onsdag 5. mai 2021

Geir Jacobsen: Lyst mørke (Roman)


 Fra forlaget:"Tresomheten hadde bare vart i tolv lyse timer og ingen netter. Jeg drømte allerede om å være tilbake til oss fire. Vi var nybegynnere i å miste, og finstemt balansekunst på fire minus ett bein virket så langt ikke å være noe for tre amatører som oss selv." Året er 1986. Verden står i spenn. En familie blir rammet av en tragedie som snur tilværelsen opp ned. Gjennom våren og sommeren følger vi en tolvårings forsøk på å lime seg selv og familien sammen igjen. Fortid og nåtid blandes sammen med skjøre drømmer, i et famlende forsøk på å finne veien videre. Lyst mørke er en gripende og sår historie om barndom, familie, vennskap, savn og kjærlighet."

Det starter med Du, jeg og døden. Første kapittel forteller om farens død. En tolvåring sitter ved farens dødsleie. Faren er bare 34 år. "Men du kommer til å sove hele tiden, klaget jeg. - Vi andre må være litt våkne også. Jeg er redd for at det kommer til å gjøre fryktelig vondt å være våken når du er borte. - Ja, sa pappa. - Det kommer nok til å gjøre fryktelig vondt, sikkert en lang stund også. Men jeg er sikker på at tiden etter hvert vil trylle meg om til et godt minne, en varm tanke som du kan ta frem hvis du behøver at vi er fire igjen."

Det er nettopp trylling det handler om. Faren var en eventyrer, en tryllemaker, en som alltid hadde gode historier på lur. En som lot fantasien vandre til de ble fantastiske opplevelser, over alt i verden, i nåtid og fortid. Det er disse minnene bokas jeg-person trekker fram når savnet etter faren blir for stort. Vi følger den lille familien, fortelleren, søsteren Siri og moren gjennom tida etter at faren er borte.  Moren har alltid vært den stabile krafta i familien, med sin trygge nærhet. Hun elsker farens fantasier og løgner, men har aldri klart å si noe usant sjøl. Savnet er der hele tiden, men inn i mellom opplever vi store gledesstunder, der minner om faren gjør dagene fine igjen. Her er musikk, som oppstår når farens kassettsamling tas fram. Musikk fra 1980-tallet, med alle de kjente artistene vi husker fra den tida. Minner fra utenlandsturer, fra Danmark til Hellas, der faren alltid er verdensmester. Nå er det  fotball-VM i Mexico, og Maradona er favoritten. Mamma har kjøpt Maradonaskjorte.  Men pappas stol er tom.

"Da jeg la meg den kvelden, beholdt jeg Diego på. Jeg forvandlet trøya til nattskjorte - det var bare å knipse. Jeg la hodet på puta, lukket øynenen og lukket opp reprisen. Plutselig var det jeg som løftet pokalen. Etterpå satt jeg på pappas skuldre og tok imot hyllesten. Jeg så inn i ansiktet hans. Han var blitt en gammel mann. Håret hans var grått. Øynene blassfarget og disige, som frostet glass. Bak øyelokkene mine passerte livet vårt avsted som et eneste langt eventyr. Vi holdt på pokalen og løy oss videre inn i den blanke natten. Akkurat nå kunne ingen ta fra oss noe som helst."

Vennskapet med kameratene Even og Børge betyr mye, og er så vakkert beskrevet i boka. I det hele tatt er det en varm, vakker og fin fortelling. Jeg kjenner at den sitter sterkt i meg når siste side er lest. Boka Forfatteren har et flytende og godt språk, som gjør boka lett å lese. Skal jeg lete etter noe negativt, måtte det ene være at tolvåringer flest ikke ville uttrykke seg så modent og sjølransakende som bokas jeg-peron gjør. Men det blir en bagatell i en ellers god bok. En debutroman jeg så absolutt vil anbefale.

Jeg var tilstede på forfatterens boklansering på Biblioteket i Trondheim i går kveld. Et interessant møte med debutanten, som lover at det blir flere bøker!



Publica

2021

300 sider

Fra forfatteren 

mandag 3. mai 2021

Sasa Stanisic: Der du kommer fra (Familiefortelling) 2021

 

Fra forlaget: Der du kommer fra skriver Saša Stanišic om sine hjemsteder, slik de fremstår både i erindringen og i fantasien. Den handler om da bestefaren tråkket bestemoren så hardt på tærne at Saša nesten gikk glipp av sin egen eksistens. Og om sommeren da Angela Merkel besluttet å holde grensene åpne – en sommer som skulle komme til å minne om sommeren da 14-åringen Saša krysset grenser for å unnslippe krigen i Bosnia.

Der du kommer fra er også en bok om en landsby med 13 innbyggere, en avskjed med en dement bestemor, en politimann som gjerne vil ha bestikkelser, en wehrmachtsoldat med sans for melk. Og om mye mer av det som kom før og etterpå".

Dette er en fortelling om hjemsted, oppvekst, familie, krig og tvangsflytting. Her er ingen kronologi, her flyter minnene fritt, og det veksles mellom tidsepoker. Forfatteren er født som muslimsk bosnier, men bor nå i Hamburg. Vi følger han og familien gjennom opplevelser fra fredelige landsbygda, flukt fra borgerkrig, famileadskillelser og til nyegjensyn med det de har flyktet fra.. 

På mange måter ingen enkel bok å lese, en må ha tunga rett i munnen for  følge med. Men egentlig har det ikke så mye å si, for forfatteren gir oss så mange opplevelser underveis, både varme, kloke, eventyrlige og ville. Boka er skrevet med forskjellige utrrykksformer, her er whatsapp-sitater, gjentakelser, og genuine språklige vendinger. 

Siste kapittel i boka heter Dragevendinger, og her starter det med en advarsel om at du sjøl kan bestemme om du vil lese i rekkefølge, hvordan du vil lese, eller hoppe til flere sider framover. Her er mange muligheter lagt inn. Kapitlet handler i stor grad om den senile bestemoren.

"Du har vendt tilbake til aldershjemmet for å ønske bestemoren din en god natt. Men kanskje vendte du også tilbake nettopp for at bestemoren ikke skulle legge seg og sove. "

Forfatteren er vinner av den tyske bokprisen, og boka er oversatt til 25 språk.


Omtale Der du kommer fraBoka er vinner av Den tyske bokprisen. 

Cappelen Damm

2021

309 sider

Oversatt av Astrid Norang

Lånt på biblioteket

fredag 30. april 2021

Oppsummering april 2021


April ble akkurat slik Bjørnson beskriver den i sitt vakre dikt.  Ustadig, fra sol og vår, + 16 grader, til snø og minusgrader neste dag. Jeg har fått min første vaksine, og har våget meg ut litt mer. Godt å se folk igjen! 

Denne måneden er det blitt mye innevær, og dermed mer lesing. Lenge siden jeg har lest så mye på en måned. 

Norske bøker:

Strålende unge døde (Norsk krim)  Gitt opp eter 100 sider. Fenget meg ikke, ble kjedelig.

Tiger Garte: Dette dreper oss 2021 (Roman)

Janne Camilla Lyster: Brødre 2021 (Roman)

Gunhild Haugsnes: Driva 2021 (Roman)

Roy Jacobsen: Bare en mor 2020 (Roman)

Ingvill Solberg: Sangene og somrene 2021(Dikt)

Odd Klippenvåg: En lykkelig gift mann  2021 (Noveller)

Jørn Lier Horst: Sak 1569 2020 (Krim)

Karoline Brændjord: Jeg vil våkne til verden 2020 (Dikt)

Anders Moe: Knokkelstøv 2021 (Krim)

Katrine Sele: Einars bok 2021 (Sakprosa)

Monika Isakstuen: Mine venner 2021 (Roman)

Karl Ove Knausgård: Skogen og elva (Kunstnerportrett) 2021 Bokhyllelesing april


Utenlandske bøker:

Harlan Coben Gutten fra skogen (Amerikansk krim) Gitt opp etter halvlest. Kjedelig.

Leila Sliman: I udyrets hage (Fransk- Marokkansk roman)

Lena Andersson: Datteren (Svensk roman) 

Lina Bengtsdotter: Beatrce (Svensk krim)

Cilla og Børjlind: Frossent gull (Svensk krim)

Fiona Barton: Mistenkt (Britisk krim)  (Ikke skrevet omtale, mistet gnisten)

Selva Almada: Døde jenter (Argentinsk sakprosa)

Kiley Reid: Litt av en tid (Amerikansk roman)

Sasa Stanisic: Der du kommer fra (Bosnisk - tysk roman)


 Annet

Serier:

Jeg er hekta på serien Weissensee som vises på NRK. Handler om STASI-tida i Øst-Tyskland.

Ser fortsatt The Crown, kommet til 5.sesong nå. Netflix.

Har begynt å se den humoristiske Familien Durrels greske eventyr. NRK 

Har også sett Ministeren, Islandsk serie på NRK. 

Kino:

Har sett filmen Nordlands Jeanne D´Arc, dokumentar om Liv Grannes og The Father (Fantastisk bra!)  på Trondheim kino. 

Litteraturhuset:

Foredrag om Konspirasjonsteorier. Asbjørn Dyrendal

torsdag 29. april 2021

Kiley Reid: Litt av en tid (Roman) 2021


 

Forlaget sier: "Emira Tucker er 25 år gammel, blakk og har ikke noen ordentlig jobb. Mens hun finner ut av hva hun egentlig vil med livet sitt, er hun barnevakt for Briar på tre år.

Jentas mor, Alix Chamberlain, er en kvinne som er vant til å få det som hun vil, både privat og i arbeidslivet. Og hun vil gjerne hjelpe andre kvinner med å bli like vellykket som henne.

En kveld Emira tar Briar med til et kjøpesenter, blir hun stanset av en vekter. Han mistenker den svarte kvinnen for å ha kidnappet den hvite jenta. Opptrinnet blir filmet av en forbipasserende, og Emira er rasende og ydmyket. Alix vil gjøre alt godt igjen, samtidig som Emira selv gjør seg opp en mening om hva som står på spill. Og hva er egentlig forskjellen på å ville godt og å gjøre godt?"


En roman der vi møter to verdener. Emira med hennes venninner, som fester og er på byen, som ungdommer flest. Emira har universitetsutdannelse, men ingen jobb, så barnepass blir en tilfeldig jobb for å tjene litt penger. Alex kommer fra en velstående familie, arbeider med å hjelpe andre mennesker med blant annet å skrive søknadsbrev og har den populære bloggen HunHarOrdet. Ektemannen Peter er journalist og nyhetsanker. De er svært opptatt av å være politisk korrekte i forhold til rase og etnisitet. Da de oppdager at Alex er gravid, flytter de fra storbyen NewYork til Philadelphia. Hun har venninner som også kombinerer morsrolle og karriere. Emira blir barnevakt hos familien, noe hun trives med, særlig på grunn av forholdet til lille Briar. 
Men da det plutselig dukker opp hendelser fra ungdomstida til Alex, som også berører Emira, blir forholdet forstyrret.

Dette er en roman som handler om fordommer, noe de fleste har, uten at vi ønsker å innrømme det. Klasseskillet og vansker rundt dette, er beskrevet på en varm og humørfylt måte, uten at det seriøse temaet kommer i bakgrunnen. Forfatteren klarer å få fram betydningen av de ulike erfaringene og dermed utfordringene de svarte og hvite har. En viktig roman om et viktig tema, skrevet på en underholdende og sarkastisk måte, som gjør boka til en "page-turner". Godt gjort.

bjornebok har lest og omtalt boka

Aschehoug
2021
346 sider
Oversatt av Vibeke Saugestad
Lånt på biblioteket

mandag 26. april 2021

Karl Ove Knausgård: Skogen og elva (Et kunstnerportrett) Bokhyllelesing april.

 


Knausgård om Kiefer: "Det finnes noen mennesker som er kjent på en slik måte at man aldri regner med å treffe dem, det er som om de eksisterer i en annen verden. Skuespillere, sangere og politikere er det slik med, deres ansikter finnes hele tiden overalt der vi er, mens de selv alltid er et annet sted. Også kunstnere kan ha denne virkningen, men på en annen måte: for dem er det ikke ansiktet som er kjent, men verket, og strålende ut fra det, navnet. Anselm Kiefer har alltid vært et slikt navn for meg. Ja, kanskje mer enn noen annen kunstner i vår tid, fordi kunstverkene hans er så monumentale, så ladet av tid, så tynget av historie, og fordi det private, det lille og personlige er helt fraværende i dem"

Det har tatt fem år å skrive biografien om Kiefer. Karl Ove Knausgård har møtt kunstneren Anselm Kiefer mange steder i verden, blant annet i Donaueschingen, hvor han ble født, og blant anna i det gigantiske atelieret hans i Paris, hvor han bor og arbeider. Han oppdager at mye av det Kiefer maler har tilknytting til forhold i barndom og oppvekst. Sjøl om bilden er uten mennesker har de noe menneskelig over seg.

Knausgård strever med inntrykket av kunstneren, da han er en kombinasjon av observator, gransker, og en "blind", en som ikke ser personene rundt seg. Det er interessant å lese hvordan han prøver å bli kjent med Kiefer som kunstner. Kiefer er oppvokst i landskap med skog, sletter og elv, Han er ingen selvbiografisk kunstner, men en selvgeografisk, sier Knausgård.

Kiefer forteller åpent om et dårlig forhold til en autoritær far, en god mor og oppvekst hos bestemoren. Han viser fram atelierene sine, store, gedigne haller, med underjordiske ganger og grotteaktige rom. Kunsten hans krever store rom, da de etter hvert blir større og større.
Sammen med Kiefer møter Knausgård andre kunstnere, gallerister og beundrere av Kiefer.
"Det var som et hoff. Alle var der for ham. Men han, så det ut som, var ikke der for noen, han hadde tankenen andre steder."

En svært interessant bok, et innblikk i en kunstner jeg bare så vidt har lest om. Boka i seg sjøl er et kunstverk, da omslag og permer viser utsnitt av Kiefers verker. Men akvarellene er små, i forhold til det meste av Kiefers store verk. Blant anna et utsnitt som er avbildet på side 138 og 139, Die sieben Siegl, som er 470 x 950 cm . Jeg fikk lyst til å se noe av dette en gang, og drømmer kan en jo alltid ha


Forlaget Oktober
2021
132 sider
Leseeksemplar fra forlaget, tusen takk.

søndag 25. april 2021

Katrine Sele: Einars bok (Skildring) 2021


Frå forlaget
: " Einar var eit barn som fryda seg over å oppdage verda. Han elska å gøyme seg i hyller, rulle i graset, bygge tårn og ake på madrass ned trappa. Han kunne gå kor langt som helst, om foreldra heldt han i handa. For sleppte dei taket, datt han.

Rett før Einar fylte to, fekk familien ein beskjed som øydela mange draumar: Einar hadde ein sjeldan og alvorleg nervesjukdom. Gradvis ville han miste alt. Dette er ei historie om korleis det er å bere eit barn gjennom det aller vanskelegaste. Det handlar om korleis vi møter døden, men også om dyrebare dagar og alt det uendeleg fine eit liv på fire og eit halvt år og éin dag kan innehalde.

Det er ei forteljing om Einars liv, men også om alle rundt han. Stemmene til dei som kjente Einar, blandar seg med stemmene til blant andre Seneca, Joan Didion, Roland Barthes og mange fleire i ei rekkje refleksjonar over kva det vil seie å elske og miste."

Historia er fortalt av journalist og forfatter Katrine SeleHo er busett i Jølster i Sunnfjord. Tidlegare har ho blant anna gitt ut ei prislønt bok om kunstnaren Oddvar Torsheim, og ho er tildelt Kulturdepartementets nynorskpris for journalistar. I 2013 gav ho ut biografien Kenneth om komponisten, humoristen og gitaristen Kenneth Sivertsen.

Det er i utruleg trist og utruleg vakker historie Sele fortel. Den vonde tida for familien frå dei får diagnosen til vesle Einar fram til dei mister han, er skriven på ein så fintfølande og innlevande måte at lesaren kan kjenne sorga deira. Men samstundes klarer ho å vere den som ser sorga og kjenslene til alle som kjenner Einar, både barn og vaksne, på ein objektiv måte, slik at det vert ei bok som viser korleis sorg og tap kan gi krefter til å gå vidare. Det er sterkt å lesa om korleis familien bruker minnene om vesle Einar til styrke for dei to gjenlevande søskena i tida etter tapet. 
Eg las gjennom alle kjeldene i slutten av boka, noko eg anbefaler til alle å gjera.  Her kjem det fram korleis forfattaren har samla informasjon, ikkje berre frå foreldra, som er sentrale heile tida, men også fra familie og barnas venner, filmsnuttar og frå litteratur.

Ei bok eg gjerne anbefaler til alle, for her er det ikkje berre sorg, men også mykje glede.

Samlaget
2021
217 sider
Lånt på biblioteket

lørdag 24. april 2021

Monica Isakstuen: Mine venner (Roman) 2021



Forlaget sier: En dypt urovekkende og burlesk roman om vennskapets skyggesider Mine venner er en roman med like mange stemmer som det finnes venner. Hovedpersonen har fått en uvenn - eller hva kaller man det egentlig når to venner ikke er venner mer? Mer enn noe annet frykter hun uvennens fortelling om henne, uvennens versjon. På den store, skrekkelige overraskelsesfesten samles alle venner hun har opplevd å ha, eller som hun kanskje selv har vært, og talene som etter hvert holdes er absurd ærlige. Mine venner handler om invaderende vennskap, gode gamle vennskap, konfliktfylte vennskap, situasjonsbetingede vennskap og ferske vennskap som likner besettende forelskelser. Hvem makter man å være i møte med alle man noensinne har kjent? 

Lyseblå og vakker på utsida,Tilsynelatende en koselig bok om vennskap, men studerer en forsida ser en at her ligger det skarpe barberblader. Ikke så koselig likevel?

Det er ikke greit når to hjertevenner plutselig kommer i klammeri. Redselen for hva som skal skje, om de intime hemmelighetene kommer på vidvanke, er der. Hun sitter på infomasjon om venninnen som er svært intim og avslørende, og omvendt.Vennskapet har vært åpent, så her er ingenting hemmelig. Ærlighet har vært mottoet. 

 Hun har bursdag, og venninnen har kalla sammen en flokk gamle venner. Venner fra barndom, tidligere liv. Venner en egentlig ikke har så mye til felles med. Festen blir ikke vellykket. Ingen tar hensyn, ærligheten og åpenheten som hun har satt pris på blir ubehagelig. Nå går alle over streken. Og når alle skal på do, gjerne to og to sammen, slik de gjorde som småjenter, får  mistensksomheten en oppsving. Hva er det de snakker om?

Tanker, følelser, bitterhet, sinne. Bannskap og brutal språkbruk.  Isakstuen bruker språket gjennom boka på en fascinerende måte. Her er ingen punktum, her varierer teksten mellom korte, dramatiske sekvenser der vennskapet blir rasert ned til utslettelse, og dialoger der ordbruken er både rå og brutal. Ikke mye legges i mellom når sterke følelser , sjalusi og anger kommer fram.

Isakstuen bruker en avansert måte å skrive på, ulik det meste jeg har lest. Assosiasjoner til den gamle minneboka fra barneskolen dukker også opp. Jeg strevde litt i begynnelsen, men etter hvert ble jeg dratt inn i teksten på en måte som gjorde at jeg måtte lese hele boka, nesten uten pause. Vet ikke om jeg likte det jeg las, Ubehagelig, rått og hudløst, men likevel en burlesk studie i kvinnevennskap, ikke på godt og ondt, men på det fandenivoldske. Det gjør den utrolig fengende, for raseriet og den dønn ærlige munnbruken er ikke så vanlig i det virkelig liv. (Hvis vi ikke er fra Napoli. Assosiasjoner til Elena Ferrantes persongalleri i serien Napolikvartetten.)


Gyldendal
2021
270 sider
Lånt på biblioteket


fredag 23. april 2021

Karoline Brændjord: Jeg vil våkne til verden 2020 (Dikt)





Diktsamlingen handler om døden, om å leve etter at en har mistet noen. Savnet, lengselen, om å finne seg til rette i en verden som er både vakker og mørk. Her handler det om savnet etter en mor. (Forfatterens egne opplevelser kanskje, men det spiller ingen rolle.)

Her er en blanding av korte og lengre dikt, Noen har tittel, andre ikke. Jeg velger dette som innledning til det hun skriver, diktet Mor.

MOR

I skogen ropte vi navnet ditt i stykker
Du hadde forlatt oss
og alle oss
som likte å ha navnet ditt i munnen
og kalle til oss et kjærlig menneske


Vi ropte navnet ditt i mellom trærne
gang på gang klang det
alene i luften og brast
For du var død
og heller ikke dyrene tok navnet ditt imot


Vi fant deg på skaren
og så ansiktet ditt
Vi fortsatte å rope
til det begynte å snø
og navnet ditt var aske i munnen


Naturen og dyrene spiller stor rolle i denne samlingen. Kan trær savne ? Almen mister bladene, når et vindkast får bladene til å løsne. En dagligdags hendelse, men savner almen bladet?

Vann er også sentralt. Det knyttes til både glede og sorg.

Vannet er mykt når man berører det forsiktig
og hardt når man treffer det i høy fart.
Det vet døtre som dypper føttene i vannkanten
og har en mor som hopper fra en bro.



Vi leser om barnets kamp for å overvinne savnet. Dette diktet er så sterkt og rørende: 

Hei, her er jeg, mor, så stor jeg er blitt. Du kan være stolt
Du kan snu deg i graven av stolthet. Stå opp fra graven
av stolthet. Kjøp blomster til meg av stolthet. Kjøp en 
veske til meg av stolthet. Stek pizza og vær lykkelig. Ring
venninnene dine og glem en avtale på jobben. Pynt deg
og sett på plater. Sett sammen en bukett med kløver fra
hagen. Du kan gråte av stolthet. Du kan le av stolthet.
Du kan rødme av stolthet.

Og mange av de små, korte diktene er svært uttrykksfulle:

"Moren min druknet seg, skjøt seg, hengte seg, skar over pulsåren og hoppet.
Det skal mer til enn en datter for å utholde kroppen."

"Jeg husker jeg la hendene på moren min. Hun hadde ikke
lenger den samme huden. Jeg flettet de varme fingeren mine inn mellom hennes."

"Jeg så på øynene, jeg hadde fortsatt håp. Hadde hun spart et farvel til meg i blikket?"


Dette er sterkt følsomme dikt. I samlingens siste dikt, "Verden skjenker meg mitt arbeid og min verden" er en slags oppsummering over alt som datteren har kjempet med etter morens brutale død. Men i dette lange diktet kommer håpet fram, trass i sårene.

Det avsluttes slik:

Her er et sår - hvor skal du ellers
så et frø som åpner deg mot alt?


Kolon forlag
2020
78 sider
Lånt på biblioteket


torsdag 22. april 2021

To krimbøker : Jørn Lier Horst: Sak 1569 og Cilla og Rolf Børjlind: Frossent gull

Dette er to kriminalromaner jeg har lest nå, og begge handler om saker av eldre dato, såkalla "cold case". Begge er en del  av en serie, så vi blir godt kjent med etterforskerne og miljøet rundt dem, noe jeg liker godt. Her en kort liten samleomtale :


"En sommerkveld i 1999 ble 17 år gamle Tone Vaterland drept på vei hjem fra jobb. Saken ble raskt oppklart. Skyld ble fordelt, straff utmålt og dommen er sonet. Glemselens slør har lagt seg over sak 1569, men hendelser i ettertiden gjør det mulig å se sammenhenger som ikke var synlige for tjue år siden."
Wisting får et anonymt brev i posten, med henvisning til en gammel sak. Snart kommer flere, og Wisting setter igang leting etter avsender, men går også tilbake i gamle dokumenter for å finne ut om noe er gjort feil. Men det viser seg snart at ikke alle er like glade for at det rettes nytt lys på gamle saker. 

Brevet er bare det første av flere hvor det pekes på andre løsninger enn den etablerte sannheten. Wisting leter etter både avsenderen og en ny løsning, men ikke alle er glade for at søkelyset rettes mot gamle hendinger. 

Som vanlig skriver Horst spennende og intenst, og det blir nesten som om en kjenner både han og familiesituasjonen hans personlig. En sympatisk og rettskaffen politimann, med stor integritet og omsorg for mennesker, både de gode og de som ikke er så bra. Med andre ord, en likandes mann! 

Dette er 15. boka i serien om Wisting.


Cappelen
2020
368 sider
Lånt på biblioteket


Svensk krim er som regel bra, og bøkene til Børjlindduoen er ikke noe unntak. I denne romanen møter vi etterforsker Olivia Rønning, som får en gammel sak i hendene da et lik dukker opp i nord, og det viser seg at den drepte har ligget der i 20 år. Og etter hvert som etterforskningen går framover,  dukker Tom Stilton opp. Han har vært en god venn av Olivias far, og kommer nå fra Thailand for å støtte henne i arbeidet. 
Vi forflytter oss mellom iskalde nord og sydlige farvann, der det dykkes etter skjulte skatter. Saken viser seg å ha sammenheng med gamle hemmeligheter helt tilbake til andre verdenskrig.

En  spennede historie fra første side, der Olivia har fullt opp med etterforskningen, som viser seg å bli tøffere enn forventet. Samtidig krever også forholdet hennes til psykisk ustabile Lucas mye energi. 

Dette er 5. boka i serien om Olivia og Tom Stilton.

Gyldendal
2020 
399 sider
Lånt på biblioteket

onsdag 21. april 2021

Anders Moe: Knokkelstøv (Krim) 2021


En annerledes krim av debutanten Anders Moe. Her følger vi ikke helten, men den kriminelle, voldelige pengeinnkreveren. 

Vi møter Tommy Rem som nettopp er blitt enkemann, etter at kona ble påkjørt av en bil og drept. Datteren Tina på 15 år har ikke akkurat hatt noen lykkelig oppvekst, med en far som aldri har hatt en skikkelig jobb, og foreldre som ofte har kranglet. Men nå har Tommy tatt  oppgjør med seg sjøl, og ønsker å avlutte forholdet til den russisk/greske narkotikabossen Pavel Djordovan, kalt Onkelen. Han vil ta seg mer av datteren.  

Tommy tar med datteren på en biltur til Frankrike, delvis for å prøve å rette opp forholdet til henne, delvis for å komme bort fra det tøffe miljøet han lever i i Oslo. Men å slippe unna fortida viser seg å ikke være så lett, og gamle vaner er vonde å vende, da han ikke har opplevd mye anna enn brutalitet og vold fra han var liten. Empati er ukjent, og nå sliter han med flashbacks fra fortida og har problemer med å skille mellom godt og ondt. Og tablettbruk og dårlige nerver har ført til søvnløshet og kvaler.

Jeg syns forfatteren skriver godt, og nettopp beskrivelsene av Tommys indre er realistisk og virkelighetsnært. 

En krim som setter spor etter seg, en debutant jeg virkelig ønsker å følge. Håper han tar opp tråden fra det lille bekjentskapet vi fikk med politietterforskeren Christine Backer, som vi så vidt ble kjent med. Og spennende om oppfølgeren også har et nytt og annerledes innblikk i mennesker som ikke lever A4-liv. Jeg setter også pris på at boka ikke hadde så mange sider, liker at det kan sies det meste med få ord, noe jeg mener er en kunst og et kvalitetsbevis.

tinesundalaugustaskriver har også omtalt boka. 


Vigmostad &Bjørke

2021

207 sider

Lånt på biblioteket