i serien om de syv søstre. Den første boka begynner idet Maia D’Aplièse og hennes fem søstre får melding om at stefaren, den mystiske mangemillionæren Pa Salt er død. De samles i barndomshjemmet Atlantis, et vakkert slott ved bredden av Genèvesjøen. der de får beskjed om at begravelsen allerede har skjedd, og kroppen er senket i havet. Han har etterlatt hver søster et spor som skal lede dem tilbake til deres opphav.

I Skyggesøsteren handler det om den tredje eldste søsteren, Star. Hun og søsteren CeCe har vært tett knyttet sammen i alle år, men nå kjenner Star at hun må rive seg løs. Farens spor for å finne opphavet sitt fører henne til et gammelt antikvariat i London. Her møter hun er svært eksentrisk bokhandler, som gir nye spor, nå hundre år tilbake, der vi møter Flora. Hun er en viljesterk kvinne fra Lake District. Nå har hun havnet i Londons sosietetsmiljø, der hun skal bo hos den kjente vertinnen Alice Keppel. Keppel var Kong Edvard VIIs elskerinne i mange år. Flora blir en brikke i et stort spill der forpliktelser overfor familien står sterkt.

Lucinda Riley fletter inn virkelige personer i disse bøkene. Historien veksler mellom nåtid og fortid. Alice Keppel og hennes framtredende stilling blant sosieteten i London på tallet er virkelig. Det samme er historien om forfatterinnen og illustratøren Beatrix Potter, som får stor betydning for Lucy. Beatrix ble oppdradd av en guvernante, og fikk ikke ta utdanning. Men hun begynte å skrive barnebøker, der Petter Kanin-serien er mest kjent.

Se sjølportrett av Beatrix Potter med Petter Kanin.
Denne boka er like gripende og spennende som de to forgående, og historien til både Lucy og Star er mettet av intrikate og finurlige hendelser. Her er alt som skal til for å drømme seg bort i store engelske gods, både velselte og falleferdige. Det engelske landskapet i Kent og Lake District står klart foran meg mens jeg leser. (Jeg har et stort ønske om et besøk i Lake District sammen med min eldste datter, noe vi håper å kunne gjennomføre en gang i løpet av året).

Jeg ser fram til neste bok, historien om CeCe, som er en kunstnerisk, men usikker ung dame.

Andre som har lest og blogget om boka er : tine

Cappelen Damm
2017
584 sider
Oversatt av
Bokmål
Leseeksemplar

tirsdag 14. februar 2017

Ingrid Lothe: Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt (Dikt)



Jeg fikk lyst til å lese dikt igjen, noe jeg gjør innimellom romaner av ulik kategori. Ingrid Lothe debuterer med denne lille diktsamlinga, så jeg ble nysgjerrig på hva dette var.

Lothe's diktsamling er kortfattet og lettlest. Men bak de få sidene ligger mye alvor. Her er det bilder fra barndom, men den framstår som lite lykkelig:
"Jeg hadde rene hender og hår som
glitra i hårbøylen,
men det var noe som mangla i
meg, jeg var feil i verden,
den urolige kroppen, det urolige
hjertet, steinen i magen."

Så kommer ungdomstida, ikke bare enkelt å være i pubertet:

"Før var jeg tynnere.
Mamma sier det har noe med 
alderen å gjøre.
Jeg har fått en voksen kropp,
og det er helt naturlig at en
voksen kropp
veier mer enn en barnekropp.
Jeg roper at jeg hater voksne
kropper,
og i ukene som kommer
lever jeg på luft og hat.

Senere utprøves seksualitet:

Jeg er angrepille falmesøndag
planløs håpløs fremtidsløs
Har for lite liv i meg
som en pen liten kreftsvulst
i venstre brystet.

Ensomheten, eller aleneheten, som forfatteren sier:

Det er natt. Jeg ligger våken og
venter på dagen,
når dagen omsider kommer, har
jeg ingen planer

Jeg sitter mye stille. Ser ut av

vinduet eller inn i en skjerm,
streamer dårlig komedier på
Netflix og blir dum i hodet.

Jeg er et stille menneske. Ingen 

ringer meg, 
hvis noen ringer, tar jeg ikke
telefonen.

Det er mest mørkt og alvorlig. Et menneske på leting etter kjærlighet. Et sårbart menneske med et tøft ytre.

Lothe bruker et direkte og røft språk. Diktene er både rørende og sjarmerende, men med en undertone av mørk humor. 

Jeg likte denne lille samlinga, og anbefaler den gjerne videre.


Andre som har blogget om diktene er Marianne


KOLON
2016
72sider
Bokmål

mandag 13. februar 2017

Sven-Erik Rise: Hayastan - derfor elsker jeg Armenia (roman/fagbok)



I denne svært interessante boka tar Sven-Erik Rise leseren med på en fantastisk reise til et land de fleste av oss ikke vet særlig mye om. 

Den starter med en nydelig innledning, der vi møter Sven-Erik som liten gutt sammen med farmor. Hun har en spesiell bok som hun forteller fra. En fortelling om et land med " dype skoger, høye snødekte fjell, smilende mennesker og digre fruktfat med aprikoser, appelsiner, ferskener, druer, moreller, kirsebær og granatepler plassert på en solfylt blomstereng". Farmoren fortalte aldri om hvilket land det var, men det kunne bare være Armenia. Interessen for Armenia kom for fullt da han som trettenåring hørte om at tyrkiske tropper invaderte Kypros og okkuperte en stor del av landet, noe som førte til at 200 000 gresk-kyprioter ble hjemløse. I denne anledning får han boka "De førti dagene på Musa Dagh" av Franz Werfel fra sin far, og han sluker denne. De nye opplysningene gjør sterkt inntrykk, og han tilegner seg etter hvert mer kunnskap om landet, og ikke minst om folkemordet som skjedde der i tidsrommet 1915 -1918. Interessen for Armenia og historien om folket blir så omfattende at han en dag kjøper billett til hovedstaden Jerevan, for å utforske land og folk.

På denne reisen møter han et folk som har stor åpenhet for besøkende, og han blir kjent med kultur, geografi og språk gjennom mange morsomme situasjoner. Men det som betyr mye på denne reisen er å finne ut mer om landets grusomme holocaust. De ansvarlige bak dette,Tyrkia, fornekter fremdeles at 1,5 millioner armenere ble slaktet ned eller forvist. Sven-Erik Rise går grundig gjennom definisjonen på ti faser i et folkemord, og sammenligner det som skjedde i Armenia i 1915 med det jødiske holocaust. Mye tyder på at Hitler brukte folkemordet i Armenia som modell for sine bestialske overgrep. Svært mange land har offentlig tatt avstand fra folkemordet, men Norge og USA er blant dem som ikke har gjort det. Tyrkia har et sterkt grep i denne saka, her fornektes folkemordet totalt. Der foreligger det ingen opplysninger om hva som skjedde i verken skolebøker eller historiebøker, og myndighetene slår hardt ned på de som forfekter noe annet. 

"Når det kommer til den historiske virkeligheten av det armenske folkemordet, er det ingen «armensk» eller «tyrkisk» side av «spørsmålet,» noe mer enn det er en «jødisk» eller en «tysk» side av den historiske virkeligheten av Holocaust: Det er en vitenskapelig side, og en uvitenskapelig side, bekreftelse eller benektelse. I tilfelle av fornektelse av det armenske folkemordet, er det grunnlagt på en massiv innsats for forfalskning, forvrengning, rensing av arkiver, og direkte trusler initiert eller støttet av den tyrkiske staten: Enhver «dialog» med tyrkiske fornektere er svært problematiske." Torbjørn Jørgensen og Matthias Bjørnlund, danske folkemordforskere.

Norges fremste ekspert på det armenske folkemordet, Bård Larsen sier: «Vi unngår ikke å kalle et folkemord for et folkemord selv om noen blir såret av det. Vi slutter heller ikke å snakke om det, ei heller å skrive om det, lage filmer om det, lage sanger, dikt, musikkstykker, teater eller konferanser. "

Forfatteren veksler mellom det faglige og det romanrelaterte på en flott måte. Å fortelle Armenias historie gjennom denne reisen og møtet mellom det armenske folket, gjør den levende og interessant. Boka inneholder mange foto fra Armenia, ikke minst der de flotte Ararat-fjellet er avbildet. Dette fjellet har til alle tider vært Armenias helligdom, men ligger nå i Tyrkia. Armenerne regner det likevel som sitt fjell. 

Jeg likte boka svært godt. Historie og politikk kan bli tørt stoff, men forfatteren har klart å gjøre dette lettleselig og informativt. Sven-Erik Rise har et rikt og fargerikt språk, og jeg vil anbefale den til alle som er interessert i å bli bedre kjent med et lite, men fascinerende land. Jeg fikk veldig lyst til lese mer om Armenia. Siterer til slutt hvordan forfatteren oppsummerer besøket i landet:

«Jeg visste jo ingen ting der jeg sto. Men det varte ikke lenge før det ble action. Og slik begynner del III – en fantastisk reise. Jeg møter mennesker og dyr, for eksempel den armenske hunden gampr, Van-katten, eldgamle damer, homofile, gamle menn, ungdom. Soldater, politimenn, kunstnere, lærere, vinbønder, hotelleiere og min beste venn Tigran som er drosjesjåfør. Armenerne jeg møter og armenerne jeg elsker kommer fra Armenia, fra Nagorno-Karabakh og mange er fra andre steder spredt rundt omkring i verden, nemlig spyurk-armenerne. Dem er det intet mindre enn åtte millioner av.»

(Forfatteren donerer alle inntekter fra førsteopplaget til sitt kjære Armenia. Den blir dessuten oversatt til armensk, der den blir solgt billig.)

Eget forlag, Elefantus trykk
2017
350 sider
Bokmål

lørdag 11. februar 2017

Kortomtale av åtte bøker lest på ferie - variert litteratur

Nå har jeg vært uten muligheter til å skrive blogg en hel måned, og det har hopet seg opp med mange bøker jeg skulle gitt en liten omtale av. Jeg velger derfor kortutgaven av omtale av åtte bøker jeg las ved bassengkanten i Spania i januar.
Noen av bøkene er ganske tilfeldig valgt, da jeg plukket de fram fra "biblioteket" ved leilighetskomplekset vi bodde i. Men alle falt i mer eller mindre god smak og ble fullført. (Det var utrolig mye bøker der, på alle språk.)



Leah Fleming: Jenta under oliventreet.
2014
Oversatt av Gøran Karlsvik
Apropos forlag
491 sider

Penelope er fra overklassen i England, og er tradisjonen tro  mener foreldrene at nå er hun moden for å gå inn i ekteskapet. Men Penelope har alltid drømt om å oppnå en mening med livet. Hun melder seg som frivillig til Røde Kors. Like etter bryter andre verdenskrig ut., og en tøff og vanskelig tid møter både Penelope og den gode venninnen hennes,  Yolanda, som er jøde. Men krigen skiller de to etter hvert. 
I romanen møter vi også tyskeren Rainer, som kommer til å møte Penelope i en livsfarlig situasjon. 
Historien fortelles i 2005, da Penelope er tilbake til Kreta for å delta på 60 års minnemarkeringen av krigen. Den hopper derfor  fram og tilbake mellom nåtid og fortid . 
En virkelig underholdende og spennende roman.



Alice Peterson: Mandag til fredagsmannen
2011
Oversatt av Hege Frydenlund
Bastion forlag
349 sider
Dette var en lettlest og koselig roman med mye varme og humor.  Fikk assosiasjoner til Bridget Jones. En forutsigbar handling, men så sjarmerende og godt skrevet at jeg storkoste meg underveis. 
Anbefales som ferielektyre.





Francine Rivers: Tamar
2002
Oversatt av Oddvar Nilsen
Lunde forlag

Dette er en av mange bøker forfatteren har skrevet om om fem av kvinnene i bibelen som har hatt betydning for historien videre. Disse er Tamar, Rahab, Ruth, Bathseba og Maria. 
Tamars historie finner vi i 1.Mosebok 37.1 - 38.6. Tamar blir gift med to sønner av Judah, men Gud dreper dem da de ikke oppfølger hans ønsker. Judah er den neste av stamfedrene som skal føre ætten videre, og Tamar har en viktig rolle her. 
Boka har et samtaleopplegg for bruk i grupper eller til personlige bibelstudium. 
Jeg har lest bibelen, og det gamle testamentet er litt av en eventyrsamling. Her er det ikke få drap og mishandlinger. En annerledes bok, som jeg nok ikke hadde funnet fram til om ikke jeg tilfeldig var ute etter lesestoff på norsk, men som var interessant å lese.  


Mahmona Khan: Skitten snø
2011
Aschehoug
190 sider
Denne boka handler om det norsk-pakistanske miljøet i Oslo. Et tøft miljø om fire jenter som står sammen for å hevne brutale overgrep begått av menn fra deres egen kultur. En bok om et tabubelagt tema, skrevet av en forfatter som klarer å balansere framstillingen om hvordan jentene i det norsk-pakistanske miljøet opplever kulturforskjellene. 
Det er en roman om skam, vold og vennskap, en brutal og ærlig ungdomsroman.

Jan- Phillip Sendker: Kunsten å være den man er
2014
Oversatt av Kurt Hanssen
Cappelen Damm
320 sider


Julia har ikke besøkt farens hjemland, Burma, på ti år. Hun er en vellykket advokat, bosatt på Manhattan, men har ikke hatt hell i kjærligheten. Ulykkelig og separert, bestemmer hun seg for å reise til Burma, der den buddhistiske broren er bosatt. Bakgrunnen for dette er at hun plutselig har begynt å høre en kvinnestemme i hodet, og denne stemmen stiller spørsmål om hun vil leve dette livet i all fremtid. Stemmen er så skremmende at Julia oppsøker psykolog, med mistanke på schizofreni. Psykologen mener at dette er kommet på grunn av stress. 
Boka er svært spesiell, nærmest litt mystisk. Her er de mange tema, blant anna omhandler den magi og tro, men også handler det om tap og tilgivelse. Og ikke minst om kjærlighet og samhørighet mellom søsken. De fleste som Julia møter er buddhister, og mye av mystikken i denne religionen preger historien.  
Uansett om det blir mye uforståelig for meg, syns jeg det var en vakker og velskrevet bok.



Jørn Lier Horst: Blindgang
2015
Gyldendal
Et nytt møte med den tillitsvekkende gjennomgangsfiguren Wisting. 
I denne boka må han bryne seg på saker der narkotikahandel er hovedsak. En ung kvinne flytter inn i bestefarens hus, sammen med den lille datteren sin.  Ikke langt unna bor Wistings datter, og de to blir omgangsvenner.
 Bestefaren var en av Staverns sorte får, en yrkeskriminell som endte sine dager med knust hode i kjelleren. Ikke det koseligste huset å flytte inn i, og etter hvert skjer det saker som skremmer henne. 
En som vanlig velskrevet krim fra Lier Horst.


Tom Egeland: Skyggelandet
1993
Cappelen
310 sider
Denne boka er en av de første fra Egeland, en skikkelig parapsykologisk grøsser. Et ungt par har levd lykkelig og glade i leiligheta si, men nå begynner saker og ting å skje. En ny leieboer er flyttet inn, og hverdagen utvikler seg til å bli et mareritt. Begge opplever noe de betrakter som umuligheter, men ingen tør si noe til den andre. En skikkelig nervepirrende thriller, som fikk det til å fryse på ryggen trass sol og varme der jeg oppholdt meg. En nygotisk roman som jeg absolutt anbefaler å lese for de som ønsker et kaldt gufs av uhygge!

Elisabeth Adler: En duft av mimosa
Egmont Hjemmets forlag
333 sider

Fra forlaget:"En ung kvinne blir funnet i en kløft. Hun lever fremdeles, men har mistet hukommelsen. Etterhvert husker hun små glimt fra sitt tidligere liv: Piken på trappen, fottrinnene som nærmet seg, den mørke skyen som falt over henne. Men best av alt husker hun duften av mimosa. "

En typisk feel-goodroman som jeg koste meg med i solskinnet.