onsdag 26. juni 2019

Maria Sand: Malurtveien 10 (Roman)

 
"Ikke se folk i øynene. Ikke snakk med fremmede. Husk bilregistreringnummeret om noen kjører etter deg for lenge. Aldri gå alene i mørket, aldri, og ring med en gang du er framme. Lover du det? Lover du det, Mi?" Disse formaningene sitter spikret i hodet til Mi.
Mis foreldre er skuespillere, far røyker sigar og sitter ved skrivebodet. Mor leser manus, med vinglasset ved siden av. De er ofte på reise, og Mi vokser opp uten at de ser henne. Hun er rastløs og utrygg, også etter at hun er blitt voksen. Hun tilbringer mye tid hos besteforeldene, i Malurtveien 10. Det er Mi som forteller historien. Hun minnes gode dager sammen med morfar når han drar ut for å fiske. De har hytte ved Mjøsa. Men momor sitter mest stille ved bordet og hvisker noe uforståelig.

Mi forteller historien om familien, tilbake til da oldemor Agnes, som var lærer, opplevde at en liten gutt ble påkjørt i skolegården. Hun hadde ikke passet på, hun sovnet i klasserommet. Dette preget henne sterkt, og hun måtte slutte å arbeide som lærer. Hun gikk mest inn i seg sjøl. Datteren, Mis mormor, led under morens faværende opptreden, og slet for å gjøre henne tillags. Agnes trekker seg mer og mer bort fra barnet, tar toget til Hamar, til det katolske kapellet, der hun etter hvert finner ro, og konverterer. Endelig klarer hun å sove. 

Da mormoren senere opplever å miste en sønn, som druknet i Mjøsa, bygger katastrofefantasiene seg opp og nye pålegg kommer. "Ikke stå i båten! Hold øynene åpne". Mormoren sover nesten ikke lenger, bare sitter der.
Mi vokser opp med katolsk tro og skikker. Hun er en tander jente, som tyr til mantraet:" Hill deg, Maria, full av nåde"når hun er usikker.  Foreldrenes fohold  går i berg og dalbaner, noe som påvirker henne sterkt.

 Hun gifter seg med Leo, og de har barna Lukas og Lea. Mi sliter med angst, noe som gjør ekteskapet vanskelig, likeså forholdet til barna. Hun sliter med søvnvansker, og under senga har hun katastrofelageret, gaffateip, munnbind, hermetikk mm i tilfelle..... 

Dette er en svært velskrevet roman om flere generasjonen kvinner i en familie med mye angst og  frykt. Tragiske hendelser skjer, delvis som en følge av dette, og de blir traumatisert og på mange måter livsfjerne. Dette fører til at de ikke evner å se menneskene rundt seg, inkludert sine egne barn. Arv og miljø skaper nye traumer. 
Jeg likte denne romanen svært godt, og den gir mye ettertanke. Vanskelig å ikke bli berørt av slike menneskeskjebner.

tine  har også lest og omtalt boka.


Oktober
2019
267 sider
Bokmål
Leseeksemplar

tirsdag 25. juni 2019

Gøril Emilie Hellen: Portnerboligen (Roman)

Portnerboligen av Gøril Emilie Hellen (Innbundet)
"Ti år gamle Svanhild synes hun bor på verdens tryggeste sted: i portnerboligen ved byens sykehus, der faren Johan har post som portner. Hun forguder den nesten ti år eldre broren Einar, selv om de voksne sier at Einars fantasi har løpt løpsk".
Dette er en roman bygd på fofatterens historie om morens oppvekst i Portnerboligen ved Trondheim sykehus, nå St.Olav hospital. Hennes bror var erklært sinnsyk da han var 20 år, og familien opplevde at han fikk datidas behandlingsmetoder, som i ettertid er omdiskutert og delvis forlatt. 

Fortellere i boka er Svanhild, som bor sammen med far, mor og den ti år eldre broren Einar,  Johan, Svanhilds far og Stig, pleier ved Østmarka. Gjennom disse tre opplever vi forandringene som skjer hos Einar, fra han er en aktiv, idrettsglad gutt, med viltre påfunn, til han etter hvert faller utenfor det sosiale, og blir pasient ved en psykiatrisk avdeling. Einar kjenner sjøl at han ikke fungerer, han har mye hodepine etter at han ble skadet i hodet og måtte sy mange sting. Da han blir utskrevet fra militæret etter kort tid, skriver han seg sjøl inn på Østmarka psykiatriske sykehus, der han mener de vil hjelpe han til å bli frisk. Da han raskt oppdager at det bare er "gale folk" der, vil han skrives ut igjen, noe han oppdager ikke er så enkelt. 

Behandlingene han får er insulinsjokk og elektrosjokk, som bryter han helt ned. På sykehuset ser pleieren Stig mennesket bak den usikre, syke gutten, og reagerer på behandlingsmetodene. Han ser at Einar ikke blir bedre, heller det motsatte.
Foreldrens fortvilelse er stor, men de er hjelpeløse. Moren er en stillfarende kvinne, som lager Einars favorittmat når han er hjemme på helgebesøk, men Einar bebreider henne for at de har skrevet under på behandlingen ved Østmarka.
Svanhild savner broren, men er også litt redd for den ustabile, sterke gutten. Hele familien er sterkt preget av Einars ustabilitet og usikre over hva som skjer på institusjonen, der han er innlagt. Einar har planer for framtida, vil gjene ha familie. Han skriver sjøl under på pairene for å få behandling med lobotomi, som han håper gjør han frisk.

En trist familiehistorie, og en sterk historie om de grusomme behandlingsmetodene som ble brukt helt fram til 1976. Insulinsjokk er en brutal behandling med store konsekvenser for etterskader. (Viser til den lille boka "Du skal vitne", skrevet av min søster Tone Rise Viken, som opplevde bruddskader i ryggen etter slik behandling ved spiseforstyrrelse).
Lobotomi, som den portugisiske legen Antonio Egaz Moniz presenterte som et nytt vidunderinngrep, og fikk Nobelprisen for i 1949, førte til at svært mange mennesker ble skadet eller helt ødelagt. I Norge ble minst 2500 mennesker  lobotomert i denne perioden. Først da det på midten av 50-tallet kom antipsykotiske medikamenter, ble bruken av lobotomi redusert. 

Cappelen Damm
2019
291 sider
Bokmål
Leseeksemplar

søndag 23. juni 2019

Helen Garner: Gjesterommet (Roman)

1866
Gjesterommet er en uforglemmelig og kruttsterk fortelling om vennskap på godt og vondt, fra en av Australias mest kjente og prisbelønte forfattere. Boken er basert på Garners erfaringer med en nær venninnes bruk av alternative terapier mens hun var døende av kreft. Romanen ble mottatt med stor internasjonal oppmerksomhet og vant flere litterære priser.
Boka starter med at Helen gjør klart gjesterommet for sin gamle venninne Nicola, som kommer på et treukers besøk. Hun har kreft, og ønsker å følge en behandling hun mener er en vidunderkur, og som vil gjøre henne frisk. Nicola har alltid vært den utadvendte, flotte og populære, men når hun ankommer møter Helen en utslitt, radmager og fortapt venninne, med store hjelpebehov. Helen blir pleier natt og dag, og må følge Nicola til Theodoreinstituttet, der hun blir behandlet med C-vitamininjeksjoner og ozonsauna. Begge deler svært krevende for den nedslitte Nicola, som ikke viser tegn på bedring. Helen er skeptisk på behandlingen og tar opp saken med sin venn, Leo, som er psykiater. Han har heller ingen tro på behandlingen, og etter hvert lurer Helen på om hun kan konfrontere venninnen med mistanker om at hun blir bortnarret.  Ingen enkel sak, da hun ikke ønsker å ta fra henne håpet, men ønsker også å være ærlig med sine tanker og holdninger..

En fin liten bok om medfølelse og vennskap, og også om vanskelige etiske valg. Og det handler om troen på alternativ behandling, og kampen for å overleve en dødelig sykdom. 

pax forlag
2012
175 sider
Oversatt av Kristina Solum
Lånt på biblioteket

torsdag 20. juni 2019

Isabell Allende: Etter vinteren (Roman)


Jeg har lest mange av Allendes bøker, og liker det hun skriver. Fascnerende historier fra helt ulike miljøer og årtider. 
Her er det historiene til tre personer vi leser. De møtes i den verste snøstormen på Manhattan i manns minne, og vikles sammen i en dramatisk hendelse som får konsekvenser for alle tre.
Evelyn Ortega er fra Guatemala. Hun har vokst opp i turbulente forhold med vold og drap, og har flyktet via Mexico til USA under dramatiske omstendigheter. Hun er en forsiktig, stille ung jente. Som ulovlig innvandrer har hun fått hjelp til å skaffe seg en jobb, og er nå hos en familie med en funksjonshemma sønn, som hun tar seg av. Mannen i huset er en usympatisk og truende mann som driver skumle forretninger. Både Evelyn og kona Cheryl er redd for han.

Professor Richard Bowmaster er en forsakt mann som har mistet mange, og lever tilbaketrukket i en leilighet på Manhattan. I uværet kolliderer han med en annen bil, og den unge sjåføren er Evelyn, som er på vei til apoteket med arbeidsgiverens bil. Hun blir svært oppkavet og desperat, og stikker av. Men Richad rakk å gi henne visittkortet sitt, og litt etter står hun ved døra, og ber om hjelp. I forfjamselen kontakter Richard sin kollega og forfatter, Lucia Marza, som leier leilighet hos ham. Lucia har chilensk bakgrunn og kan snakke spanks med Evelyn.

Det viser seg at bilen skjuler noe de må kvitte seg med. De tre må samarbeide om å  komme best mulig ut av den kinkige situasjonen de er havnet i.  En dramatisk reise begynner, og de tre blir etter hvert sterkt knyttet til hverandre.
Underveis i fortellingen får vi kjennskap til livshistorien til alle tre, og samtidig følger vi deres nye prosjekt dag for dag

En sterk historie om migrasjon i Latin Amerika. Det handler også om respekt og medmenneskelighet og om kjærlighet mellom mennesker, sorg og savn.

Isabell Allende skriver som vanlig malerisk og gripende. Hun starter alltid skrivingen av sine bøker, på samme dato, 8. januar. Ideen til boken fikk hun under et juleselskap i 2015, under en familiemiddag der de andre lurte på hva neste bok skulle handle om.  De begynte å kaste ideer ut i luften og slik ble skjelettet til denne boka til.

Gyldendal
2018
344 sider
Oversatt av Signe Prøis
Lånt på biblioteket

søndag 16. juni 2019

Britt Karin Larsen: Berøringen (Roman)

Berøringen av Britt Karin Larsen (Innbundet)
En bok om betydning av berøring, på godt og ondt.
En kvinne sitter for seg selv i en campinghytte. Hun vil forsøke å skrive om noe hun aldri har våget å fortelle noen om, noe som skjedde da hun var fire år. Hun leter etter de riktige orda, for hun kjenner ikke svarene enda. Hun har nettopp fått en kul i brystet, og venter på resultat av prøvene. 

Hun går lange turer og ett av målene er en branntomt i utkanten av den vesle bygda.  Her har det bodd en mann som bygdefolket ikke visste mye om, men han skulle vært dikter, da folk hadde hørt at han klapret på en skrivemaskin. Kvinnen oppsøker folk i nabolaget for å høre om de kjenner noe til hvorfor huset ble overtent. Hun husker at hun var på denne campingplassen som lita jente, sammen med moren, tanten og kjæresten hennes. Hun vokste opp med en mor som var dårlig til å vise kjærlighet og nærhet. Faren fikk hun aldri høre noe om, han var et ikke-tema. Hun oppsøkte derfor nærhet fra andre. Hun er avhengig av å få kjærtegn. Tanten og kjæresten ga henne kjærtegn. De var glade og lette, og latteren satt løst. Moren sa at hun ikke måtte klenge. Hun var en klengete unge., fikk hun høre. 

Britt Karin Larsen skriver vakkert om kjærlighet, begjær, berøring. Hun skriver vakkert om naturen, skogen. I denne romanen er det korte kapitler med ulike tema. Disse er ofte hovedpersonens tanker og erindringer og spørsmål som hun stiller seg sjøl på vandring i naturen. Kvinnen søker etter svar, og sakte, men sikkert avdekkes hemmeligheter som har ligget begravet. 

Boka tar for seg mange ulike tema. Her er fortellinger om forfattere, skriving og forlagsbransjen. Her leser vi om jeg-fortellerens vanskelige oppvekst med en avvisende mor, hennes forhold til menn, til barn. Og spørsmålet om hva som er bra og dårlig nærhet, berøring er viktig. 

Det ble litt for mange tema i de mange kapitlene, etter min mening. Innimellom mistet jeg tråden i historien. Men en absolutt lesverdig roman, likevel.

Cappelen Damm
2019
272 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket

torsdag 13. juni 2019

Maggie O` Farrell: Jeg er, jeg er, jeg er (Fortellinger)

Jeg er, jeg er, jeg er: ett hjerteslag fra døden

Jeg har tidligere lest Hva skjedde med Esme Lennox og Hånden som først holdt min av Maggie O`Farell. To bøker som jeg absolutt likte godt.

Forfatteren skriver denne gangen om sitt eget liv og sine opplevelser, som er et hjerteslag før døden.  Fra hun var barn, gjennom studier og utenlandsreiser, om ekteskap og det å bli mor. Hun har opplevd mange kriser, som alle kunne ført til døden. Tanken på disse har ført til at hun skrev denne boka. 

Allerede som lita jente ble hun alvolig syk, med hjernebetennelse, som nesten krevde livet. Noe som førte til langt sykehusopphold  Følgene av denne har vært medvirkende til noen av de andre alvorlige hendelsene. Blant anna et mareritt av et svangerskap, som ender i kritisk keisesnitt. Hun holder på å drukne ved et par tilfeller, hun opplever å slippe unna et overfall, der neste offer blir drept. Tøffe historier om et aktivt og fremmelig barn, og senere en kreativ karrierekvinne med mål om å reise verden rundt, uansett barn eller ikke. O`Farrell er ingen A4-kvinne. Hun trosser farer med stor apetitt på opplevelser. I en periode leser hun bøker, mange bøker, og hun bli en kritisk leser. Dette fører til at hun begynner å skrive.

Det er sterke personlige beretninger her, og en begynner å tenke over hvor heldig en er som ikke kommer ut for nær døden opplevelser så ofte. For mange opplever nok tilsvarende gjennom livet, hvis en har familie og barn, om enn ikke i så stor grad som forfatteren. 

Ikke alt ble like interessant for meg, men det var sterke fortellinger fra da hun var barn, og om hennes egen datter, med alvorlige allergiske reaksjoner. Helheten ble likevel ikke så interessant, og jeg la boka fra meg etter siste side, uten å tenke mer på det jeg hadde lest. Kanskje jeg er mer overfladisk enn alle de som har fått boka opp på førsteplass i britiske medier. Det ble iallefall ikke det helt store for meg.

Cappelen Damm
2017
249 sider
Oversatt av Bente Klinge
Lånt på biblioteket

tirsdag 11. juni 2019

Bjørn Esben Almaas: Den gode vennen (Roman)

Den gode vennen

En roman som veksler mellom 1987, da hovedpersonen er 11 år, og 2013, da han er blitt voksen mann, gift og far til to gutter. Som gutt blir han mobbet, slått, sparket, pisset på. Vold på det verste, daglig. Men sjøl vil han ikke si noe om dette til de voksne. Han ser det ikke som mobbing. Han vil være stek, han vil ikke være offer.  Men noen ganger gjemmer han seg på do for å slippe unna, og han blir syk for å slippe unna skolen. Disse hendelsene fra barndommen er grusomme og svært ubehagelige å lese.

Den voksne mannen lever et vanlig liv, helt til han møter igjen en mann fra fortida. Dette møtet er så sterkt, at han mister fotfestet i forhold til familien, og seg sjøl. Barndomsminner blandes med hans egne gutters hverdag, han vet ikke hva som er minner og hva som er nåtid.

Jeg innrømmer gjerne at denne boka ikke var enkel å lese. Volden og resultatet av den er vondt, men samtidig ble jeg fovirret av oppbyggingen av boka. Hopping fram og tlbake i tid blir vanskelig å holde styr på. Jeg tenkte innimellom at dette gir meg ikke noe, jeg gidder ikke mer. Men samvittigheten min overfor det svært alvorlige temaet fikk meg til å fullføre. For jeg ser alvoret og verdien i at det skrives slike bøker. om barn som lider under volden i skolegåden, og ikke forteller om det. Mange har lidd seg gjennom skoleårene, og lever med minnene resten av livet. Og det triste er at ingen stiller spørsmål, de ser det ikke.

Kanskje jeg ikke klarte å ta innover meg historien på riktig måte, men det ville være synd om flere lesere tenkte som meg. For boka er et viktig tilskudd til litteratur om mobbing. Mulig jeg bør lese den om igjen?

tine har lest og blogget.

Folaget Oktober
2019
154 sider
Bokmål
Leseeksemplar

mandag 10. juni 2019

Anne Bitsch: Brev til en ufødt datter (Sakprosa)

Brev til en ufodt datter 1

I disse brevene, som forfatteren skriver til en ufødt datter, kalt Emma, tar hun oppgjør med myter og normer som har ført til at jenter ikke har nok kontakt med egne behov og grenser. Hun ønsker å skape et solidarisk fellesskap, slik at jenter tør å kaste seg ut i verden med tillit og tro på at de kan oppnå frihet, også seksuelt. Ny teknologi har ført til et søsterskap, der jenter kan dele erfaringer. Men ofte kan dette være risikabelt, da fordømmelse og utnyttelse kan bli resultatet. Hun starter brevene til datteren slik:
"Kjære Emma, den verden din og min generasjon kvinner har overtatt etter mødrene og bestemødrene våre, er på mange måter en friere verden. En annen verden. Og så likevel ikke. Midt oppe i de store samfunnsomveltningene finnes det visse konstanter, seiglivede undertrykkelsesstrukturer som fortsetter å gripe fundamentalt inn i tilværelsen vår, i friheten vår. "
Bitsch skriver til Emma om den friheten som innebærer at mennesker finner sammen og får vist hva de drømmer om og lengter etter.

Som forsker og ofte tilstede i retten i voldtektssaker, ser hun at ofrene ofte føler skam. Dette kjenner hun godt til, da hun ble voldtatt av sin egen far som 14-åring. Hun følte seg som en skitten tøs, og torde ikke fortelle om det før lang tid etter overgrepet. Skam stammer fra det å være offer, være svak og passiv, uten å protestere høyt nok. Denne byrden av skam må løftes fra ofrenes skuldre.

En svært personlig og viktig bok, med fokus på metoo, før og etter at begrepet kom for dagen. Hun åpner for diskusjon om kjønn, seksualitet og makt. Og viktigheten av å stå sammen for å kunne leve ut lengsler og drømmer.
"Og etterpå, når vi har ropt oss hese, skal vi danse oss svette. Myldre ut i gatene og nattas mørke, smelte sammen med andre pulserende kropper, i den tilliten som skaper verden."

Spartacus forlag
2018
101 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket

søndag 9. juni 2019

Mareike Krügel: En nesten perfekt dag (Tysk roman)

En nesten perfekt dag

Dette blir tredje boka jeg leser av en tysk forfatter på kort tid. Møtet med Mareike Krügel var svært positivt, for denne romanen er overbevisende og underholdende.

Her møter vi tobarnsmoren Katharina, som har oppdaget en kul i brystet. Hun har ikke fortalt familien om dette. Hun vet ikke hvordan de vil reagere - vil de klare seg uten henne? Hun kan ikke dø enda, hun må leve som normalt, iallefall denne helga.

Katharinas tankar dreier seg om det livet hun lever, og har levd. Hun vokste opp med en kreftsyk mor, som døde da hun var 17 år.  Hun måtte bli tidlig voksen. Hverdagen med datteren Helli, som er et krevende barn, er ofte vanskelig. Og med en ektemann som arbeider i Berlin og bare kommer hjem de fleste helgene, blir alt ansvar lagt på hennes skuldre. I helgene blir det mye krangling mellom henne og Costas, ektemannen, men fraværet gir de en hvilepause, før neste helg og nye sammenstøt.
Denne fredagen er som vanlig fylt av hverdagsproblemer, med en tørketrommel som begynner å brenne, en avkuttet tommel og kommende besøk av en studiekamerat. Den unge datteren har fått sin første mens og skal overnatte borte, og sønnen har fått kjæreste. Som mor stiller hun opp og er tilstede i alle sitasjoner. Hun kjenner på avmakten over å måtte forlate alt dette.

Hun hadde en gang planer om å fullføre en mastergrad i musikkvitenskap, men avbrøt da hun giftet seg og jobber nå i barnehage. Tanker om å fullføre en utdannelse har streifet henne, men dette har hun gitt opp. En kjent problemstilling for mange kvinner, også i vårt samfunn.

En tett, kompleks og uforutsigbar roman om en kvinnes hvedagskamp. Krügel har skrevet en lesverdig bok om hvordan hovedpersonens refleksjoner over livet kommer for dagen denne spesielle fredagen. Romanen er både melankolsk og komisk, men først og fremst en klok og rørende historie om kjærlighet og en kvinnes styrke.

tine og heartart har lest og omtalt boka

Gyldendal
2019
243 sider
Oversatt av Elisabeth Beanca Halvorsen
Bokmål
Lånt på biblioteket

lørdag 8. juni 2019

Lucinda Riley: Sommerfuglrommet (Roman)

Sommerfuglrommet av Lucinda Riley (Innbundet)

 Årets sommerroman, tenker jeg. Her er alle ingredienser som en kan ønske seg en solfylt dag på terrassen, eller ved sjøen. Jeg slukte den iallefall i en hagestol i går, og fortsatte inne til langt på natt. Ingen fikk kontak med meg den dagen!  "En gripende historie om familiehemmeligheter, tapt kjærlighet og nye sjanser", står det på boka.

Det starter i 1943, med lille Posy på seks år, sammen med sin elskede pappa. De bor i heskapshuset Admiral House og fanger sommerfugler sammen. Pappaen er hjemme etter en skade, han er pilot. Men nå er han snart på vei ut i krigen igjen. Hun kommer til å savne han. Moren er heller fraværende, med sine  mange gjester og påfølgende migreneanfall.

Så hopper vi til 2004, der vi møter Posy igjen, snart 70 år. Hun bor fremdeles i Admiral House, som etter hvert er nedslitt og trenger vedlikehold. Men hagen er et praktverk, der tilbringer Posy mange timer daglig. Posy innser at hun kanskje må selge huset. Det er blitt for stort for henne, og for dyrt å holde vedlike. Hun har vært enke i mange år, og sønnene Nick og Sam har valgt ulike veier i livet. Nick har nettopp kommet hjem etter 10 år i Australia, en kjekk og sympatisk mann. Sam er gift med Amy, og de har to barn. De strever med økonomien, da Sam er en elendig forretningsmann med lite tiltak. Nå har han en ny glimrende forretningsidé, han vil kjøpe Admiral House og dele det opp i leiligheter.

Her møter vi Posys ungdomskjæreste, Freddie, som plutselig dukker opp. Vi blir kjent med Amy, Sams elskelige kone, og en forfatter, Sebastian, som ønsker å leie en del av Admiral House for å fullføre romanen sin. Og modellen Tammy, en vakker kvinne med hjerte av gull. Et stort persongalleri, interessante mennesker på hver sin måte.

Men mange spørsmål dukker opp. Hvorfor dro Nick til Australia, og ble borte så lenge?. Hva skjedde med Posy og Freddie, og hvorfor er han her nå? Det finnes mange hemmeligheter, også dystre, i en slik familie. Etter hvert kommer de for dagen, og gir nye sjanser for de involverte. Akkurat slik det skal være i en herlig sommerroman.  Lucinda Riley innfrir igjen, noe som er helt utrolig da jeg leser at hun har vært syk det siste året. For en kapasiet den dama har. Dere som liker slike romaner, gled dere!

Cappelen Damm
2019
542 sider
Oversatt av Benedicta Windt - Val
Lånt på biblioteket