søndag 5. juli 2020

Diane Setterfield: Det var en gang en elv (Roman)

Det var en gang en elv -       Diane Setterfield          Inge Ulrik Gundersen

Det starter med at en liten jente blir funnet livløs i elva. En mann ramler inn i et vertshus med jenta i armene, og segner om.  Alt tyder på at jenta er død, men plutselig livner hun til. Hvem er hun? Og hvem er mannen som kom med henne? Det er ikke uvanlig at barn havner i elva, så flere melder seg som foreldre til jenta. Et ektepar mistet datteren for et par år side, hun ble bare borte. Er det deres datter som er tilbake?

En gripende fortelling der vi møter mange mennesker. Sykepleieren Rita, som er den som pleier jenta de føsrte timene. Mannen som kom med den lille jenta, Henry Daunt, en fotograf. Robert Armstrong, som leter etter et barnebarn han aldri har sett.  Mrs White, som tror jenta er søsteren, Ann, og mange andre.  Et rikt persongalleri rundt vertshuset Svanen.

Dette er en historie som ikke bare handler om den lille jenta og underet rundt henne. Det handler like mye om elva, Themsen, med sine sidelever. Det handler om naturen og menneskene rom bor ved elva. Her er overtro, mystikk, romantikk og spenning. Et skikkelig eventyr.

Forfatteren sier i etterordet at Henry Daunt er inspirert av den ekte Themsen-fotografen Henry Taunt.  Han fotograferte rundt 53000 bilder fra elva i sin karriere. 

lillasjel. og tine har lest og blogget om boka.

Gyldendal
2020
448 sider
Oversetter: Inge Ulrik Gundersen
Lånt på biblioteket



torsdag 2. juli 2020

Irene Levin: Vi snakket ikke om Holocaust (Personlig beretning)

Vi snakket ikke om Holocaust - 
      Irene Levin

Dette er en ny historie om hvordan jødene ble behandlet før, under og etter krigen i Norge. Irene Levin fant en del notater og skrevne ark i bokhyllen da moren hennes var død.  Hun samlet papirene, som var uten system, og dette ble bakgrunnen for denne boka. 

Familien kom fra Litauen, der de var fattige og undertrykte. I 1898 kom den første av familiemedlemmene til Norge. Jødene ville ikke miste sine tradisjoner, men ønsket samtidig å bli norske. De ønsket norsk statsborgerskap. Men dette var ikke alltid like lett å oppnå, til trass for at de kunne ha bodd i landet i over 20 år. "Mosaikerene bør i alle fall være nogenlunde feilfrie for å bli norske."

 Mange i familien til Irenes mor, Fanny Raskow, ble drept under krigen.  Da Quisling gjeninnførte paragraf 2 i Grunnloven av 1814: "Jøder ere udelukkede fra Adgang til Riget.", ble de norske jødene deportert og sendt til utrydningsleire. Noen kom seg til Sverige, der de ble til krigen var slutt. Her var foreldrene til forfatteren. Men i Norge var hjemmene plyndret, og de sto nærmest på bar bakke ved hjemkomsten. 

Irene vokste opp mange traumatiske hendelsene i familien i årene etter krigen. Letingen etter slektninger som ikke kom hjem preget livet i familien. Men ingen snakket om det. Fanny hadde en drøm da de var kommet til Sverige, der hun tydelig så faren og hun roper på ham. Men han snur hodet bort fra henne. Denne drømmen tyder hun slik at faren mener at hun svek ham da de flyktet, og han ble fengslet, og aldri vendte tilbake. Dette preger moren hele livet, og selvbebreidelsen er der alltid.  

Det er tausheten og selvbebreidelsene som er tema i boka. Hvordan har den grusomme historien til jødene under krigen preget dem i etterkant? Oppbyggingen av landet etter krigen gikk sin gang, men jødenes skjebne etter krigen ble lite enset. Storsamfunnet "løste" også problemet med å være taust. Forfatteren stiller spørsmålet slik: "Var det slik at jødens grusomme skjebne ikke passet med den norske krigsnarrativet?"

Gyldendal
2020
213 sider
Lånt på biblioteket

onsdag 1. juli 2020

Oppsummering juni 2020


Juni ble en hektisk og travel måned, da vi flyttet fra Møre og Romsdal, der vi har bodd i snart 50 år, til Trøndelag. Fra stort hus med stor hage, til lita leilighet. Foreløpig opphold her til den leiligheta vi har kjøpt skal bygges, og står klar om litt over ett år. 
Juni har bragt oss praktfulle sommerdager, som har vært til stor glede midt i travelheta. Over 30 grader dag etter dag er ikke akkurat hverdagskost. Passer godt med slike dager i disse koronatider, da vi har vært masse utendørs med barn og barnebarn, som vi ikke har sett siden vinterferien i februar. 
 
Nå skal jeg forholde meg til nytt bibliotek. Har allerede vært der, og er spent på om dette fungerer like bra som det jeg hadde på Smøla.
Over til det som er lest i juni. Det meste de siste dagene. Tara Westovers bok er nok den som gjorde sterkest inntrykk, men også Wieringas bok om flukt fra Marokko gjorde inntrykk. 

Jeg har fortsatt satt av tid til et par serier, og nå har to fra NRK vært på toppen. Svenske Før vi dør, andre sesong, er noe av det mest spennende jeg har sett. Bra! Håper på flere sav denne. 
Og selvfølgelig Et sted å høre til, et drama som mange har fulgt denne sommeren, har jeg fått med meg. Ser fram til siste sesong av den.

Norske bøker
Jo Nesbø: Kniv 2019
Mari Ann Augestad: Tre kvinner 2018
Irene Levin: Vi snakket ikke om Holocaust 2020
Kjersti Anfinnsen: De siste kjærtegn 2020 
Cecilie Holck: Til døds 2020

Utenlandske bøker:
Carmen Korn: Døtre av en ny tid Tysk roman
Jenny Erpenbeck: Hjemsøkelse Tysk roman
Paolo Giardano: I smittens tid Italiensk fakta
Tommy Wieringa: Murat Idrissis død Nederlandsk roman
Tara Westover: Noe tapt og noe vunnet Amerikansk personlig beretning




tirsdag 30. juni 2020

Mari Ann Augestad:Tre kvinner (Roman)

Tre kvinner

Denne romanen handler om tre kvinner, tre generasjoner. Det er Maria, som er bokas jeg-person, hennes mor og hennes mormor, Maria, som hun er oppkalt etter. Mormor har spansk blod i årene, er mørk og vakker. Hun er familiens overhode, familiens moralske alibi. Hun mener noe om alle, dømmer alle, blottet for skjensel. En dame av få ord, men de hun sier er korte og presise. Hun fastsetter alle regler i familien. Morfar stakk av til Amerika for lenge siden, da moren var elleve år. 

Moren er en kunstnerisk og rolig kvinne. Med sin mors utseende, men mildere.  Begge var sterke og egenmektige kvinner, hver på sin måte. 

Nå er Maria blitt i femtiårene, og har begynt å tenke på fortida, se bakover. Hun tenker på hvorfor de valga hun har tatt ble gjort. Det er særlig når det gjelder kjærligheten. Hun har hatt en elskede, den store og ene.  Men han valgte en annen. Likevel møtes de . Så velger hun "erstatteren", og senere studenten fra Skillebekk. Han får hun et barn med, men velger etter noen år å forlate ham. Hva er det som ligger bak valga hun tar? Det ligger mye i familiens historie. En streng og dominerende bestemor og en mor som ble alt for velmenende og tilgivende.

Vi veksler hele tiden mellom fortid og nåtid. Lettlest og lett tilgjengelig. Interessant å lese om hvordan Maria tenker over hvorfor hun er blitt den hun er. Slik som de fleste av oss nok vil gjøre etter hvert som vi blir eldre.
Ikke den største leseopplevelsen jeg har hatt, men egentlig en grei sommerroman. En del humor, en del seriøs ettertanke. 

Gloria forlag
2018
166 sider
Lånt på biblioteket

mandag 29. juni 2020

Tommy Wieringa: Murat Idrissis død (Nederlandsk roman)


Thouraya og Ilham er to jenter som har vært på ferie i Marokko. Begge har afrikansk blod i årene., men bor i Rotterdam. Nå er de på vei hjemover. I Rabat har de møtt den tvilsomme Saleh, som var lommekjent i byen, og har forbarmet seg over dem. Han tar dem med til den fattigste delen av byen, der de møter Murat, en ung gutt, som ønsker å flykte fra elendigheta. Det viser seg at Saleh flere ganger har tatt med folk på ulovlig vis ut av landet. De blir overtalt til å smugle han med i bilen, i den lille luka i bagasjerommet der reservehjulet skal ligge. Moren til Murat betaler for flukten.

Ombord i ferga over Gibraltarstredet sjekker Thouraya om Murat har det bra, men han er allerede død, han har kjempet en kamp for å få luft, forgjeves. Saleh benytter sjansen til å stikke av, med pengene de fikk, og de to jentene står sjokkert igjen på kaia. De har bare ett valg, komme seg nordover så snart som mulig. Livredde og sjokkerte over hendelsen, tør de ikke kontakte politiet. Det er 2460 km til Rotterdam, og de har bensin til 733 km. De slipper forbi tolleren og kjører oppover solkysten i stekende varme. Og lasten begynner å lukte.

En grusom historie fortalt slik at du ikke kan slippe boka før siste side. En av de sterkeste flyktningefortellingene jeg har lest. Forskjellen mellom de fattige som flykter i håp om et bedre liv, og de priviligerte som feriere i bil blant dem, er virkningsfullt beskrevet. Og de to jentenes mareritt er overbevisende fortalt. 


Gyldendal
2020
126 sider
Oversatt av Hedda Vormeland
Lånt på biblioteket


søndag 28. juni 2020

Paolo Giordano: I smittens tid (Rapport)

I smittens tid av Paolo Giordano (Heftet)

Paolo Giordano (f. 1982) er født i Torino i Italia. Han har en doktorgrad i teoretisk partikkelfysikk og er fast spaltist i Corriere della Sera. Hans første roman Primtallenes ensomhet (på norsk i 2010) er oversatt til 30 språk og har solgt over en million eksemplarer. Han har vunnet flere priser for sitt forfatterskap. Tidlig under koronautbruddet skrev han essayet Smittens matematikk. Det ble delt mer enn fire millioner ganger og bidro sterkt til å endre italienernes forståelse av pandemien. I smittens tid utgis nå samtidig i 21 land.

Paolo Giordano bor i Roma, og Roma er en lukket by. Når pandemien kommer våren 2020, blir gatene tomme og folket lever innendørs. Giordano skriver om hvordan denne krisetiden virker på ham og menneskene rundt ham. Han mener at krisen kommer på grunn av globaliseringen og all sammenfiltring i vårt moderne samfunn, og bruker matematikk for å forklare dette. Han viser hvordan alle i verden er avhengig av hverandre. Smitten er en infeksjon i våre menneskelige relasjoner.

En interessant liten bok, som var fin å lese i disse tider, der teoriene er mange og svarene like så. 

Spartacus
2020
Oversatt av Aleksander Melli

Lest via Book Bites

lørdag 27. juni 2020

Tara Westover: Noe tapt og noe funnet (Sjølbiografi)

Tara Westover har skrevet en utrolig sjølbiografi om et helt spesielt liv. Hun slet mellom lojalitet til familien og lojalitet til seg sjøl, og følte at det var viktig å skrive denne historien for å kunne klare å forsone seg med det som hadde skjedd, og å kunne tilgi.

Tara Westover er yngst i en søskenflokk på sju. Hun vokste opp i fjella i Idaho i en mormonerfamilie som ikke ville ha noe med storsamfunnet å gjøre. Ingen fikk gå på skole, ingen fikk budsende lege, uansett hvor alvorlig en ble skadd.  Det var totalt patriarki i familien, og faren hadde ekstreme holdninger og konspirasjonsteorier. Moren dyrket planter for healing, og la seg flat for alle farens meninger. Faren drev som skraphandler, og bygde hus og fjøs for seg sjøl og andre, med god hjelp av barna, som alltid måtte arbeide hardt, under farlige forhold uten noen form for sikkerhet. Særlig en av brødrene til Tara ble hardt utsatt for skader, som etter hvert endret personligheten hans. 

Først som 17-åring oppdaget Tara at hun hadde gått glipp av kunnskaper som skolegang kan gi, og behovet for undervisning grep henne. En sterk vilje hjalp henne slik at hun kom i gang med skole, og klarte etter hvert prøvene som fikk henne inn i høyere utdanning. Urolig nok klarte hun å gjennomføre universitetsutdanning på Harvard og Cambridge, og etter hvert å oppnå doktorgrad i historie. I hele denne tiden er konflikten med familien tilstede. Hun prøver å vende hjem for å finne forsoning, men må bare reise igjen, hver gang, uten at noen har vilje til å forstå henne. Til slutt må hun bryte helt med dem.

  " Du kan savne noen hver eneste dag, og likevel være glad for at de ikke er en del av livet ditt."

Noe av det sterkeste jeg har lest på lenge. Skremmende å lese om hvordan ei ung, oppegående jente blir behandlet slik at hun sliter med å finne seg sjøl i hele barne- og ungdomstiden. Hun bruker år for å finne sannheten om sin egen oppvekst, og skriver dagbok for å sette ting på plass. Det er nettopp denne dagboka som blir dokumentasjonen for denne boka. 



Gyldendal
2019
366 sider
Oversatt av Hilde Stubhaug
Lånt på biblioteket



torsdag 25. juni 2020

Kjersti Anfinnsen: De siste kjærtegn (Roman)

Kjersti Anfinnsen har vunnet Havmannsprisen for denne boka. Ei bok om hvordan det er å bli gammel, ensom og skrøpelig. Birgitte bor alene i en leilighet i Paris. Mye av tida bruker hun til å minnes et langt, innholdsrikt liv.  Hun har hatt en god karriere som hjertekirurg, der hun var omgitt av menn i et medisinsk hierarki. Hun har ikke prioritert familie, så nå har hun bare søsteren i Norge, som hun bare har Skype-kontakt med.  Hun vil at Birgitte skal flytte til Oslo. Men Birgitte ønsker ikke å flytte på seg, hun har ennå håp om å finne en kjærlig og klok mann som kan gi henne varme i alderdommen. Hun har et fint forhold til Colin, som driver en restaurant. Men han dør, og det blir slutt på restaurantlivet.

Boka har korte kapitler der vi følger Birgittes observasjoner og hennes daglige liv. Et innsnevret liv på grunn av hennes svake helse, men likevel et innholdsrikt liv på grunn av hennes rike fantasi og klare observasjoner av menneskene rundt seg.  Etter et langt liv med "riktig" og perfekt oppførsel, kan hun nå være både fandenivoldsk og utagerende. 
 
Jeg likte denne lille boka svært godt. Full av små humoristiske innslag, men også med en vemodig undertone. 

Kolon forlag
2019
144 sider
Lånt på biblioteket

søndag 21. juni 2020

Cesilie Holck: Til døds (Roman)

Til døds

En røff og direkte roman om døden. Det starter med at vi følger patologens jobb med kroppen, i ironiske ordelag. Det er Yvonnes fantasier om en jobb hun hadde planlagt å utdanne seg til, men som det aldri ble noe av.. Hun er besatt av døden mens hun følger farens siste dager. Han har plutselig dukket opp i livet hennes, etter mange års fravær. Han bare gikk, og hun fikk telefon fra ham tre ganger etterpå. Nå bor han sammen med henne, dødssyk av lungekreft og er pleietrengende. Hun mistet sin mor som baby, like etter at hun var født. Hun vil hate faren på grunn av at han røyker, men klarer ikke å hate en døende. hun ønsker at han skal ha mental styrke til å kjempe mot sykdommen. Men han er "feig", vil ikke leve. Han ligger på sofaen i timevis, orker ikke å bli med ut. "Til døds er veien man må gå alene når en som trenger en snart skal gå bort."

Hun har tid til å reflektere over livet, med og uten faren. Han ender til slutt på avdeling for smertelindring og senere dør han. Så kommer tid for dødsannonse og sorgarbeid.
"Sorgen er det eneste uforanderlige, det eneste bindevevet mellom alle tider, alle mennesker i hele menneskehetens historie. Sorg er til for å minne ne på at naturlovene for ånd og kropp ikke er de samme. For ånden vl alltid være i livet, og kroppen vil alltid bort fra det."
I sorgarbeidet kommer tankene om moren som hun aldr har kjent. Tanker om døden slipper henne ikke.

En både trist og alvorlig bok, men skrevet så realistisk og uten skrupler, at du blir grepet av Yvonnes historie og må lese mer og mer. 

Aschehoug
2020
122 sider
Lånt på biblioteket

søndag 14. juni 2020

Carmen Korn: Døtre av en ny tid



Fra forlaget: "Døtre av en ny tid av Carmen Korn er begynnelsen på en trilogi om disse fire kvinnene, deres barn og barnebarn, akkompagnert av Tysklands historie gjennom hele 1900-tallet. Trilogien har solgt 1,7 millioner eksemplarer i Tyskland.

Å hjelpe en ny generasjon inn i en fredelig verden er Henny Godhusens plan da hun våren 1919 begynner på jordmorskolen i Hamburg, sammen med barndomsvenninnen Käthe.
Jentene er bare 19 år gamle, men har allerede opplevd en verdenskrig. Nå er det endelig fred, og Henny lengter etter å leve."

Vi er i Hamburg i 1919. Henny og Käthe er kommet til byen for å utdanne seg. Etter en tid møter de to andre jenter. Ida, som kommer fra en velstående familie, mer eller mindre uten klare mål, og Lina, som har mistet foreldrene, bor sammen med broren, og utdanner seg til lærer.
Henny, Käthe, Ida og Lina kommer fra ulike sosiale klasser, men finner hverandre gjennom felles mål, å bli lykkelige i et nytt Tyskland. Vi følger dem gjennom medgang og motgang, og gjennom de store omveltningene som skjer i Tyskland fram mot andre verdenskrig. Nazismens vekst og folkets tro på bedre tider. Ulike politiske standpunkt skaper splid. Ingen av jentene lever uproblematiske liv, de får litt av hvert å slite med, men nettopp derfor betyr vennskapet de imellom mye.

Vi møter etter hvert et stort persongalleri; kvinnenes kjærester og ektefeller, familie, naboer, arbeidskamerater, så det kan bli litt for mye å holde styr på. Men historien er så godt fortalt at leseren blir revet med, og sitter igjen med en god porsjon historie som en gjerne vil følge videre. Her er mange følelser som omfatter nød, lidelse og elendighet, men her er også håp og tro på bedre tider. 

Cappelen Damm
2020
442 sider
Oversatt av Ute Neumann
Lest via Book Bites