fredag 22. september 2017

Rachid Benzine: Nour, hvorfor så jeg det ikke komme (Fransk roman)


Boka starter med et forord skrevet av forfattaren, der han forteller om hvorfor boka er blitt til. Han har i lengre tid hatt smerter ved tanken på at unge kvinner og menn , født i hans land, i hans kultur, hvis tilhørighet ser ut til å være den samme som hans, tar avgjørelser om å reise til land i krig og drepe mennesker i navnet til en gud som også er hans gud. Han innser skjørheten i våre overbevisninger, skjørheten i vår verden, grensene for vår forstand.  Han kjenner fraværet av møter mellom disse to verdener. Hvem er  bærere av det moderne, hvem av det arkaiske? Hvem bærer barbariet, hvem sivilisasjonen? Han velger å la boka bli en dialog mellom en far og datter, som elsker hverandre , men har valgt disse ytterkantene, og som ikke lengre klarer å etablere en dialog eller noe de kan enes om. Faren er en marokkansk universitetsprofessor, enkemann med en datter, Nour. Hun har vært forsvunnet en tid, og endelig hører han fra henne, et brev.

Nour har møtt sin store kjærlighet, en mann styrt av IS. Faren, som alltid har vært en kjemper for frihet, demokrati og frigjøring av folket gjennom utdanning, kan ikke skjønne at hun blindt har forlatt dette for å underkaste seg mannens ideologier. Hun er i paradis, flyr fra seier til seier. Satans medløpere, den vestlige verden, med USA i spissen skal fjernes. Hun tror den store historien om verden og islam nå blir skrevet.
Faren bønnfaller henne om å ta til fornuften, minner henne på alt de to har vært for hverandre, de mange  meningsutvekslingene om litteratur og politikk. Nå blir han beskyldt for å være medløper for systemer som knuser kvinner og barn, menn, kulturer og islam. De nordlige folkenes hegemoni er så omfattende at du heller referer til vestlige tanker enn til muslimske filosofer. Den feiges fåfengte søken, skriver hun tilbake.
Det blir en gripende brevveksling, der vi tas med inn i et helvete, styrt av IS. Forfatteren har virkelig tatt opp problemene som muslimene kjemper med for tida. Det er lett å tenke islam og muslimer som en helhet, men vi glemmer ofte at her finnes det ytterpunkter i stor grad, slik som innen andre religioner.

Rachid Benzine er marokkansk forfatter, dramatiker og forsker. Han har skrevet mye om islam sett fra et historisk - kritisk perspektiv. Jeg anbefaler boka varmt!



Solum forlag
2017
121sider
Oversatt av Christina Mediaas
Bokmål
Lest som EbokBib

torsdag 21. september 2017

Kaja Nordengen: Hjernen er stjernen (Faktabok)






Forlaget sier: "Kan du spise «hjernemat» for å huske bedre? Kan hjernen trenes opp? Kan du aktivisere deler av hjernen du ikke bruker? Kan du smile deg glad? «Hjernen er stjernen» innvier deg i alle hemmelighetene om ditt mest utrolige organ. Hjernen din gjør deg til den du er. Den lærer, den forelsker seg og den tolker kompliserte mønstre. Men hjernen lokker deg også til å ta dårlige valg og den belønner avhengighet. Hvorfor gjør hjernen som den gjør? Det ligger store muligheter i å vite hvordan hjernen virker, og her gir lege og hjerneforsker Kaja Nordengen deg innsikten du trenger. Med forord av May-Britt Moser, nobelprisvinner i medisin, og illustrasjoner av Guro Nordengen."

En interresant bok om hvordan hjernen virker, hvordan den er sammensatt og hvorfor den er det viktigste organet i kroppen vår.  Her finner vi eksempler på hvordan vitenskapen har sett på hjernen gjennom tider. 
Her kan vi lese om de ulike feltene i hjernen, de som styrer personligheten vår, kreativitet, evne til å lære, til å orientere oss og hvordan vi husker osv... Og vi leser om hvordan ulike saker påvirker dette, både positivt og negativt. (Ernæring, rusmidler, skader mm....) Dette er flott forskningsformidling gitt til oss som ikke har hatt så gode kunnskaper om kroppens suverene organ.

I det hele tatt en spennende fagbok skrevet så enkelt og lettleselig at det er en fryd. Mange illustrasjoner, laget av forfatterens søster, er et pluss, og gode eksempler fra forfatterens egne erfaringer frisker opp og gjør boka mer personlig og dermed lettere forståelig. Det er så fint at vi får slike bøker, om tarmen, skjeden og hjernen. Vi trenger alle bedre kunnskaper om kroppen vår, slik at vi kan ta bedre vare på den. 

For den som vil få et lite innblikk i vårt geniale organ hjernen er denne boka kjempegod. 

Kagge forlag 
2016
Bokmål
Lest som EbokBib

søndag 17. september 2017

Vått og grått - men flott - og så kom sola!

I dag har vi vært på Ljubljana Castle, en flott opplevelse. Vi har ikke vært så heldig med været, da vi har hatt skybrudd og tordenvær, men vi har klart å finne fram til fine opplevelser likevel. Spise middag i fiskerestauranten ved elvekanten, gå på marked å kjøpe fantastiske sopper og grønnsaker, vandre rundt i huset/museet til arkitekten Joze Plesnik, Slovenias Gaudi og spise gode måltider. Og i dag kom sola! Nydelig å være oppe på slottet i sommervarmen. Et fantastisk flott anlegg der, med marionettedukkemuseum, utstilling for Vanishing cultures, historisk Ljubljana, fengslet med celler, og så var vi oppe i tårnet og så den fantastiske utsikten over byen. Og så ble det Aperol- spitz etterpå ute på slottsplassen. Funicola-bane opp, og bratt og glatt nedstigning til fots.




fredag 15. september 2017

Ljubljana - et nytt spennende bekjentskap

Fire reiseglade damer ankom denne vakre byen i dag. Her skal vi være fem dager, og gleder oss til nye opplevelser. Det regner mye her, så vi er avhengig av paraply og stilongs, men det funker. Bor i en stor og nydelig leilighet midt i smørøyet.

onsdag 13. september 2017

Jørn Lier Horst: Katharinakoden (Krim)

 Image for Katharina-koden from Norli


William Wisting har grublet over forsvinningen til Kaharina Haugen i 24 år. Hun etterlot seg en kode, som ingen har klart å løse. I alle disse åene har han på årsdagen for forsvinningen besøkt Katharinas mann, Martin.24 år har William Wisting grublet over forsvinningen til Katharina Haugen. Dette er blitt en tradisjon som de begge setter pris på. Men i år er ikke Martin hjemme når han kommer.
Et par år før Kartharina ble borte var det en annen uoppklart forsvinningssak i byen. Den unge Nadia Krogh ble borte etter en krangel med kjæresten på en ungdomsfest. Det kom krav om løsepenger i etterkant, og saka ble antatt å være en kidnapping. Men pengene ble ikke hentet på avtalt sted, og Nadia kom aldri til rette.

Nå dukker er en etterforsker i Kripos, Adrian Stiller, opp i byen. Han etterforsker uløste krimgåter, og ønsker samarbeid med Wisting. Samtidig får Wistings datter Lena, som er journalist, i oppdrag å lage en podcast som skal informere om saka. Hun har morspermisjon, men er glad for å komme litt ut i arbeid igjen.

Her veksler historien mellom disse tre, men i hovedsak handler det om Wistings omgang med Martin Haugen. De to drar på hyttetur, en tur planlagt som et ledd i etterforskningen. Dette blir en tur som blir trivelig, med fiske og peiskos, men også mørk og uhyggelig.

Som vanlig er personene ekte og troverdige. Wisting er en dyktig og ærgjerrig etterforsker, men er også en trygg og varm bestefar, en sympatisk mann med mye empati. Adrian Stiller er en mer mystisk mann. Med bakgrunn fra Afrika, plaget med søvnløshet, ikke videre meddelsom om seg sjøl. Jeg ble nysgjerrig på han, og håper at han kommer tilbake i neste krim fra forfatteren, da han og Wisting utfyller hverandre godt. Lier Horst har atter en gang gitt oss en god krim, en stillfaren krim med lite blod og gørr. En krim som passet meg godt nå da jeg er alene på hytta. (Mørke høstkvelder og skog som suser utenfor hytteveggen hos en delvis mørkredd leser.) Da er tøff, blodig krim, som jeg også gjerne leser, ikke det beste valget!

Gyldendal
2017
379 sider
Bokmål
Leseeksemplar

søndag 10. september 2017

Gaute Heivoll (De uskyldige) Roman


I denne romanen av Gaute Heivoll er vi i mellomkrigstida i ei lita bygd i Norge.
Bygdas viktigste samlingspunkt er bedehuset, som har en sterk posisjon hos bygdefolket.
Vi møter den nyutdanna læreren Embret som kommer til bygda. En mann med høye
ambisjoner og drømmer om å skrive. Og vi møter søstrene Sigrid og Edit, som er vokst opp sammen med moren Johanna i det trygge bedehusmiljøet, men har drømmer om å oppleve
mer. Disse to jentene er sammen med Embret kjernen i romanen.


Sigrid faller for Embret, og de gifter seg. Den viltre, syngende og trallende lillesøstra
Edit blir boende hos moren. Embret finner et pakke dikt i en pakke på loftet i
skolebygningen. Han får greie på at dette er etterlatenskaper etter den forrige læreren,
en ung mann som døde. Embret tenker at han kanskje han kan gjøre dette til egne, og
få den respekten han trenger i bygda. Senere kommer jentenes onkel Sem hjem fra et lengre opphold i Tyskland. Han har studert litteratur, og mener at Embret er en "dikter" da han
ser diktene på skrivepulten hans. Etter en reise til Oslo, der Edit og onkelen Sem blir med,
blir Edit gravid. I det snevre og kristelige bygdemiljøet er dette en skam, dette må skjules. Embret må være kreativ og får med Sigrid i å produserer løgner for å dekke over skammen,
og nå begynner snøballen å trille. Nye løgner, fortielser og taushet. Noe som får snøballen
til å bli til is. Is mellom familiemedlemmene og de andre i det lille miljøet. Forholdet
mellom Embret og Sigrid blir aldri det samme. Likeså mellom Sigrid og søsteren.


En forferdelig trist historie om hvordan løgnens makt og sjølbedrag kan ødelegge
menneskene. Skyld, skam og fortielse og konsekvenser av dette er beskrevet så godt
at jeg følte med personene i boka. Jeg syns Heivoll er en mester til å gjøre en noe
stillestående historie levende og dramatisk. De skyldfrie er barna, som er uskyldige
og lever med løgnene over hodet.


Jeg syns kritiker Odd W. Suren i Dag og Tid har fanget essensen, og siterer:«Romanen
samlar seg om slikt som er viktig for mennesket til alle tider, som kjærleik og sorg, mistru
og von, skam og skuld. ... Alt saman vert skildra stillferdig, alvorsamt og med atterhald,
og boka kjennest vesentleg, sann og aktuell.»


Spennende, men ubehagelig å lese. En realistisk fortelling om menneskelig svakheter beskrevet uten at det blir sentimentalt, og med sterke naturbeskrivelser som bakteppe.


Tiden forlag
2016
366 sider
Bokmål
Lest som eBokBIb

fredag 8. september 2017

Fjellet om høsten - finnes det noe vakrere!


På hytta med gode venninner, og da må vi til fjells! To nydelige dager har vi hatt, i Orkeldalen og Åmotsdalen i Oppdal.

onsdag 6. september 2017

Abstinens - eller seperasjonsangst?

Da jeg dro hjemmefra i dag, for å være borte tre uker, hadde jeg virkelig problemer med å forlate kjøkkenet. For der ligger fem nye bøker fra biblioteket og et titalls andre uleste, fristende bøker, nettopp ankommet! Klar for gode lesestunder! Kjente at en bitteliten sorg kom innover meg.
Og så har jeg plass for bare et par i veska mi! Men jeg har allerede lagt inn noen nye på eBokBib, så jeg skal klare meg!  Og så er det ikke verst å vite at jeg kan kaste meg over en bunke når jeg kommer hjem igjen!

tirsdag 5. september 2017

Anne B Ragde: Liebhaberne (Roman)


Selvfølgelig måtte jeg lese denne boka, som er oppfølgeren i serien om Neshov-folket fra Byneset utenfor Trondheim. En i utgangspunktet dysfunksjonell familie, med mørke hemmeligheter. Ikke like lett å holde sammen som familie med en traurig og vanskelig bakgrunn,  men likevel har de evne til å finne tilbake til hverandre. Jeg er blitt godt  kjent med personene, etter å ha lest bøkene og sett teaterforestillingen om Berlinerpopplene. De har alle sine særegne trekk, og en kan ikke annet enn å bli glad i dem. 

Boka starter med at Torunn har gått inn i begravelsesbyrået til Margido og, tatt over gården på Neshov. Nå pusser hun opp med stor glede, og finner seg bedre og bedre til rette. Vi får vite litt om hvordan det går med det homofile paret, Erlend og Krumme, i København. De lever et liv i luksus, men har nå fått mer å tenke på, da de har fått trillinger. 


Vi følger Torunn og Margido på gården og i byrået, men mest får vi innblikk i livet til Tormod, den gamle. Han sitter på et aldershjem, og klarer ikke å forlate rommet sitt, langt mindre hjemmet. Vi får historien om hvorfor han er blitt den han er. Faren Tallak var en sterk og herskende mann, som styrte livet til sønnen fra den dagen han skjønte at sønnen var homofil og ikke ville føre gården videre. Han slo hardt ned på sønnens svermeri med den tyske soldaten Dieter, fjernet han for alltid, og forlangte at han giftet seg med sin egen elskerinne. Tormod har aldri hatt noe eget liv. Nå kan han endelig bestemme noe sjøl, han kan forære Torunn en flaggstang til gården, han kan kjøpe kjøleskap for å oppbevare brusen sin i, han kan ha egen nøkkel til rommet sitt. Det er ikke mye som skjer, men det er likevel slik at du ikke legger fra deg boka så lett. Og det mangler ikke på overraskelser.


Boka slutter slik at en ønsker å vite enda mer om hvordan det går med alle, men den kan på en måte være avsluttet her også. Vi får se hva Anne B Ragde finner på! Iallefall koste jeg meg romanen, nå som før.


Forlaget oktober

2017
317 sider
Bokmål
 Leseeksemplar

mandag 4. september 2017

Litterært kollektiv, symposium om Hvorfor litteratur? Olavshallen

Litterært kollektiv i Trondheim er en uavhengig studentorganisasjon, som abeider for å formidle litteratur og kultur.

Fredag var jeg invitert med min datter til et interessant symposium i Festivalkontoret i Olavshallen. På programmet sto tre foredrag som rettet seg mot litteraturen, og spørsmålet Hvorfor litteratur?. 

Den første som foredro var Marta Norheim:

 Bilderesultat for marta nordheim

Hun er journalist og litteraturkritiker, mest kjent som kulturjournalist i NRKs P2. Norheim er utdannet cand. philol., og har jobbet som litteraturkritiker i NRK P2 siden 1990. Der har hun vært aktiv kulturkommentator i flere kulturprogram.Hun fikk i 2002 Kritikerprisen i kategorien Årets kritiker. I 2012 fikk hun Språkrådets pris for «fremragende nynorsk». Ifølge juryen var Norheim «ein av våre fremste tolkarar og formidlarar av norsk samtidslitteratur, ein opplysande brubyggjar mellom skjønnlitteraturen og det store, lesande publikummet.»Hun snakket om "reality hunger", og viste til ulike litteraturvitere som sier at romanen er død. Plot er bare for de døde. Nå er det sjølbiografiske saken, "navlen bør rehabiliteres". Og da er vi rett inne i virkelighetslitteraturen, som har vært mye omtalt i det siste. 

                                               Den andre foredragsholderen var Tone Selboe 
Hun er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun ble cand.philol. i 1987 og tok doktorgraden i 1996 på en avhandling om Karen Blixen. Hun er medforfatter av Verdenslitteratur. Hun stilte spørsmålet: Hva er en roman? Hun snakket om å skrive den historien som historikerne har glemt. De gamle klassikeren som Austen og Elliot  er fremdeles de som representerer romanen. Sjøl om mange romanforfattere eksperimenterer med fortellermåte og plot, typografi og form, ligner det fortsatt på en roman. Det viktigste er vel uansett lesergleden hos publikum.



Til slutt slapp forfatteren Eivind Hofstad Evemoen til. 
Eivind Hofstad Evjemo

Han har studert allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og litterær gestaltning ved Göteborgs universitet. Han debuterte med et bidrag i antologien Signaler på Cappelen Damm i 2009  Hans første roman kom på samme forlag i 2009. 
Han har fått Vesaas debutantpris (Vekk meg hvis jeg sovner), Ungdommens kritikerpris (Dert siste du skal se er et ansikt av kjærlighet) og Bjørsonstipendet for empatiske, poetiske og breie prosa. Han fortale om det han arbeider med nå, et prosjekt sammen med Petter Uteligger, og om deler av litteraturen sin, der han ga oss noen smakebiter. En spennende forfatter, som jeg må lese noe av. (Har dessverre ikke kjent noe til han før.)

Etter hvert foredrag var det åpnet for spørsmål. Et vellykket symposium. Litterært kollektiv har et tett program utover høsten. Ugress er den årlige kulturfestivalen som Litterært kollektiv arrangerer, der panelsamtaler og debatter er en del av programmet. Jeg er glad for at min datter, som er forfatter, tok meg med på dette arrangementet når jeg en gang var i Trondheimsområdet.