torsdag 22. juni 2017

Sissel Værøyvik: Hannahs brev (Roman)


Dette er historien om to kvinner som lever på ulike tidspunkt, men som føres sammen på grunn av tilfeldigheter. Billie er 42 år, og etter en rideulykke og en stor sorg, flytter hun tilbake til barndomshjemmet i New York. Hun sitter i rullestol, men klarer etter hvert å bevege seg ved hjelp av krykker. Her finner hun et skrin med brev som hun hadde gjemt, med kjærlighetsbrevene fra Henry, som dro til Vietnam. Men nå ligger det også andre brev i skrinet, undertegnet H. krigen. Hun må finne ut hvem denne H er og hvorfor brevene ligger her. 
Hannah er en jødisk jente fra Slovakia som ble sendt til Norge da krigen brøt ut. Senere kom hun til Sverige, og slapp unna nazistenens grep. Der møter hun Rakel, en annen jente fra Slovakia, og de holder sammen i tida framover. (Det er nok denne Rakel vi leser om i Rakels bok). Hannahs far var lege, bosatt i Bratislava, og både han, kona og den lille broren forsvant under krigen. Hun vet at foreldrene ikke overlevde, men den lille broren hører hun ingenting om. Letingen etter broren blir hennes store livsoppgave. I 1958 drar hun til New York. Hun elsker å synge, og har en drøm om å kunne gjøre karriere i USA. Men ingenting blir slik hun trodde, og etter skuffelser og svik reiser hun to år senere tilbake til Europa, der letingen etter broren Karl fortsetter. Hun havner i kunstnermiljøet i Bratislava, men Tsjekkoslovakia er på denne tida et land kontrollert av streng sensur, så livet er ikke enkelt. Men hun klarer ikke å oppgi håpet om å finne Karl, så hun blir. 
Midt i historien om de to kvinnene møter vi Patti. En tolv år gammel jente som bor i samme trappeoppgang som Billie. Hun og Billie blir etter hvert venner, sjøl om Billie er tilbakeholden i begynnelsen. Men den nysgjerrige og åpne Patti, som sliter med skyldfølelse, blir en "døråpner" for Billie i forhold til hennes egne problemer.  
Dette er en nydelig historie som beveget meg sterkt. Vi møter mennesker som har opplevd grusomme hendelser og tap, og som sliter med å akseptere dette og komme seg videre i livet. Men vennskap og kjærlighet styrker samhold, og åpner dører. 
Jeg likte Rakels bok veldig godt, og syns at Sissel Værøyvik har klart å skape en ny fengslende beretning i denne boka. Jeg håper jeg får lese mange nye romaner av denne flotte forfatteren i åra framover!.

Gyldendal
2017
346 sider
Bokmål
Leseeksemplar

tirsdag 20. juni 2017

Asta Olivia Nordenhof: Det enkle og det einsame ( dikt)




























" Faren min døde i 2005, nå skulle jeg miste moren min også. Jeg var ekstremt ulykkelig og gikk rundt med følelsen av fravær og lovløshet. Nå var det ikke lenger noen som kunne korrigere livet mitt, eller bekrefte det." Ho skreiv dikt, og ga ut samlinga i Danmark i 2014. Ho er sett på som ein viktig poet i heimlandet. Nordenhof har ei vanskeleg tid bak seg, med ein valdeleg barndom, rusbruk og psykiske vanskar. Ho seier at dikta hennar skal være ein trøst for dem som blir jaga og ei skjennepreken til dei som jagar.
Her er mange sterke dikt, om eg kan kalle det enkeltdikt. For heile boka er eit langt, samanhangande dikt.
Her er tre utdrag frå boka:

"eg hugsar ikkje når eg forsto det
at farfar banka dei alle saman
slik far min hugsa det:
kvar dag vente på valden og så vart det stilt
farmor kunne liggje på kjøkenet
som låg i direkte forelenging av gangen og var like smalt
eller ho kunne liggje i gangen
eklast viss det blødde frå henne, viss ein måtte tørke opp"


"sitje her no, ha vore seksten.
skulle ønskje mensen gjekk vekk
skulle ønskje ein ikkje vart kalla arrogant når ein seier ein ikkje vil ha barn
eg vil ikkje ha barn så fatt det
fleire liv å matre
eg har drepe ein kattunge ein gong
kasta den mot ein vegg fordi den ikkje ville ta imot barnebrystet mitt"


"Då vi sat og venta på at gjestane skulle kome, når nokon rørte seg over grusen i
innkøyrsla
det var ein som fortalde meg at du er død av overdose
det luktar av deodorant og smørjeost når eg tenkjer på at du ikkje finst
det var vennleg av deg at du vekte meg så varsamt om morgonen, det sit framleis i brystet mitt.
så åt vi kinder milk-slices på kjøkenet, slikkja smørjeost av halsen på kvarandre
så bar vi dei tunge ølkassene frå huset ditt til fakta, det var veldig strevsamt"



Det handlar om å vekse opp med vald i familien, om behov for ømheit, om sinne og indignasjon. Det handlar også om å miste foreldre. Nordenhof er innom samfunnet på godt og ondt. Forskjell på ulike samfunnslag. Rett og slett ei sterk samling dikt som må lesast sakte og gjerne ein gong til!

Samlaget
2017
54 sider
Oversatt av 
Anna Kleiva
Nynorsk
Lesareksemplar

mandag 19. juni 2017

Lene Lauritsen Kjølner: Ingen til bords (Krim)

No one at the table

Dette er fjerde boka om den famøse privatdetektiven Olivia Henriksen. Glad i å kose seg ved sjøkanten med et glass vin, helst i armkroken til kjæresten Torstein. Nå har hun fått en ny sak. Hun blir kontaktet av en klient mens hun er på ferie i England. Han mistenker at hans kone er utro, da hun i det siste har vært mye fraværende, både fysisk og psykisk. Torstein, som er i politiet, får samtidig beskjed om at det begått et mord ved uteteateret utenfor Tønsberg. Her skal forestillingen Tretten til bords av Agatha Christie føres opp snart, og en av hovedrolleinnehaverne er funnet myrdet.

Torstein, som kjenner sin nysgjerrige og effektive kjæreste godt, ber henne holde seg unna drapssaka, noe hun lover å gjøre. Men det vise seg snart at de to sakene toucher hverandre, og privatdetektiv Olivia klarer ikke å holde seg unna.
Her blir vi introdusert for et teatermiljø som består av sterke personligheter, med ambisjoner om berømmelse.
Her er pretensiøse og pompøse mennesker som lever på den rette sida av Træleborg. Og Olivia møter mennesker som fører henne til en alternativmesse, der hun blir tilbydd brev fra Gud, tarotkort og ukjente behandlinger.


Den oppfinnsomme og kreative Olivia gir alt når hun har en sak. Noen ganger kanskje litt for mye, da forholdet til kjæresten vipper på en pinne, og hun må balansere det tilbake, slik at de to kan atter kose seg med vin på bryggekanten ved det koselige huset til Olivia.

Som vanlig en kosekrim, med kun det ene mordet, og en nidtid etterforskning av en utro (?) hustru. Olivia er som vanlig en kombinasjon av et rotehue og en kreativ og dyktig detektiv, og hun er en herlig utgave av begge deler. Lene Lauritsen Kjølner har skapt en likandes og sympatisk etterforsker, som vi skal følge i enda minst en bok. Håper at det lekre omslaget, som følger alle bøkene hennes, også blir med, sjøl om hun planlegger å bytte forlag.

Årets sommerbok kanskje?

Vigmostad Bjørke
2017
299 sider
Bokmål
Kreativt omslag ved Magnus Riise
Leseekesemplar

torsdag 15. juni 2017

Paula Hawkins: Ut i vannet (Krim)

"I dagene før hun døde ringte Nel Abbott søsteren. Jules tok ikke telefonen, og ignorerte søsterens bønn om hjelp. Nå er Nel død. De sier at hun hoppet. Og Jules har kommet tilbake til det ene stedet hun hadde sverget på at hun aldri skulle komme tilbake til. Hun er redd, veldig redd. Hun er redd for sine fortrengte minner, for det gamle Møllehuset, fordi hun vet at Nel aldri ville ha hoppet. Men mest av alt frykter hun vannet og stedet de kaller Døvika ..."

Jeg er kanskje en av få som ikke var så begeistret for "Piken på toget", så jeg var litt spent på denne boka. Dette er også en psykologisk thriller, som handler om kvinner og hvordan de blir oppfattet i lokalsamfunnet. 
 Boka tar for seg tida etter at Nel døde. August 2015. Men her er tilbakeblikk til barndom og ungdmstid for søstrene. Personene i handlingen legger fram sine synspunkt på det som har skjedd gjennom egne , korte kapitler, noe som er ryddig og oversiktlig, Her kommer det fram hvor mye de enkelte lyver og overdriver, eller holder skjult. Og hvor mye kan en huske om saker som har hendt for lenge siden?

Av en eller annen grunn som jeg ikke kan definere, falt heller ikke denne boka helt i smak. Joda, spennende og velskrevet, men den ble aldri særlig gripende for meg. Fant meg i å ønske at den ble ferdig snart, slik at jeg kunne begynne med en annen bok som lå fristende på nattbordet. Men les gjerne, og vurder sjøl!


Bazar

2017
349 sider
Bokmål
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Leseeksemplar

mandag 12. juni 2017

Kristin Buvik Sivertsen: Omsorg


Omsorg


Fra forlaget: 17. februar 2015 blir politiet tilkalt til en omsorgsbolig i forbindelse med et mistenkelig dødsfall og en mulig voldtekt. Drøye halvannen måned senere blir en nyutdannet politikvinne koblet inn i saken. Hun setter i gang å intervjue beboere, ansatt og andre som kan ha bidra til å kaste lys over hva som har skjedd. Med en innsiktsfull, skarp og spennende debut stiller Sivertsen spørsmål om hva omsorg betyr i dag.

Dette er en interressant bok om omsorg i institusjon. Fokus er derfor rettet  mot profesjonalisert omsorg, som ikke kan sammenlignes med omsorg i hjemmet, der familie og nære relasjoner utfører omsorgen som en del av familielivet, og ikke ser på det som en jobb. 

Buvik Sivertsen fokuserer på det kunstige i omsorgsarbeidet utenfor hjemmet. Og hun skriver om hvordan både de som utfører omsorg og de som mottar omsorg ser det. Dette fletter hun inn i en kriminalsak, der en av pasientene på en institusjon er plutselig død, og det er mistanke om drap. Både tilsatte og pasienter blir avhørt av politiet, og gjennom disse avhøra får vi mange innspill på hvordan begrepet omsorg oppfattes. Hva er egentlig omsorg? Hvem kan utføre omsorg? Må en ha spesielle evner, være ekstra empatisk? Er det greit å være nattevakt over lengre tid? En av de som blir avhørt sier:

"Jeg vet ikke om det er omsorg vi egentlig driver med. Omsorg krever en relasjon som eksisterer forut for jobbsituasjonen. Du kan selvfølgelig bli glad i brukere eller pasienter og ha et nært forhold på et plan. Men du blir jo ikke glad i alle brukerne.  .....Men i begrepet omsorgsyrke ligger et slags nestekjærlighetens imperativ."

Noen av pasientene/beboerene sliter med rutinene, som ikke passer dem. En av dem flykter inn i "usynlighet", og vandrer rundt på alle rom i løpet av natta. Noen har en av personalet på rommet hele natta. Noen mener at institusjonslivet tingliggjør pasienten, der de blir oppbevart for å unngå problemer. En av som blir intervjuet sier at egne forutinntatte holdninger påvirker arbeidet en gjør. Det har vært delte meninger om hvordan en gir best omsorg i årene fra 1960 og til nå. Nye reformer er kommet. Mange innspill om dette ligger mellom linjene i saka som den kvinnelige etterforskeren prøver å løse.

Denne boka er både en kriminal og en fagbok. Interessant tema. 

Cappelen 
2017
152 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

onsdag 7. juni 2017

Geir Tangen: Hjerteknuser (Krim)


Da var det ektemannens tur. Etter å ha lest Agnes Lovises bok, som jeg virkelig falt for, ble det Geir sin tur. Ekteparet Matre/Tangen slapp bok samme dag - kjempetøft!

Dette er en røffere bok, en bok om et tungt ungdomsmiljø i Haugesund.  
En ung jente, Emilie, blir funnet død etter en ungdomsfest. I samme seng våkner den unge Alexander Hauge Gudmundsson, og får fullstendig panikk da han oppdager at hun er død. Han husker ingenting fra festen de begge deltok på. Han velger å stikke av fra åstedet i bil. Bilen tilhører Viljar Ravn Gudmundsson, journalist i lokalavisa og far til Alexander. 

Politiet kobles på saka, og etterforsker Lotte Skeisvoll, er en av de som ankommer. Hun sliter med nerver og psykiske reaksjoner etter at søsteren nylig ble brutalt drept. Hun er likevel en god venninne og støttespiller for Viljar, som må takle at sønnen mistenkes for mord.
Det skjer flere drap, og det viser seg at mye snusk skjer i både ungdomsmiljøet, men i byen forøvrig. Her finner vi mørkebrun rasime, islamfobi, dop og farlig sex. Ingen enkel sak å finne ut av, og da Lotte etter hvert får motbør innenfor kammeret, må mange omveier tas før resultatet foreligger.  Viljar og rullestolbruker og venn,Jossen, blir aktive samarbeidspartnere i kampen for å finne ut hva som skjedde med Emilie, og renvasking av Alex. 
Vi ble kjent med mange av personene i førsteboka Maestro, og det er spennende å følge dem i denne boka. Viljar oppdager at han vet mye mindre om hva sønnen driver på med på fritida, og at miljøet kan være svært så tøft for usikre  ungdommer. 

Jeg syns at Geir Tangen har klart å komme i havn med andreboka på en god måte, sjøl om Maestro var hakket bedre. Skulle jeg si noe negativt måtte det være bruken av "gullkorn". Etter min smak er det greit med slike hvis de virkelig er gode,  men her ble noen av de noe malplassert og overdrevne. Tangen legger opp til at det skal bli en trilogi om Lotte Skeisvoll og Viljar Ravn Gudmundsson, med plan om at tredjeboka skal se dagens lys i 2018.  Jeg gleder meg til fortsettelsen! 

Gyldendal
2017
413 sider
Bokmål
Lesereksemplar

Oppsummering mai 2017

Endelig en liten oppsummering. Mai har vært en måned med masse sol, men kald nordavind. Da er det godt å ha en stor terrasse der vinden ikke når deg. Har kost meg med lesing i sola, innimellom hagearbeid, som er en trivelig del av våren. De første dagene i juni har vært nydelig, så da blir det lite blogging og lesing. Hagen frister mye mer.

Denne måneden er det blitt en del norsk igjen. Stort sett bare nye bøker, i ulike sjangre.

Norske bøker:
Helene Larsen: Dømt til å (over)leve, 2017
Kristofer Uppdal: Isbergskalden, nytt opplag 1978,
Stein Stugu: Du har sparken! 2017
Frode Eie Larsen: På overflaten flyter vannliljene, 2017
Karl Ove Knausgård: Så mye lengsel på så liten flate, 2017
Kjersti Blom: Av jord ,2017
Agnes Lovise Matre: Skinnet bedrar 2017
Kristin Buvik Sivertsen: Omsorg 2017

Utenlandske bøker:
Jennifer Niven:Fordi du ser meg, 2017 (Amerikansk)
Elena Ferrante: Hjemreise, 1994, (Fransk)
Lisa Strømme: Malerens muse 2017 (Amerikansk/norsk)
Chimamanda Ngozi Adichie: Kjære ljeawele 2017, (Afrikansk)
Elif Shafak: Kjærlighetens førti bud, 2017 (Tyrkisk)
Linda Bostrøm Knausgård: Velkommen til Amerika  2017,(Svensk)
Sofie Nordin: Som om jeg var fantastisk, 2017, (Svensk)



fredag 2. juni 2017

Agnes Lovise Matre: Skinnet bedrar (Krim)


Øystese, Hardanger, sommer og vakker natur. Lensmann Bengt Alvsaker venter besøk av sønnen sin, elleveåringen Thomas, som han ikke har møtt før.  Men akkurat nå forsvinner nabogutten Anders på seks år, og politiet får det travelt med leting etter gutten.  Alvsakers nabo Gulliksen, journalist i Hordaland Folkeblad, har ansvaret for de to barna, Anders og Ine. Ine  er tolv år, og hun må kjempe for å opprettholde "normalitet" utad, da hjemmet  er sterkt preget av alkohol og vold. 
I den lille bygda bor mange personer som kjenner Anders, men letingen gir ikke resultater. Her er det mange som lever med hemmeligheter som de ikke ønsker skal komme fram i lyset. 

Lensmann Bengt Alvsaker og teamet hans, er levende personer, med sterke og svake sider.  Han er ikke særlig flink til å behandle mellom-menneskelige forhold, og særlig i forhold til sønnen blir han irriterende tafatt. Førstebetjent Susanne Hauso, en av betjentene, sliter med opplevelser fra barndommen som aldri er blitt behandlet. I møte med en av beboerne i bygda vekkes gamle følelser, noe som fører til at hun mister fotfestet. Den ellers så dyktige betjenten handler irrasjonelt og gjør tabber som kan gå utover jobben. Lars Staupe, politistudent, er sommervikar på lensmannskontoret, noe han har vært tidligere også. Han er en observant og dyktig person, med begge beina på jorda. 

Agnes Matre skriver godt. Hun er en god menneskekjenner, og historien blir ikke bare en spennende kriminal, men også en historie om omsorgsvikt og hvordan dette virker på barna. Inas historie er grusom og gripende. Hennes utrygghet og redsel når faren blir full er vondt å lese om. Og hennes sterke ønske om at moren, som forlot dem, vil komme tilbake, er også vondt å lese om. 
Det dukker opp ulike teorier om hva som skjedde med lille Anders, og vi blir presentert for mange småskumle individer i den lille bygda. Men når løsningen kommer helt mot slutten av boka, er den ikke slik vi antok. I det hele tatt, en kjempegod krim, fri for sterke voldscener og blod, men likevel svært ubehagelig og grøssende spennende. Godt skrevet, med et várt og fint språk. Matre er en forfatter som behersker flere sjangere like godt, en forfatter jeg vil følge med stor glede framover.

Anbefales på det sterkeste. 

Gyldendal
2017
350 sider
Bokmål
Leseeksemplar

torsdag 1. juni 2017

Torsdagens gullkorn (5)

Som pensjonist kan jeg tillate meg et "gullkorn" fra arbeidslivet i dag:.

Hjernen er et vidunderlig organ; den begynner å arbeide så snart du står opp om morgenen og holder ikke opp før du er kommet til kontoret. Robert Frost.

fredag 26. mai 2017

Linda Bostrõm Knausgård: Velkommen til Amerika (Roman)

Velkommen til Amerika av Linda Boström Knausgård (Innbundet)

Boka starter med disse linjene:
 "Nå er det lenge siden jeg sluttet å snakke. Alle har vent seg til det. Moren min, broren min, Faren min er død så jeg vet ikke han ville sagt. Kanskje at det skyldes arv. Arven slår hardt i min slekt. Ubønnhørlig. I rett nedadstigende linje".
Det er elleveårige Ellen som sier dette. Bokas forteller. Moren arbeider i teateret, kveldsarbeid. Tidligere var hun med moren i teateret. Det siste stykket hun så var Velkommen til Amerika. Faren døde etter et lenger sykeleie. Han var alvorlig psykisk syk. Han skapte angst og uro i familien. Hun ønsket at han skulle dø. Ba til Gud om det. Hun tar på seg skylden for at han døde.
Pappa er død. Sa jeg det? Det er min feil. Jeg ba høyt til Gud om at han skulle dø og så gjorde han det. En morgen lå han stiv i sengen sin. En slik makt hadde altså det jeg sa."
 Hun sang i skolekoret. Moren sier vi er en lys familie. Selv om pappa bare lå i sengen og stirret i veggen. Hvor er lyset?, spurte jeg. Hun har ikke noe forhold til broren. Han låser seg inne på rommet, isolerer seg. Hun lengter etter moren, hendene hennes, omsorgen. Hun ber om at moren skal være lykkelig.
Dette er virkelig en sterk roman om den vesle jenta som må finne løsninger på alt det vonde som omgir henne. Tausheten blir hennes måte. Boka er skrevet poetisk, med en varhet som fikk meg til å lese med tårer i øynene. Hele teksten der Ellen har ordet, er svært følsom og dynamisk. Den lille jentas forklaringer og overbevisning om at dette skal løse seg, er levende og gripende. Jeg syns Linda Bostrõm Knausgård skriver fantastisk bra. Alt jeg har lest av henne er så overbevisende ekte. Ut fra sine egne psykiske vansker vet hun hva hun skriver om, og det klarer hun å formidle.

Andre som har lest boka er rosemarie 

Forlaget oktober
2017
93 sider
Oversatt av Monica Aasprong
Lest som eBokBib