onsdag 26. april 2017

Rosamund Lupton: Kjære søster



Hovedpersonen og fortelleren er Beatrice. Hun er engelsk, men jobber som designer i New York. Da hun får beskjed om at søsteren Tess er forsvunnet, drar hun straks tilbake til London. Litt senere blir
Tess funnet i en park, og alt tyder på at hun har begått selvmord. Men dette kan ikke Beatrice godta. Tess hadde født et lite dødfødt barn noen dager før de fant henne. Mye tyder på at hun var deprimert, og dette bekreftes ved at det blir funnet flere typer beroligende narkotiske stoffer i kroppen hennes. Nettopp dette får Batrice til å reagere, da hun vet at Tess aldri ville bruke slike stoffer. Etter hvert kommer det fram at Tess har vært i gjennom en genetisk behandling, da det lille ufødte barnet hadde cystisk fibrose. Dette er en arvelig sykdom, og den lille broren til Tess og Beatrice, Leo, døde av denne sykdommen da han var ti år. Behandlingen gikk ut på å gi sprøyter med friske gener som skulle erstatte det syke genet.

Historien fortelles som et brev til Tess fra søsteren Beatrice. En dramatisk og fengslende historie, der Beatrice kjemper for å bevise at Tess er myrdet. Verken familie eller politi har tiltro til henne, men hun nekter å gi opp. Hun må finne sannheten, sjøl om det kan koste henne livet. En godt fortalt og spennende historie uten sentimentale utskeielser. Men jeg mener at den kunne vært kortet ned en del. Det ble noe langtekkelig i perioder.

Schibsted forlag 
2015
380 sider
Oversatt av Frøydis Arnesen
Bokmål
Lånt på biblioteket

tirsdag 25. april 2017

B.A.Paris: Bak lukkede dører (Thriller)

bak-lukkede-dorer-b-a-paris


Dette er en av krimbøkene jeg bestilte på biblioteket før påske, etter at jeg fant anbefalinger et eller annet sted, og nå nærmer det seg bunnen av krimbunken for denne gangen. Det er blitt en del av dem i april.

I "Bak lukkede dører" møter vi Grace, en kvinne i trettiårene, som  møter Jack, drømmeprinsen, i en park en søndag.  Han er perfekt, da han i tillegg til å forgude henne, også er omsorgsfull og snill i forhold til søsteren, som har Downs Syndrom. Da foreldrene deres ikke ser ut til å bry seg så mye, de drømmer om å flytte til New Zealand alene, bestemmer Grace seg for at lillesøsteren skal flytte til henne når hun er ferdig på kostskolen. Da Jack også er enig i dette, blir Grace lykkelig.  Det tar ikke lang tid før de gifter seg, og Jack bestemmer at bryllupsreisen skal gå til Thailand. Men allerede i bryllupet og på reisen oppdager Grace en annen mann. En mann med en dyster og mørk bakgrunn, med onde hensikter.

Vel hjemme i den flotte boligen som Jack har skaffet til dem, ser naboer og venner det perfekte ekteparet. De krangler aldri, Grace serverer de mest fantastiske måltider, Jack viker aldri fra hennes side, og oppvarter henne på alle måter.   Fra utsiden er det et absolutt perfekt forhold.
Det er Grace som forteller historien, delvis i fortid, delvis i nåtid. Allerede på de første sidene i boka skjønner vi at det brygges opp til noe, så her er det spenning fra første stund. Vi aner at noe skrekkelig vil vise seg - og det gjør det.

Dette handler om å leve med en psykopat, flott og vellykket, vakker og sjarmerende utad, grusom og beregnede når andre ikke er tilstede. Et helvete. Det verste er at det finnes slike mennesker, og at noen lever i lignende forhold, uten at omgivelsene skjønner hva som skjer. Heldigvis er ikke alle så infame og jævlige som Jack, men en slik psykologisk thriller får meg til å tenke på hvor sammensatt noen mennesker kan være. 

 B.A. Paris er ikke den første som skriver spenningsroman om en psykopat, og historien er derfor ikke ukjent. Men hun har skapt en skikkelig spennende og nervepirrende thriller som jeg spanderte søndagen på. Vanskelig å legge den fra seg.  Mot slutten fristet det å kikke bak i boka for å se hvordan det gikk, noe jeg ellers aldri gjør, og heller ikke nå gjorde. 
Boka er sammenlignet med Gone Girl, som jeg likte godt, og Piken på toget, som jeg ikke likte like godt, så jeg kan vel kanskje si at den ligger midt i mellom. Liker du en intens og ekkel grøss, anbefaler jeg boka!

Gyldendal
2016
335 sider
Oversatt avJan Chr. Næss
Bokmål
Lånt på biblioteket

mandag 24. april 2017

April - måneden som narrer hver dag

I dag var det hvitt da jeg sto opp

Blomsterripsen titter fram fra snøen, Bildet er tatt fra badevinduet mitt.

Tulipanene har fått hard medfart i vind og haglskurer



Snø og hagl på påskeliljer i bedet

I går rusker det godt utpå sjøen

Så kommer sola, her fra stuevinduet mitt

Og her fra badevinduet. 

Hva blir det neste?

søndag 23. april 2017

David Foenkinos: Charlotte (Roman)

"Charlotte - roman" av David Foenkinos

Romanen "Charlotte"er en kunstnerroman. Vi møter den tysk-jødiske kvinnen Charlotte Salomon, som ble født i Berlin i 1917.  Hun vokste opp i en familie som var preget av triste skjebner, da mange familiemedlemmer tok sitt eget liv. Hun var oppkalt etter tanten Charlotte, som hoppet i elva bare atten år gammel. Moren Franziska tok også sitt eget liv, noe som blir skjult for den lille jenta. Først mange år senere får hun høre sannheten.
 1933 kommer Hitler til makten, og antisemittismen setter sitt preg på politikken i Tyskland. Det viser seg at Charlotte har store kunstneriske evner, og hun ønsker å søke på Kunstakademiet. Men jøder har liten adgang til skolegang nå, så det er anbefaling fra professor Ludwig Bartning får hun dispensasjon og får studieplass.
Hun er en yndet kunststudent, og bildene hennes vekker oppsikt. Gjennom stemoren Paula, som er sangerinne, møter hun sangpedagog Alfred Wohlfson. De forelsker seg, og han blir en stor pådriver for kunsten hennes, sjøl om han var en ustadig og lite stabil følgesvenn.

Charlotte døde i Auschwitz i 1943. Hun var da 26 år og gravid. Forut for dette hadde hun levd i eksil i Syd-Frankrike. Hun hadde en stor produksjon, og skal ha malt 769 bilder i perioden mellom 1941 og 1943. 

Jeg likte denne romanen om maleren Charlotte Salomon veldig godt. Elsker å lese om talentfulle kunstnere og bakgrunnen for det de har etterlatt seg av kunstverk. Dette er i tillegg en roman  om kjærlighet, forfølgelse og besettelse. Spesielt er at forfatteren blander seg inn i historien med sin jeg-stemme. Han skriver blant anna om hvorfor hver setning starter på en ny linje gjennom hele romanen, da han måtte ha pusterom etter hver setning. En spesiell og spennende måte å lese på. Språket blir på denne måten fortettet, sterkt og virkningsfullt. 


Kunne tenkt meg å se noen av maleriene hennes i virkeligheten. Her er iallefall en smakebit på hva hun har laget:







Andre som har lest og berømmet boka er:
rosemarietinebeathe

Solum/Bokvennen
2017
229 sider
Oversatt av Agnete Øye
Bokmål


lørdag 22. april 2017

M J Arlidge: Dukkehuset (Krim)



Dette er en ny forfatter for meg, men det er tredje boka han skriver med kriminalførstebetjent Helen Grace i hovedrollen.

Ruby, en ung jente, våkner opp etter en utekveld.  Hun hadde sovnet i den koselige senga si, og våknet opp i en kald, mørk kjeller. Hun har ingen minner om hva som har skjedd, men skjønner raskt at hun er kidnappet.  Samtidig finner en familie på utflukt en ung kvinne død, nedgravd i sanda på ei strand. Helen Grace settes på saka, og sakene blir raskt satt i sammenheng. Det viser seg at den drepte jenta aldri er blitt etterlyst, da familien med jevne mellomrom har mottatt tekstmeldinger fra datteren. Etter Rubys forsvinning skjer det samme, foreldrene mottar tekstmeldinger fra henne, men disse virker ikke troverdige.

Mange politietterforskere settes på saka, da det haster med å finne Ruby i live. Helen Grace er en tøff dame som går sine egne veier når hun må, noe ikke alle liker. Ikke alle er like lojale mot henne, og Helen blir utsatt for et komplott fra sine egne, noe som kan forsinke etterforskningen. 
Helen Grace innser at hun leter etter en drapsmann som er både intelligent og oppfinnsom. Hun må prøve å finne et motiv bak drapene. Et spennende møte med en  tøff etterforsker, men en dame som også har sine svakheter, og myke sider.

En lettlest roman, spennende og intens. Men likevel sitter jeg igjen med en følelse av at jeg har lest mange kidnappingssaker som ligner.  Det ble derfor ikke den helt store opplevelsen. Vet ikke om jeg bryr meg om å lese flere bøker av Arlidge, sjøl om han er sammenlignet med Jo Nesbø. (Noe jeg ikke er enig i). Men jeg ble litt nysgjerrig på Helen Grace, så tiden vil vise!

Vigmostad/Bjørke
2016
407 sider
Oversatt av Astrid Martinussen Almaas
Bokmål

fredag 21. april 2017

Jørgen Brekke: Avgrunnsblikk (Krim)




Brekke har gjort det igjen! En herlig krim med Odd Singsaker i hovedrollen. Denne gangen går vi tilbake til 2009, det året Singsaker ble syk og var borte fra jobben ett år etter en operasjon for svulst i hjernen. Han var midt inne i en drapssak da han falt sammen, Like før sammenbruddet hadde han oppdaget noe som han mente var viktig for saken. Ved hans fravær fra politietaten ble saken løst, og en antatt morder sitter i fengselet på Tunga. 

Historien veksler mellom Trondheim i 1997, da et barn tar livet av sin far, året 2009, der flere unge studenter danner en hekseklubb, wiccabevegelsen, og nåtid, da Odd Singsaker og kona Felicia tilfeldigvis kommer over et lik på en hytte i Femundsmarka.

Jørgen Brekke skriver løst og ledig. Han fengsler leseren fra første side, og vekslingen i tid er enkel å følge. Korte kapitler der headingen viser hvem av karakterene vi møter, gjør det også enkelt å følge handlingen. Odd Singsaker er en svært troverdig etterforsker. Han har nettopp passert 61 år, holder seg sprek og frisk, og har håp, eller kanskje mest drømmer, om å oppleve sin to-årige datter bli voksen og se sin nesten tretti år yngre kone bli gråhåret. Sympatisk, levende og ekte er han.

De unge studentene som utøver hekseri, er et spennende innslag i boka. Paganistiske religioner, som wicca, har jeg ikke vært innom før. Begrepet omfatter alle som ikke har en monoteistisk tro, og dagens wicca ble kjent i begynnelsen av 50-årene, da engelske Gerald Gardner ga ut en bok om wicca.  Det handler egentlig om å gjøre hva du vil, så lenge du ikke skader noen. Derfor er heksene indivdualister, Jeg ble nysgjerrig og måtte lese litt om dette, og kan vise til www.wicca.no, om du vil vite mer.

En krim jeg kastet meg over og leste uten opphold. Her er spenning og kreativ fantasi ispedd mystikk og lekenhet. En bok jeg gjerne anbefaler!

Juritzen forlag
2017  (18.mai)
266 sider i ikke korrekturlest pocketutgave fra forlaget
Bokmål  

torsdag 20. april 2017

Marcelo Puglia: Brev til Victoria (Roman)


Brev til Victoria er skrevet på spansk og utgitt i Argentina av en forfatter som opprinnelig kommer fra Uruguay, men er bosatt i Brasil. Marcelo Puglia jobber som journalist, forfatter og blogger. Han ble inspirert til å skrive Brev til Victoria etter at han selv ble far. Forfatteren sier om boka: "Dette er ikke en bok om livet, og i hvert fall ikke om døden, det er en bok om tiden."

Det handler om Mauricio, som er journalist og blogger. Han lever sammen med Gabriela, og de har nettopp fått en liten datter, Victoria. Nå har han fått vite at han har fått sparken fra jobben, da bedriften ikke klarer seg i konkurransen innenfor media. Samtidig har han vært på den årlige legesjekken, og får beskjeden om at han har fått en ondartet hjernesvulst, og kan leve bare et halvt år. Dette er en grusom beskjed for en mann på 40 år, med nystartet familieliv. 
Mauricio setter opp en liste over ønsker han vil prøve å få gjennomført, tolv punkt. Han vil skrive brev til sin lille datter, der han forteller om alt som skjer og hva han tenker. Han planlegger et brev om dagen i den tida han har igjen. Andre punkt er at han ønsker å gifte seg med Gabriela, han ønsker å høre Paul McCartney, og synge sammen med ham. Han må fortsette å skrive blogg, for å ha faste inntekter til familien. Han vil redde et liv, (insekter teller også), han vil dø med verdighet.  

Dette er virkelig en sterk og rørende historie. Bevene til Victoria er full av ømhet og ekte kjærlighet. Men mot slutten blir det en del saker som for meg ble uvirkelige og oversentimentale. Jeg syns også at historien om Mario og søsknene ikke passer inn. Jeg lette lenge etter en sammenheng, og da den kom ble den ikke virkelighetstro. 

Men en roman som ikke kan leses uten at en blir grepet av innholdet. 

Bazar forlag
2017
368 sider
Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord
Lånt på biblioteket

onsdag 19. april 2017

John Hart: Ved elven (Krim)


Bøkene til John Hart ble hjertelig anbefalt av Tine og Anita etter hans norgesbesøk etter jul, og jeg måtte selvfølgelig prøve meg på denne forfatteren. Nå har jeg lest Det siste barnet, som jeg falt for, og gledet meg derfor til å lese (lytte til) Ved elven nå i påska. 

Handlingen utspiller seg i en liten bygd i North Carolina der alle tilsynelatende kjenner alle, men det skal det vise seg at dette ikke holder stikk. Forteller og hovedperson er Adam Chase. Moren hans begikk sjølmord da han var åtte år, og faren er gift på nytt. For fem år siden ble han frikjent for drap, og nå kommer han tilbake til sin barndoms by. Folk tror fortsatt han er den skyldige og det er ikke enkelt for ham å gjenoppta kontakten med familien og gamle venner.  (Dette minner meg om TV-serien Frikjent, som gikk i vinter.) Da det blir funnet nye lik og det skjer stygge overfall, kastes mistanken igjen over på Adam. Adam klarer ikke å ha disse mistankene hengende over seg, og han bestemmer seg for å finne ut hva som skjer. 

Faren hans eier en stor gård som mange vil påvirke ham til å selge i forbindelse med et større utbygging av atomkraftverk. Faren og Adam har et anstrengt forhold, noe som henger igjen siden Adam ikke fikk støtte av faren den gangen han ble dømt. Det er ikke lett å bygge opp igjen tillit etter det som skjedde, og noen mistenker Adam for å komme tilbake på grunn av pengene som ligger i dette prosjektet.

Politikvinnen Robin, som var Adams kjæreste da han dro, blir en god samarbeidspartner for Adam. Hun følte seg sviktet da han dro, men vil nå gjerne hjelpe han i etterforskningen. Hun og Grace, en venn av familien som var lita jente da Adam dro, er sentrale personer i historien, sammen med mange andre. Karakterene er godt beskrevet, men det er forholdsvis greit å holde styr på alle. Det ligger mye mørke og mistanke i miljøet i den lille byen, folk er ikke særlig flink til å kommunisere. Hadde de snakket sammen, ville flere mystiske saker kunne fått en løsning, og mange unødvendige tragiske skjebner vile vært unngått. Men da hadde vi ikke hatt denne spennede krimgåten som John Hart har gitt oss.

En velskrevet roman, og jeg er enig med de som roser forfatteren, dette kan han! Men jeg lytter sjelden til bøker, liker helst å lese dem sjøl, så jeg må si meg enig med Solgunn som ikke likte opplesningen. Det er mange som liker at oppleseren lager ulike stemmer til personene, men dette falt ikke i min smak, sjøl om en venner seg til det etter hvert. Men neste bok blir papirutgave, evt. e-bok!

Mange har lest boka før meg, her er noen av dem: ibokhyllaartemisiasverdentinesundalsolgunnsin

Lydbokforlaget
2007
317 sider i bokutgaven. 9 cd-er.
Lest av Trond Peter Stamsø Munch


mandag 17. april 2017

Eirik Husby Sæther: Det blå barnet (Krim)


Forfatteren har tidligere skrevet Judaskyssset, med politietterforsker Mikael Wulf, og Det blå barnet er hans andre bok med samme etterforsker. Litt spent på den, da Judaskysset ikke helt falt i min smak. Den andre boka handler om hvordan et drap ødelegger morderen, og også hans etterkommere. Politietterforsker Mikael Wulf plasserer moren på lukket avdeling da hun lider av Alzheimers. Hun snakker ofte forvirrende om det blå barnet. Da han kommer på et av de første besøkene til moren, forteller hun at det er blod på puten hennes. Det må være fra den tidligere pasienten. Mikael har tilgang til likkjelleren på Ullevål sykehus, og der finner han ut at hun ble brutalt myrdet. Nå begynner etterforskningen av drapet, sammen med politietterforsker Haraldsen og fotograf-kjæresten Katrine, som venter barn.

Mikael er opptatt av slektshistorien sin, og morens gjentatta historie om det blå barnet får han til å søke mer informasjon om hvem dette barnet var. 
Boka er delt inn i nåtid og fortid, der vi blir kjent med miljøet rundt fabrikkene ved Akerselva først på 1900-tallet. Et barn blir funnet i elva, og vi følger kvinnene ved spinneriet og de harde arbeidsdagene deres på nært hold. Her utvikles det hevn og hat, og utspekulerte metoder for å overleve. Vi får etter hvert et godt innblikk i Mikaels familiehistorie, som har vært både vond og vanskelig. 

Dette er en realistisk, historisk krim med mange mystiske saker innflettet. Grov barnemishandling og store samfunnsforskjeller er gripende beskrevet, uten at det er utbrodert. Mye spenning og dramatikk. Jeg syns Eirik Husby Sæther skriver engasjerende og godt, uten å overdrive, og det er ikke å unngå at en blir revet med i historien. Denne romanen likte jeg godt. 

artemisiasverden ved Anita har også lest boka.

Cappelen Damm
2017
253 sider
Lest som eBokBib

lørdag 15. april 2017

Mette Winge: Novemberlys (Krim) Bokhyllelesing april 2017

I april skal vi lese ei skandinavisk bok skrevet mellom 1945 - 1990. Jeg valgte da en krim skrevet av danske Mette Winge, født 1937. Hun er blitt kalt en gammeldags, moderne forfatter. Hun har skrevet uttallige historiske og nyere kjærlighetsromaner, krim og barnebøker. Jeg har lest boka på dansk. 

Bokas tittel er Novemberlys, men undertittelen er En klunketidsroman  Måtte ta en tur på nettet for å finne ut hva det betyr, og sakser her fra Wikipedia:

"Klunketiden er en populær betegnelse for stilperioden historicisme. Nærmere bestemt dækker begrebet de to sidste tiår i 1800-tallet ca. 1880-1900, hvor klunker, der er en kugle med en kvast, var et yndet possement på de fleste af de polstrede møbler. Perioden kaldes også til tider for Victoriatiden i oversatte bøger, som i England regnes fra 1837-1901, hvor Dronning Victoria regerede.
Udtrykket er kendt fra Otto Rungs erindringsbog "Fra min Klunketid". Bogen ".. giver et straalende, men ikke just noget elskværdigt Billede af Klunketiden, Christian den Niendes København, med Standsforskel, Fyfinhed, mærkelige sociale Indretninger og mærkelige, men aldrig kedelige Mennesker."[1]"
Efter Victoriansk tid og Klunketiden kom den Edwardianske periode."


Handlingen er fra København sist på 1880-tallet. Det er stor aktivitet i byen og økonomisk oppblomstring. Det bygges monumentale bygg, men det er også mye svindel, utukt og hykleri. Her er store sosiale forkjeller. 
Både herskap og tjenere pøver å vise seg utad på beste måte, men da en ung mann blir myrdet, slår fasaden sprekker på flere hold.

Politiinspektør Johannes Krogh settes på saken, og en nitid etterforskning settes igang. Krogh er en typisk gammeldags detektiv, som bor hjemme hos sin mor. Kjæresten har forlatt ham for en annen, og han lider under dette.  Han har mange tråder som skal nøstes opp, da det er et stort persongalleri i romanen. Her er mange gode beskrivelser av dagliglivet i København, så vi får et fint innblikk i hvordan folk levde på slutten av 1800-tallet. Dette er både en historisk roman og en krimroman.

Dette er andre påskekrimen i år,og en helt annen type enn den forrige. Har planlagt å lese flere, og mange av dem ligger klar på biblioteket når jeg kommer hjem, så det blir nok krim en stund utover etter påske også. 

Samleren
1990
253 sider
Dansk
Lånt på biblioteket