lørdag 3. desember 2016

Bjørn Skarsem: Rock `n` pop i Steinkjer



Rock'n'pop i Steinkjer er ei interessant og flott bok som kom ut nå i november. Forfatteren har samla det som finnes om pop og rock i års 1955 - 1986 i Steinkjer, og det er ikke lite! Og han vil komme med en oppfølger, da byen fortsatt fostrer sterke krefter innenfor denne sjangeren. Imponerende.

Hele 94 band oppsto i denne perioden. Det førets bandet som er nevnt er  Metro, med musikk fra Bill Haley, Elvis, Chuck Berry og Biddy Holly. Og så kom oppfølgerne på rekke og rad. Radio Lux var inspirasjonen til den nye musikken. Kulturell påvirkning fra Amerika sto sterkt på femti-tallet, og etter hvert ble også engelske musikere oppdaget. Da Beatlesbølgen kom, dukket det opp mange nye band med Beatlessveis og tilhørende musikk. Reportoaret strakte seg overde fleste populære artistene fra inn og utland. Det ble konkurrert i ulike mesterskap i Trøndelag og Nord-Norge. Kjente band fra denne tida er The Machines og Prudence. Da punken  på 70-tallet, dukket bandet Opera Buffa opp, et band som har fortsatt å eksistere gjennom årtider. Nye årtider, ny musikk og nye band kom. Ungdommen i Steinkjer 

Det er rett og slett ikke mulig å bli detaljert og nevne enkeltband her, da mangfoldet i Steinkjer er enormt. Lurer på om det er andre byer som kan konkurrere på dette området. Jeg ble iallefall imponert. Jeg syns Bjørn Skarsem, som forøvrig har vært min kollega på videregående skole i Kristiansund, har gjort en kjempejobb ved å samle all denne informasjonen om en musikksjanger i denne tidsperioden. Boka har til slutt en oversikt over fester og konserter på Steinkjer samfunnhus fra 1963 til 1969, og her er også en oversikt over plateutgivelser i tidsperioden 1955 - 1989. Boka har fotos av alle banda og navneoversikt over alle musikere.  

Denne boka må være rett i blinken for de som er interessert i "gammelpop", og spesielt for de som bor i Trøndelag. Julegavetips!

Utgitt av Foreningen Gamle Steinkjer
2016
189 sider


fredag 2. desember 2016

Barndomsminne fra adventstida

Et lite adventsminne dukket opp i dag: Adventstida var stor for oss barna. Fem søstre, gomo og gofa, mor og far bodde sammen på gården. Mye skulle gjøres. Slakting med påfølgende hermetisering av kjøttkaker i store Norgesglass, flatbrødbaking og oppsetting av julenek var noe av det som skjedde. Og inne stekte gomo og mor smultringer, mens far spilte fele, som vanlig når han tok seg fri fra pliktene på garden. Et av stykkene som sitter fast er Zigeunerweisen av Sarasate. Har ikke noe med advent å gjøre, men far spilte den tidt og ofte. (Et bra stykke til fingerøvelser for en bondehånd!) Når jeg hører denne kjenner jeg den gode lukta fra kjøkkenet hjemme, og spenningen som lå i lufta: Jula nærmer seg.

Velger innspillingen med fantastiske Itzhak Perlman. Hør her:

Anna Gavalda: Livet, til det betre



Eg har likt bøkene til Anna Gavalda svært godt, særleg på grunn av at ho er ein svært god menneskekjennar, har gode kunnskapar i psykologi, og samtidig har ho mykje humor og hjertevarme. I denne boka handler det om tre personar, i tre ulike historier. Alle tre leiter etter noko som kan gjere livet deira betre.

Den første er Mathilde, ho studerer kunsthistorie og jobbar svart for fetteren sin attåt. Ho lever i kollektiv. Ho leiter etter drømmemannen, som ho ikkje finn.  Ein dag rotar ho bort veska si, med mykje pengar i. Veska har ho arva av mor si, og pengane er delvis pengar innsamla frå andre, til bruk i svarthandel. Det klikkar heilt for Mathilde når ho oppdagar kva som har skjedd. Men ein dag vert ho oppringt av ein som har funne veska hennar. Med alt innhaldet urørt. Ho møter mannen, som ho tykkjer er feit og ufin. Han arbeider som kokk, og vil gjerne treffe henne for å syne fram kva han held på med. Men ho avviser han. Seinare finn ho eit brev han har skrive og gøymd i veskelomma. Eit brev som fører til at ho må treffe han att. Men han er borte. Svarar ikkje på telefon, Har bytt jobb, reist frå byen. Kva no Mathilde?

Yann er den andre som søker noko nytt i livet sitt. Han bur saman med Melanie og arbeider som seljar etter at han droppa ut frå designstudier. Dei er svært ulike, og Yann trivst ikkje. Han er tjuesju, kjenner seg som ein gammal tulling. Kjenner seg usynleg og gjer alt han blir fortalt.  Puggar og les på noko han ikkje interesserer seg for. Da han heilt tilfeldig vert kjent med ein spesiell familie som bur i same hus, skjønar han at han har gått glipp av mykje. Her er det samkjensle og humor. Her er alle lausslupne og frie. Han kjenner endeleg at livet ligg framføre han. Det er slik han vil leva.

Den siste historia handler om Billie. Dette er historia som Gavalda har gitt ut som eige bok, som eg har lese, men las om att no. Billie veks opp hos stemor si, da mora ikkje orka å ha ein skrikarunge da ho var lita jente. Ho er ei stille jente som seier lite, blir mobba på skulen. Ho har ikkje vener, men da ho må framføre eit skuespel på skulen, saman med Frank, får ho ein venn, ein å snakke med. Billie prøver ut livet på mange måter, for å overleva. Frank er homofil, og reiser bort for å gå på skole. Dei er to skjøre ungdomar, som saman på ein måte prøver å kome unna vold og utbytting. Gjennom fleire år møtes dei no og da, lever saman, flytter frå kvarandre.  

Språket i boka er tøft, rått og ekte. I dei tre historiane vert det veksla mellom fortid, nåtid og framtid på ein fin måte. Lett å følgje med. Oversettinga er imponerande bra, ikkje lett å følgje opp ein slik språkbruk, og likevel få den til å væra autentisk. God underhaldningsroman av Anna Gavalda enno ein gong, men den slår ikkje "Saman er ein mindre aleine" . 


Kleppanrovaarielberit og tine har lese boka også.

Samlaget
2016
442 sider
Oversett av Tove Bakke
Nynorsk

torsdag 1. desember 2016

Oppsummering november 2016

                                                        Utsikt fra kjøkkenvinduet mitt.

November er over, og vi går inn i julemåneden. De siste dagene i måneden var jeg på hytta, der snøen lavet ned og skapte nydelig julestemning. Her er det ikke mye vinter, som dere ser av fotoet. Ellers kan jeg vel si at det har vært en noenlunde normal lesemåned.

Utenlandske bøker:
Jojo Moyes: Paris for en 2016
Elena Ferrante: Historien om det tapte barnet 2016
Lucinda Riley: Helenas hemmelighet 2016
Anna Gavalda: Livet, til det "betre" 2016
Corina Boman: En eventyrlig julereise 2016


Norske bøker:
Åsne Seierstad. To søstre 2016
Tore Renberg: Hun er så lys. 2016
Tomas Espedal: Året 2016
Catherine Blaavinge Bjørnevog: Um sakne springe blome 2016
Jens M.Johansson: Et godt liv 2016
Unni Lindell: Jeg vet hvor du bor 2016
Egil Foss Iversen: Dødelig virus 2016
Selma Lønning Aarø: Hennes løgnaktige ytre 2016
Knut Hamsun: Sult 1890
Sandra Lillebø: Alt skal skinne og blø 2016


                                                  En solgløtt inn på adventpyntet stue



mandag 28. november 2016

Adventkos på hytta

Noen gode dager på hytta i Oppdal. Her møtte vi vinteren, og nyter peiskos, bøker, håndarbeid og sjakk. Og snømåking når vi skal ut med bilen! 

søndag 27. november 2016

En smakebit på søndag


Jeg er på hytta, ute laver snøen ned, inne brenner det i peisen. Vi pusser messing og ser på skirenn i TV.
Jeg har funnet fram en novellesamling av Johan Borgen, og legger i dag inn denne smakebiten fra den vakre novellen:Elsk meg bort fra min bristende barndom.
"Jeg vil kjenne den piken fra den gang, jeg vil være med å skape henne"

mandag 21. november 2016

Selma Lønning Aarø: Hennes løgnaktige ytre


Selma Lønning Aarø har i denne boka forsøkt å nyansere bildet av Anna Munch, forfatteren som ble beskyldt for å skrive anonyme brev til Knut Hamsun. Dette førte til slutt til at han anmeldte henne til politiet for sjikane. Anna Munch var gift med bror til Edvard Munch, et ekteskap som ikke fungerte særlig bra. Da Anna møter Hamsun, blir hun fascinert av den høye, flotte mannen. Hun skrev flere signerte brev til han, og begynte å oppsøke han etter hvert som han flyttet rundt for å skrive. Han oppholdt seg lenge i Kristiansund og Paris, og bodde på ulike pensjonat i hovedstaden. Anna Munch oppsøkte han på alle disse stedene, I noen tilfelle tok han hjertelig imot henne, i andre var han kald og avvisende. Han ga til slutt beskjed om at han ikke ønsket å se henne flere anger. Det var etter den tid Hamsun mottok de de anonyme brevene.

Lønning Aarø har brukt gamle arkiver for å finne fakta om Anna Munch i møte med Hamsun. Anna skriver, hun vil være forfatter. Men den kontrollerende ektemannen nekter henne, og gjemmer bort skrivesaker. Trass i dette klarte hun å skrive i skjul. Hun klarer ikke å brenne inne med alt som kverner i henne. Kommer det ikke ut vil hun eksplodere. Da hennes første roman "Kvinder" skulle gis ut, ble Munch rasende. Men boken ble en suksess, og Aftenposten skrev om den at den var "skrevet med  en saa let og fin Pen, og behandlet med saa dyb Psykologi." Da hun senere hører et foredrag av Hamsun, der han som vanlig går sterkt ut mot både Shakespeare, Zola og Mauntpassant, og er nådeløs mot "de fire store", blir hun i ekstase. Hun føler at de er sjelvenner, og skriver et begeistret brev til Hamsun, men angrer etterpå. Men så dukker Hamsun opp, og vil gjerne treffe henne. 

 Anna har datteren Signe, hun er livet for henne. Men da hun forlater ektemannen må hun reise fra henne. Dette er svært brutalt for Anna. Og da Hamsuns kampanje mot de anonyme brevene som han mener kommer fra henne, (eller kanskje brev han skriver sjøl ?), blir hun uglesett i forfatterforeningen og blant de hun har vært sammen med i Kristiania. Hun skriver boka "To mennesker", der hun mener å ha forklart forholdet til Hamsun.

I boka er det Annas historie vi hører, men også datteren Signe Munch Siebkses historie. Hun  kommer i 1945 ut fra Grini, og leser om Hamsuns nazi-sympati. Det er hennes tanker om livet, som ikke har vært særlig bra, vi leser. Hun har mistet sin ektemann, og er helt alene. Hun minnes sin mor, som etter hvert ble svært fraværende, og hennes forhold til Hamsun:
 "Hva var det egentlig som skjedde?mellom dem? Hva var så vakkert, så fantastisk, så nødvendig, så uunngåelig at hun forlot meg?"
Signe tar livet sitt i 1945.

Denne romanen er en spennende fortelling om to spesielle og sterke mennesker som møtes, og som kanskje er så like at de ikke makter å finne fram til å leve normalt sammen. Hun er blitt karakterisert som erotisk besatt av Hamsun, mens hun i alle sine bøker toner ned erotikken til fordel for vennskapet. Han maner i sine noveller og romaner fram personer med de særeste sjeleliv, med irrasjonelle handlinger og forfulgte mennesker.

Selma Lønning Aarø har satt en del ting på plass, og så kan vi i etterkant tenke over hva vi vil tro om dette merkelige "forholdet" mellom Hamsun og Anna Munch. Jeg fikk virkelig lyst til å lese noe av Anna Munch etter dette. En biografisk roman jeg likte veldig godt, og anbefaler gjerne videre.

gro har også lest boka!

 Cappelen Damm
2016
304 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

søndag 20. november 2016

Knut Hamsun: Sult. Bokhyllelesing 2016



I november skal vi lese en bok skrevet av en Nobelprisvinner. Jeg valgte da å plukke fram den første romanen jeg las av Hamsun, på realskolen for lenge siden, og "repetere" den. Jeg har akkurat lest boka om Anna Munch og Hamsun, "Hennes løgnaktige ytre", noe som var med på å sette Hamsuns personlighet mer på plass. Har også sett teateroppsettingen "Jeg kunne gråte blod", om Marie  og Knut Hamsun på hans siste dager, der Ellen Horn  og Ola B.Johannesen gjorde en fantastisk forestilling. 

Over til "Sult". Handlingen er lagt til Kristiania, der hovedpersonen sitter på en liten og kald hybel og skriver. Han har lite og ofte ingen penger, og etter hvert gnager sulten på kropp og sjel. Noen ganger fantaserer han om de merkeligste saker. I et møte med en kvinne, som han kaller Ylajali, fantaserer han et forhold, og tror at livet skal bli bedre. Men etter at han har fortalt henne om sin skjebne, forlater hun ham snart. Han vandrer videre med sin sjølmedlidenhet, med sine grublerier og fantasier. Sinnstemningene skifter raskt, og han er langt nede i stor fortvilelse, for i neste øyeblikk være full av lykke og stolthet. Han velger til slutt å gå ombord i et skip for å komme bort fra elendigheten. 

Det er nok mye egenopplevelse i denne romanen. Hamsun hadde allerede som ung bestemt seg for å bli forfatter, og tilbragte mye tid i hovedstaden for å komme innpå de som hadde makt til å hjelpe han. Levekårene var nok ikke de beste for han. Men han hadde store tanker om seg sjøl, og ga ikke opp målet om å bli en stor forfatter. I romanen ser vi en ung mann som strever med angst og er skeptisk overfor andre mennesker. Han mangler mat, men den gnagende sulten er også en søken etter å bli forstått, få suksess og status. Og å bli elsket av en kvinne. Dette er nok følelser Hamsun også kjenner på.

Å lese bøkene til Hamsun er en opplevelse, da han skriver svært godt og med stor innlevelse. "Markens grøde" og "Victoria" er to av mine favoritter.  Hamsun var et svært sammensatt menneske, kunne være både arrogant og sjølgod. Å kritisere andre kolleger kostet han ikke noe. Og i forhold til kvinner virket det ikke som om han var en særlig sympatisk person. Biografien om Hamsun, som Ingar Sletten Kolloen har skrevet, er vel verdt å lese. Her får vi et godt innblikk i den store forfatteren, men også mennesket Hamsun. 

Sult ble utgitt 1890. 

lørdag 19. november 2016

Unni Lindell: Jeg vet hvor du bor

Unni Lindell har virkelig satset på det uhyggelige og brutale i denne romanen. Cato Isaksen holder seg i bakgrunnen, da han har sørget for å få Marian Dahle tilbake i jobb, etter en lengre pause. Hun ble hardt skadet i forrige store sak, og har trukket seg tilbake i et dragehus på Frogner. Her bor hun sammen med hunden Birka, som begynner å bli gammel. Marian sliter med ettervirkninger av siste sak, og mener at noen forfølger henne. Den nye jobben er en cold-case-sak fra femten år siden, da en liten jente, Thona forsvant.  Det gamle mysteriet viser seg snart å kunne kobles opp mot nye forsvinningssaker.  Og etter hvert drapssaker, da to sadistiske personer på mortorsykkel er ute på en grusom hevntokt, og dreper sine ofre på bestialsk måte. 

Her er det mye uhygge og frykt, både for den som leser boka, men også for Marian. Hun er mørk, innesluttet og drikker mye. Hun sliter med dårlige nerver og er lite sosial. Utrolig nok er hun en god etterforsker, sjøl om hun bruker utradisjonelle metoder, og bryr seg lite om hva som er rett og galt.  I det hele er det mange interessante personer her. Unni Lindell har som vanlig stor evne til å gi karakterene sine "kjøtt og blod", slik at både de gode og de grusomme blir troverdige. 

En velskrevet krim, enda en gang. Kanskje den mest uhyggelige boka hennes, Men med Marian Dahle i hovedrollen, leser jeg gjerne flere bøker av Lindell! 

Aschehoug
2016
399 sider
Bokmål
Kjøpt i Bokklubben

torsdag 17. november 2016

Egil Foss Iversen: Dødelig virus


Forlaget om boka: Et dødelig virus fra andre verdenskrig blir stjålet fra en gruve i Norge. Major Cato Iversen fra Forsvarets etterretningsorganisasjon tror ikke det er en tilfeldighet at viruset forsvinner samtidig som hans forlovede, virolog Sophie Larsen, er i Tyskland for å delta i et hemmelig forskningsprosjekt.
 Når han ikke får kontakt med henne, bestemmer han seg for å reise til Tyskland for å finne henne
og det muterte viruset før det ender i en katastrofe verden ikke har sett maken til.

Cato Iversen drar til Munchen for å oppsøke den kjemiske fabrikken der Sophie arbeider. Men det viser seg at ingen med hennes navn arbeider, eller har arbeidet der. Han oppdager etter hvert at han blir forfulgt, og at de han oppsøker for å finne Sophie, allerede kjenner til hvem han er. Han oppsøker en person han mener kan gi ham flere opplysninger om de farmasøytiske fabrikkene, men like etter blir denne mannen drept, og det er såvidt at Cato slipper unna et fingert sjølmordsangrep. Han kommer unna og finner ut at Sophie sannsynligvis er i et sted i de tyske alpene, i et tidligere slott med underjordiske bunkers etter krigens dager. Her arbeider hun sammen med flere vitenskapsmenn med det dødelige viruset. Målet er å finne en motgift. Viruset er planlagt brukt som dødelig våpen, og er iferd med å bli solgt til flere land som er i krig. Cato planlegger å dra til alpeslottet, men møter mange hindringer på veien.  

Dette ble en skikkelig thriller, fantastisk spennende og skremmende. Cato Iversen er i utgangspunktet en vanlig mann som arbeider i leiren ved Lutvatn, der han har spesialoppdrag i gruppa Foxtrot. Han nærmer seg femti år, men er svært godt trenet, både fysisk og mentalt. Han må finne ut hvor kjæresten befinner seg, og hvorfor hun ikke gir livstegn fra seg. Og han må finne det stjålne viruset. I møte med sterke krefter i Tyskland, delvis bygd på nazistiske idealer, blir dette en uhyggelig reise. Jeg ville ikke lese, men måtte! Brutale drap og grusomme beskrivelser av hvordan et uhyggelig virus dreper, er ikke akkurat noe jeg ønsker å ta med på senga, men jeg måtte bare lese ferdig! Liker du rå spenning og uhygge, les denne. For mitt vedkommende skal jeg lese bare koselige bøker noen dager nå. 

Commentum
2016
262 sider
Bokmål
Takk for leseeksemplar fra forfatteren