torsdag 26. november 2020

Bokhyllelesing november. Doris Lessing: Det femte barnet. (Roman)


Det femte barnet

Doris Lessing er en forfatter jeg las mye av i min ungdom. En av de romanene som har gjort uutslettelig inntrykk er Det femte barnet, som jeg aldri har glemt. Likevel bestemte jeg meg for å lese den om igjen, da jeg oppdaget at hun hadde skrevet en oppfølger: Ben - ute i verden.

Det femte barnet handler om Harriet og David, to unge mennesker som helst går utenom strømmen, og bestemmer seg for å skape et lykkelig hjem med en stor barneflokk. De kjøper en stor eiendom, og samler familie og venner til høytidene. I den viktorianske villaen samles de om gode måltider, og ungene leker med katter og hunder. Stor lykke. Alt fungerer, til det femte barnet kommer. Ben er allerede i mors liv unormal. Han sparker og "krabber" i Harriets mage med en hinsidig styrke, og når han kommer til verden ligner han ingen andre. Han er et lite misfoster, som utvikler seg raskt . Han  ser eldre ut enn han er. David tar avstand tidlig, dette er ikke hans sønn. Harriet klarer ikke å la han bare drive, han er trass alt hennes barn. Hun prøver å rettferdiggjøre handlingene sine, da hun også kjenner avskyen og fortvilelsen.
Hun kunne se at han tenkte på noe. Men på hva? De kalde, umenneskelige øynene... Hva så han? Folk gikk ut fra at han så det de så, at han så en menneskelig verden. Men hans sanser var kanskje innrettet mot helt andre fakta og data. Hvorledes kunne noen vite det? Hva tenkte han? Hvorledes så han seg selv?"

Familien er ikke lykkelig og samlet lenger. Det går ut over søsknene, som er redd broren, særlig den minste, som blir hundset av Ben. Til slutt ser foreldrene ingen utvei, og sender han til en institusjon for "slike" barn, langt unna. Etter en tid reiser Harriet  den lange veien for å besøke Ben, og den historien er så sterk at jeg aldri har klart å glemme den.

En velskrevet bok, som ikke er lett å tolke. «Så langt meg angår, har jeg skrevet en fabel, en legende,» sier hun selv. Uansett er den gripende og til mye ettertanke. I vår moderne og hektiske verden er det liten plass for de som faller utenfor, så det ligger også samfunnskritikk her. For sjøl om boka er skrevet for lenge siden, er den også tidsaktuell i dag,

Det femte barnet
Gyldendal
1988
153 sider

Merete Junker: Lillemann ildebrann (Krim)


I denne boka møter vi Brage på 13 år. Han har flyttet sammen med moren sin , og har ikke fått nye venner. Han ønsker seg en katt, og da han finner en katt i nabolaget, tilbringer han mye tid sammen med denne i et tomt nabohus. Moren, Bettina, tror han tilbringer fritida sammen med en venn, Kyrre, men vet ikke at det er katta som har fått navnet Kyrre. En kveld sovner Brage i det ubebodde huset, og blir vekket opp av at en mann er i ferd med å tenne på huset.  Brage blir slått ned og fjernet fra huset. Ingen skjønner hvor det er blitt av ham, og politiet ved etterforsker Eline Torp kobles på saka.  

Parallellt leser vi om miljøgründer Magnar Moe-Hansen, som nettopp er forlatt av kona og sine to døtre, da hun oppdager at han er utro. Han har bestemt seg for å vinne henne tilbake, men må først kvitte seg med noen problemer han har rotet seg opp i. Han er en sjølsikker mann, utad både vellykket og velstående. Men innerst inne er han både usikker og følsom. Han elsker døtrene sine, og sakner et trygge familielivet. 

Boka er bygd opp av korte kapitler, der vi følger etterforskningen etter trettenårige Brage, og blir kjent med de ulike personene som har betydning for saka. Ikke alle forbrytere er like kalde og ufølsomme. 

Lettlest, velskrevet og passe spennende.  Jeg likte godt måten boka er bygd opp. Der meste virker så opplagt, men likevel bygger det seg opp mot en spennende avslutning.  Jeg koste meg med denne kriminalhistorien, passe underholdning et par vinterkvelder, med levende lys og pepperkaker.



Liv forlag
2020
239 sider
Lånt på biblioteket

søndag 22. november 2020

Iben Mondrup: Tabita (Roman)


I denne romanen møter vi Abelone, en ung kvinne på Grønland. Hun har tre barn, og arbeider som hushjelp. kiffaq, hos et dansk ektepar, Eva og Berthel . I en ulykke drukner den eldste sønnen til Abelone, og hun lar seg overtale til å bortadoptere de to andre, Tabita og Vitus, til det danske ekteparet. Det er i midten av 60-tallet, Det var ikke uvanlig fra 50 - 60-tallet at at barn fra Grønland ble hentet til familier i Danmark til en såkalt dannelseskole.

De to barna, Tabita og Vitus, skal finne seg til rette i en ny familie, i et fremmed land, i t nytt miljø. Og fortiden skal helst utslettes, fordi den er fylt av fortielser og farlige spenninger mellom to kulturer. Det er også spenninger mellom de som har ansvaret for barna i den nye verdenen. Det knirker i forholdet til Eva og Berthel.

Det åpne, frie landskapet på Grønland settes opp mot byen i det moderne Danmark. Vi leser om hvordan kolonimakta styrer over det underkuede landet, hvordan rasisme og utnytting er en del av dette systemet. Overgrep og urettferdighet preger historien. Barn og foreldre skilles, mot sin vilje, og lengselen etter de de har mistet er alltid der.

Tabita husker godt moren Abelone, bestemoren, Rosine, og livet på Grønland. Hun klarer ikke å innrette seg , og hun kjenner et raseri som vokser etter hvert som tida går. Det er en tøff og vond historie Iben Mondrup har skrevet. Jeg får assosiasjoner til Norge og samene, der barna også ble sendt bort for fornorsking, bort fra familie og det kjente. Dette er ikke lenge siden, og en skamplett for både Danmark og Norge. 


Pax forlag
2020
392 sider
Oversatt av Trude Marstein
Leseeksemplar fra forlaget


 

torsdag 19. november 2020

Øystein Bjørge: Mødre i motvind (Fortelling)


 

"Mødre i motvind handler om kampen for tilværelsen i ei lita grend i Sigdal i Buskerud. Her i Nedalen ble det ryddet land på 1500-tallet, og etter hvert vokste det opp et lite samfunn i dette dalføret. De som bodde her eide ikke gårdsbrukene selv, men var leilendinger. På begynnelsen av 1700-tallet var gårdene eid av Iver Olssøn Kolsrud, som på den tida var Sigdals og Eggedals rikeste mann. Tre sterke kvinner står sentralt i romanen: Birgit i Ålia, hennes datterdatter Kari og Karis datter Helga. Gjennom fire generasjoner følger vi dem i kampen mot underernæring som ofte gikk hardest ut over de yngste - med en tidlig død som konsekvens."

Da jeg oppdaget denne boka var det en selvfølge å bestille den, da forfatteren er fetteren min. Jeg ante ikke at han skrev, men minnes godt at hans far, onkel Nils var en habil skribent. 

Denne slektshistorien, hovedsakelig lagt til 1700-tallet, er både gripende og velskrevet. Sterke kvinner har nok vært de som har reddet familier fra nød og sult til alle tider. De grep inn og styrte døtre inn i det rette ekteskapet, slik at familier kunne klare å opprettholde gard og grunn. Om nødvendig kunne de skjule folk som var på flukt fra overmakta, og de lot seg ikke knekke av motgang. 

Det var kongen i København som eide de store gårdene, og rikfolk med bakgrunn i bergverk på Kongsberg, eller fra sagbruksdrift og annet som ga store inntekter, hadde ansvaret for drifta.  Gårdene  ble delt opp i mindre bruk, for bygsling. Hvis bygslerne drev garden godt, kunne de bli der i generasjoner, men de kunne også risikere at nye eiere overtok. For å holde kustus med  de som drev gårdene, kom oppsynsmenn innom med jevne mellomrom.  

De tre kvinnene Birgit, Kari og Helga er troverdig beskrevet, og som leser blir en godt kjent med de på godt og ondt. Livet deres, fra de er småjenter, senere mødre, og til slutt eldre kvinner med stor livserfaring, er  innholdsrikt og spennende, og det var en glede å følge dem. 

Interessant fortelling fra Nedalen i Buskerud. Anbefales. 


Sandnes forlag
2020
320 sider
Privat eie

torsdag 12. november 2020

Soudabeh Alishahi: En vakker dag (Roman)


 Afra vokser opp i et Iran styrt av Sjahen. Under dette styret hadde kvinnene  mange rettigheter, og kledde seg som i vestlige land. Når det nye prestestyret overtok etter en brutal revolusjon, måtte kvinnene bære slør og oppgi de rettighetene de hadde fått. 

Afra gifter seg med en eldre lege, som er skilt og har barn i Norge, dit ekskona er flyttet. Da hun og mannen senere flytter til Oslo, må hun innrette seg etter en ny kultur, noe hun finner seg bra til rette i.  Men tankene og drømmene tilhører hjemlandet, som hun håper en vakker dag vil gi frihet for folket, slik at kvinnene igjen kan leve få oppleve rettigheter på like fot med andre. Bare det å kunne ta på seg de klærne en vil, kunne gå ut i naturen, jogge, svømme. Afra drømmer om endringer som må komme, men reelle forbedringer ser hun ikke, etter 42 år.  

Det er tøft å lese om hvordan flere land og kulturer fremdeles hemmer kvinnenes frihet med politiske og religiøse stengsler. Det er så bra at mange kvinner fra disse landa skriver og forteller oss om sitt liv. Og etter hvert er det blitt mange slike beretninger. 

Alishahi (f. 1963) er en iransk forfatter bosatt i Norge. Hun ble Oslos første fribyforfatter i 2001. (Fribyordningen skal sørge for at forfattere som er truet eller forfulgt i sitt hjemland pga. sine ytringer er trygge) forfatteren har skrevet romaner og kortere fortellinger før denne romanen.


Gyldendal
2020
365 sider
Lånt på biblioteket


torsdag 5. november 2020

Isabel Allende: Over havet (Roman)



Medisinstudenten Victor Dalmau bor i Barcelona da borgerkrigen i Spania bryter ut. Han begynner å arbeide i leirene, der hardt skadde kommer i store mengder. Broren Guillem kjemper i krigen. Den unge Roser blir gravid med broren, som blir drept i krigshandlinger. Nå rømmer flere og flere landet, mot Frankrike. Men der blir de møtt med frykt og hat, og satt i  store flyktningeleire. Ingen vil ha dem, de blir sett på som kriminelle fremmedelementer, som stjeler, voldtar og sprer epidemier. Historien forteller at femten tusen døde i disse leirene, og bare er av ti barn overlevde.

Victor og svigerinnen Roser er heldige og klarer etter hvert å flykte via Frankrike til Chile, med skipet Winnipeg, et lasteskip i dårlig forfatning. Nobelprisvinner Pablo Neruda står blant anna bak redningen av 2200 spanjoler som kom seg over til Sør Amerika. Victor og Roser gifter seg for å få innpass i landet, og lever sammen som foreldre til barnet hun føder. Vi leser om livet i det nye landet, om kjærlighet og hverdagsliv, til de på nytt havner i en borgerkrig. 

Dette er historiefortelling på sitt beste. Jeg opplever at Isabel Allende alltid bruker mye tid på research når hun skriver romanene sine, og derfor blir de ekte og realistiske. Hun er en mester til å gjøre personene autentiske, og denne historien bygger også på virkelige hendelser og menneskers liv og opplevelser, sjøl om karakterene er fiktive.

Som vanlig fenger bøkene til Allende. Anbefales. 

Gyldendal
2020
380 sider
Lånt på biblioteket

tirsdag 3. november 2020

Leksikon om lys og mørke på Trøndelag teater


 Da jeg oppdaget at dette teaterstykker, bygd på boka som Simon Stranger skrev i 2018, ble satt opp på Trøndelag teater i november, var jeg raskt ute med å kjøpe meg billett. Så i går kveld dro jeg til byen og fikk med meg en strålende oppsetting 

Stykket er dramatisert av Anne Birgitte Holtan og regissør er Maren E.Bjørset. 

I Trondheim er det lagt ned 65 snublesteiner, som skal minne oss om holocaust og ofrene for nazismen. En av steinene ligger i Klostergata 35, og det var der Simon Stranger en dag sto sammen med sønnen på 10 år.  Steinen er et minnesmerke etter Hirsch Komissar, oldefar til gutten. Dette ble opptakten til boka Leksikon om lys og mørke, der forfatteren sporer opp familiens historie og historien om norgeshistoriens største krigsforbryter, Henry Rinnan. 

Teaterstykker følger boka godt, og alfabetet, med stikkord til historien, styrer det hele framover. Scenebildet er et bilde av huset i Jonsvannsveien, der Rinnans bandekloster var, og der familien Komissar havnet etter krigen. Dette er en flott konstruksjon, som klarer å vise oss hva som skjer i første etasje, loft og torturkjelleren. Effektfull lyssetting gjør at dette blir en svært kreativ og fremragende bakgrunn for skuespillernes gode prestasjoner. 


Det er nesten umulig å lage teater av slike dramatiske hendelser som boka beskriver. Det har derfor også vært den negative kritikken av stykket. For det er ikke lett å fordøye de grusomheter som må vises for å beskrive Rinnan og hans bande, og vi som ser trenger tid til å fordøye dette. Det er også sagt at familien Komissar kommer litt i bakgrunnen. Men dette reagerer jeg ikke på. Jeg syns balansen var god, godt gjort! Jeg mener at vi som har lest boka, og det har vel kanskje de fleste som tar turen til teateret gjort, har store fordeler, for vi vet hele tiden hva som kommer og hva det handler om.  

Vi hopper litt fram og tilbake i tid, noe som jeg syns var flott levert. Sammen med skuespillerne, deltok flere dukker, som representerte barna og de tause vitnene. Sterkt. 

Jeg syns dette var en sterk og god forestilling, er glad jeg fikk den med meg.  


søndag 1. november 2020

Frode Eie Larsen: Så ble det kaldt (Krim)

 


Fra forlaget: "I Larvik blir en kvinne kidnappet etter en kveld på byen, og sporene leder Eddi Stubb utenlands. Der tar saken en brå og uventet vending da en ny tragedie inntreffer. Så forsvinner nok en person, og saken kommer ubehagelig tett på Eddi. "

Vi kjenner politimannen Eddi fra Drangedal fra tidligere krimromaner av Eie Larsen. Han solid og traust politi, samboer med Kari, som har samme yrke. Da Trude Ørbeck forsvinner etter en lønningspils, har Eddi og Kari nettopp hatt en krangel, og Eddi er lite motivert for nye oppgaver. Men saken krever sitt, og sporene fører Eddi til Paris. Her går alt galt, og plutselig er nok en kvinne forsvunnet. 

Dette er en skikkelig spenningsroman av beste sort. Etter hvert viser det seg at hendelser fra fortida spiller en stor rolle, på grusomt vis. Her leser vi om psykiatriens mørke historie, der lobotomi var vanlig brukt. Og barn ble lagt i reimer. Vi møter mennesker med traumer, sinne, hevnlyst. Og spillegalskap. Det er til å få frysninger av.

Frode Eie Larsen skriver godt! Alt virker nøye gjennomtenkt, og sjøl om det er mange tråder å trekke i, samles de på en fremragende måte. Slike krimromaner liker jeg!


Andre som har lest er bl.a tine, bjornebok


Liv forlag
2020
358 sider
Lånt på biblioteket

lørdag 31. oktober 2020

Oppsummering oktober 2020

Da er det vinter igjen, og det er tid for kosekvelder med lys og varme. Men samtidig har vi fremdeles nydelige dager med sol og blå himmel. Og her er det bare nettene som er kalde. Høst og vinter er uansett tid for bøker, og jeg har en bunke liggende på vent. Biblioteket er så flinke til å skaffe det jeg ønsker. Jeg har også hatt litt tid til å eksperimentere med nye bilder, og for å ikke øke mengden bilder jeg har på lager, så maler jeg over gamle. Blir ofte spenninger i bildene på den måten. 

Den langvarige epidemien som herjer over verden fører til lite aktivitet utenom familien. Men heldigvis har jeg nå de fleste rundt meg.

Norske bøker:
Ellen G Simensen: Tro meg når jeg lyver 2020
Tore Renberg: Tollak til Ingeborg 2020
Øistein Borge: Jeg er nummer 13 2019
Jaran Damman: Øyenstikker 2020
Ragnar Hovland: Litt betyr det no likevel 2019Zeshan Shakar: Gul bok 2020
Wenche Mühleisen: Redd deg selv, lille hjerte 2020
Olaug Nilssen: Yt etter evne, få etter behov 2020
Karl Ove Knausgård: Morgenstjernen 2020
Helene Uri: Hoppe etter ruccola 2020
Frode Eie Larsen: Så ble det kaldt 2020

Færre bøker enn på lenge. Har barnebarna nærmere meg nå, og de blir prioritert! 
Da ble det fire krim denne måneden. Og nesten bare norsk. Har ikke skrevet omtale av alle, men det blir kanskje en dag. 

Utenlandske bøker:
Laurent Binet: Sivilisasjoner 2020
Denne boka ble i meste laget fantasifull for meg, så den ble grovlest etter 100 sider. 

Andre kulturinnslag:
Ikke mange slike i disse koronatider.
Fruen fra havet av Ibsen på Trøndelag teater. Bra oppsetting med kreative skuespillere.
Kunstutstilling i Øysteinsalen i Bautaen kulturhus.

TVserier
 Netflix
Unbelievable. Sterk og realistisk om voldtekt.

Viaplay
Lykkevika. Svensk om arv og familiekrangel


mandag 26. oktober 2020

Karl Ove Knausgård: Morgenstjernen (Roman)


Handlingen er lagt til noen varme augustdager. En ny stjerne viser seg på himmelen, og vi følger en del mennesker når de oppdager stjernen, og dagene etterpå.

Litteraturprofessoren Arne og kunstneren Tove ferierer på Sørlandet sammen med barna. Hun lider av psykisk ubalanse, og situasjonen er kritisk når hun klikker helt. Arnes venn Egil, en kaksesønn som har laget film, men er nå mer eller mindre dagdriver, er på nabohytta. Den neste vi møter er Kathrine, som er prest. Hun er på vei hjem fra et seminar, men får plutselig behov for å utsette hjemkomsten. Emil er ansatt i barnehage, og opplever at en av ungene slår seg kraftig idet han må gå for dagen. Tankene på barnet sitter i ham.
Journalisten Jostein, gift med Turid, skriver om en grusom hendelse der flere ungdommer er blitt funnet døde. Han utsetter også å dra hjem.

Alle undres over den nye stjerna, som ingen har kjennskap til. Mange teorier finnes. En supernova, en eksploderende stjerne, et varsel om noe som skal skje, ondt eller godt? Det kommer an på øynene som ser. Men etter hvert lever de videre med sine saker og sine liv. Men det alle har til felles er at de opplever uventede situasjoner i etterkant, både skremmende og uvirkelige. Det virker som om mørke krefter er sluppet fri.

Romanen balanserer mellom hverdagslig realisme og mystiske og uforståelige hendelser. Dyr oppfører seg merkelig, marihøner og krabber hoper seg opp i store mengder, mytologiske figurer blir levende, døde viser seg.

Personene i romanen prøver på ulike måter å finne ut hva som skjer. Det ender opp med at Egil skriver et essay om Om døden og de døde. Dette blir en egen del av romanen, filosofisk og litt på sida av handlingen.

Jeg har lest alt jeg har kommet over av Knausgård, romanene hans og essays, da jeg tidlig falt for måten hans å skrive på. Hverdagslig, enkelt og filosofisk. En kombinasjon jeg liker. Jeg likte denne romanen også, men skulle ønske den var kortere. Jeg har egentlig ikke sansen for store, tykke romaner, og hadde nok ikke lest Min Kamp om den ikke hadde kommet ut litt etter litt. Komprimering av stoffet i denne romanen hadde jeg likt bedre. Kanskje nok å følge færre personer?

tinesundal har skrevet en flott omtale av boka


Forlaget Oktober
2020
664 sider
Lånt på biblioteket