torsdag 6. desember 2018

Mikkel Bugge: Du er ny (Roman) og kunstutstilling

Du er ny

Vi møter en ung kvinne som nettopp er utdannet frisør. Hun kommer fra en liten "drittplass", som hun har brutt med. Hun er usikker og føler ikke at hun passer inn noe sted. Nå er hun blitt gravid, med en mann hun knapt kjenner. Men de velger å beholde babyen, og hun flytter inn i hans knøttlille leilighet.
Hun føler at tilværelsen ikke er bare lett. Hun sliter med dårlig sjølbilde, og da barnet kommer tror hun ikke at hun kan mestre dette. Forholdet til barnefaren er greit nok - på en måte er han der for henne, gir henne trygghet, på en annen måte er han et fremmedelement i livet hennes. Usikkerheten hennes er til tider plagsom, men også velkjent. For det er ikke uvanlig med tvangstanker etter en fødsel, der  all verdens skrekkscenario dukker opp i hodet.

Forfatteren har gitt oss et troverdig bilde av en umoden, usikker og ensom ung kvinne.  Og en mann som står trygt bak henne. Her er det innsmett av humor, som gjør boka lett og god å lese.

Oktober forlag
2018
201 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

Utstilling 
Samtidig som jeg leste denne boka, har jeg satt opp utstilling av akvareller, sammen med en søster som stiller ut akrylmalerier. Utstillinga skal åpnes i Kulturhuset i Oppdal i kveld, og jeg er både spent og litt urolig. Det er ikke bare, bare å utlevere seg sjøl på denne måten. Etter utstillinga skal familiene samles til et lite førjulstreff, da dette er siste tur til hjembygda dette året.






tirsdag 4. desember 2018

Maja Lunde: Snøsøsteren (Julefortelling, illustrert av Lisa Aisato)



Bare en ting å si om denne skjønne boka: Noe av det vakreste jeg har sett og lest! Med tårer i øynene, men likevel med en god følelse,  har jeg lest de 24 kapitlene. Og gledet meg over de nydelige illustrasjonene laget av dyktige Lisa Aisato. Boka  handler om mer enn jul. Det handler om vennskap, søskenkjærlighet, familiesamhold. Og om å akseptere at sorg er en del av livet når et kjært familiemedlem dør. Men viljen til å finne veien videre er sterk i denne boka, og gir håp. 
En klar favoritt til Bokbloggerprisen.

Neste år skal boka bli adventskalender for to av barnebarna, som er litt for små i år.





mandag 3. desember 2018

Tarjei Vesaas: Dikt i samling (Artemisias diktutfordring)


Disse dikta vart første gong gjeve ut i 1969. Seinare er den utgjeve i ny og redigert utgåve. Denne eg har i bokhylla mi er frå 1970.

«Lyrikken er den finaste form for dikting. Den opphavlege og evig rette form i grunnen. Der er alt det som strøymer gjennom eit menneskesinn konsentrert i eit par små vers. Derfor er det eit gamalt ord som seier at poesien er gudanes tungemål.» 
Slik opna Tarjei Vesaas ei forelesingsrekkje om lyrikk på Nansenskolen i 1939. Sjølv var han 49 år da den første diktsamlinga hans, Kjeldene, kom ut i 1946. Lyrikkdebuten innvarslar Vesaas’ viktigaste diktarperiode. Med Kimen (1940) dreiar forfattarskapen frå realistiske skildringar til ein meir fortetta symbolsk modernisme. Kanskje ikkje tilfeldig at det er no Vesaas også finn seg sjølv som lyrikar?
Sjølv uttalte Vesaas at det var då dei rimfrie dikta byrja å kome at han for alvor fekk lyst til å prøve seg i denne sjangeren. Og etter Kjeldene losna det. No følgde fleire sterke samlingar med dikt: Leiken og lynet (1947), Lykka for ferdesmenn (1949), Løynde eldars land (1953), Ver ny, vår draum (1956) – alle med i denne boka. "


Det var så fint å lese dikt av Vesaas no. På ein måte velkjend, trygt og reint, utan nokon form for dikkedarier. Eg har lese ca 10 dikt for dagen, og må innrømme at nokre har eg hoppa over. Men sitt att med eit inntrykk av samlinga som gjorde meg godt. Vel ut tre dikt her, eit vanskeleg valg!

Vesaas skriv om det heimslege, nære:
ULØYST
Rådlaus i mørkret av og til
ein fast liten neve, 
eit smågut-grep
som famlar og finne vil-
Kjennast somjern.nevar må det.
Kva leite han etter
hjå eigen far?
-han kan nok ikkje få det.

Etter ei reise til Sicilia, der han har skrive fleire dikt, er han komen heim.
BAKKANE HEIME
Helsar på blomane,
helsar på steinane,
helsar på bakkane. 
Helsar på gamle folk
med eit stridt liv
prenta i andletet.
Dei seier:
Godt du kom heim.
Vi har tenkt på deg.

Ein står forvirra og
høyrer dette.
Andletet framfor
er som ein vennleg hoggestabbe.

Endeleg kjenner ein
ein er heime for godt.

Vesaas skriv også mange politiske dikt. Eit av disse er  dette sterke diktet:: 
NAPALM
Som det ikkje var der-
Barnets andlet borgøymt.
Mora ber det bortvendt, 
bortvendt alt som møter.

Ikkje lenger andlet,
men er vendt til henne.
Einast vendt til henne.
I det mørke hus.

Glad eg tok meg tid til mange av dikta til Vesaas no. Bøkene hans står i hylla, og eg kjenner at eg burde lesa noko opp att.


søndag 2. desember 2018

Ida Hegazi Høyer: Ene: skissen (Roman)


Tre totalt ulike venninner bor sammen. De har holdt sammen gjennom hele oppveksten. Jeg-personen har et anstrengt og mistroisk forhold til mennesker.  Hun foretrekker egentlig å være alene. Hun har et ølsug, som er påtrengende etter klokka 12. "Tørstens puls. Flaskenes frekvenstid." Den vakre Elena er jovial, modell, utadvendt og aktiv.  Malene, overvektig, innelukket pillemisbruker som stort sett ligger i senga, uten å snakke. Hun skjønner ikke vitsen med noe og klarer ikke å innrette seg på noe vis. Hun er bare med på  På trass av ulikhetene fungerer kollektivet bra, på et vis. De har sitt system, sine rutiner. "Ensomhetens totalitære regime kan slå rot uansett hvor mange vi er." Den eneste som besøker dem er Thomas, elskeren til Elena, som også hovedpersonen har et forhold til.

Så flytter A inn. Hovedpersonen har et ambivalent forhold til henne, Hun er forfatter, og rydder plass til sine skrivesaker. Hun tar ikke bare plass, men hun gjør det trangere å tenke. Hvordan skal de håndtere hverdagen når et forstyrrende element har grepet inn i rutinene. 

Romanen er merkelig. Merkelig tittel har den også. Men forfatteren har nok en mening med dette. Skissen har betydning i forhold til det å skrive. Romanens A er forfatter og er inne i en vanskelig skriveprosess. Ida Hegazi Høyer er også inne i en skriveprosess.  Det er ikke tvil om at det merkelige,og lite realistiske samlivet til disse kvinnene har en symbolsk betydning ut over det vi leser. Litt for mye for meg, som innrømmer at jeg datt litt av lasset mot slutten. Men likevel ble jeg på en måte betatt, og måtte lese ferdig. Romanen er spekket med sitater fra andre forfattere, og forfatteren skriver som vanlig svært godt.

Tiden forlag
2018
280 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

lørdag 1. desember 2018

Oppsummering november 2018


November, første vintermåneden. Nesten hele måneden med flott, stille vær. Sol og vakre solnedganger, nordlys og totalt snøfritt. Herlig. Det forkorter vinteren. Og så har jeg bakt pepperkaker og laget adventskrans med barnebarn. Men mest av alt har jeg gjort ferdig 30 akvareller for utstilling i Galleriet i Oppdal kulturhus. Innramming, lage lister med navn og priser, pakking og mere til krever sitt. Nå skal vi pakke de i bilen og kjøre avgårde i helga.

Lesemåneden er blitt slik:
Norske bøker:
Brit Bildøen: Tre vegar til havet 2018 Roman
Alf Skjeseth: Nordens Casablanca 2018 Fakta/historie
Eirik Husby Sæther: Sett av den døde 2018 Krim
Marit O Kaldhol: Mjølketannmuseet 2018 Noveller
Roar Ræstad:  Ravnens time 2018 Krim
Dea Karlsen: Psykehus 2018 Fortelling
Kroken og Kolden: Frostens rike 2018 Krim
Magnus E.Marsdal: Frihetens mødre. Jakten på et bedre liv i USA og Norge. 2018.
Solfrid Sivertsen: Ho sykla bort 2018 Noveller
Tarjei Vesaas: Dikt i samling. (Diktutfordring nov/des.) Omtale senere.

Utenlandske bøker:
Kristin Harmel: Der valmuene vokser 2018 Amerikansk Roman
Kim Thuy: Ru 2011 Viatnamesisk roman
Dea Trier Mørch: Morgengaven 1984 Dansk roman Bokhyllelesing.
Margaret Atwood: Hekseyngel 2016 Amerikansk roman
Pierre Lemaitre: Brudekjolen 2018 Fransk roman

Serier og julefilmer
Jeg ser fortsatt på serier, og nå har endelig HBO Nordic kommet med Elana Ferrantes Napolikvartett som serie. Den første episoden var god! Gleder meg til å se videre.
Norske Lykkeland virker realistisk, og jeg liker den også.
Har sett ferdig Springflo, etter bok av Cilla og Hans Børlind, spennende saker.
Og Le Bureau har vært en flott serie.
Britisk/franske Tunnellen basert på svensk/danske Broen ser jeg også på-

Nå blir det tid for romantiske julefilmer.
Tyvstartet sist helg da jeg og min datter koste oss med en enkel, forutsigbar, men koselig romantisk julefilm.


fredag 30. november 2018

Solfrid Sivertsen: Ho sykla bort (Noveller)



Ei samling noveller, der ein ser verda frå ulike synspunkt. Mange frå barns synspynkt. Det startar med at to små søsken stikk av frå pappaen sin. Han har lulla seg inn i ei sorg, og ungane har han lita tid til. Kjøleskapet er tomt, dei må stelle seg sjølve. No tek dei bussen til mor si, og er spente på om far saknar dei.
Enkemannen som ikkje klarer seg sjølv lenger, og er komen på aldersheim, er ein vemodig novelle. Og ei lita jente har mist veslesyster si ei drukningsulykke, og foreldra klarer ikkje å sjå den eldste lenger. Ei kvinne er åleine med tenåringar, da mannen arbeider borte frå heimen. No vil ho overraska ham, og reiser  dit han arbeider. Men verda rasar samen, for tilhøva var ikkje slik ho trudde. Mykje sårheit, triste skjebner.

I tittelnovella overhøyrer eg-personen ein samtale mellom bestemora og nabokona om ei jente som sykla bort og aldri kom att.  Seinare får han høyre at ho hadde rømt frå far sin, som ikkje var snill med ho. Ho kom ikkje heim att før broren døydde, mange år seinare. 

Forfattaren ser barna på deira eige premissar. Dei handlar ut frå situasjonen dei er i, utan å tenkje så mykje over kvifor dei er der. Det er barne som tek avskjed, flytter på seg. Barn som ikkje vert sett.

 Eg liker den måten ho skriv på. På mange måtar svært enkelt, men undertonen er der, slik at etterpå oppdagar du at det var meir her.

Solfrid Sivertsen er født i 1947, og har skrive fleire romanar og noveller, først og framst for barn.. Ho har fått tildelt Nynorsk litteraturpris.

Samlaget
2018
140 sider
Nynorsk
Lesareksemplar

torsdag 29. november 2018

Pierre Lemaitre: Brudekjolen (Psykologisk thriller)


Dette var en skikkelig psykologisk thriller som falt i smak. 
Hovedpersonene er Sophie. Hun har vært en seriøs karrierekvinne, gift med en kjekk mann, og ventet barn. Men så begynte ting å gå fullstendig galt.  I lenge tid har Sophie hatt mareritt, blackøuts og forvirrede tanker. Hun glemmer alt, roter med papirer og nøkler. Til og med bilen sin roter hun bort. Hun mister jobben, mannen havner på sykehus. 

Hun livnærer seg ved å ta småjobber, og er for tiden barnevak hos en familie i Paris. Men en dag finner hun den lille Leo død i senga, og hun flykter. Hvordan kunne dette skje?  Hun stikker av i redsel fot å ha voldt den lille guttens død. Hun må prøve å komme seg langt bort for å starte på nytt. Hun lykkes, og etterlater ingen spor, 
Men for å starte på nytt, må hun få nytt navn. Hun trenger en mann. Etter flere møter med ulike typer, velger hun en noe kjedelig og tafatt mann, Frantz Berg, som hun håper vil redde henne fra marerittene.

Fortellingen blir fortalt av Sophie og Frantz, som ser historien fra ulike standpunkt. Fantastisk
godt sammensatt, og det viser seg at ingenting er slik du tror.

Det ble er en utrolig spennende thriller. Forfølgelsesmareritt og psykologisk ubalanse, stalking og spekulasjon i galskap. Her er det så mange brutale ingredienser at det blir i overkant. Men til trass for at det blir svært lite realistisk etter hvert, er dette rett og slett en thriller du blir totalt fanget av

Aschehoug
2028
316 sider
Oversatt av Christina Revold
Lånt på biblioteket 

tirsdag 20. november 2018

Marit Reiergård: Det de døde vet (Psykologisk krim)

Det de døde vet

Ekteparet Marion og Tom Ross har mistet sin sønn. Han var russ og han ble funnet død den 17.mai. Sønnen var en enstøing, og foreldrene hadde lenge vært bekymret for ham. De reiser til Spania for å komme bort, men så forsvinner Marion. Det spanske politiet er for passive, mener Ross, og dra hjem for å få norsk politi inn i saken. 
Etterforsker Bitte Røed tar saken, sammen med kollegaen Heiki. De tar også kontakt med kollega Verner Jacobsen, som ferierer i Spania sammen med sin kone. Da de etter hvert oppdager at Ross-paret tidligere har mistet et barn, i noe som synes som krybbedød, vekkes mistenksomheten mot foreldrene. Men Tom Ross virker tydelig preget av sorgen over sønnens død og konas forsvinning, og det samme med Marions barndomsvenn, kunstneren Lars Arthur, som de bodde hos mens de var i Spania. Har Marion rømt, eller er hun utsatt for en kriminell handling?
Etter hvert kommer det fram at forholdene slett ikke har vært problemfrie i familien Ross, og gamle og godt skjulte hemmeligheter dukker opp. Og det står heller ikke så bra til med Verner Jacobsen, som sliter med sine personlige vansker. Og hvordan går det med Bittes følelser midt oppe i dette dramaet?

Jeg syns forfatteren har skapt et spenstig plott, og vi kjenner at uhyggen bygger seg opp etter hvert som Bitte forsker i saken. Historien er både realistisk og troverdig. Jeg liker Marit Reiersgårds krimhistorier, for her er mye hverdagsdrama og stor psykologisk innsikt. Og så håper jeg å høre mer om etterforskerparet Bitte og Verner. 

Gyldendal
2018
342 sider
Bokmål
Leseeksemplar

torsdag 15. november 2018

Margaret Atwood: Hekseyngel (Roman)


I anledning 400-årsjubileet for William Shakespeares død i 1616, var det flere store forfattere som skrev egne versjoner av skuespillene hans. En av dem var Margaret Atwood. Hun har omskrevet Stormen, og kalt den Hekseyngel. Jeg må innømme at dette stykket har jeg ikke verken lest eller sett på tateret, men gjennom Atwods roman og oppsummeringen av stykket er det helt greit å lese boka uavhengig av originalen,

Stormen foregår på en fjern og øde øy, der hertug av Milano, Prospero, blir avsatt, etter egen mening urettferdig. Han lager en utspekulær plan, fylt med magi og illusjoner, for å hevne seg. I Heksengel følger vi teaterdirektøren Felix Phillips, som er kunstnerisk leder av Makeshiweg Teaterfestival. Han både brilljerer og provoserer med sine teateroppsetninger. Men en dag blir han oppsagt midt i oppsettingen av Stormen, da hans høyre hånd Anthony, etter å ha fått utvidet ansvar, har tatt "hele hånda" og  overtatt hele greia. I tillegg har Felix mistet sin kone og datteren Miranda, som er oppkalt etter trollmannen, tidligere hertug av Milano, Prospero i Shakespeares stykke. Når han nå går i frivillig eksil er det særlig hos Miranda tankene er. Men han har også hevntanker overfor Anthony, og ser sin sjanse da han som lærer i et fengsel skal sette opp et teaterstykke. Skuespillerne er svindlere, mordere og langere. Etter å ha satt opp flere Shakespearestykker, med hell, får han høre at Anthony og hans kompanjong vil komme til fengselet for å se et teaterstykke. Felix opererer under navnet Mr. Duke, så ingen vet hvem han egentlig er. Felix ser sin sjanse til hevn over Anthony, og velger å sette opp Stormen. Arbeidet med å motivere de innsatte til skuespillet starter med at de skal ikke bruke egne bannord, men bruke oppstyltede ord som f.eks hekseyngel. En oppdatering av Shakespeares bruk av bannord. Felix bruker sine erfaringer, og setter sammen sin egen historie og Shakespeares Stormen til ett stykke. Arbeidet med oppsettingen krever mye, særlig da han må trekke inn en kvinnelig skuespiller til rollen som Miranda. Mange opp og nedturer må Felix slite med, ikke minst da tankene på hans lille Miranda alltid er der.

Resultatet blir svært vellykket, på mange måter. Her omgjøres Felix tragiske liv til suksess, og ondskap, tilgivelse og nytt håp er ingrediensene. En skikkelig tragikomedie. Dette klarer Margaret Atwood med glans, og skriver både godt og finurlig, som vanlig. Historien er blitt hennes, sjøl om Shakespeare ligger og vaker i bakgrunnen. Spennende saker!


Aschehoug
2017
297 sider
Oversatt av Inger Gjelsvik
Lånt på biblioteket

tirsdag 13. november 2018

KimThúy: Ru (Selvbiografisk roman fra Vietnam)




"Ru" av Kim Thúy

Omtale fra forlaget
"Ru betyr .vuggesang. eller .å vugge. på vietnamesisk, i tillegg til .bekk. på fransk. I denne selvbiografiske romanen forteller forfatteren oss om flukten i båt over Sinaibukten, tiden i flyktningleiren i Malaysia, tilbakekomsten til Vietnam som voksen, samt mamma rollens gleder og sjelekvaler. Alt skildres både med humor og alvor, og med et ufravikelig blikk for hverdagens små detaljer, som i ettertid kan vise seg å være livsavgjørende."

Kim Thúyer ble født i Saigon i 1968. Hun flyktet fra Vietnam sammen med foreldrene da hun var lita jente. De slo seg ned i Montreal i Canada, der hun har studert jus og lingvistikk. Denne romanen er hennes første, og hun har fått flere priser for den. Min datter anbefalte meg å lese den, noe jeg er veldig glad for. En stillferdig liten perle av en bok.

Boken er bygd opp av korte små øyeblikksbilder som forteller historien hennes fra barndommen til nåtid. Disse små historiene er ikke kronologisk, heller skrevet spontant etter hvert som hun har tenkt tilbake på livet sitt. En spennende måte å skrive på.
Å være båtflyktning fra et land i krig har selvfølgelig preget forfatteren. Her er mye smerte, angst, fortvilelse og sakn. Hun forteller om forholdene på båten de flykter med, som var elendige. Hun husker ar hun var stiv av angst. 
"Vi var som fastfrosset, fanget mellom skuldrene til én, bena til en annen og angsten hos dem alle. Vi var lammet."
Hun husker ei lita jente som glir på dekket, faller overbord og blir borte. Husker nettene i flyktningeleiren i Malaysia, der de som overlevede båtreisen blir samlet. Her spiser de råtten fisk, mens moren, som har ambisjoner om en framtid, underviser i engelsk.
Hun forteller om de amerikanske soldatene, som kjøper is i blokker for å kjøle seg ned etter å ha svette i redsel i ukesvis i Vietnnams jungel. De trenget den kjølige luften for å slippe unna frykten for en liten stund, frykten for at en håndgranat skjulte seg i hendene på hvert eneste barn som kom for å kjenne på hårent på armene dres.
Men her er det også glede over å ha kommet seg i sikkerhet, og å kunne leve et nytt liv i eksil. 

Som sagt, en stillferdig bok uten store ord, likevel en mektig fortellestemme fra et fjernt og fremmed land. En liten perle jeg anbefaler flere å lese.

Perleblekk forlag
2011
150 sider
Oversatt av Heidi Grinde
Lånt på biblioteket