mandag 24. juli 2017

Sommerdiktet (Arnulf Øverland)

Sommernatt (Anulf Øverland)

Der skrider en stjerne langsomt hen over himmelens bunn,og søvnen skygger mitt hode som trær i en hellig lund.

En jekt har lagt sig for anker og firer de slakke seil.Døende ånder dagen ut over havets bristende speil.

En trost er våknet i hagen - all natten holder den påog fyller med evige toner hele himmelen blå.

Igjennom det åpne vindu går sakte åndedrag:Syrenen - å hvor de dufter i drømmens bleke dag!

Der skrider en stjene langsomt - langsomt skrider den hen,og denne velsignede time skal aldri komme igjen.





søndag 23. juli 2017

Wencke Mühleisen: Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden (Roman/ Biografi)


Dette er den andre boka forfatteren har skrevet. "Jeg skulle ha løftet deg varsomt over", er en nydelig og nær historie om å miste sin mor. Denne boka handler mer om faren.En gripende bok om Mühleisens leting etter sannheten om faren, som var født i Slovenia, men som deltok under tyskernes felttog under krigen. Hun fikk aldri snakket med han om dette da han levde, han avviste alle samtaler.om krigen. Men et brev hun har fått fra faren på 80-tallet, viser klart at han var nazist, og at han fremdeles var det til sin død. Og han var rasist. Han hånet blant annet sine egen datter som fant sin mann i et afrikansk land, og vil ikke ha noe med bastardene (barnebarna) å gjøre. Vi blir ikke akkurat kjent med en sympatisk mann. Han stemte på Fremskrittspartiet, "som var det første til å alminneliggjøre holdninger som nørte opp under fremmedfrykten".(Sitat)

Det handler også om hennes egen deltakelse i en gruppe, med en sterk leder. I 1976 er Wencke 22 år, og hun drar til et kollektiv i Østerrike. Dette er drevet av kunstneren Otto Muehl, venstreradikaler som har stiftet AAO-bevegelsen. (Aktionsanalytiche Organisation).Her praktiseres fri sex, kollektiv eiendomsrett, også over barna som blir født der. Her praktiseres også i Wilhelm Reichs ånd psykoterapi og performance. Før hun dro til Østerrike drev Mühleisen eksperimentelt teater, og reisen til Østerrike er tenkt som et kort besøk i kollektivet. Men hun ble der i ni år. I begynnelsen var hun fascinert av det radikale i kollektivet, men etter hvert ble lederen mer og mer autoritør, særlig overfor barn som ble født der. Wencke finner igjen fornuften og ser at dette blir feil.

Hun prøver å sammenligne farens og sitt eget engasjement og handlinger. Begge fanget av en ideologi og en sterk diktatorisk ledelse. Hun oppsøker familie i Østerrike og Slovenia, for å finne ut hva de vet om farens og bestefarens liv og holdniger. Men det er ikke lett å få folk i tale. 

Det er blitt en interessant og gripende bok om etterkrigstidas nedtoning av hvordan folket i disse landa ble grepet av sterke ledere og trua på nazismens ideologi. Mühleisen mener at de fleste visste godt hva som skjedde. Og det er en sterk historie om hvordan kollektivene under Muehles ledelse grep om seg på 70-tallet. Som ung på denne tida, har jeg mange minner om idealiseringen av disse. Husker godt hvordan Wenche Mühleisen sjokkerte med sine forestillinger om sex og nakenhet, og jeg husker også et TV-intervju en eller annen gang på 80-tallet.  Og jeg husker også at jeg ble ganske fascinert av den tøffe dama, og beundret henne for sitt mot og sine radikale meninger. Flott at hun skriver så bra bøker om både sitt liv, men også om foreldrene.

Gyldendal
2015
306 sider
Bokmål
Leseeksemplar

torsdag 20. juli 2017

Malin Persson Giolito (Rettssaksdrama/thriller))



18-åringen Maja befinner seg i et klasserom fylt av kruttrøyk. I fanget hennes ligger Sebastian Fagerman, sønnen til en av Sveriges rikeste menn. Alle fem som er til stede er blitt skutt, bortsett fra Maja. Hun har ikke så mye som et blåmerke.

Et skoleskytingsdrama. 
Maja sitter i nå, ni måneder etter den dramatiske skytinga, i en rettsal og venter på dommen.  Det er gjennom Majas tanker vi får informasjon om hva som har skjedd. Maja var kjæresten til Sebastian, som var en bortskjemt men ulykkelig rikmanssønn. En ufordragelig dopmisbruker, utad tøff og vellykket, men med store psykiske problemer. Faren hans har var iskald og viste aldri varme følelser overfor sønnen. Maja og venninnen Amanda er med i en gjeng som fester, drikker, doper seg, har de uhemmet sex og bryr seg lite om samfunnet utenfor seg. Sebastian er den suverene lederen av dette utagerende festlivet.
Maja er egentlig en oppegående og reflektert skoleelev. Tida i fengselet har fått henne til å innse at virkeligheten ikke stemmer med den tilværelsen hun har levd i etter at hun møtte Sebastian. Det er tøft å være overlatt til seg sjøl så lenge, isolert og alene. Hun savner lillesøster og familien sin, og føler at hun har skyld for alt som hendte. Og hva skjedde egentlig? Er Maja en brutal morder? 
Vi får korte tilbakeblikk på hva som har foregått det siste skoeåret, og i tida fram til rettsaken får vi mange små innblikk i hva som har vært forløperen til de brutale mordene. 

Forfatteren bygger opp historien på en original og spennende måte, med et språk som underbygger det uhyggelige som har skjedd disse ungdommene. En historie som handler om overfladisk ungdom med totalt fravær av foreldre, og hvordan dette påvirker personlighetsutviklingen deres. Og ikke minst er det et strålende portrett av en ung jente som aldri vil bli den samme etter at hun har rotet til livet sitt. Vi følger rettsaken med spenning, og tenker som Maja: "Uskyldig til retten har sagt at man er skyldig."

Anbefales på det varmeste!

Cappelen Damm
2017
448 sider
Oversatt av Monica Carlsen
Bokmål
Leseeksemplar

onsdag 19. juli 2017

Victoria Hislop: Postkort fra Hellas (En hyllest til Hellas)



Ellie er annonseselger for et tidskrift, men er umotivert for jobben. Men når hun uke etter uke mottar postkort fra Hellas, får tilværelsen et nytt innhold. Brevene er adressert til en person Ellie ikke kjenner, og de er signert med bokstaven A. Det er nydelige bilder fra Hellas, og Ellie henger de opp på veggen og de lyser opp i hverdagen hennes. Hun blir så fascinert, at hun bestemmer seg for å reise til Hellas og oppleve alt det vakre. Samme morgen som hun skal reise, kommer en pakke i posten. Også adressert den ukjente A. Pakka inneholder en dagbok, med fortellinger fra en reise gjenneom Hellas. Det er fantasirike og fascinerende beretninger om mennesker, kultur og natur. 


Dagbokskriveren, Anthony, skriver brevene til en dame han har møtt. Hans historier  veksler mellom opplevelser han har i møte med grekerne, og historier de forteller om hva som har skjedd tidligere i de små byene han reiser gjennom. De er korte, for det meste sjarmerende historier, men også historier om gamle greske skikker en ikke akkurat finner særlig humane. Her er det mange med religiøse undertoner, noen med en innslag av mytolgi. Som i mange tradisjonelle kulturer er familielivet satt høyt i Hellas. Og patriakatet står sterkt. Barna skal lystre sine foreldre.  Vi får glimt inn i gresk eldre historie, glimt fra tyrkisk okkupasjon og fra andre verdenskrig. Og gjennom det hele opplever vi den vakre og imponerende naturen. Blått hav, sol, hvite hus. En bok som viser det vakre landet slik vi gjerne ønsker å se det, men det er likevel ikke bare en hyllest til paradiset. Vi opplever også skyggen som hviler over landet, ikke minst i disse dager da økonomien er kritisk.

Jeg har lest et leseeksemplar med bare svarthvite bilder, men ser for meg hvor fint illustrasjonene vil bygge opp under teksten. Victoria Hislop har virkelig skrevet et  vakkert kjærlighetbrev til Hellas. Gripende og ekte.


Vigmostad/Bjørke
2017
431 sider i pocketutgave leseeksemplar
Bokmål
Oversatt av Lene Stockseth
  

mandag 17. juli 2017

Aasne Linnestå: Døgnbok (Dikt)




Fra baksiden av boka:"Her er fugl og fisk. Sirkel og ansikt. Menneske med fuglehår og sveipende spord. For første gang trykker poeten Aasne Linnestå tegningene sine. Døgnbok er en utvidelse av et allerede svært interessant forfatterskap."

Ble nysg jerrig på denne boka, da jeg tidligere har lest to bøker av Aasne Linnestå: Mamma er et annet sted og Opphold. Bøker jeg likte godt.

Dette er ei lita bok. Mangler sidetall, men her er det ikke mange dikt å lese. Mesteparten er enkeltsetninger, men fulgt av merkelige tegninger. Mange av disse er svært spennende, da de har dobbeltbetydninger.
Et eksempel på skrevne ord:
Så kom du vesle dun
så kom du vesle vesen
så kom du bare.



Og dette:
under broene, inntil grensene, langsetter elver og sletter i tåkesvev,
over fjellovergangene, gjennom dalstrøka. nå
myriader av tynnslitte,
levende


Da jeg las dette hadde jeg akkurat sett på Dagrevyen en reportasje fra de stakkars menneskene i Mosul, som har vært jaget og på flukt i lang tid. Jeg koblet det derfor til dette. Ellers må jeg bare si at jeg ikke klarte å få så mye ut av boka, annet enn et artig møte med en annerledes lita bok.



H//O//F
2017
Bokmål
Leseeksemplar fra forlaget


søndag 16. juli 2017

Fru Guri av Edøy - Norges varmeste utespill

I går kveld overvar jeg denne flotte forestillingen. 22 grader, solskinn og vakker utsikt mot fjorden var flotte rammer om dette vakre utespillet. 

Fru Guri av Edøy er et historisk utespel som handler om brytningstida mellom gammel og ny tro i middelalderen. Sentralt i stykket er de sterke kvinneskikkelsene med Fru Guri i spissen, som med klokskap holder familien samlet i sorg og glede, tro og tvil. Det er 27 år siden dette spelet ble satt opp første gang på Smøla. Spelet er skrevet av Peggy Kruse, tidlgere lærer fra Smøla. Men ulike regissører har i årenes løp gjort endringer, med mer eller mindre bra resultat. Viktigst er det likevel å være tro mot den opprinnelge histrorien, som handler om sterke kvinner og sterk tro. Dette er et spel som griper seeren, da det er lite fysisk kamp, heller kamp med kløkt og innsikt. Nåværende regissør er Arnulf Haga, og hovedrollen som fru Guri spilles av Nina Woxholtt. 

Andre store roller er disse:
Solve Skald: Erik Hivju
Ingeborg: Ane Ulimoen Øverlien
Sverre: Torgeir Reiten
Biskop: Odd Arne Halaas
Musikk: Asgeir Gjøstøl
og mange små og store i mindre roller




En flott utescene, med 
                                  Edøy kirke, Edøyfjorden og Tustnastabbene i bakgrunnen
Arnulf Haga

Fru Guri og Solve Skald


Ingeborg og Sverre

Manusforfatter  Peggy Kruse

 

lørdag 15. juli 2017

Belinda Bauer: Den synske (Krim)



"Fem små fotavtrykk i sementen er det eneste beviset på at Daniel Buck har eksistert
Annas fire år gamle sønn er forsvunnet. I ren desperasjon oppsøker hun en synsk mann. Men er han den han utgir seg for å være? Har han virkelig synske evner, eller er han en svindler? Politietterforsker Marvel er fullstendig overbevist om det siste. Men gjennom Anna dras han inn i en verden hvor sannheten virker usannsynlig, og der det uvirkelige kan være sant. Er det galskapen som endelig har tatt henne, eller er den nøkkelen til selve mysteriet?"

Dette hørtes da ut som en superspennende bok!


Litt om handlingen her. Anna vasker og gnir, hele huset, hver dag. Hun vasker tilogmed fotsporene i sementen, de siste bevisene på at lille Daniel løp ut av huset og ble borte. Ved siden av seg har hun barnevogna med lille Charlie. Hun oppsøker en synsk kjendis, som har gitt håp til flere. Men spørsmålet er om han er en svindler, en som bare er ute etter penger, eller kan han hjelpe? Mannen James, jobber i et bilverksted like ved. Her jobber også en kinesisk, spesiell gutt illegalt. 

Etterforsker Marvel er frustret over å ikke finne ut av saken, og enda verre er det at en annen sak der ei tenåringsjente, Edie, ble borte, fortsatt er uløst. Istedet blir han nå beordret til å etterforske forsvinningen til en hund! 

Boka er på mange måter utrolig kjedelig, sjøl om den også har den underliggende spenningen om at noe fælt har skjedd. For min del falt jeg litt av lasset, og irriterte meg for mye over mangel på troverdighet i historien. Flere viser seg å ha synske evner, og når disse etter hvert opptrår som medier får jeg nok. Har lest mange gode krimbøker denne vår/sommeren, og nå  skal det visst mer til før jeg blir begeistret.


Cappelen Damm

2016
302 sider
Oversatt av Tor Edvin Dahl
Bokmål
Lånt på biblioteket

torsdag 13. juli 2017

Ingelin Røssland: Minus meg (Ungdomsroman)


Boka handler om Linda. Hun er tolv år. I en stupekonkurranse holder hun på å drukne, og det viser seg at hun har en sjelden hjertesykdom. En ukjent gutt dukker opp og redder henne. Njål heter han. 
Linda får mye å tenke på. Bare et nytt hjerte kan redde henne. Hun føler at hun ikke blir regnet med lenger, i familien og i klassen. "Minus meg." Hun og bestevenninnen har satt opp en liste over hva de skal gjøre når de fyller tretten år. Hva med denne listen nå?  Hva med  Oscar, som hun akkurat har sagt at hun vil være kjæreste med? Hva med Rune, som hun var mye sammen med i sommer? Hva med den mystisk Njål som plutselig dukker opp. 


En spennende bok, med godt driv. Godt skildret fra en tenårings side, med alle de spørsmål som vil dukke opp når livet ikke er så greit lenger. Og familiens reaksjoner i en slik situasjon, sjokket og angsten de opplever,  er godt beskrevet. Men likevel en bok som ble for spekulativ for meg. Hadde det bare handlet om Linda og hennes sykdom, hadde det vært greit. Men når overnaturlige og mystiske elementer trekkes inn, blir den for urealistisk. Sikkert en bok de unge leserne vil like, da det leses mye fantacy for tiden. Men denne boka hadde jeg håpet var litt mer plassert på landejorda. Særlig da temaet er seriøst nok, og det er viktig at det blir skrevet om barn og unge som plutselig opplever å få en alvorlig sykdom, eller opplever plutselig død. Men ser en bort fra at dette ikke er etter min smak, er den ganske finurlig skrevet, 


Cappelen Damm
2011
269 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

tirsdag 11. juli 2017

Tina Seskis: Et skritt for langt (Roman - thriller(?))



Denne boka er markedsført som en thriller, en intens bok som gjør deg svimmel. En troverdig og sjokkerende bok. 

Alt dette førte til at jeg gledet meg til en herlig lesestund.  Men dette ble bare en merkelig historie, uten de store overraskelsene. 

Jeg-personen Emily er fortelleren. Det starter med at hun sitter på toget, på vei bort fra livet sitt i Manchester. Hun er på vei til London.
" Det er merkelig hvor enkelt det er, når det kommer til stykket, å gå ut av sitt gamle liv og begynne på et nytt. Alt du trenger er penger nok til å komme igang, og å bestemme deg for å ikke tenke på menneskene du forlater."
Hvorfor drar hun? Hva ligger bak? Dette må vi lure på gjennom hele romanen, og forventer derfor et klimaks som avslører det hele.
I London møter hun den yngre, søte Angel, som blir en god venninne og støttespiller.  Her er mange spennende ingredienser, som kunne bli en svært bra thriller. Her er det tragiske dødsfall. stoffmisbruk, alkoholisme, anoreksi, mennesker på flukt osv... Og det er sex og ekte kjærlighet.  

Så hvorfor ble ikke dette den boka jeg trodde jeg skulle lese?  For det første ble det hele tiden lagt opp til at noe ville komme, noe som ville avsløre hvorfor Emily forlater alt hun har kjært.  En dato er varslet, men spenningen mot dette avtar etter hvert, og hele historien blir kjedelig. 
Boka er bygd opp av korte tilbakeblikk på livet til Emily, fra hun var liten, vokste opp sammen med den trøblete tvillingsøsteren Caroline, fra ekteskapet med Ben, fra familien som hun har forlatt.  Dette er ofte en bra måte å gjøre det på, men her blir det rotete. Det tok tid før jeg fant ut om kapitlet handlet om fortid eller nåtid.

Beklager Tina Seskis, men denne boka falt ikke i min smak.

juritzen
2017
345 sider i pocketutgaven fra forlaget
Oversatt av Sidsel Mellbye


lørdag 8. juli 2017

Bra film: Fra balkongen

Siste filmopplevelse på Prinsen kino i Trondheim i går kveld. En spesiell film, og det var bare jeg og en annen seer i  salen. (Fint vær i byen, og ikke akkurat behov for å sette seg inne) .
Filmen  berører en hel del spørsmål som kan virke banale, men det er hverdagsspørsmål, som er relevante for oss alle. Hvor passer jeg inn i verden? Hva gjør meg lykkelig? Hvorfor føler jeg meg ikke bra når alt går så godt? Hva skjer når jeg dør? 

"FRA BALKONGEN er som en tidskapsel fylt av et liv på jorda, slik det leves akkurat nå. Av alle øyeblikkene som fyker forbi i livets berg- og dalbane. Det å se datteren din sykle for første gang kan utløse en tankerekke som tar deg langt inn i framtiden. Å hoppe på trampolinen i hagen kan føre deg ut i verdensrommet. Et forsøk på å bryte med gamle vaner kan få deg til å prøve å drikke fløte eller et rått egg. Og til jul samler du familien for å skape nye minner ved å gjøre nøyaktig det samme som alle tidligere år. Du vet at alt dette skal bli borte en gang, men du fortsetter likevel fordi?"

Ole Giæver har laget en film som tar for seg tanker mange av oss går med, om ikke hver dag, så en gang iblant. Når hverdagene hoper seg opp og dagene blir like, og behovet for at noe skal skje i livet.   Det er en gripende, hudløs og dønn ærlig film. Han utleverer sine innerste tanker, viser humoristiske klipp fra barne og ungdomstid. Her er mye alvor, men også mye humor. En film jeg gjerne anbefaler å se.