fredag 23. februar 2018

Clare Mackintosh: Jeg ser deg (Thriller)


Jeg las den første krimromanen til Macintosh, Jeg lar deg gå, for en stund siden, og må bare si at dette var spennende lesning. For en thriller! Og den andre romanen, Jeg ser deg, står så absolutt ikke tilbake i forhold til den første!

Zoe Walker er gift med Simon, har barna Kate og Justin fra et tidligere ekteskap, begge i slutten av tenårene. Hver dag pendler hun til jobb.  Hun går de samme gatene på vei til jernbanen, setter seg på samme vogn på toget, på samme plass. En dag ser hun tilfeldig et foto av seg sjøl i en kontaktannonse, noe som er hel absurd. Hun oppdager at det er nye kvinner i tilsvarende annonse hver dag, og hun kontakter politiet. Kelly Swift er den som tar tak i saka og tror på Zoes forklaringer. Hun ser nemlig en sammenheng mellon kvinnen på bildene, og forbrytelser som kommer i etterkant. Kelly har vært igjennom en tøff periode etter at hun angrep en innsatt voldtektsfange, noe som førte til at hun ble utestengt for en tid fra jobben som etterforsker. Nå har hun jobbet i lommetyvpatruljen , men er inne igjen i spesialenheten, på prøvetid.

Nå avdekkes annonsenes formål, og Zoe får panikk. Hun skjønner at hun kan bli det neste offeret. Hvem står bak annonsene? Hva er den egentlige hensikten? Hvem er venn og hvem fiende? Jeg ville ikke fortsatt å ta samme vei til jobb lenger, uten å se meg over skulderen, hvis jeg var i Zoes`sko. Vi følger hennes mareritt, men også Kittys, som sliter med de gamle hendelsene i sitt liv. Denne parallellen gjør boka enda sterkere. 

"Jeg ser deg" er en velskrevet, intenst spennende thriller som det er mulig å legge fra seg lenge om gangen. Måtte til og med lese under den spennende skiskytterstafetten i dag! Ingen blodige mord, ingen stygge overfall, men et utrolig psykologisk driv som det er umulig å ikke fanges av. En glimrende thriller som jeg anbefaler for de som vil ha en "creepy "opplevelse!

bjornebokelisecathrinmineboker har også lest boka


Cappelen Damm
2017
379 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket

onsdag 21. februar 2018

Ingrid Ovedie Volden: Hjertet er en knyttneve (Ungdomsroman)






















Ingrid Ovedie Volden har tidligere skrevet romanen Alt som teller. Dette er andre boka av forfatteren, en vakker og rørende bok rettet mot barn og ungdom. 

Oliver opplever at mor og far skiller seg, og da mor flytter ut, overgir far seg til sorgen, blir fraværende og bare sturer. Han sitter ved kjøkkenbordet og stirrer, kjøleskapet er tomt. På skolen har Olivers klasse nettopp fått en tverrfaglig prosjektoppgave, der de skal skrive om et kroppsorgan.  Olivers motivasjon er ikke stor. Aline, som går i samme klasse som Oliver,  har flyttet med familien til byen. Dette er første skoleåret uten bestevenninnen Susy. De to har laget fem ufravikelige bud i anledning Alines prøveår i byen. Dette går ut på å ikke snakke med noen, ikke involvere seg med noen, ikke bli kjæreste med noen og lignende lovnader for å være klar for returen til hjembygda. Hun er derfor en stille og anonym jente på skolen.
Da Olivers far plutselig havner på sykehus med hjerteinfarkt, møter Oliver tilfeldig på Aline. Hun har  valgt å skrive om Hjertet., og er derfor på kardiologisk avdeling for å få informasjon. De har aldri snakket sammen, men nå er situasjonen slik at de kommer i kontakt. Dette møtet blir positivt for begge og de forelsker seg. Men kan de være kjærester utenfor sykehuset, sammen med andre ungdommer? Og hva med de fem budene hun har skrevet sammen med Susy?  

Romanen er både posiitiv og til ettertanke. Tror dette er noe eldre barn og ungdommer liker. 
Passende alvorlig og koselig. Jeg likte den godt og anbefaler gjerne til aldersgruppen 12 - 16 år.  

Aschehoug
2017
Bokmål
Lest som eBokBib

tirsdag 20. februar 2018

Samanta Schweblin: Feberdrøm (Roman)


Dette var en merkelig bok, en blanding av fantasi og virkelighet, mareritt og skremmende hendelser. Men en bok som rører deg, da den har mange gode kvaliteter.
Handlingen er lagt til en liten bygd i Argentina, der den unge kvinnen Amanda ligger for døden på et lite sykehus.  I landsbyen er mange forgiftet, barn og voksne. Det er nok dette som har skjedd med Amanda også. Ved siden av sykesenga sitter den unge gutten David, og det er han som opplever Amandas mareritt og feberdrømmer. Døde hester, hunder og ender og forgiftede barn med misdannelser. Carla, Davids mor og Nina, datteren, er alltid med i feberfantasiene. Gjennom disse får vi innblikk i hva hva som har skjedd.
Bergingsavstanden er viktig. Avstanden som skiller Amanda fra datteren, en avstand hun beregner hele tiden. Skal noe oppstå må hun være beredt. 
 "Da vi satt på plenen, Nina og jeg, mellom dunkene. Det var bergingsavstanden: Den fungerte ikke, jeg enset ikke faren. Og nå har jeg fått noe annet i kroppen, noe som akitveres på nytt eller kanskje som deaktiveres, noe gjennomtrengende og enestående. Det er smerten."

Feberdrøm er en tett psykologisk roman, der virkeligheten blir blandet med feberfantasier, og det blir nesten vanskelig å følge med i hva som foregår. Det skjer overnaturlige saker også. Troen på at en kan redde et sykt barn ved å overføre sykdommen til et annet menneske, en migrasjon, slik at begge får bare halvparten av symptomene. En slags sjelevandring. "Litt av begge ville bli værende i den andre, og ingen ville forbli den samme lenger, og jeg måtte være villig til å akseptere den nye væremåten hans." 

Den var på kortlisten til The Man Booker International Prize 2017, og forfatteren vakte oppsikt med denne da boka kom ut. 

Cappelen Damm
2017
107 sider
Oversatt av Signe Prøis
Bokmål
Lest som eBokBib

lørdag 17. februar 2018

Carl Frode Tiller: Begynnelser (Roman)



Begynnelser har tidlegare vore spela på Trøndelag Teater som teaterstykke, der også Motorpsyco deltok med rå musikk. Ei stor opplevelse. Seinare har Tiller utvikla dette til å bli denne utroleg sterke romanen.
Dette er ei dramatisk forteljing om livet til Terje, frå han var gutt til vaksen mann. Ei forteljing om ein liten gutt, sårbar og ømtålelig, mykje åleine i naturen, som han elsker ovper alt.  Han har ei søster, Anita, og dei to veks opp saman med mora etter at faren forlet dei. Ho drikk ein del, og dette går utover ungane. Ein dysfunksjonell liten familie. Terje vert oppteken av korleis samanhengen mellom enkeltmennesket og det store kretsløpet fungerer, og sorga over korleis vi øydelegg mykje av naturen. Som vaksen arbeider han med miljøsaker, og den sterke interessa for miljøet gjer at han ønskjer å formidle dette til alle. Han held lange, interresante foredrag om planter og dyr, særleg dei som er trua eller allereie borte frå faunaen vår. Men han meistrar ikkje å nå fram til politikarane, og vert bitter og i strid med seg sjølv og andre. Han er ein forknytt og fortvilt mann som slit med depresjonar.
Det spesielle med denne romanen er at den startar med at Terje har køyrt inn i ein motgåande bil, med vilje. Han ligg på sjukehuset og held på å døy. Så følgjer vi han i tjda bakover, steg for steg. Som vaksen, i samliv med Turid, som ungdom og som barn. Ei trist og sår familiehistorie vert avduka, og den sensitive guten utviklar seg til å verte ein vanskeleg og lite sosial mann. Ein mann som ønskjer å gjere det beste for sine nærmaste, men som samstundes vert reine drittsekken. Ein mann ein likevel kjenner sympati for.
Tiller  skriv svært godt, som vanleg. Det verkar så enkelt, utan vanskelege vendingar og utanomsnakk. Men det ligg så mykje bak kvar ei setning. Tiller har stor psykologisk innsikt, noko vi veit gjennom dei tidlegare bøkene hans. Han er ein meister i å skrive om den sosiale dynamikken mellom Terje og familien. Tilhøvet til mora og kona. Kva som kan vere bakgrunnen til at han har utvikla seg til den han er.
Dette er ein roman som sitt i heile kroppen når den er lese ferdig, og den slepp ikkje så lett. Carl Frode Tiller har enda ein gong skrive eit meisterverk. 
Aschehoug
2017
341 sider
Nynorsk
Lese som eBokBib


torsdag 15. februar 2018

Laila Sognnæs Østhagen: I morgen forsvinner jeg litt til (Roman)



"Vinduet står på gløtt. En solstråle har krøpet inn og lagt seg utover gulvet. Dagen har allerede begynt, men hvordan skal hun følge etter den? Skal hun starte i dette rommet, eller er det der ute hvor gressklipperen går og legger ut lukt av nyslått gress? Hun ser lukten. Det finnes en grønn lukt. "
"Ligger du her og smiler, Signe? spør en dame i hvite klær. "Jeg klipper plenen". "Har du en plen i sengen, du da?" Et smil som ikke treffer, et menneske som kommer rett på, en dame som trekker dynen vekk og som rynker på nesen. Signe har ikke noe valg lenger. Hun er fratatt myndighet og innflytelse. Ikke noe er forutsigbart. Pleierne skifter, hun kjenner ingen. 


Det handler om uberegnelig omsorg. Det handler om hvordan det er å leve uten hukommelse. Bare øyeblikk står igjen. Glimt av tidligere liv. Et liv der hun har hatt omsorg for en mor som har stilt krav og gitt lite tilbake. En mor som ikke fikset livet. Vond lesning om demens. Det er utfordrende å være pleier for disse pasientene, og det handler nok mye om empati. For Signe blir pleieren Lars den som når inn og gir henne noen gode stunder. En ung, empatisk mann som tar nye grep. En mann med "hjerteøye".

En liten og viktig bok for de som arbeider med demente og for de som opplever demens i familien.


pervoluto har også omtalt boka.

Forlaget oktober
2014
190 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

søndag 11. februar 2018

Ellisiv Stifoss-Hanssen: La meg sove til dette bare er en drøm



I denne boka møter vi Mia, 26 år. Hun har nettopp fått vite at hun har fått kreft i livmorhalsen, og nå venter en operasjon og tøff etterbehandling henne. 
Hun har hatt et forhold til Kristin, men dette tok slutt, og hun har nå vært sammen med Anne-Marie. Men like etter hun får kreftdiagnosen, blir imidlertid dette forholdet slutt også. Ikke lett å forholde seg til tapet av kjæresten akkurat nå. Mia har ønsker om å bli forfatter, men har hatt skrivesperre en stund. Nå vil hun skrive om sykdommen og alt som følger med i en vanskelig tid framover. Nærmest en bruksanvisning, en forklaring som kan hjelpe henne senere i livet.

Mia savner Anne-Marie, men tankene hennes er ofte hos Kristin og den tida de levde sammen. Det er tøft å lese om behandlingen, som er svært smertefull og vond.Tenker på alle  som må gjennomgå dette, og tilsvarende, i forbindelse med denne sykdommen som det ser ut til å være vanskelig å få bukt med. Det er derfor en viktig liten bok forfatteren har skrevet Forfatteren har sjøl opplevd å ha kreft, og formidler defor Mias kamp på både det fysiske og psykiske planet med stor innlevelse. 
Vigmostad Bjørke
2014
190 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

onsdag 7. februar 2018

Gran Canaria - kort rapport

Det gjør godt å komme bort fra glatte veier og kulde i januar/ februar. Det river og sliter mindre i slitte ledd, og her nytter det ikke å tenke på noe som helst anna enn å kose seg. Vi har opplevd en uke med regnbyger og lite sol, snø i fjella og heller kjølig. Men som sagt - livet er godt her.

Planla en lengre tur i dag, men da vi kom opp i fjella, var det fem grader og regn, så vi tittet på mandelblomstring fra bilvinduet og fant heller en liten plass i Santa Lucia, der vi spiste spansk lapskaus med kikerter. (Har "lånt" bilder tatt i sol!) En uke igjen, vi håper på litt høyere temperaturer og sol noen dager da!


tirsdag 6. februar 2018

Ingeborg Senneset: Anorektisk


Ingeborg Senneset har skrevet en gripende og ærlig historie om hvordan hun har levd med anoreksia siden hun var ung jente. En utrolig sterk og nådeløs skildring om hvordan sykdommen tar grepet, og kampen for å kjempe mot den, slik at hun kan overleve.  Senneset har brukt tre år på boken, som delvis er bygd på dagboknotater. Hun er utdannet sykepleier, men sykdommen førte til at hun istedet for å pleie pasienter sjøl ble pasient. Boken handler om hennes kamp i forhold til sine egne demoner, men også kampen hun føler hun kjemper i forhold til psykiatrien og behandlingen hun får. Og hun viser hvor personavhengig pleien i institusjonene kan være. 

Boka har et faglig forord skrevet av Finn Skårderud, spesialist innenfor området spiseforstyrrelser. Forordet heter "Sult/besatt, Rapport fra et konkret helvete."
Forfatteren starter med å si at det handler om en sykdom som fratar en store deler av det å leve. Og at i hennes tilfelle tok den nesten selve livet. Hun skulle redde verden, ett kilo av gangen. For bare hun fikk straffet seg sjøl nok, ville hun bli et bedre menneske. Det er den personifiserte Sykdommen
som styrer henne. "Det er bare en prøveuke, du må ikke, de kan ikke foreta seg noe om du ikke spiser opp. Du gjør hva du vil, gjør det jeg vil. Du har gjort det før. "
Hun sliter med tvangshandlinger, selvskading og løgner. 

Dette er sterkt og grusomt trist lesning. Tenker på hvor mange unge som lider av denne sykdommen i vårt velstandssamfunn. Det er derfor godt at noen som har så grundige, personlige kunnskaper om anoreksiens innside kan skrive slik at vi kan forstå noe om den kampen pasienten lever med for å komme seg ut av en slik alvorlig lidelse. Dette er en svært alvorlig sykdom, men det er mulig å bli frisk, med god hjelp og sterk vilje. 

Cappelen Damm
2017
320 sider
Bokmål
Lest som eBokBib


onsdag 31. januar 2018

Oppsummering januar 2018


Den tøffe januarmåneden er over. Men vi har faktisk hatt mye fint vær, ikke snø, mye sol. Er par dager med kraftig vind har vi måtte tåle, men det var kortvarig. Jeg har vært i Trøndelag og feiret en tolv-årsdag, og kost meg sammen med barnebarna i Buvika og i Trondheim. Og nå er mannen min og jeg, sammen med hans søster og en av mine søstre, i Puerto Rico på Gran Canaria. Et herlig avbrekk fra vinteren, der hålka fører til at jeg blir alt for mye inne. Her møtte vi regn og surt vær, så det blir mye lesing og kortspill.  Gleder oss til lange turer, bare sola dukker opp!

Over til bøkene som er lest i januar.
  
Norske bøker:
Ketil Bjørnstad: Åttitallet 2017
Maja Lunde: Blå 2017
Ola Jonsmoen: De som baker brød har gode hender (Noveller)
Heidi Linde: Talte dager 2017
Ren poesi. Samla dikt fra Cappelen. 2015
Alf Walgermo: Røff guide til Bibelen 2017
Ingeborg Senneset: Anorektisk 2017

Utenlandske bøker:
Colleen Hoover: Det ender med oss 2018
Affinity Konar: Michling 2017
M.R.Carey: Menneskebarnet 2015
A.J.Finn: Kvinnen i vinduet 2018
Clare Mackintosh: Jeg lar deg gå 2016


torsdag 25. januar 2018

Alf Kjetil Walgermo: Røff guide til Bibelen (Sakprosa)

Walgermo er forfatter, journalist, kritiker og kulturredaktør i Vårt Land. Røff guide til Bibelen er ei bok for alle, til den som er skeptisk til Bibelen, nysgjerrig på Bibelen eller elskar Bibelen. Dette er ein spennande og lærerik guide til ei bok som vert utgjeve i omlag heile verda. Boka tek for seg det gamle og det nye testamentet på ein ny måte. Ho er skrive slik at ein får oversikt og forklaring av bøkene i Bibelen. Her er det mange referansar som viser korleis Bibelen har påvirka oss til alle tider, språkleg og kulturelt.  For ein kan ikkje sjå bort frå at litteratur, musikk og bildende kunst gjennom tidene har brukt Bibelen  som kjelde. Vår kristne og humanistiske arv har grunnlag i Bibelen. 

Walgermo skriv på nynorsk, med eit levende og godt forståelig språk. Han er ydmyk overfor originalen, han er frimodig til å tolke tekstene sjøl. Det er dette som gjer denne boka så interessant å lesa. Språket i Bibelen vert modernisert etter kvart, og det er bra, da tunge og gamaldagse formuleringar kan skremme mange, da det vert vanskeleg å forstå kva ein les.Når du les denne guiden til Bibelen, skjønar du det du les. 
Eg har ikkje lese boka av Walgermo frå perm til perm. Men har bladd og lese her og der, i begge testamenta. Eg las heile Bibelen da eg var ung, og i fleire år las eg andaktsboka til bestemor mi og song salmar saman med ho om kveldane. Seinare har eg lese ein dansk utgåve av begge testamenta som var skrive på ein lett forståeleg måte, nærmast på same måte som denne guiden til Walgermo. Mattheusevangeliet har eg studert grundig ein gong i utdanningssamanheng. Eg er ateist, og les sikkert ikkje Bibelen slik som dei som trur. Men for meg har det vore viktig å kjenne til kva som gjer at mange framleis sett lit til at dette er sanninga. Og det vert litt for lettvint å ta avstand frå noko ein ikkje har lese. 

Denne boka er ikkje akademisk eller forkynnande, seier forfattaren . Men han ønsker at folk skal finne stoffet i Bibelen interessant. Og det kan ein seia at det er. Det er mest som å lese eventyr, lik Tusen og ei natt. Boka er også ei bra oppslagsbok når ein kjem opp i debattar om religion. Og det er faktisk svært fascinerande lesestoff. Absolutt å anbefala å lese.

Samlaget
2017
377 sider
Nynorsk
Lånt på biblioteket