tirsdag 19. juni 2018

Johannes Anyuru: De kommer til å drukne i sine mødres tårer (Roman)


Tre ungdommer, to menn og en jente, sterkt påvirket av IS, angriper en bokhandel i Gøteborg. I denne bokhandelen er en kjent kunstner i gang med å fortelle om sine svært kontroversielle karikaturteginger, data som f ungdommene tar gisler og jenta filmer aksjonen. Et blodig drama er i gang, da politiet ankommer. Dette er starten på denne gripende boka. Mens terrorangrepet pågår er vi med i tankene til jenta, som filmer med mobilen. Hun får etter hvert tanker om at dette er feil. "Hør på meg Amin. Jeg tror ikke vi skal være her. Det var ikke hit vi skulle. De skulle ha stukket av. Hva slags oppdrag var det hun trodde at hun har her."

To år senere kommer en person inn til den rettspsykiatriske regionsklinikken i Tundra, en times tid fra Gøteborg. Han skal møte jenta fra terrorangrepet. Han er forfatter, og er bedt om å komme, da jenta har lest bøkene hans, og vil snakke med han. Han ser en gråtende, sammenbitt person. "En morder som hadde utgytt blod i navnet til min religion. En demon som hadde stjålet ansiktet mitt. Hun gråt,lydløst, da hun så på meg."
Hun ønsker at han skal skrive fortellingen hennes. Hun mener at hun har en oppgave som varsler fra fremtiden, en tid med heimevern, borgerkontrakt og interneringsleirer for muslimer og jøder. Men forfatteren kjenner bakgrunnen hennes, med en diagnose på alvorlig shizofreni med psykotiske perioder og hallusinasjoner. 

Det utvikler seg til å bli et merkelig vennskap mellom forfattere og jenta. Han er sjøl innvandrer, og opplever at hennes engstelse for framtida er lik hans. 
"Føler du håp?. Hun sa det uten å se opp. Jeg ble satt ut av spørsmålet, og av ikke umiddelbart å kunne finne et svar i meg selv. Jeg sto et skritt bak henne, murveggen på sykehuset kastet varmen tilbake til ansiktet mitt. Hun sa: Håp for Sverige? For livet ditt med familien her?"
  
 Fortellingen hennes er springende, mange tanker om vanskelig oppvekst i et krigsherjet Syria, flukt fra Belgia til Sverige, møte med Hamad og Amin og deres påvirkning på henne. Glemsel og fantasi, fortid og framtid. 

Tekstene i boka veksler mellom forfatterens og jentas, noe som til tider ble noe vanskelig å få sammenheng i. Men dette er en bagatell i forhold til hvor sterkt budskapet er. For bak all elendighet og pinsler et menneske opplever, er det alltid håp om et bedre liv. Og terror fører ikke til annet enn elendighet, for noen av partene. 
En roman som handler om det som skjer i Sverige, Norge og de fleste land i Europa i dag. Islamfobi og mistillit i en skremselpropaganda som fører til avstand, ikke integregring.  

Forfatteren er svensk-ugander, og vakte stor oppsikt med denne boka da den ble utgitt i 2017.

Press forlag
2018
Oversatt av Håvard Syvertsen
Bokmål
Lest som eBokBib


lørdag 16. juni 2018

Patricia Wilson: Øyas hemmelighet (Roman)




Romanen handler om Angie, som bor i London. Hun er forlovet med Nick, og de planlegger bryllup i nær framtid. Angies mor vokste opp på Kreta, og nå ønsker Angie å endelig bli kjent med noen av slektningene der, ved å invitere dem i bryllupet. Men moren ønsker ikke 
at hun  gjør det, hun vil heller ikke snakke om familien eller fortida si. Dette plager Angie, og hun drar til Kreta for å komme i kontakt med sine besteforeldre. Her møter hun et folk som har opplevd grusomme saker under andre verdenskrig, der hele landsbyer ble utryddet av nazistenes styrker. Dette med bakgrunn i uenigheter mellom de ulike motstandsbevegelsene.  

Bitre hemmeligheter har splittet familiene, noe som mer eller mindre har ødelagt to generasjoner. Møtet med besteforeldrene og de to onklene blir gripende og avgjørende for Angie, som føler at hun til nå har vært svært egoistisk og lite engasjert i verden rundt seg. Bestemoren ønsker nå at Angie skal skrive ned historien om det som skjedde. Dette er reelle historier fra de eldste kvinnene på øya Amira. 

En bok som ble mer enn en lettvint solsengroman. Forfatteren er engelsk, men etter å ha planlagt å bosatte seg på Rhodos, oppdaget hun den lille byen Amira på Kreta, og bosatte seg der. Hun har satt seg godt inn i krigshistorien til de greske øyene, noe som gjør denne romanen interessant utover å være en vakker kjærlighetshistorie. Forfatteren har et eget etterord der hun redegjør for bakgrunnshistorien. Jeg blir ofte forskrekket over hvor lite jeg vet om det som skjedde rundt om i verden under krigen. Mine historiebøker fra skoledagene fortalte lite fra det som skjedde i resten av Europa, særlig fra sydeuropeiske land. Noe fikk jeg med meg gjennom Kanonene på Navarone skrevet av Alistarir MacLean, og filmatisert i 1961, men det er stort sett alt.

Cappelen Damm
2018
447 sider
Oversatt avSolveig MoenRusten
Bokmål.
Pocketutgave.
Leseeksemplar

tirsdag 12. juni 2018

Sara Omar: Dødevaskeren (Roman)


Sara Omar har vekt oppsikt i Danmark med denne boka, og hun har vunnet flere priser. Dette er en bok som ikke er lett å lese. Jeg varierte mellom å være trist, forferdelig lei meg, sjokkert og rasende. Og følte meg så totalt hjelpesløs. For hva kan en stille opp mot en så vanvittig forkastelige kultur !


Vi er i Kurdistan. Det er krig, Saddam Hussein herjer mot sine fiender, kurderne. Den nyfødte lille Frmesk, er ikke ønsket av faren på grunn av at hun er jente. Hun er dessuten født skallet, med en liten hvit hårtust på hodet.  Dette kan bety at hun er forbannet av Allah. Farmoren ønsker å få henne omskåret så snart som mulig, men moren er redd hun er for svak for et slikt inngrep.  Hun er også redd for at den brutale mannen hun er tvangsgiftet med, vil drepe den lille jenta, og hun ber foreldrene om å ta seg av henne. 

Gawhar, som er Frmeks mormor, er dødevasker. Hun tar seg av alle kvinnenen som ingen vil ha noe med å gjøre, eller vil begrave. Dette er kvinner som blir drept i vanære og skam. Vi leser om den unge jenta som ikke blør i brudeseng, og som dermed blir drept da hun må være uren. En gravid kvinne får kappet av en hånd og deretter skutt. Hun mistenkes for å få barnet med en annen enn den gamle mannen hun er gift med. Da er både hun og barnet syndige og må bøte med livet. Og ikke nok med det, en gruppe mennesker med sakser og kniver vil skjære livmoren ut av den døde kvinnen, for ikke noe er mer urent enn en skjøges livmor. "Vi skal ha den horungen ut og livmoren hogd i to", brøler de. En jente får menstruasjon da hun er ute og sykler, og faren koker av raseri. Hans datter er skjendet, og dermed kapper han tunge og ører av henne. Den lille jenta blør til døde, og moren hennes tenner på seg sjøl i fortvilelse.  Og mennen jubler over straffen over skjøgene. 

Frmesks bestefar, Gawhars mann, er pensjonert oberst, med stor interesse for litteratur. Han leser også Bibelen i tillegg til Koranen. Han ser verden med andre øyne, og er en mildere mann enn de andre. Men besteforeldrene klarer likevel ikke å beskytte Frmesk mot overgrep og brutalitet i denne grusomme verden preget av krig og folkehat. 

Boka er delt inn slik at vi opplever Frmesks barndom til hun er fem år. Hva som skjer i alle år fram til 2016, aner vi bare konturene av. I 2016 møter vi Frmesk som pasient på et sykehus i Danmark. Hun skal gjennomgå en operasjon, og har grusomme mareritt om natta. Her blir hun kjent med en annen kurdisk jente, Darya, som venter på å bli giftet bort til en ukjent slektning. Men er dette en kvinne hun kan stole på?

Det er bare en ting å si om denne boka, og det er at nå må vi åpne øynene for at det finnes skrekkelige overgrep innenfor visse muslimske kulturer. Jeg har lest mange historier skrevet av kvinner innenfor dette skrekkveldet av kvinneforakt. Men denne boka ble utrolig tøff. Vi leser om incest, pedofili, vold, voldtekt, æresdrap, og sosial kontroll . Vi leser om hvordan det muslimske patriarkatet bruker religionen til å legitimere ugjerningen, i Allahs navn. Og jeg blir mer og mer hjelpesløs fortvilt over det jeg leser.  Hvordan kan en bryte disse vanvittige handlingene?  Koranen bli misbrukt for å kneble  kvinnene. Løsrevne sitater brukes til menns fordel, for kvinner får alltid skylden for å friste mannen. Og et kvinneliv er lite verd. Dette vet kvinnene fra de er små, så de stiller svakt når noen blir tatt for å være urene. Stiller de ikke opp for mannens tolkingene av Koranen på dette området, blir de lett et offer sjøl. Med andre ord er de tapere, uansett. 

En bok alle bør lese, og som bør føre til sterk solidaritet med kvinnene som blir ofre for overgrep gjort i Koranens navn.  

Ashehoug
2018
333 sider
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Lånt på biblioteket

mandag 11. juni 2018

Hilde Myklebust: Kvar ein fugl (Dikt)



Frå forlaget:

"Frå ein gard i ein fjelldal spring dikta ut. Dei dreier rundt det å drive ein slektsgard vidare og å bli mor til barn som er ein ny generasjon i ei lekkje som strekkjer seg langt attende i tid. I eit konkret og biletsterkt språk fortel dei om garden som ein stad som ser liv komme og gå. Dei som har levd før, er alltid til stades. I steingardar og bygningar, landskap og marker, i namn og spor, gamle tre og i fuglane som flyg over tunet. Nærleiken til naturen er sterk og tydeleg, og slik blir også det forgjengelege eit bakteppe for alt som hender."

Det er ei glede å lese slike vakre dikt.  Oppvaksen på gard, kjenner eg minner strøyme på. Kjenner att kjensler frå ei tid som eg mest har gløymt. 
Her er dikt om natur, garden, arbeidet, folka der og om alt livet som alltid finst på ein gard. Blomar, fuglar, husdyra.

Natta føder dagslys
nedetter fjellsidene
Det siv inn i fjøset
der tunge dyr reiser seg
med vommene fulle
av ferdig avkom
Dei ventar på
ei rørsle i døra

Eg hektar  kroken
av og går inn
Frå dei varme kroppane
veltar det fram ein svolt
som dagen kviler på

Ho skriv om dyr som føder, lam og kalvar. Ho skriv om eigen fødsel og tida etterpå:

Berre minuttar gamal
kunne du skilje
hud frå klede
mjølk frå vatn
mor frå menneske

Men framleis vaknar du
om natta og sit fast i ein draum
du ikkje klarar skilje frå røynda
Du fektar og skrik
som då du vart skoren ut av meg
Eg føder deg på nytt i kvart mareritt
Eg held deg og seier kven eg er
Eg er mamma
Eg er mamma
Eg er mamma

Arbeidet på garden, ute og inne, til ulike årstider og onner.

Vasstrekte heser
i rader over markene
Salrygga lutar dei
i lengt mot bakken

Ein søt eim
av varmgått høy
når regnet stilnar 

Sola kjem
med mørke gule strålar
Dampen stig frå ryggane
som hestar etter arbeid
i klake jord
står dei
og vert til mold.

Og ho ser korleis andre kan oppleva sakn:

Ein gong var krigen også her
Ein soldat stogga på tunet
Auga var svarttrekte av lengt
Han lyfte opp vesle far min
og heldt han inntil seg
Kviskra fram ord på eit språk
alle fedrar og mødre skjønar:
Eg har eit barn eg har eit barn
eg har eit barn eg ikkje har møtt

Ei nydeleg samling dikt.  Denne kjem eg til å lesa fleire gonger. 

Samlaget
2018
51 sider
Nynorsk
Lesareksemplar

søndag 10. juni 2018

Peter May: Lewisbrikkene (Roman)


"Fin Macleod, nå sikkerhetssjef for en privat eiendom på Isle of Lewis, får i oppdrag å etterforske en bølge av ulovlig jakt på øya. Under etterforskningen gjenforenes Fin med Whistler Macaskill, en lokal krypskytter som var hans bestevenn i tenårene. Whistler har lenge båret på en hemmelighet, og når gjenforeningen plutselig tar en mørk, voldsom vending, innser Fin at sannheten vil være ødeleggende for øya. "

Lewisbrikkene er den tredje, avsluttende delen i Peter Mays Lewis-trilogi etter Svarthuset og Lewismannen, to bøker som jeg las for en stund siden. Dette er engasjerende, hjerteskjærende og gripende krim fra et miljø som gir et  fremmedartet og fascinerende bakteppe for alt som skjer. Vi er på Hebridene, nærmere bestemt ytre del av øyene, Her er det bratte, svarte klipper og nakne strender, Og ofte legger det seg en tett skodde som et mystisk teppe over landskapet. 

Fin har nå slått seg ned i Lewis, sammen med Marsaili. De passer barnet til sønnen Fionnlagh, mens han og kjæretsen studerer i byen.  Fin har tatt på seg å få slutt på tyvfiskeriet som foregår på øya, men vet da at han må konfrontere vennen fra skoletida, Whistler.  Dette liker Fin dårlig. De to har vært knyttet sammen gjennom en hendelse der bestefedrene deres var utsatt for en katastrofe for lenge siden, og Fins bestefar reddet livet til Whistlers bestefar. Senere har Whistler reddet livet til Fin. 
Nå har de to ved en tilfeldighet funnet et gammelt flyvrak, i bunnen av en sjø som plutselig forsvinner i et synkehull. I vraket finner de restene av en person. Barndomsvennen Roddy forsvant plutselig for en del år siden, og nå har de funnet ham. Både Whistler, Fin og Roddy hadde spilt i band, Solas, der vokalisten var den vakre Mairead, som alle guttene var forelsket i.  

I det lille øysamfunnet skjer mye, og mange hemmeligheter avsløres etter hvert. Whistler er en god treskjærer, og har på oppdrag av godseieren laget noen sjakkbrikker, i stor størrelse. Disse skal brukes i forbindelse med en utstilling. Sjøl om brikkene er laget på bestilling, får han aldri betalt for dem, da godseieren mener at han skylder penger for leie av svarthuset han bor i.  Dette er en del av dette samfunnet, med store statusforskjeller. Der folket tilsynelatende lever etter gamle regler og påbud, men i ly av mørket skjer brudd på kirkens og godseiernes regler, nå og i alle årtider. Fin, som planlegger å bosette seg her og finne ro etter en vond tid, oppdager at barndommens Lewis ikke er slik han hadde tenkt. 

Utrolig godt skrevet, mangfoldig og herlig spennende. Og med naturbeskrivelser som fører deg rett inn i Hebridenes lunefulle natur. Anbefales!

The Lewis Chessmen
Lewisbrikkene kom visstnok fra Norge. Både Tine og Artemisia har skrevet mer om disse på sin blogg.

 rosemarieartemisiasverdenbeathe og tine og sikkert flere har lest boka.

Goliat forlag
2018
315 sider
Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne
Lånt på biblioteket

fredag 8. juni 2018

Jon Hjørnevik: Ikkje alle gjorde motstand under krigen (Dikt)



"Krig. Store krigar. Små krigar. Krig mellom land og folk. Krig mellom slektningar, ektefellar eller naboar. Personlege krigar, indre krig. Din krig og min krig. Krig opp, krig ned og krig i mente."


Diktaren og komikaren Jon Hjørnevik har skrive ein kortversjon av "krigshistoria", gjennom disse dikta.
Her er det historier om folk som sliter med krig, på ulike område. Boka er delt inn i 6 kapittel, der overskriftene fortel om innhaldet. Til dømes Kapittel 1 som omhandlar Lunkrig, lynsjing og lyging. Her er mykje humor, bisarr og underfundig.
Her nokre eksemplar:

Hei, Hitler
Hei, Hitler,
for ein helvetes fyr
som starta ein krig
og sette alt over sryr.

Hei, Hitler,
du dreit eg godt ut, 
men ein gong var du
ein fin liten gut.

Hei, Hitler,
hei, stakkars deg,
ein gong gjell og du
på skuleveg.

Hei, Hitler,
du, kasta du stein?
mobba du
Ludvig Witgenstein?

Hei, Hitler,
eg er ikkje stuss. 
eg skulle rygga deg ned
med ein skulebuss.

Fredsfohandlingar og dialog
Du vil ha dialog
om livet generelt
du vil snakka saman,
om livet spesielt.

Du vil ha dialog,
om vår relasjon,
du vil ha dialog,
diskurs og diskusjon.

Du vil ha dialog,
om alt slags kjenslepjatt, 
du vil drøfta djupt,
du forhandlar dag og natt.

Du vil ha dialog,
det vil slettes ikkje eg,
du snakkar meg i senk,
i monolog du druknar meg .

Du vil ha dialog,
eit Guds helvete på jord,
du er kristenparlament,
eit digert hylekor.

Du vil ha dialog,
du slit meg mutt og tom, 
eg døyr av dialog,
men det må me snakka om.

Humor, ja. Men eg må innrømme at det er ikkje slike dikt eg likar best å lesa. Det vert for overfladtisk for meg. Skal ikkje kimse av enkel humor, for det treng vi også. Men kan tenkje meg at når forfattaren sjølv les, vert det noko anna enn å lese side  etter side med slike dikt.  Det er mi meining.

Samlaget
2018
Nynorsk
Lesarekemplar

torsdag 7. juni 2018

Kjell Erling Bardal: Portåpneren (Roman)


Fra forlaget:"Dette er en frittstående oppfølger av "Et blått sjal av bly" som utkom i 2014 og som var Kjell Erling Bardals debutroman. Den gang fikk boken mye rosende omtale, men vi kan forsikre at "Portåpneren" er enda mye bedre. Denne boken har alt. Her møtes spenning, overgrep, hevn, galskap, kjærlighet, begjær, humor og guddommelig tro så frodig og vakkert formulert som selve landskapet hvor alt foregår. Landskapet er selvfølgelig Helgeland."

Ja, du verden for en roman! Ingen overdrivelse fra forlaget her. 
Vi møter Elias Anker, en mann som nettopp har kommet hjem fra Amerika. Han dro dit sammen med faren for 30 år siden, da han var liten gutt. Faren stakk av da det begynte å brenne under føttene til han og fire andre menn i en pedofilsak. 
Nå starter Elias opp en sekt, Herrens lys, der han får med seg åtte damer, alle godt utplukket i forhold til å danne et eget samfunn. Men målet er ikke at dette skal vare så lenge, målet er nemlig døden. Men han mangler en Portåpner, en som kan åpne veien til Paradis. En av kvinnenne, Maria, som er hans søskenbarn, og de lekte sammen som barn, er utplukket til gi ham denne åpneren. 

Men hvordan kan disse kvinnene gi seg over til en fantast som driver dem i døden? Maria opplever det slik da hun møter han: "Han legger hendene på skuldrene hennes. Kraften hans fosser inn i henne som en blodoverføring. Hun nikker sanseløst. Har ingen egen stemme lenger. Styrken hans fyller alle kroppens hulrom. Hun er erbret og utslettet." Det er slike store karismatiske menn som har ledet sine følgere i elendighet gjennom tdene. 

Etter hvert dukker en ny historie inn i romanen. En journalist og forfatter, Erling Bærø, har skrevet en bok, "Et blått sjal av bly". (Her ble jeg sannelig noe overrasket, da dette er tittelen på den første boka til Kjell Erling Bardal - og navnelikheten er jo påfallende!) Boka skal filmatiseres, og et filmteam ankommer. Samtidig dukker det opp en tysk illusjonist og en gruppe akrobater, fargerike mennesker. Lederen for filmteamet er en svært vakker kvinne. Erling Bærø, som er lykkelig gift med Kaisa, har adoptivsønnen Kim og venter barn, blir  konsulent ved filmingen. Men han blir også involvert i Herrens lys, da han skal skrive om den karismatiske Elias og sekten hans.


Jeg klarte ikke å legge boka fra meg, for her var mange spennende ingredienser, velskrevet og fantasifull redigert. Jeg likte denne boka minst like godt som den første. Hurra for en ny, flott forfatter, som skriver en blanding av krim og superspennende roman. Her vil vi ha flere slike bøker!

Fair forlag
2018
426 sider
Bokmål
Leseeksemplar

onsdag 6. juni 2018

Siri Amalie Oftestad: Soloppgang i nord (Dikt)



Dette er en diktsamling som er både skremmende og knakende god. Vi er i Nord-Korea, og det handler i hovesak om den guddommelige og fæle lederen, Den Fantastiske. Vi leser om føtter som marsjerer i takt selv etter at lederen er død. Vi ser soldatene over al, folket i byene og de fatyige bøndene på landet. Vi møter hverdagsmennesker, styrt av regler og system.

Død, skrekk og frykt henger over folket, et samfunn der kollektivismen styrer. 

Trist og glad
Hvis én hadde sagt at jeg er så tist
jeg finner ingen mening
jeg vil dø
ville jeg ledd
ville jeg blitt så overvettes glad
da kinne jeg jo si det samme avenyene med en trafikkonstabel på

Den flinke trafikkonstabelen
De brede avenyene med en trafikkonstabel på
viser vei for ingen biler, ingen mennesker
som om byen står klar til å bli bebodd
som om konstabelen forbereder seg til noe
eller som om landet er for flinkt for seg selv

Partall
Da Vår Leder var liten
så han for seg åtte tinnsoldater
åtte kaker, åtte geværer
åtte dumplings, åtte bilder av ham selv
på en veranda med de andre barna på bakken
alle ropte navnet hans ti ganger
alltid partall, harmoni


Oftedal skriver med humor ofte i barnslige formuleringer. Det passer til det absurde innholdet. Det er et mørkt portett av et diktatur og en diktator der folket er preget av nesegrus beundring av Den Fantastiske, samtidig som de er livredd for han.

Oktober
2018
76 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

tirsdag 5. juni 2018

Mariela Årsandøy: Vågemot (Romanserie)

Forlagets omtale:

På Rammeberg, der Ravna er tjenestejente, skrur spenningen seg til. Det blir satt en dato for bryllupet mellom Ravnas bestevenninne Nore og Kristian, som er eldste sønn på Rammeberg. Mens Ravna fortsetter å lese Elidas gamle dagbøker, nøstes en grufull historie opp. Et nytt drapsforsøk skjer. Og Ravna får en innsikt som forandrer alt. Dette er den tredje boken i Slekten fra havet om Ravna og Nore fra Andenes i 1921

Jeg las de to første bøkene i serien "Slekten fra havet" tidligere, og likte disse historiene fra en tid tidlig på nittitallet i Nordland. Jeg mener at jeg skrev omtale av de høsten 2017, men kan ikke finne det på bloggen min.  Men historien er kort fortalt slik: Hovedpersonen er Ravna. Hun er bestevenninne med Nore. De er fra ulike sosiale lag, men fram til nå har ikke dette skapt problemer. Men da Nore reiser bort for å gifte seg, blir Ravna med som tjenestepike, og forskjellen kommer tydelig fram i dagen. På den store gården Rammeberg er ikke alt like bra, Her hviler hemmeligheter. Og fruen, den kommende svigermor til Nore er både lunefull og skremmende. Og Ravna legger hun for hat. Ravna finner en dagbok på loftet, skrevet av en som heter Elida. Her er en trist tragedie beskrevet, og Ravna er nysgjerrig på hvem Elida er. Ravna faller for Kristian, sønnen på gården, men dette skaper vansker, da det er han Nore skal gifte seg med. Nå nærmer det seg bryllup, men mye skjer på ulike hold. så ingenting er sikkert.


Som de to andre bøkene legger opp til, er dette en slektshistorie som er både spennende og artig å lese. Mange fine naturbeskrivelser, mye dramatikk, kjærlighet og hat.  Skikkelig ferielitteratur, lettlest og underholdende. Har etter hvert skjønt at det kommer flere bøker, så det legges opp til mye dramatikk på Rammeberg. Kommer sikkert til å følge med videre, sjøl om dette ikke er den største litteraturen jeg har lest. Men det er så deilig å bare kos-lese slike bøker i sommervarmen innimellom hagestell og turgåing.

Juritzen
2017
Lest på eBokBib

mandag 4. juni 2018

Knut Hamsun: Victoria. Romanen og filmen. (Bokhyllelesing mai )

I mai har vi lest boka som filmen er bygd på. Her var det mye å ta av! Tenkte først på de gamle klassikeren fra ungdomstida, Øst for Eden av John Steinbeck, Farvel til våpnene av Ernest Hemingway, Katt på hett blikktak av Tennese Williams osv... Men så kom jeg på at det er da laget norske filmer bygd på norske romaner også. Og da var jeg innom bøkene til Tarjei Vesaas, der fleire er filmatisert, men endte opp med Hamsun og Victoria.

Jeg har skrevet om filmen tidligere, da jeg så den på Norgespremieren i 2013, i Bodø.


Da skrev jeg dette:
Victoria, den barnslige og litt lunefulle godseierdatteren, spilt av Iben Akerlie, forelsker seg i møllersønnen Johannes, spilt av Jacob Oftebro.
Johannes  og Victoria leker sammen som små, men klasseforskjellen fører til at de senere bare treffes sporadisk. Etter hvert drar Johannes ut i verden og opparbeider seg anerkjennelse som forfatter. Han omgås en gjeng bohemer som diskuterer kunst og litteratur, og han er høyt beundret i disse kretsene. Men han er likevel ikke akseptert som annet enn møllersønnen i hjembygda. Godseieren drikker mye, gambler og står på falittens rand, han må få inn friske midler. Da er Otto, en intetsigende rik løytnant en aktuell redningsmann, og Victoria presses til å forlove seg og senere gifte seg med han. Hun godtar dette med stor sorg, da kjærligheten til Johannes er størst.
Skuespillet i filmen ble for meg stort sett ekte og riktig.  Iben Akerlie og Jakob Oftebro spiller slik at du tror på kjærligheten deres. De må for all del ikke vise sin kjærlighet utad, men når de møtes ser vi det sitre og bevre mellom dem. De kjemper for å ikke gi etter for begjær og sterke følelser. Og når adskillelse og sorg overtar, ser vi skuffelsen og bitterheten. Særlig er Oftebro glimrende her syns jeg. Iben Akerlie er yndig og sensuell, og spiller ut den naive, unge Victora med overbevisning. 

Miljøet passer godt inn, nydelige bilder av skog og natur er gode kulisser for følesene til Victoria og Johannes. Ikke minst er scenen der de to er små, og Johannes bærer Victoria rundt i skogen, alldeles nydelig.


Så over til boka. Har lest den mange ganger, så dette ble en fin repetisjon i solvarmen ute.


I boka kommer alle de små detaljene fram, de vi må tenke oss i filmen. Allerede i første kapitel leser vi om Johannes sine drømmer om Victoria, de er begge barn enda. Han skal kjøpe en øy, der han skal herske. Og Victoria skal kaste seg i støvet for han og trygle om å få være der, som hans slavinne. Han har allerede sterke følelser for henne da. Senere, etter mange år i studier og lære, er han tilbake. Han skriver dikt til henne, men det vet hun ikke.  "Hun skulle bare vite at det var til henne og ingen annen han hadde skrevet dikt, allesammen, endog det til natten, endog det til myrånden. Hun skulle aldri få vite det.

Ja dette er virkelig en kjærlighetshistorie som gløder. To unge mennesker som ikke kan få hverandre, og dermed skaper problemer for hverandre. Hamsun skriver nydelig om kærlighet:
" Ja hva er kjærligheten? En vind som susre i rosene, nei en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helvedeshet musikk som får selv oldingers hjerter til  danse. Den var som margeritten som åpner seg på vid vegg mot nattens komme, og den var som anemonen som lukker seg for et åndepust og dør ved berøring."
" O, kjærligheten den er en sommernatt med stjerner på himmelen og duft på jorden. Men hvorfor får den ynglingen til å gå skjulte veier og hvorfor får den oldingen til å stå på tærne i sitt ensomme kammer? Akk, kjærligheten den gjør menneskeheten til en sopphave, en frodig og uforskammet have hvori står hemmelighetsfull og frekk sopp."

Boka avsluttes med brevet Victoria skriver til Johannes når hun ligger på dødsleiet. Et nydelig kjærlighetsbudskap, så lyrisk og vakkert at det er en fryd. Det var en glede å lese denne lille vakre romanen om igjen, og med filmens nydelige bilder i minne har jeg kost meg med Victoria enda en gang. 

Knut Hamsun. Victoria
Utgitt første gang 1898
Denne utgave 2009
102 sider
Egen bokhylle