torsdag 20. september 2018

Kapittel litteraturfestival Stavanger i helga og Tung tids tale mandag



Da er dagen for avreise til Stavanger kommet. Her har vi hatt en stormfull natt, men vinden løyer forhåpentligvis til i ettermiddag, da jeg må ta Kystekspressen for å komme meg til flyplassen i Kristiansund.
Jeg ser at onsdag og torsdag har det vært mange interessante programposter, som jeg dessverre ikke fikk med. Og allerede på fredag er det mange programposter jeg må velge imellom.: Kjell Westø i samtale med Alf van der Hagen, Brit Aksnes, De skamløse jentene, Niels Fredrik Dahl og Rune Christensen, Lina Wolff - jeg kunne nevne i fleng. Men jeg vet at det er umulig å få med meg alt, så her må det prioriteres. Det samme gjelder lørdag og søndag. En travel helg.

Og selvfølgelig er det viktig å få med seg utdelinga av årets Bokbloggerpris. Jeg er stolt over å være en av de som har nominert disse flotte bøkene til årets pris. Prisen deles ut lørdag.
Her er kandidatene:
Årets roman:
  • Begynnelser av Carl Frode Tiller (Aschehoug)
  • Berge av Jan Kjærstad (Aschehoug)
  • Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar (Gyldendal)
  • Tung tids tale av Olaug Nilssen (Samlaget)
Åpen klasse:
  • Anorektisk av Ingeborg Senneset (Cappelen Damm)
  • En sånn jente av Monica Flatabø ( Vigmostad Bjørke)
  • Grensen av Erika Fatland (Kagge)

Jeg reiser hjem seint søndag kveld, og med mellomlanding og overnatting i Kristiansund, drar jeg videre mandag morgen med Kystekspressen til Trondheim. For mandag kveld skal jeg få med meg Tung tids tale på Kulturhuset på Orkanger. Ser fram til denne forestillingen.
En god porsjon kultur som jeg gleder meg til.

Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke

"Leksikon om lys og mørke - roman" av Simon Stranger

Romanen åpner med å fortelle om en "snublestein".  Snublesteinene er brostein i messing med navn på rom og jødiske ofre for Holocaust, plassert foran stedene der de bodde, et prosjekt av den tyske kunstneren Gunter Demning. I Klostergata 35 i Trondheim ligger snublesteinen over Hirsch Komissar, oldefar til Strangers kone.

 Stranger er altså gift med en etterkommer etter en familie som bodde i Trondheim på femtitallet, i den beryktede boligen "Bandeklosteret" i Jonsvannsveien. Han ønsker å finne ut mer om hvorfor en jødisk familie kunne bosette seg der, og bakgrunnen deres. Stranger er opptatt av å vite mer om sin svigerfamilie, hvordan de opplevde etterkrigsåra, etter den grusomme historien jødene ble utsatt for, og der de mistet Hirsch, og flere måtte rømme landet. Men han ønsker også å vite mer om den onde og fryktede Rinnan, som altså bodde i huset under krigen.

Rinnan var småvokst og spesiell. Han hadde ingen venner, og ingen jenter så etter den sære gutten. Men han var intelligent og oppfinnsom, og klarte raskt å innynde seg blant guttene ved å være den eneste som kjørte bil.  Sjåfør ville alle ha. Han hadde evner til å snakke med folk, og som selger kom han i kontakt med mange. Dette utnyttet han da han ble kontaktet av tyskerne for å være nazistenes  agent. Han anga villig vekk alle han kunne, for penger og andre goder. Nå kunne han hevne de som hadde mobbet han i oppveksten. Totalt uten samvittighet ble han et monster, som torturerte og drepte svært mange mennesker. I Trøndelag og Møre og Romsdal vervet han medlemmer til Bandeklosteret, og klarte å infiltrere folk inn i motstandsbevegelsen, noe som førte til at mange ble fanget og drept. Noen av disse var fra familien Komissar. 


Denne boka er fantastisk godt skrevet. Ved å bruke alfabetet som kapitteltitler, får forfatteren fram en masse ord som beskriver mange hendelser, følelser og begrep samtidig. Et eksempel : M for mørket, mistro og misunnelser. M for mørkecelle på Falstad, M for musikken og for minnene, M for monsteret, M for motstandsbevegelsen. 
Stranger klarer å balansere historien om jødene, spesielt familien Komissar, og den barbariske Rinnan. De konstruerte samtalene og historiene fra Rinnans barndom gir et bilde av en taper, og kan forklare hvordan et mobboffer kan utvikle seg til å bli en hevnende drapsmann. Tilfeldighetene som fører fram til katastrofen. Historien om familien Komissar, som kommer tilbake til Trondheim for å berge forretningen, og huskjøpet som fører til store problemer for dem, er godt beskrevet. Hvordan overlevelse skaper samhold, og evnen til å gå videre.  Dette er ingen fortelling om forfatteren, han blir en biperson som prøver å finne svar på flere vanskelige spørsmål. Og det har han klart med bravur!
En bok jeg håper mange leser, for dette var bra.
bjornebok,tinebeathe og sikkert mange flere har lest boka.

Aschehoug
2018
392 sider
Bokmål
Leseeksemplar

onsdag 19. september 2018

Kristian Bergquist: Sitt hos meg (Dikt)

DIKT.jpeg

Diktet- et langdikt, handler om en mann i førtirene so har bosatt seg i skogen. Han er i nærheten av naturen, ensom med et savn etter en annen tilværelse. Faren er syk, mister mer og mer seg selv, moren får en kreftdiagnose. Diktene er hverdagslige og direkte, men også humoristiske i alvoret. Her er mye sårhet. Døden er et viktig tema.
Det kan bli vanskelig å leve
pappa er pleietrengende
men vil være normal
du er jo normal
forsøker jeg
-bare
se på
deg
du behøver
klem og kyss
en arm
ja
du er akkurat som meg
alle mennesker trenger pleie

Skal vi si det sånn, mamma
det er du og jeg som kjører
forbi kirkegården
og så sier du
husk at pappa
vil bli kremert
og at jeg vil bli gravlagt
det skal jeg ordne, sier jeg
brød, juice, løk, poteter
kremasjon, begravelse.

Eller la meg si det sånn
noen ganger
tenker jeg
at det
kan bli
for mye
for sårt
for tøft
for leit
for vondt
for ensomt
ja, som det står på
færøyiske fatsgrenseskilt
i mesta lagi

Skogen har lært å snakke
så fint
at du kom
her er noe
uforstyrra
og bare til deg
har jeg
lagt ut et
tjern

"En hyllest til naturen og ensomheten"er sagt om dette langdiktet. 
I etterordet skriver forfatteren:
Begge foreldrene mine lever. Pappa har et sterkt hjerte,
sa legen. Og den siste kontrollen ga mamma
dette svaret,
et av mine favorittord:
kreftfri.

Forlaget Oktober
2018
92 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

mandag 17. september 2018

Kapittel - Stavanger litteraturfestival

Niels Fredrik Dahl i samtale med Rune Christiansen

Da er det få dager igjen til festival og Bokbloggertreff.  Og ikke minst utdeling av pris fra oss bokbloggere. Mye program å velge mellom, og i første omgang vil jeg velge møtet mellom Nils  Fredrik  Dahls  og Rune Christiansen. Spennende møte mellom to flotte forfattere. Så får jeg se hva jeg rekker å få med av andre gode tilbud. "Jeg vil bo i mitt hjem" er en film jeg gjerne vil se. Espedal er en interessant forfatter. 

lørdag 15. september 2018

Samuel Bjørk: Gutten som elsket rådyr (Thriller)




fra forlaget: "Det er jul. En eldre mann sitter i bilen sin på vei over fjellet. Han får plutselig øye på noe i mørket der fremme, og får med nød og neppe stoppet. I snødrevet foran ham står en liten gutt. Blå på leppene. Med et rådyrhorn på hodet. Fjorten år senere blir en ung jente funnet død i et fjellvann, ikke langt unna. Jenta er kledd som en ballettdanser. Ved bredden står et fotoapparat. I lyngen ved vannkanten ligger en side fra barneboka Brødrene Løvehjerte. Mia Krüger jages fortsatt av tvillingsøsterens død. Holger Munch har vært ute i permisjon for å ta seg av datteren. Sammen dras de inn i denne merkelige og intrikate saken, fast bestemt på å finne en snarlig løsning. Men lite vet de. Om hva som snart skal møte dem."

Samuel Bjørk var et navn som skapte stor nysgjerrighet etter at hans første roman, Det henger en engel alene i skogen, kom ut i 2013. Alle visste at det var et pseudonym, og etter hvert ble det kjent at forfatteren var Frode Sander Øien. Han er musiker og har spilt i flere kjente band.

Nå har altså Samuel Bjørk kommet med ny bok, etter stor suksess med den første Det henger en engel alene i skogen og andreboka Uglen. To grusomt spennende krimbøker som er blitt internasjonale bestselgere. Og sannelig klarer han det igjen. For dette var spennende saker. 

Som i de andre bøkene møter vi den erfarne kriminaletterforsker Holger Munch, hans eminente støttespiller politiadvokaten Anette Goli og den unge politikvinnen Mia Krüger, som fremdeles sliter etter at tvillingsøsteren hennes, Sigrid, omkom av en overdose for noen år siden. Mia har nå bestemt seg for å reise bort, komme seg langt unna, men Munch henter  henne inn da en ny sak er dukket opp. En ung balettdanser er funnet drept ved et tjern langt oppe i fjellet, iført balettkostyme og tåspissko. Alt tyder på at hun har gått dit for egen hånd. Flere drap blir begått, og hver gang etterlater morderen et fotoapparat med et tall inngravert i linsen. Et av sporene morderen etterlater seg er en side fra boka Brødrene Løvehjerte. Mia går hundre prosent inn i saka, noe som fører til at hun ikke sover. Hun har holdt seg rusfri en tid, men nå er det ikke lett å holde seg unna stimuli. Den desperate letingen etter seriemorderen intensiveres etter hvert, og til slutt er landets høyeste beredskap trukket inn. Forsvaret, PST, FST. 



Persongalleriet, med særlig Munch og Mia som hovedpersoner, fungerer fortsatt godt. Forfatteren har klart å føre de videre. Holger Munch klarer å kommunisere med ekskonen, og datteren, som har vært hardt skadet, er på bedringens vei. Mia får stadig påminnelser om sin høyt savnede søster, noe som fører til at hun fremdeles ikke er like klartenkt. Disse to er hardt prøvede etterforskere, som leseren blir glad i. Hverdagsmennesker med trøblete liv kjenner vi alle. 

Konklusjonen min er klar, dette var en av de tøffeste thrillerne jeg har lest på lenge, og jeg sitter enda en gang igjen med ønsket om enda mer. Kom igjen, Samuel Bjørk, flere spenningsbøker om Holger og Mia! 


Vigmostad Bjørke

2018
444 sider
Bokmål
Leseeksemplar

onsdag 12. september 2018

Kjersti Annesdatter Skomvold: Barnet (Roman)

Barnet

Jeg har tidligere lest "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" av Skomvold, en roman som handler om alderdom og ensomhet. Nå er hun kommet med en ny roman, om en kvinne og barnet hennes. 
Dette er en roman der moren forteller sitt lille barn om alt som skjer i hennes liv, og barnets. Fødselen forløper godt, hun overmannes av av undring, og angst, over at hun har født et barn igjen. For det lille barnet har en bror, han er gutten, to år eldre. Men han blir en biperson i historien. 
"Du er en uke gammel. Utenfor vinduet er strålene fra morgensola bleke og tynne, og jeg kjenner lukta av deg, når jeg bøyer hodet framover kan jeg kysse håret ditt. "
Hun ønsker å forteller sitt nyfødte barn om hvordan foreldrene til barnet ble sammen, en kjærlighetshistorie, men ikke bare en enkel historie. For både mor og far har opplevd angst, uro. Begge har sår. Hun skriver, er forfatter, og notatlappene er over alt. Barnet må få høre historiene neste dag, og senere  livet. 
"Jeg drømte at jeg døde, jeg drømte at føflekkene mine blødde og falt av, drysset av meg som visne balder fra trær, da jeg våknet måtte jeg sjekke i speilet. Denne tiden var en runddans mellom lykke og sorg, sorg og frykt, og innerst i frykten bodde redselen for å bli gal."
Vi hører om foreldrenes liv, deres mange reise sammen, kunstopplevelser de har hatt, hvordan de fant sammen. Et møte med kunstneren Agnes Martin gjør sterkt inntrykk på henne. En kunstner som ønsket å leve alene, en kvinne som laget streker og rutenett, og snudde ryggen til verden. Slik ønsker hun være, skrive, men med med ryggen til verden  Det handler om fellesskapet mellom henne, moren og barnas far, Bo. Og ikke minst om det som skiller dem . 

En liten roman om hverdagsliv i en liten familie, men skrevet med stor observasjon og innlevelse. En mor som bekymrer seg over at barnet er født på den jordkloden vi lever på i dag. Tanker om arv, miljø. Hver dag gir henne nye utfordringer. Nye bekymringer, men også nye gleder. Svært velskrevet og bra bok. 
beathe har også skrevet om boka.

Oktober forlag
2018
121 sider
Bokmål
Lest som eBokBib


fredag 7. september 2018

Andre Brink: En lenke av stemmer (Roman) Bokhyllelesing




"Sør-Afrika 1825. En gruppe slaver er stilt for retten, anklaget for mordet på sin herre. Høyt oppe i fjellene - på en avsidesliggende gård - har det funnet sted et opprør, provosert fram av undertrykkelse og ydmykelser. Gjennom en serie beretninger lagt i munnen på dem som har vært innblandet, på begge sider, får vi litt etter litt rullet opp bakgrunnen for det som skjer."
Boken starter med en rettsak etter et slaveopprør i Sør-Afrika i 1825. Rettsprotokollen er gjengitt, både anklageskriftet og dommen i underskrevet stand. 
Situasjonen i Sør Afrika under boertiden, der grunnlaget for apartheid ble lagt, er bakgrunnen for det som skjer. De sentrale personene er Galant, Nicolaas og Hester. De tre vokser opp sammen. Galant er slaven, som drømmer om frihet, men finner den ikke, Nicolaas ønsker at ting skal være som før, ingen stengsler mellom ham og kameraten Galant. Men han følger likevel farens fotspor og blir boerfarmer og slavedriver. Hester er bundet til farsgården, og trass i sin styrke, lever hun et liv med brutalitet og maktsyke. De tre er i utgangspunktet på en måte sammenlenket gjennom det miljøet de er knyttet til, men de er også langt fra hverandre, skilt av rase og kjønn. Nicolaas ser dette, men for seint:
"Det var i det øyeblikket, dette uopprettelige øyeblikket, da jeg forvandlet meg fra din venn til din herre at jeg tilintetgjorde min egen frihet. Det var i dette øyeblikket da steingjerdet, det høye, ville fjellet, hevet seg mellom oss. så høyt at vi bare sto igjen med illusjonen om at vi så hverandre. Kunne ikke lenger høre."
Når de ulike personene, både de som ble stilt for retten etter det voldelige opprøret, slavene, men også de som ble angrepet, de hvite eierne og andre som er berørt av hendelsen, forteller sin historie, får vi et innblikk i et samfunn der prinsipper og holdninger styrer. Underforstått at slaveriet må opprettholdes, da det alltid vil være forskjeller på rike og fattige, herskere og undersåtter. (Min kommentar: Er det ikke akkurat slik verden er i dag, om enn ikke i form av direkte slaveri?) 

Det er sterke historier vi hører. Uansett hvor mye jeg har lest om hvordan slaveri i Afrika og USA har vært, blir jeg like opprørt hver gang. Ikke mye menneskeverd her. Ydmykelsen står i kø, overgrepene mot både menn, kvinner og barn er grusomme. Og samtidig klarer Brink å skildre alt dette så levende at du opplever miljøet, naturen og menneskene så nært.  
Som vanlig har Andre Brink skrevet en bok du ikke glemmer - den vil sitte i deg for alltid. Et par av de andre bøkene hans sitter også spikret i hodet. (Særlig Den andre siden av stillheten). En stor forfatter jeg ønsker mange vil lese. 
Brink har skildret apartheidsamfunnet slik:
Kanskje det eneste man egentlig kan håpe på, alt jeg har rett til, ikke mer enn dette: å skrive det ned. Å rapportere om det jeg vet. Slik at det aldri igjen blir mulig for noe menneske å si: Jeg visste ingenting om det.

Den norske bokklubben
1987
452 sider
Oversatt av Per Malde
Egen bokhylle

torsdag 6. september 2018

Khaled Hosseini: En bønn fra havet (Dikt- brev til en sønn))

En bønn fra havet av Khaled Hosseini (Innbundet)

Jeg har lest tre gripende og flotte bøker av Hosseini: Drageløperen, Tusen strålende soler og Og fjellene ga gjenlyd.  Nå kommer han med denne lille, vakre, triste og gripende boka, En bønn fra havet. Den er egentlig skrevet som et fiktivt brev fra far til sønn, kvelden før de legger ut på en livsfarlig ferd med båt over Middelhavet. Bakgrunnen for boka er det hjerteskjærende bildet av den lille gutten som ligger på stranda, skylt opp etter en båtulykke på havet. En liten flyktning fra Syria, tre år gammel. Khaled Hosseini er utnevnt som goodwill-ambassadør for UNHCR. (FNs høykomisær for flyktninger), og i den anledning skrev han dette brevet som er gitt ut som bok, i samarbeid med kunstneren Dan Williams.

"Be om at Gud vil styre
farkosten trygt
når kysten glipper av syne
og vi er blitt et lite fnugg
i dønningene som gynger og krenger,
så lett oppslukt.

Fordi du,
du er en dyrebar last, Marwan,
den mest dyrebare som
noensinne har vært.

Jeg ber om at havet må vite dette.
Inshallah."

Her et par av de beskrivende akvarellene i boka:



Så absolutt et godt bidrag i opplysningen om flyktningeskjebnene i verden, en liten bok som griper deg inn i margen.


onsdag 5. september 2018

Frode Grytten: Menn som ingen treng (Noveller) Lesesirkelen.

Menn som ingen treng

"Menn som kjører vekk. Menn som blir igjen. Menn som krasjar nye bilar. Menn som er på veg ned. Menn med for mykje gjeld. Menn med uvanlige kjønnsorgan. Einsame menn. Fredelige menn. Valdelige menn. Ærlige menn. Kriminelle menn. Menn ein stad midt imellom. Menn frå Rjukan. Menn frå Lillestrøm. Menn frå Fyllingsdalen. Menn frå Warszawa. Menn i eit nytt og skrudd Noreg. Menn som treng kvinner. Menn som treng menn. Menn som ingen treng."

Ti historier om menn frå ulike miljø, i ulik alder, frå ulike delar av landet - og utlandet.

Dette var verkeleg ei bra novellesamling. Frode Grytten kan dette. Dei ti novellene handlar om menn som ikkje er dei mest vellukka, men dei vert framstilt med varme og empati. Her er det alle nyansar av kjensler, frå håplause og desperasjon til kjærleik og håp om noko betre. Humoren ligg bak, det er ei glede å lese Grytten. Han gir oss eit tverrsnitt av norsk verkelegheit, og litt frå menn frå andre nasjonar, i Noreg.

 Ikkje lett å trekke fram ei novelle, da eg likte alle. Men "Mann 72", om han som køyrer seg bort i den norske vinteren, er ei sterk skildring av korleis han aldri vert kjent med snø og vinterføre, trass i 40 år i landet. Eg likte også "SK4609", ein novelle som er dyster og nedslåande, men skrive på ein særeigen måte. Her får vi innblikk i korleis det går med hovudpersonen, lenge før slutten av novella. Finurleg gjort. Slike overraskanda vendingar gjer at novellane vert enda meir spennande å lesa. 

Les Frode Grytten, du vil like novellane hans!

Forlaget Oktober
2016
245 sider
Nynorsk
Lånt på biblioteket

tirsdag 4. september 2018

Bendik Wold: Canada Dry (Roman)


Kulturredaktør i Klassekampen har skrevet en roman, full av fantasier og drømmer, litt virkelighet, men mest imponerende mye vås. Det beste med boka er forside/omslag, som er vakkert laget av Aslak Gurholt. 
Hodepersonen i romanen er kunstner, men har ikke skapt noe på fem år. Han og kjæresten Salka har prøvd i årevis å få barn, men har ikke lyktes der heller. Ei heller klarer han å ta lappen. Etter en ulykke, der han blir påkjørt av en bil, fantaserer han seg fram til hva som skal bli hans store kunstprosjekt: Det kan bare oppleves i drømme. 
Han begynner i en drømmegruppe, der guruen Stephan LaBerge er instruktør. Han skal lære å kontrollere drømmene sine. Resultatet skal bli en installasjon, noe nytt som ingen andre har gjort før. En slags frigjøring av drømmelivet. Og midt oppe i dette har han og Salka giftet seg i all hast, da de står på en adopsjonsliste. Men flere står på denne lista, blant anna Kamilla, en dame som er svært lik Salka, men hun har allerede to barn.
Nå blir det masse krøll med drømmer og fantasier om hver andre, og kunstprosjektet har fått en deadline.

Jeg har lest, lagt bort boka, lest igjen, men har ikke funnet ut av dette. Må bare innrømme at dette ikke er en bok for meg. Skal bli interessant å høre om andre finner ut av den.

Gyldendal
2018
184 sider
Bokmål
Leseeksemplar