tirsdag 28. juni 2022

Sindre Aven: Arkeolgene (En utgravning)


En liten bok der forfatteren leker seg med egne meninger om arkeologene, beraktninger og sammenligninger mellom matalldetektorister og arkeolger, ispedd humoristiske visjoner om slag i Hafrsfjorden og myrkvinner som vekkes til live etter 3000 år i torvmyra. 

Her finner vi ti kapitler med betraktninger over arkeologene. " Kanskje kan man si at grunnen til at arkeolgene er noen snodige vesener med sin voldsomme opphengthet i det historiske, er at sinnet deres holder til i fortida. Samtidig befinner de seg i nåtida- og det er få som ikke synes det er rart å se noen som tilhører to tider samtidig."

 Jeg er ikke helt sikker på hva forfatteren mener med denne boka, annet enn et muntert innslag i litteraturen. Eller er det en fascinasjon over at arkeologene kan finne gamle verdier som har overlevd i tida, bindeleddet mellom urtid og nåtid? For innerst inne tror jeg han er misunnelig på dem.

Jeg syns dette var en lettlest og underholdende liten bok, men ikke mer en det.



Aschehoug
2022
106 sider
Lånt på biblioteket


tirsdag 21. juni 2022

Runa Fjellanger: Ingen gjenboer (Roman) 2021


 Fra forlaget:"Sara vet akkurat hvor mye hun skal be om, det er det som skiller henne fra de andre, fra venninnene og kollegene, kvinnene som stadig blir forlatt, som er røde rundt øynene når de kommer pa. jobb en tidlig morgen, som har grått sa. mye at ingen concealer kan dekke over det. Hun vet hva de gjør feil; de ber om for mye.

Sara er 35 år, bor i en leilighet i Oslo sentrum og jobber som kommunikasjonssjef i næringslivet. Hun lar ingenting skje uten at hun allerede har forestilt seg det, slipper ingen helt inn eller lar dem få makt over henne. Sara har sterke meninger om det meste, særlig om relasjoner mellom kvinner og menn, om kvinner generelt, om kjønn, sex og kropp. Men da hun møter Jonathan, er det noe som endrer seg. Plutselig må Sara tenke seg om før hun svarer. Jonathan kommer fort tett innpå henne, og Sara mister kontrollen. "Ingen gjenboere" er en roman om begjær og forelskelse, og om trangen til å gjennomskue alt rundt seg uten selv å bli sett."

Sara har alltid vært sterk og har hatt sterke meninger . En kvinne av sin tid, tenker jeg. Men når forelskelsen og begjæret brått overtar, blir hun noe satt ut. "Hjertet åpner og lukker seg som et kamskjell. Lenge kniper det igjen, men står plutselig vidåpent, klart for noe nytt." Hun glemmer tid og sted, men klarer likevel ikke å overgi seg helt. Til slutt bestemmer hun seg for å lukke kamskjellet. Hun leter etter feil hos Jonathan, og finner mange. Og lar de overskygge alt det positive. Hun må ha kontrollen tilbake. 

Jeg syns at Runa Fjellanger har fått fram hvordan Sara vakler når hun plutselig bare er forelsket, og alt er så himla bra. Kan hun stole på at dette varer, her må det finnes noe hun ikke ser, for hun vet jo alt om dette, egentlig. En liten roman med plass for ettertanke. 



Oktober forlag
2021
188 sider
Lånt på biblioteket

lørdag 18. juni 2022

Aina Skoland: Solgt (Krim)



 Fra forlaget: "Når tre år gamle Maja Jørgensen blir brutalt kidnappet fra sitt eget hjem, kastes den unge etterforskeren, Mo Assimi, ut i en kynisk verden. Snart står han ovenfor en ondskap han hadde håpet å aldri møte igjen. Moren, Anna Jørgensen, kjemper en desperat kamp for å få datteren tilbake, vel vitende om at hennes egne lyssky handlinger truer med å skille dem ad for alltid. Samtidig, i et land langt fra Norge, bevitner en ung kvinne det bestialske drapet på kjæresten. Selv slipper hun så vidt unna. Når historien er i ferd med å gjenta seg, må hun likevel oppsøke det hun frykter mest. Solgt er en drivende thriller som tar deg med på en urovekkende reise. Fra Norge til Øst-Europa, og inn på det mørke nettet, der barn er en handelsvare. Og handelen - den foregår i ditt nabolag"

Det starter med at den tre år gamle Maja blir bortført på brutalt vis mens hun ser på barne-TV. Det blir en jakt i et miljø som etter hvert viser å være en organisert brutal verden styrt av bakmannen Papa. En mektig mann, som ingen egentlig vet hvem er. Og  det handler om kjøp og salg av små barn. Utgangspunktet er Ukraina, men handelen finansieres av tilsynelatende normale menn i mange land. 

Den unge etterforskeren Mo Assimi, som har en tøff barndom bak seg, blir sendt til Ukraina for å prøve å komme til bunns i saken, men blir ikke akkurat motivert av kollegene, som har liten tro å ham. Ingen er redd sotrøret fra Norge. 

Majas mor lever i redselen for å aldri se datteren igjen, og med sine egne lyssky affærer fra tidligere, har hun grunner til å være skeptisk. Hun kjemper mellom kampen for å få tilbake datteren og sin egen kamp for å redde seg sjøl, noe som gir henne konstant vond samvittighet.  

Spennende krim med godt driv, mange ingredienser og troverdieg personskildringer. Og inndelt i korte kapitler, noe jeg liker godt.



Shoeprint forlag
2022
383 sider
Lånt på biblioteket

torsdag 16. juni 2022

Vigdis Hjorth & Line Norman Hjorth: Kristin må vekk (Om den unge Kristin Lavransdatter)


 

Et spennende prosjekt der mor og datter diskuterer Sigrid Undsets Kransen, første bind i trilogien om Kristin Lavrandsdatter. 

Moren, Vigdis Hjorth har lest bøkene før. Datteren, Line, leser for første gang. De møtes i København, der Line bor. Det er pandemi, noe som preger dem. 

Line fører ordet, det er hun som siterer og omforteller fra Undsets bok. Det er bakgrunnnen for at Kristin forlater hjembygda for å gå i kloster, som opprører dem. For det er ingen tvil om at Kristin har opplevd et grovt overgrep fra en mann hun kjenner.  Hun står alene med skyld og skam. Og hun føler seg alene, da de som står henne nærmest, faren Lavrans og forloveden Simon, bagateller og bortforklarer. De to forfatterne diskuterer derfor det som skjer som et ledd i kjønnsrolle- og metoo- debatten. Noe de mener har fått lite oppmerksomhet i Undsets bøker. 

Via Undsets fortelling fra 1300-tallet, kommer de i snakk om egne opplevelser, Og om mor-datterforholdet. Kristins forhold til moren er preget av avstand, og de to forfatterne kommer inn på eget forhold, som virker noe fortrengt. Litt jovial diskusjon de i mellom skjuler ikke helt ulike holdninger og meninger, naturlig nok. 

En interessant bok, som fikk meg til bestemme meg for å ta opp igjen Kristin Lavransdatter ved anledning. Lenge siden de ble lest. Metoo har nok florert i stor grad til alle tider, noe vi også leser ofte om i litteraturen. Og kanskje vi ikke har vært så bevisst på før de siste åra. Greit å få det påpekt, uten at denne boka ble noe mer for meg. 


Aschehoug
2022
95 sider
Lånt på biblioteket

onsdag 15. juni 2022

Heine Bakkeid: St.Avenger (Krim)

Fra forlaget: Stavanger - det var der det gikk til helvete. Det var der han mistet Frei. Det var der han mistet jobben. Når det ille tilrede liket av det som antas å være politimannen Simon Bergeland blir funnet nedgravd i sanddynene på Solastranda, må Thorkild Aske vende tilbake til Stavanger på leting etter svar. Simon var ikke bare Freis kjæreste, han var også grunnen til at Thorkild fikk sparken i Spesialenheten. Det viser seg snart at ingenting i fortiden var slik han trodde, og når truslene begynner å hope seg opp, blir det også klart for Thorkild at returen til Stavanger ikke bare er uønsket, den kan også ende med å koste ham livet. 

St. Avenger er Heine Bakkeids fjerde kriminalroman i den kritikerroste serien om Thorkild Aske. Jeg har lest alle, og liker hans krimbøker godt. 

Det nærmer seg jul, og Thorkild Aske vender tilbake til Stavanger. Men ingen ser ut til å glede seg over julegjesten. Den tidligere etterforskeren er ikke særlig velkommen. Han oppdager snart at fortiden ikke var som han trodde, og etter hvert blir truslene tøffe og kan koste ham livet. Simon Bergland, som ikke er identifisert enda, var en tøff politi, som ofte gikk egne veier, men kan det være flere korrupte innefor politiet? 

Vi følger hele tiden det som skjedde for fem år siden, og nåtiden, der Torkild leter etter svarene på hva som skjedde da Simon forsvant. Her er det mange pesoner å forholde seg til, men det skaper ikke problemer for handlingen. Torkild Aske framstår som en helstøpt etterforsker, med menneskelige egenskaper, men sliter med ettervirkninger fra det som skjedde for fem års siden.

En absolutt spennende og bra krim, men denne kunne også, som flere andre innenfor sjangeren, vært kortet ned en hel del. (Min mening).



Aschehoug
2021
473 sider
Lånt på biblioteket

mandag 13. juni 2022

Lars Vik: Bjørg Viks vei (Biografi)



"I en varm skildring av sin mor leverer Lars Vik et ærlig og nært portrett av forfatteren, samfunnsaktøren og privatmennesket Bjørg Vik, bygget på hennes dagbøker, brev og utallige samtaler med de som omga henne.
Boken gir et vell av nye opplysninger om en av våre viktigste kulturpersonligheter. I spennet mellom liv og diktning trer det frem et menneske av uvanlig format, med store ambisjoner og stort gjennomslag. Men den viser også suksessens pris.
Få norske forfattere i forrige århundre satte preg på sitt samfunn i samme grad som Bjørg Vik. Gjennom elleve novellesamlinger og fem romaner, i tillegg til en lang rekke skuespill, tematiserte hun kvinners liv og erfaringsbakgrunn som ingen andre."


Forfatter Lars Vik ble for biografien om sin mor Bjørg Vik tildelt Riksmålsforbundets litteraturpris 2021. – Herlig lesning, sier juryleder Per Qvale. – Årets vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris har skapt et rikt portrett, som med sin rause åpenhjertighet utmerker seg i biografilitteraturen, også med sin språklige rikdom.

Dette er en varm skildring av ei mor, som dikter og menneske. Det er ikke alltid lett å være sønn eller datter av en kunstner med så mange facetter, en kvinne med sterke følelser, både med god tro på seg selv, og mangel på selvtillit. Med store drømmer og et stort, livsnødvendig behov for å skrive.

Dagbøkene hennes, som er en del av bakgrunnsmaterialet for biografien, forteller om en kvinne som leter etter steder der hun kan være alene og skrive, uttrykke alt hun bærer på, allerede som ung jente. Som sønn vil det naturligvis være mange sterke minner å trekke fram, fra hverdagsliv, samliv på godt og ondt. Hvor mye skal "utleveres" av det personlige. Hvor mye skal han ta med av det private for å gi det rette bildet av moren. Bjørg Vik var et lekende menneske, men ønsket ryddighet og orden. Og hun kunne gå rett ned i dypeste depresjon med stort forbruk av alkohol, noe som ble hjerteskjærende smertefullt for de nærmeste. Det er nettopp denne balansen Lars Vik har funnet i biografien om sin mor. Han har valgt å "slippe henne til" innimellom i skrivinga. I kursiv kommer hun med tenkte innspill nå og da. For eksempel spør hun om han virkelig skal ta med hennes nedturer som førte til innleggelser på psykiatrisk institusjon.

Lars Vik tar for seg morens litterære verker, og vi får innblikk i flere av de. Gjennom disse finner han spor etter det levde livet i bøker og skuespill. Vi følger hennes utvikling og måloppnåelse, hennes frihetslengsel og festglede. En mangfoldig kvinne, en spennede forfatter, som jeg merket meg tidlig. Har lest både romaner og noveller av Bjørg Vik, og de satte spor. Hun var tidlig ute med å sette fokus på samtid i kvinneperspektiv. Skuespillet To akter for fem kvinner , som ble en stor suksess, fikk blant anna denne kritikken :"En nøkkel til suksessen ligger antagelig i det at Vik på så dyktig vis tok for seg kvinnefrigjøringens kjerneproblemer, og slik skapte et feministisk signaturdrama samtidig som karakterene er så sammensatte og nyanserte."

Fikk lyst til å sitere fra En håndfull lengsel fra 1979: "Det fins litt lykke. Du kan nøye deg med det du har. Du kan lete etter litt mer og betale det den koster. Det fins litt lykke. Det er alt." Noe til ettertanke.

En biografi jeg satte stor pris på å lese.

Cappelen Damm
2021
370 sider
Lånt på biblioteket


søndag 12. juni 2022

Knut Hauge: Diktardraum (Dagbok fra 1931 - 1940)




Eg har hatt et sterkt forhold til Knut Hauge og hans diktning siden eg var jentunge. Inge Krokann, som var en diktar fra Oppdal, men som budde i Gausdal, nabo til tante og onkel der, sa ein gang til meg, eg var vel 13 - 14 år, at eg måtte lese mykje. Han anbefalte meg å lesa Frøken Detektiv, men særleg  Krossen under Torfinnhø av Knut Hauge. Dette var første boka til Hauge, og eg slukte ho! Så romantisk og spennande! Eg måla  til og med eit bilde (eit av mine første) med tema frå boka. Og da Hauge ga ut ein serie historiske romaner, Sagaen om Ulfsætta  i Valdres, var eg fanga.  Ei av dei beste bøkene er likevel Ein roman om kjærleiken og døden, fra 1976. Den var sterk, og eg hugsar ho enno. 

Dette er ei dagbok som ble funne og gjeve ut etter at Hauge døde. Den gir et godt bilde av livet i arbeidet i bygda og tanker om dikterevne. Han er en følsom ung mann, med tanker om religon og erotikk, og sterke skildringer av natur og draumar preger dagboka. Han var gardbrukar i Valdres, og skreiv ved sidan av.  Han avsluttar dagboka med "Det er i desse 1930-åra, som no tek til å ebbe ut, at eg har havt ungdommen min."

Eg kjenner ikkje så mange som har lese noko av Hauge, men anbefaler så absolutt å gjere seg kjent med han. Om ikkje akkurat dagboka, så er boka frå 1976 eit godt val.



Då måta, Valdres
2003
287 sider
Lånt på biblioteket

lørdag 11. juni 2022

Ragnar Jonasson: Mørket (Krim)


 

Fra forlaget: Politietterforsker Hulda Hermannsdóttir i Reykjavík blir mot sin vilje tvunget til en tidlig pensjon. Hun gruer seg til ensomheten, og minnene fra hennes mørke fortid som truer med å komme tilbake for å hjemsøke henne. Men før hun slutter i politiet får hun to uker på seg til å løse en siste uløst sak som hun selv får velge. For Hulda er hun ikke i tvil om hvilken sak hun bør velge og gjenopptar til stor misnøye fra tidligere politietterforskere saken om den russiske kvinnen hvis håp om asyl endte på den mørke, kalde kysten av et ukjent land. Snart oppdager Hulda at en annen ung kvinne forsvant samtidig, og at ingen forteller henne hele historien. Hulda vil finne morderen, selv om det betyr at hennes liv settes i fare.

Hulda er i slutten av sekstiåra. Hun elsker arbeidet sitt som politietterforsker, men nå har hun uten forvarsel blitt sagt opp, da en yngre, mannlig kollega er på vei inn.
Hulda har et par uker på seg før hun må pensjonere seg, og griper sjanen til å dukke ned i en uløst sak. For et par år siden ble en kvinnelig, russisk asylsøker funnet druknet i en avsidesliggende vik på Island. Politiet konkluderte med at dødsårsaken skyldtes selvmord eller ulykke, noe Huldas magefølelse sier er feil. Hulda begynner å grave i saken og raskt ut at politietterforskningen var dårlig og mangelfull.
Hun bestemmer seg for å gjøre det hun kan for at den avdøde får rettferdighet. Men når hun graver i saken, blir hun også konfrontert med egen mørk forhistorie.

En dyster, mørk historie, med kald og dystert landskap som bakteppe. Ulike innfallsvinkler gjør historien spennede og interessant. Den går også i dybden på hvordan samvittighet og ønske om rettferdighet påvirker menneskets handlinger. Sjelden å lese en slutt som er så opprørende.

Det er ikke ofte jeg henger meg opp i språket i krimbøker, men kjente at jeg reagerte på en del forslitte uttrykk og klisjeer. Og når disse allerede er der fra første side, klarer jeg ikke helt å overse dem.
Dette er første bok i en trilogi, og avsluttes med en smak av første kapittel i bok nr to. Er ikke så sikker på om jeg kommer til å lese de to neste, da det er så utrolig mye krim å velge i hele tiden.



Goliat forlag
2021
298 sider
Oversatt av Thomas Heggen
Lånt på biblioteket

torsdag 9. juni 2022

Johanna Mo: Skyggeliljen (Krim)



Fra forlaget: "Jenny kommer hjem til Öland og oppdager at huset er tomt. Har ektemannen Thomas og deres 14 måneder gamle sønn Hugo forsvunnet frivillig eller ikke? Hanna Duncker og Kalmarpolitiet kastes inn i en etterforskning som avdekker mange hemmeligheter. En voksen datter er ikke det eneste Thomas har skjult for kona. Da Thomas blir funnet død, stiller hele øya opp for å finne lille Hugo, før det er for sent.Hanna strever samtidig med ubesvarte spørsmål fra fortiden. Hva skjedde egentlig for 16 år siden, da faren ble dømt for drap? Noen gjør alt for at hun ikke skal finne sannheten. Skyggeliljen er andre del i Öland-serien, en serie om å leve i skyggen av forbrytelser og om de ubrytelige båndene til hjemstedet"

Jeg las den første boka i denne serien, Nattsangeren, og likte den godt. Eneste minus var at den var så lang. Denne er også over 400 sider,  noe jeg mener er i lengste laget.  Det er en kunst å komprimere!

Vi leser om to parallelle saker i denne romanen. Jennys søken etter sannheten om sin far, og letingen etter lille Hugo. Jenny klarer aldri å slippe tankene på hva som lå bak farens misgjerning. Nå er faren død, men hun klarer ikke å legge saka bak seg. Og omgivelsene på Øland minner henne stadig på dette. 

En intensiv leting etter gutten er satt i verk. Er han i live? Gjennom tilbakeblikk  følger vi  Thomas gjennom de siste dagene og ser hva som førte til at han ble myrdet. Men det er ikke enkelt å nøste seg fram til hva som er sant, for her er det mange hemmeligheter og løgner.

Romanen er levende og vakkert skrevet. Her er mange psykologiske drivkrefter. Hanna er en erfaren politietterforsker, med forståele for både gjerningsmann og offer. Hun er usikker i forhold til egne følelser, da det er mye mørke i henne etter det som har skjedd. Men hennes egen mor sa at det vakre til og med kan vokse i skyggen, noe hun bærer med seg. 

Ser fram til mer krim fra Johanna Mo.



Aschehoug
2022
408 sider
Oversatt av Lene Stokseth
Lånt på biblioteket

onsdag 8. juni 2022

Jorid Mathiassen: Der hvite liljer vokser (Roman)


 

"Hvite liljer vokser av Jorid Mathiassen er en vakker og dramatisk fortelling om livslang kjærlighet og krigens brutalitet. Romanen har handling på to tidsplan, der den ene kvinnens skjebne får innvirkning på den andre kvinnens valg. Romanen er inspirert av historien om Blodveien i Nordland, der krigsfanger fra Jugoslavia ble satt til å bygge veier for tyskerne under 2. verdenskrig."

I denne romanen befinner vi oss i Nordland, delvis i 2009 og i 1942. 

Linnea bor i Oslo, og har nettopp avsluttet et kjærlighetsforhold. Hun føler behov for å komme seg bort en tid, og får låne venninnens hus som ligger på Hjartøy i Nordland. Huset har tilhørt venninnens grandante Marie. Det er mørkt og kaldt når hun ankommer stedet, og hun lurer på hva hun har gjort. Men etter hvert blir hun kjent med folket på øya, og oppdager at hun trives i  huset og miljøet. Og hun oppdager litt etter litt historien om Marie.

I 1942 reiser den unge Marie til søsteren, som bor litt lengre nord, da hun trenger hjelp på gården der hun er gift. Like ved gården ligger det en tysk fangeleir, der soldater er plassert. De lever under umenneskelige forhold, og drives hardt med bygging av vei og jernbane. Bygdefolket prøver å hjelpe ved å smugle mat til fangene, og Marie møter dermed en ung gutt, Jovan, som hun forelsker seg i. Men dette er farlige saker. 

Interessant roman, da jeg har både lest om Blodveien, og vært innom Blodveimuseet på Rognan i Nordland. Blodveien er en del av veien langs Saltdalsfjorden, (nå E6), bygd av krigsfanger fra Serbia. Et kors av blod på en fjellvegg, etter en fange som ble skutt, har gitt navnet til veien. Det er også laget filmer om hendelser rundt Blodveien, og i Botn i Salten er det en krigskirkegård etter alle serberne som bøtte med livet her. 


Cappelen Damm

2022

276 sider

Lånt på biblioteket