fredag 27. mai 2022

Anne Holt: Det ellevte manus (Krim)


 

Fra forlaget: "En pandemi har slått inn over verden. Hanne Wilhelmsen, for lengst pensjonert fra politiet, har levd i indre eksil i leiligheten sin i en årrekke. Da Norge stenges ned, opplever hun endelig å ta den folketomme byen sin tilbake. Politibetjent Henrik Holme sliter samtidig med et drap ingen synes å bry seg nevneverdig med. En kvinne er funnet naken i bagasjerommet på en tilfeldig bil. Kroppen er intakt, bortsett fra at ansiktet er knust. Ingen har meldt henne savnet. Ingen vet hvem hun er. Han må ty til sin gamle mentor Hanne Wilhelmsen for hjelp. På Norges største forlagshus har den unge redaktøren Ebba Braut bare vært fire dager i ny jobb da pandemien rammer for fullt. Fra et trangt hjemmekontor blir hun satt til å jakte på et svært verdifullt, forsvunnet manus fra en av forlagets bestselgende forfattere. Hun må også tvinge seg på Hanne Wilhelmsen, som nettopp har levert sin første kriminalroman uten å være videre interessert i å bli redigert. Det ellevte manus er en historie om familiehemmeligheter og bedrag, om identitetstyveri og svindel, om forfattere og bokbransje, og om hvordan virkelighetslitteratur kan være livsfarlig. Bokstavelig talt. " 

Det er en stund siden jeg las krim av Anne Holt, men er glad for at jeg er igang igjen. Dette var en krim som passet meg nå. Ingen brutalitet, ingen grusomme beskrivelser av vold og død. En historie med mennesker med ulik skjebne, fortalt i saklige, rolige vendinger. Leseren blir godt kjent med den noe rare Henrik Holme, som ikke kjenner seg vel sammen med damer, unntatt Hanne Wilhelmsen. Den fremadstormende unge redaktøren Ebba, er et friskt pust, og graveren og den nylig avdøde  "gærne-Astrid" er to mennesker en blir nysgjerrig på. Historien om den mystiske Elspeth er cluet i boka. Mange mennesker, mange skjebner, som viser seg til slutt å være mer sammenknyttet enn en ante. 

Boka ble nominert til Rivertonprisen og ble vinner av Sølvkniven i 2022



Gyldendal
2021
411 sider
Lånt på biblioteket

tirsdag 24. mai 2022

Ruta Sepetys: En spire av håp (Roman)





"Femten år gamle Lina er en litauisk jente som lever et vanlig liv – helt til sovjetiske offiserer trenger seg inn i hennes hjem og river familien hennes fra hverandre. Hun skilles fra sin far og tvinges om bord på et fullpakket tog, mens Lina, moren, og lillebroren sendes avgårde til en arbeidsleir i Sibir, der de tvinges til å kjempe for livet. Lina finner trøst i sin kunst, og dokumenterer hendelsene gjennom tegning. Hun risikerer alt ved å legge inn ledetråder i tegningene om hvor hun befinner seg, og gir dem videre i hemmelighet i håp om at tegningene vil finne veien til farens fangeleir. Men vil styrke, kjærlighet og håp være nok til å redde Lina og hennes familie?"

En spire av håp er lagt til 1941, og er en uforglemmelig fortelling basert på førstehånds familieberetninger og overlevendes minner. De vanvittige utrenskingene som skjedde i flere sovjetiske stater under Stalins styre, var rene folkemord. Baltikum var en del av dette, og denne fortellingen gir et godt bilde av de grusomme forholdene folket led under både under reisen og ikke minst under forholdene i leirene i Sibir. 

En historie som er godt beskrevet, grusomt og hjerteskjærende, men også med varme og håp. Forstår godt at dette er blitt en internasjonal bestselger. Og med dagens krigshandlinger fra en despot som ligner mye på Stalin, er den så absolutt aktuell.


Cappelen Damm

2020

350 sider i pocketutgave

Oversatt av Jana Kristensen

Lånt på biblioteket

lørdag 21. mai 2022

Kristin Vego: Se en siste gang på alt vakkert (Noveller)

 


Forlaget skriver at: «Kvinnene i Se en siste gang på alt vakkert står alle overfor noe ukjent, en side av tilværelsen som de ikke har erfaring med fra tidligere. De ni novellene handler om begjær og ensomhet, om tap og tilgivelse. Men også om det vakre som viser seg i glimt, det hellige og alminnelige som åpenbarer seg blant livets tilfeldigheter».

Vego fikk Tarjei Vesaas kritikerpris for debuten, og  juryens begrunnelse sier: «Kristin Vegos noveller foregår alltid i et sanselig og nærværende nå. Og midt i denne sansbare virkeligheten, blant lukten av våt ull og fornemmelsen av iskald, fuktig vinterluft, skjuler det seg øyeblikk av stor skjønnhet, en skjønnhet som ikke helt lar seg fatte eller fange.»

En allsidig novellesamling. Det står en engel og lyser, hun minner om alle hun hadde kjær. En ung jente oppsøker en venninne fra ungdomsårene, nå bosatt i England, En annen opplever en dag i Roma sammen med en mann hun ikke kjenner. Vi møter kvinner som opplever samlivskrise, andre opplever at verden er forandret via en bevgelse som kaller seg RealLifeNow.  Mange er på reise. Det er ni noveller, og de handler om kvinner som opplever noe nytt, noe de ikke har erfart før. Men det handler om hverdager også, og temaet er begjær, ensomhet, tap og tilgivelse. 

Det som preger novellene er at hele sanseaparatet tas i bruk. Vi opplever sterke møter med følelser og lys, farger og lukt. Vi dras inn i dette slik at vi på en måte er der det skjer. Stemningsfullt og vakkert. 



Gyldendal
2021
131 sider, 9 noveller
Lånt på biblioteket


fredag 20. mai 2022

Per Petterson: Mitt Abruzzo (Dagbok/Journal)

 


Jeg dro på hytta for å være noen dager, og valgte å ta med Mitt Abruzzo som har ligget på vent en stund. På hytta i fjellbygda er det sommer, 20 grader og vær til å sitte på terrassen å lese. Og å bli fanget inn i Per Pettersons dagbok.


Mange har skrevet om boka, så jeg skal lage en kortfattet omtale, i forhold til et rikt innhold.  I januar 2021 sitter forfatteren på småbruket i Hemnes, det er kaldt ute og pandemien herjer landet. Han har bestemt seg for å skrive en journal fram til sin egen bursdag, 18. juli. Han står tidlig opp hver morgen, og vi leser om hverdagslige saker, med morgenstell inne og ute i fjøset, der sauene er., sammen med Pia, hans kone gjennom mange år.  Så går han ned til skriverhytta. Han leser daglig bøker av ulike forfattere, men sliter med å fullføre alle. Han leser De små dyder av Natalia Ginzburg, en bok han er svært glad i, og får ideen om å kalle sin journal, eller dagbok, for Mitt Abruzzo. Når restriksjonene tillater han å komme seg ut, møter han venner. Gjennom arbeidet med dagboka minnes han episoder fra barndom og oppvekst, om familie i inn - og utland. (Hans mor var dansk). Han minnes møter med forfatterkolleger, og diskusjonene om litteratur, noe han liker, og savner. Små hint til bøker han liker eller misliker, mens han samtidig skriver om snømåking, hesjing, lamming, flottbitt og koronavaksine. 


Han reflekterer over egen litteratur og tenker tilbake på den første anmeldelsen, som var "klasseydmykende". Hans første kone hadde nettopp flyttet, og han grein etter at jentene hadde lagt seg. Han har møtt mange stor forfattere, som han har kontakt med. 

Petterson mistet begge foreldrene , en bror og en niese i Scandivaina Star-ulykken. Han får fremdeles forespørsel om å skrive om dette, noe han vgerer seg for. 

En bok jeg leste med stor interesse, velskrevet, ærlig og åpen om tanker og handlinger gjennom noen måneder. Og særlig interessant å lese om hans forhold til de ulike forfatterne han nevner.


Forlaget Oktober

2021

414 sider

Lånt på biblioteket

mandag 16. mai 2022

Karin Smirnoff: Jeg dro ned til bror (Roman)



Fra forlaget:"Jeg dro ned til bror er debuten til svenske Karin Smirnoff. Her er et samtidsdrama fra en ødslig svensk landsbygd. Det handler om livet. Om kjærligheten, volden, det som er vakkert og det som er gått i stykker. Det handler om det aller vanskeligste: tilgivelse. Jana og Bror er tvillinger. Moderen ligger ufør på sykehjemmet etter et slag og faderen er død. Men når Jana drar ned til Bror som er i ferd med å gå under i en kjærlighetssorg som ikke skulle vært, vekkes minnene om livet i skyggen av den truende faderen til livet. Med en uovertruffen humor, ømhet og råskap lar Smirnoff oss oppleve selve livet i sitt helt særegne og betagende språk. Romanen ble nominert til den høythengende August-prisen da den kom ut i Sverige. "


Jana Kippo skal besøke broren, som bor i barndomshjemmet. Han drikker mye, og hun vil prøve å få han på rett kjøl. Hun bestemmer seg for å bli og får seg jobb i hjemmestjenesten. De to har hatt en tøff og brutal oppvekst, med en voldelig overgrepsfar og en mor som gjemte seg i bibellesing. Hun møter igjen John, en mann hun har hatt et forhold til, en mann med en fortid som skremmer henne. Han var gift med Maria, en kvinne som alle menn i bygda falt for og hadde forhold til. Og trass i at Maria er død, er hun en del av livet i bygda, da alle snakker om henne. John, som ikke har utseendet med seg, med harskår og mye kroppshår, er kunstmaler, og bildene hans beskriver liv og hendelser, som Jana er en del av. 

I Janas jobb i hjemmetjenesten møter hun mennesker hun kjente fra barndommen, nå syke og døende. Men mange gir henne historier som får henne til å se og forstå hvorfor ting gikk som det gikk.

Dette er en vikelig fascinerende roman, med en tettpakket handling der vi leser om vold, sex, hat, overgrep og sorg , og om lengsel, kjærlighet og håp.  Hovedpersonen Jana er en sårbar, men tøff kvinne. Hun har sterk vilje, er sta og bestemt, men er også varm og omsorgsfull.  

Forfatteren bruker et spesielt språk som gir romanen særpreg. Her finner en ikke komma, og alle navn er  uten stor boktav, og skrives i ett. Eksempel janakippo, katarinakarlsson. Til tider skapte dette litt vanskeligheter, men jeg likte den spesielle effekten det ga. 

Alt i alt en bok som overrasket meg, en bok jeg sterkt anbefaler å lese. Karin Smirnoff vil jeg så absolutt lese mer av.


Armada forlag
2019
317 sider
Oversatt av Monica Aasprong
Lånt på biblioteket

lørdag 14. mai 2022

Herborg Wassmo: Mitt menneske


 
I dag avsluttet jeg romanen Mitt menneske, etter å ha lest sakte, i langdrag, noen dager. Avsluttet med et sukk og oioioi! For en roman. Jeg har alltid latt meg fascinere av Wassmos litteratur, og denne romanen var ikke noe unntak. 

Romanen handler om Rut og Gorm, som vi møtte i Det sjuende møtet. Handlingen starter i 1984, og avsluttes i 2019. Gorm leder et stort handelshus i byen, han er skilt og har datteren Siri. Søsteren Marianne har prøvd å ta livet sitt. Hun var den eldste, men det var Gorm, gutten i familien som skulle ta over bedriften. Marianne bærer på en skam som gjør at hun ikke kan leve med den. 

Rut er internasjonalt kjent billedkunstner, vokst opp på øya i nord. Hennes bror ble jaget i døden da de begge var unge, og hun har ikke klart å leve i det miljøet dette skjedde. Hennes far "Emissæren" preget oppveksten hennes, og hun har brutt med familien. Sønnen Tor er igjen på øya, men de har lite kontakt. Hun har nettopp gjennmgått en skandale i kunstnerverden, da hennes tidliger elsker og gallerist har sluppet intime bilder til pressen.  

Rut og Gorm møtes, de har møtt hverandre tidligere, men det er lenge siden. De opplever nå sterke følelser for hverandre. Han bryter opp fra familiebedriften og realiserer en gammel drøm og begynner å studere i hovedstaden, der Rut har sitt atelier. Med ulike bakgrunn og etter hvert voksne barn som krever sitt, møter de motgang og problematiske valg, men kjærligheten mellom dem består. Begge er sterke personligheter i sitt yrke, noe som krever perioder med atskillelse. 

Herborg Wassmo har en sterk fortellerstemme, og denne romanen om to mennesker som begge sliter med skyldfølelse over søsken som døde alt for tidlig, som sliter mellom pliktfølelse og egne drifter for å leve et fritt liv, er blitt en fortelling som grep meg sterkt. Jeg ser at enkelte kritikere mener dette er for pompøst, melodramatisk og langtekkelig, noe jeg kanskje ser snev av, uten at det ødelegger mitt inntrykk av boka. En kunstnerroman jeg ikke vil glemme på lang tid, og anbefaler for alle som liker en sterk roman om liv, kjærlighet, kunst og død.


Gyldendal
2021
463 sider
Lånt på bibloteket

fredag 13. mai 2022

Victoria Dalsberget: Du og jeg 2022 (Dikt) Artemisias diktutfordring mai

I mai skal vi legge ut dikt fra egen bokhylle i artemisiasverden. Det ble litt problematisk for meg, da jeg etter flytting har satt alle diktsamlingene mine på hytta, og der har jeg ikke vært i det siste. så jeg velger en diksamling jeg har lånt på biblioteket, og håper jeg er tilgitt.

En nydelig samling dikt, vakkert illustret av Alida Husby.

Samlingen har tre hovedkapitler, med titlene: Forelskelse, Tap og Kjærlighet. Det er enkle, delvis korte dikt, men de forteller mye. Tenker at disse må være fine for unge lesere, som ikke har kommet igang med diktlesing i særlig grad. Her er diktene så direkte og fortellende, samtidig som de viser at ung foreskelse som ofte fører til stor kjærlighetssorg, ikke er slutten på livet. Det kommer mange sjanser, og ny kjærlighet.

Eksempler fra samlinga:

I kapittel Forelskelse:

tenk at jeg fant deg

selv om jeg ikke lette etter noen

hvor flaks

er det mulig å ha.


Så står vi her en sommerkveld

fylt av konserter

jeg har badedrakt under genseren

jeg har hånden min i din

du lukter blåveis og øl

og vi vil aldri igjen bli

like unge som nå.


Fra Tap:

Jeg er redd for å konfrontere deg

men det verste som kan skje

er at jeg får

vondt i magen og det

har jeg jo fra før


Jeg har ikke følt meg hel

etter at vi tok slutt

men det gjorde jeg jo ikke

før heller

og underveis

kjente jeg ikke etter

kanskje handler ikke 

dette om deg

i det hele tatt,

Og så ett fra Kjærlighet:

det gir meg så mye

å være din

med deg

behøver jeg ikke

å krympe meg selv

senke stemmen

slå ned blikket

tenke føle kreve

mindre plass

du gir meg plass

jeg betyr noe




Vigmostad/Bjørke
2022
113 sider
Lånt på biblioteket

onsdag 11. mai 2022

Ulf Bertil Sende: Satans barn, de uskyldsrene (Krim)




 En ung jente på 13 år er meldt savnet. Sporløst forsvunnet. To andre jenter er også borte, den første ti år tidligere. Kriminalpsykolog Linda Buggesen blir satt på saka. Hun starter med å oppsøke moren til Linda, den første jenta som ble borte. Hun sier at ingen ville høre på henne den gangen datteren forsvant. Og da neste jente forsvant, fem år senere, ble hun atter bare vinket bort fra politistasjonen. Nå kan hun fortelle om rykter som gikk i bygda, om den nye pastoren som snakket om dommedag og djevelen. Og troen på Satans barn. En seanse der unge, vakre, naive jenter blir vist fram som tegnet på uskyld, Jomfruen. Og hvis de ikke viste seg å være så uskyldig, at de var Satans barn, skulle de "renses"av fire rene, kristne riddere.

Det blir en tøff etterforskning, der Linda møter problemer med å nå fram, da hun føler seg motarbeidet av både lensmann, pastor og andre storheter i bygda. Etterhvert blir hun redd for sitt eget liv. Bare kollegaen Sofie er å lite på, og med god hjelp av henne skjer det noe. 

En råtøff sak om et særs brutalt og grovt miljø, ikke alltid like greit å lese. Jeg både likte romanen og mislikte den, men det er vel ofte slik med krim der det handler om overgrep og unge jenter. 
Spennende ble den iallefall.

Sende forlag 
2019
328 sider
Lånt på biblioteket 

tirsdag 10. mai 2022

Magnus Takvam: Hun skrev for å kunne leve (Et portrett av mor)

 


Fra forlaget:

"25 år gammel og bare noen måneder etter at sønnen Magnus ble født i 1952, ga Marie Takvam ut sin første diktsamling. Hun flyttet fra en liten bygd på Sunnmøre til storbyen rett etter krigen, etablerte seg raskt som en sentral nynorsk dikterstemme og ble en del av kunstnermiljøet i hovedstaden. Magnus vokste opp med en mor full av liv og latter, men som tok livets alle spørsmål på det største alvor. Gradvis kom mer mollstemte toner inn, familien gikk i oppløsning på slutten av 1960-tallet, og Magnus ble boende alene med Marie. Kaotiske år fulgte, der høyt forbruk av alkohol til slutt førte til sammenbrudd. Hun skrev for å kunne leve er en personlig og bevegende historie om en sønn som går opp sin mors spor, der hver side er fylt av kjærlighet til henne. Hvor kom uroen hennes fra? Hvordan kunne hun skape de vakreste dikt selv etter sammenbruddet? Dette er et fascinerende kunstnerportrett av en av våre største diktere, en fortelling om å forlate bygda for et sekulært, moderne byliv, og en fortelling om et sterkt bånd mellom mor og sønn"

Dette er en svært ærlig og utleverende bok, en historie om en mor og en sønn, det tette forholdet mellom dem på godt og ondt. Det er også et vakkert kunstnerportrett, der en blir godt kjent med den unge jenta fra Sunnmøre, som bare MÅ skrive. Etter at hun døde var det behov for en biografi om henne, og sønnen Magnus bestemte seg for å skrive denne, da han uansett ville bli nært involvert i fortellingen om Marie. Drivkraften hans for å skrive var å komme nærmere svarene han aldri fikk mens moren levde, og få mer kjennskap til hvorfor hun ble dikter, da hun hadde sagt at hun ikke kunne leve uten å skrive, og at livet var kilden til å skrive.
 
En nydelig, varm bok om en mor, der alle følelser kommer fram. Stor kjærlighet, men også svik.
«Min mor var et menneske blottet for onde hensikter, så jeg frikjenner henne på samme tid som jeg fordømmer henne», sier forfatteren.
 
Legger til et av de vakre diktene som finnes i boka, som Marie Takvam skrev etter atomprøvesprengninger i Stillehavet.


Våren trass i alt


Drep de oss menneskje og våre born
med formlar og med uran,
så vil eg be for den blyge stjerne
ho er utan skuld!
Anemona nemorosa:
Kvitveis...


Forpestar de paradis for våre sjeler
Med drivande bombestøv,
så bed eg for himmelens trubadur,
han er utan skuld!
Turdus merula:
Svarttrasten..
.


Kagge forlag
2021
217 sider
Lånt på biblioteket

mandag 9. mai 2022

Tyra Teodora Tronstad: Det finnes ingen grenser for gult (Roman)


 "Sigrid legger ikke så godt merke til gamle folk. Hvorfor skulle hun det? Men en dag kolliderer hun inn i den eldre, skrøpelige Marika og velter henne nesten over ende ved matbutikken. Marika er ikke frisk, hun feiler omtrent alt, og Sigrid tilbyr å bære handleposene hennes hjem. Det blir starten på et vennskap.

Hva er det med Marika som gjør at Sigrid fortsetter å besøke henne, fortsetter å bære handleposer? Er det fordi Marika har malt bilder hele livet, er det fordi hun ble maler trass i alt? I hvert fall sier Marika til Sigrid at det er mye som står i veien for den som vil skape noe, men det som står i veien, må man kaste til helvete og ut."

Når Sigrid kommer inn i Marikas hjem, møter hun dårlig lukt, søppel og rot på kjøkkenet, og det er skittent over alt. Det er tydelig at Marika ikke klarer å ta vare på seg selv. Og hun har ingen hjelp fra helsevesenet. Sigrid kjenner at hun ikke klarer å gjøre mye med dette, hun har nok med full jobb, to barn og en arbeidsløs mann. Men det er noe med Marika som gjør at hun vender tilbake, uke etter uke. Marika arbeider med store malerier i atelieret sitt. Hun klarer nesten ikke å komme seg dit, men hun skal fullføre disse. Det er hennes store mål. Sigrid skriver dikt, og på en måte forstår de to damene hverandre. Men likevel føler Sigrid ofte at hun trenger seg på. Og noen ganger møter hun låst dør.

Det handler også om helsevesenet i Norge. Det er ikke mange som kjenner den aldrende damen i det store huset, og da hun ikke er særlig velvillig til å ta imot hjelp, blir hun rett og slett glemt. Er redd for at dette kan skje med flere enn Marika.

Jeg likte boka veldig godt, og koste meg med det rare vennskapet mellom de to kvinnene. De er begge kunstnere, og derfor håpet jeg det skulle bli litt mer om hva som drev de framover, ikke minst Sigrid, der vi hører lite om hennes diktskriving. Marikas historie, fra valget om å bli kunstner i et miljø der dette var lite påaktet, var gripende.

En velskrevet vakker roman, både seriøs og munter. Anbefales for de som liker å lese om vennskap mellom generasjoner
 
Aschehoug
2022
187 sider
Lånt på biblioteket