mandag 16. januar 2017

Dager med sol og latmannsliv

Med bøker i kofferten og sol og varme ute, herlig mat rett utenfor døra og godt selskap, husker jeg nesten ikke hva jeg forlot hjemme! (Influensa, kulde, snøvær, raggsokker og nesespray)
Heldige meg!
 

fredag 13. januar 2017

Nora SZENTIVÁNYI: Leiligheten (roman)


I en liten leilighet i Budapest i 1970 pakker et ungt par livet sitt sammen. Alt de får med seg er spedbarnet sitt og en koffert. De flykter fra hjemlandet Ungarn, fra et system bygget på redsel. Barnets mormor blir igjen alene.
I "Leiligheten" blir mormorens historie fortalt av det voksne barnebarnet. Her får vi Ungarns moderne historie fortalt gjennom denne lille familien.
 " Den sovjetiske invasjonen på femtitallet i Ungarn og den massive undertrykkingen førte til at tusenvis flyktet fra landet. Minst 180 000 flyktet over grensen til Østerrike fram til våren 1958, de fleste i november og desember 1956. Presset på Østerrike var enormt, og det vokste opp mange store flyktningeleirer. Til slutt måtte Østerrike stenge grensene, og flyktningemassen vendte mot Jugoslavia. Totalt flyktet omlag 200 000 ungarere fra fedrelandet som følge av den sovjetiske invasjonen."
Forholdene er vanskelige for alle, noen velger å flykte, andre blir. Ingen tør egentlig å stole på noen. Og mormor blir boende i den knøttlille, fattigslige leiligheten. "Leiligheten er altfor liten for de fire som bor der, selv om en av dem som bor der er liten."  Mormor vokste opp her, her lager hun syltetøy på store glass, her vasker hun lakenene. Tidlig om morgenen går hun ut og handler de faste varene, før det blir for varmt.
Jenta som forteller historien besøker mormor hvert år. Så lenge de slipper inn og ut av landet uten for mange problemer. Når hun er i Ungarn tar mormor henne med til slektningene. "De tannløse konene i blomstrede kjoler i lag på lag. De brunskrukkede gamle gubbene." En helt annen verden for den lille jenta. Hun er glad for å ikke bi mormors land, for her må en være kvass når en skal bestille en kjøttbit hos slakteren. Jenta merker seg språknyansene, et språk som er fylt med høflighets fraser, mens undertonen er foraktelig og nedverdigende. Mormor er tydeligvis ikke mest ansett i butikkene.
En sterk historie om krig, fattigdom, kjærlighet og savn. To verdener møtes, når mor og datter gang på gang vender tilbake til "hjemlandet" hos mormor. Egentlig en bok jeg ble trist av. Det handler om å leve adskilt fra de en har aller nærmest, noe som preger flere generasjoner.


Forlaget oktober
2016
216 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

.

torsdag 12. januar 2017

Øystein Wiik: Dødelig applaus (krim)


Det har vært skrevet flere bøker fra operaverdenen. som utad er glamorøs og prektig, men som så ofte finnes det en bakside som kan tilsi noe annet. I denne kriminalromanen møter vi iallefall mye snusk, pengebegjær, lidenskap og kriminalitet.

Den store tenoren James Medina, blir skutt i halsen mens han står på scenen, og da det utløses brann, blir det et inferno i Operahuset. Mange mennesker dør i kaoset som følger.  Hvem står bak en slik ugjerning? Er noen ute etter Medina, eller er attentatet retta mot Operaen i Bjørvika?
Etter drapet får frilansjournalist Tom Hartmann, som gir ut et eksklusivt opera-magasin. et tilbud av avdøde Medinas manager, den mektige Victor Kamarov. Hartmann skal få et stort pengebeløp hvis han vil vie et helt års utgivelser til den avdøde tenorstjernen. Som den delvis pengelense, sta og ambisiøse person han er, takker han ja til dette.
Hartmanns ekskone, Cathrine Price, er politi og får  ansvar for etterforskningen av drapet på Medina, noe som lett skaper gnisninger.
Hartmann aner snart at her er det mye snusk som ligger bak, og da enda en operasanger blir drept på scena, blir Hartmann ettersøkt som mistenkt. Nå skjer det mye - med vanvittige actionscener og stor spenning. Og hele tiden  avsløres gamle historier, der mange intrikate og suspekte personer dukker opp. Maktkamp, pengebegjær sjalusi, prestisje. Ja her er hele pakka! Og du verden så lett og godt skrevet. Jeg var helt fanga. Øystein Wiik synger bra, men jammen kan han skrive også! 

Aschehoug
2010
431 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

tirsdag 10. januar 2017

Jane Ashlands gradvise forsvinning (roman)

9788210055225-300dpi.jpg

Denne romanen starter med at en amerikansk kvinne surrer rundt, i tåke og vind, på Dovre. Hun er alene. Etter hvert får vi tilbakeblikk i hva som har skjedd tidligere. Jane Ashland har tydeligvis opplevd en tragedie og dyp sorg. Etter dette søker hun til røttene sine, og finner slektninger i Norge. Impulsivt oppsøker hun disse slektningene. På flyturen til Norge blir hun kjent med Ulf, en mann som mest av alt bryr seg om moskuser. Møtet med slektningene faller ikke så godt ut, og etter ei tid oppsøker hun Ulf, og blir med han på moskussafari på Dovre. Dette blir heller ikke så oppløftende.
Via korte hopp tilbake i tid, der vi får oppleve hennes forhold til familien og til hennes møte med ektemannen Greg, blir vi kjente med Jane Ashland. Hun var forfatter og skrivekunstlærer, men etter den store tragedien har hun sluttet å skrive. alt virker så meningsløst, og hun har ikke klart å finne noen vei ut av sorgen. Alkohol blir en lettvint løsning, men hjelper henne lite. Nå er hun på vei mot den store moskusflokken.
Dette er en velskrevet roman om tap og sorg. Og om hvor ødeleggende dette blir når en bare søker seg bort, uten gjennomtenkte mål. En utrolig trist roman. En roman som likevel har humoristiske innslag. Men det er Janes dype sorg og tragedie som gjennomsyrer hele romanen. Svært godt skrevet, syns jeg.  
Da jeg så at denne var nominert til Bokbloggerprisen, hentet jeg den fram på eBokBib, og har lest den i korte etapper, mellom feberfantasier og hostekuler. (Ligger flat med influensa.)

Tiden forlag
175 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

lørdag 7. januar 2017

Sylvelin Vatle: Den 13.engelen (krim)

Den 13. engelen

Presten Peter Winston er ny i bygda, og er på vei til en alvorlig syk kvinne, som har uttrykt ønske om at han skal komme. Det er en en mørk og stormfull natt, og han skal til fjells til et avsidesliggende småbruk. Foran han kjører en sykepleier, som også er tilkalt. Veien er nærmest ikke kjørbar, og snart går et jordras som stenger veien bak dem. Omsider framme, møter han en svært syk kvinne, Martha, som lider av afasi og ikke klarer å uttrykke seg, men han aner at hun snakker om et drap. Så dør hun.
Da veien er stengt, blir sykepleieren, som heter Linda, og Peter boende i den avdødes kårbolig, da det i hovedhuset er kommet slektninger som har tatt seg til rette. Det viser seg nemlig at en ny odelslov snart trår i kraft, og dette kan føre til at Martha blir sittende med gården, og hun har ingen arvinger. Dette er det familiemedlemmer som reagerer sterkt på. 

Peter og Linda aner at noe ikke er bra på gården, og det avsløres etter hvert mange mørke hemmeligheter, også med tilknytning til hovedpersonene. Dette er en intrikat og spennende krim, som jeg slukte i et jafs. Jeg liker slike historier, der alt skjer nærmest i lukket rom. Jeg liker også godt hvordan forfatteren beskriver personene, for de blir troverdige, med sine gode og mindre dårlige sider. En litt annerledes krim, noe jeg har sansen for.

Commentum forlag
2016
281 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket

onsdag 4. januar 2017

Edvard Hoem: Land ingen har sett (Roman)


Dette er tredje boka om familien Hoem frå Reknes i Molde. Den første, Slåttekar i himmelen og den andre Bror din på prærien, handlar i hovudsak om om dei to brørne Eilert og Anton Edvard søner av slåttekaren Knut Nesje og kona Serianna.  Dei var skilde som barn, da Anton Edvard vaks opp hos ein onkel, som ikkje hadde eigne barn. Eilert reiser til Canada og freistar å finne lukka der. I den første tida bur han hos tanta si, Gjertine og mannen Ole Aas. Men etter kvart byggjer han opp ein gard, saman med kona Martha, og dei får mange barn. Etter krigen vert det dårlege tider, prisane søkk, og det er hardt å vere bonde på prærien. Men Eilert klarer å byggje opp farmen med moderne hjelpemidlar. Martha står bak, slik dei andre præriekonene gjer. "Præriekvinnene hadde ikkje noko alternativ til å vise mennene sine lojalitet"

Heime slit Anton Edvard på den vesle garden, og må drive fisket attåt for å kunne brødfø familien. Men han er, som broren, ein dyktig og arbeidssom kar, og saman med kona Berit Anna klarer dei seg etter kvart bra. Begge brørne er gudfryktige karar med sterk vilje. Dette hjelper dei nok i kvardagsslitet.

Vi høyrer vidare om korleis det går med Gjertine og Ole Aas, som etter mange harde år har planlagt å få seg ein eit hus i byen når dei overfører garden til sonen Edward og kona Inga. Gjertine, som har vore gjennom depresjonar, har lenge kjent at ho ikkje heilt lit på Ole, og ein dag legg ho ut på ei "opprørsreise". Dette skal bli ein slags snuoperasjon i forholdet mellom dei to. Og i Molde høyrer vi om søstera Serianna, som i saknet etter mannen sin, snakkar med dei gamle og døde i familien, særleg han som var slåttekaren, Knut Nesje.

Eg har lese bøkene med stor glede, og det vert mest som om eg kjenner desse personane. Eg har lese at Hoem skal skrive ei fjerde bok, så no ser eg fram til å lese den. Det er klart at dette er Hoem-familien si historie, og kanskje ikkje like aktuell for alle å lesa. Men tankane mine vandrar lett over til mine eigne slektningar som drog "over there" omlag på same tida som Hoemsbrørne, så eg kjenner likevel på at dette er allmenngyldig. Må vel seie at den første boka var den som eg likte best, sjøl om Edvard Hoem skriv så godt at det har vore ei fryd å lese alle tre. Han er ein meistar til å få fram tilhøvet mellom ektefellane, i kvardag og fest. Dei deler på slitet, og når det vert for mange barnefødslar er det ikkje berre enkelt å ligge i kvar si seng, eller dele seng med ungane. Hoem skriv ei alvorshistorie, men ikkje utan humor. Det er det som gjer han til den store forfattaren han er.

Mange har skrive om boka, mellom anna: rosemarie, tine, kleppanrova og randi


Forlaget oktober
2016
410 sider
Nynorsk
Lånt på biblioteket

tirsdag 3. januar 2017

Oppsummering desember og leseåret 2016


Desemberlesing:
Norske bøker:
Amalie Skram: Julehelg
Sandra Lillebø: Alt skal skinne og blø 2016
Karine Nyborg: Balladen om den usynlige hånd 2016
Asbjørn Jaklin: Brent jord 2016 
Nikolaj Frobenius: Alle mine demoner 2016
Torkil Damhaug: Sikre tegn på død 2014
Lars Haga Raavand: Vannsikt 2016
Lene Ask: Det hjelper ikke å blunke 2016
Tyra Teodora Tronstad: Mørket kommer innenfra 2016
Nina Lykke: Nei og atter nei 2016

Utenlandske bøker:
Corina Bomann: En eventyrlig julereise 2016
John Grisham: O jul med din glede 2001

Hele leseåret.
Da kan jeg oppsummere med følgende resultat:
97 norske bøker og 58 utenlandske bøker. I alt har jeg altså lest 155 bøker. Det syns jeg faktisk er ganske mye. Jeg har ingen ambisjoner om å lese en viss mengde bøker, da jeg leser fordi jeg elsker bøker, og kan ikke motstå fristelser på dette området. Og da har det lett for å bli en del bøker! Hva det nye året bringer, det får tida vise. Jeg har allerede notert meg en del godbiter som kommer, og det er alltid spennende når forlagene legger ut sine nyutgivelser. Og nå skal jeg prøve å være klar for en god vurdering av de bøkene som skal nomineres til Bokblggerprisen.

Godt nytt leseår til alle dere bokbloggere!




torsdag 29. desember 2016

Nina Lykke: Nei og atter nei



Dette er en roman om et ektepar, Ingrid og Jan, som har vært gift i mange år. De har to snart voksne sønner. Ingrid er lærer, Jan har en høyere stilling i departementet. Guttene er verken flinke på skolen eller spesielt omgjengelige eller snille, de er er bare flinke til å ta vare på seg sjøl.  Ingrid erkjenner at det er slik de har oppdratt dem. "De to hann-menneskene hun hadde frambrakt, var nå høyere enn henne, de raget over henne, men de var ute v stand til å tørke seg selv i baken. Underbuksene deres hadde striper av avføring som Ingrid sprayet med flekkfjerner og kokte i vaskemaskinen."
Lærerjobben gir henne mindre og mindre. Hun sitter på handicaptoalettet for å komme seg vekk fra det trivielle miljøet rundt seg.
Da Jan en dag forlater henne til fordel for Hanne, en kollega i departementet, femten år yngre enn henne, kjenner hun at alt glir ut av hendene hennes. Men hun innser raskt at hun må holde på normaliteten i hverdagen for å klare seg. Jan og Hanne har hatt et forhold over lenger tid, noe som har gitt spenning i livene deres. Hanne er en rastløs type som har flyttet mange ganger, da hun ikke finner ro noen steder. Hun har hatt mange kjærester, men finner alltid feil hos dem. Nå føler hun at hun må slå seg til ro snart, og satser på Jan..
" Jan var ute med følehornet, peilet seg inn, for akkurat som han lo i takt med alle andre på kino, var han utro i takt med alle andre også, han gikk gjennom den obligatoriske midtlivskriseutroskapen slik han hadde gått gjennom både russetid, utdannelse, arbeid og familie, grundig og systematisk, og etterpå kom han til å ha enda flere floskler på lager: Vi vokste på det som par, ekteskapet vårt hadde godt av det, det var en vitamininnsprøytning...."

"Nei og atter nei" er en godt skrevet roman, både analytisk og skarp, men har også mye humor. En satire over småborgerligheten og kjedsomheten som oppleves i dagens samfunn. Den er bygd opp av kapitler der Ingrid, Hanne og Jan er fortelleren, og vi ser hvordan de hver for seg opplever det som skjer. Alle tre har behov for forandring, frihet fra det trivielle livet de er en del av. Dette er et tema som mange har skrevet om, men Nina Lykke har klart å gjøre sin roman svært tidsriktig, autentisk og interessant. Anbefaler den så absolutt.

Andre som har lest romanen er beathe og artemisia (Anita)

Forlaget oktober
2016
269 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket



tirsdag 27. desember 2016

Karine Nyborg: Balladen om den usynlige hånd (noveller)



En novellesamling som ikke falt i smak hos meg. Jeg skrev en liten omtale da jeg las den for en stund siden, og der er den blitt liggende. Men altså. her er noen få ord om denne:

Sju noveller som handler om menneskene i ulike relasjoner, i samarbeid, samliv og politikk. Eksempler: Adam og Susanne drar på bryllupsreise til det perfekte frikonkurransesamfunnet. En mann og en kvinne har nettopp slippet ut av fengslet etter et ran begått for to år siden, og møtes en sur vinterdag i byen. Hva føler de nå? Svik eller kjærlighet?  I novellen "Et menneske er sine relasjoner" leser vi om matematisk utregning i en redningsaksjon fra drukningsdød. En helt merkelig novelle om en mumie, og til slutt tittelnovellen om den usynlige hånda som folk opplevde i en soveby på Østlandet. Her er aldershjemsbestyreren, presten, en guttunge og flere offer for hånda. Og kommunen skal rasjonalisere. 

Alt i  alt må jeg si at dette var nytt og fremmed. Og jeg må bare innrømme at dette ga meg svært lite. Men jeg har helt sikkert ikke fått med meg alt i de ulike novellene. For når det ble for mye matematikk og grafikk, mistet jeg interessen. Og da faller raskt blikket på det skjønnlitterære også bort, dessverre.

ellikken har lest boka og liker den mye bedre enn meg.
 Aschehoug 
2016
158 sider 
Bokmål 
Lånt på biblioteket

søndag 25. desember 2016

En nydelig julegave: The reading woman



Denne vakre kalenderen, med bilder laget av kjente og mindre kjente kunstnere, som alle viser kvinner som leser, fikk jeg av en av mine døtre til jul. Koselig!