En smakebit på søndag. Loving Vincent - En spesiell og fantastisk laget film!

Sist week-end var jeg i Stockholm, og da hele helga var viet malekunst, gikk jeg på kino og så denne flotte filmen om Vincent van Gogh. Derfor legger jeg inn en trailer fra en svært spesiell film jeg gjerne deler med andre. 
"Loving Vincent" handler om malerens siste dager og død. Her får vi med mye om mannen, myten og tiden, satt sammen av mer enn 66 000 oljemalinger laget av flere hundre kunstnere over en ti-årsperiode. De flste av dem i Vincent van Goghs egne motiver. Fantastisk bra!

De som står bak filmen er Dorota Kobiela og Hugh Welcman, og filmen er laget i Wrochlav i Polen. En opplevelse som jeg ikke glemmer så lett.

Hva vil folk si | Trailer | Fantastisk film!

Norsk-pakistanske Iram Haq (f. 1976) er skuespiller, filmskaper og sanger. Hun er utdannet som art director på Westerdals reklameskole, og har gjort seg bemerket innen kortfilmproduksjon. Hun ha spilt roller i Borettslaget, i Varg Veum-filmen Falne engler, i Berlinerpopp
lene og Eksport-Import. Som regissør har hun laget Jeg er din og nå Hva vil folk si.

"16 år gamle Nisha lever et dobbeltliv. Hjemme med familien er hun en pakistansk datter, mens ute med venner er hun en vanlig norsk ungdomsjente. Når faren tar henne på fersken med kjæresten kolliderer hennes to parallelle verdener brutalt. For å sette et eksempel bestemmer foreldrene seg for å kidnappe Nisha og plassere henne hos slektninger i Pakistan. Her, i et land hun aldri har vært før, må Nisha tilpasse seg foreldrenes kultur. HVA VIL FOLK SI er et rørende og gripende drama om det komplekse forholdet mellom en far og en datter. Det er fortellingen om en ung jente som må finne sin egen vei."


Jeg så filmen på Smøla Kino i kveld, og MÅ skrive en kort omtale med det samme, da jeg er stinn av inntrykk og følelser. En utrolig viktig film som jeg håper mange vil se i tida framover! Dramaet er så sterkt! Å slites mellom to kulturer som er så ulike er vanskelig, og når generasjonskløften også er stor, blir problemet enda større. Det norsk-pakistanske miljøet sliter med tradisjoner som handler om ære, frykt for sladder:  "Hva vil folk" si og redselen for å tape ansikt. Dette er fremdeles så sterkt, at problemene med å bli integrerte i det norske samfunnet er vanskeligere enn vi tror. Det er derfor denne filmen er viktig.  Den usunne sladderkulturen som særlig de pakistanske kvinnene står bak, må endres før integrering kan skje.

Jeg går ikke videre inn på handlingen i filmen, for Rose-Marie har skrevet en fantastisk omtale her: rosemariechr , som dere bør lese. Men slipp alt og se filmen når den kommer der du er! En film som bør være en viktig del av samfunnsdebatten i tida framover.

Filmen The Danish girl - Om det danske kunstnerparet Wegener

"Den danske piken" er bygd på den sanne historien om Einar og Gerd Wegener, et dansk kunstnerektepar, på slutten av 1920-tallet. De er kunststudenter sammen, forelsker seg og gifter seg. Men etter hvert oppdager han at han liker å kle seg i kvinneklær, og blir dermed klar over at han er transseksuell, noe som ikke var så enkelt på den tida. 
Men Einar Wegener våger til slutt det aller største spranget; han blir verdens første person til kirurgisk å skifte kjønn; Han blir Lily Elbe.

Jeg siterer fra filmomtalen: "Transseksualitet er et ømtålig emne, selv i dag. Tenker man 100 år bakover, blir implikasjonene mange, mange ganger større; sosialt, medisinsk, juridisk. Disse forstørrede rammene legger alt til rette for et glimrende kostymedrama: Kravet til hemmelighold og løgner åpner muligheter både til større tragedie og mer åpenbar humor. Likevel ligger det en kjerne av universell utfordring i historien: Når et menneskes ubønnhørlige identitetsutvikling betyr et totalt brudd med den personen vedkommende engang var, får det uhyre konsekvenser også for hans nærmeste."

Gerda Wegener var utrolig støttende for sin mann, noe som ikke var bare lett. Hun fortsatte som maler etter bruddet med mannen og ble anerkjent i inn og utland. Bildene hennes, som stort sett var svært erotiske, med mannen /Lily som modell de første åra, er fargerike og spennende. Mye i Art Deco-stil. Se eksempler her:

 Jeg syns de to hovedrolleinnehaverne, Eddie Redmayne, kjent blant annet for sin rolle som fysikkgeniet Stephan Hawkin i filmen The Theory of Everything, og Alicia Vikander gjorde en stor innsats som ekteparet Wegener.

En film jeg likte godt.

Filmopplevelser - kort omtale av tre filmer

Har vært hos en av mine døtre i Trondheim, og da det er sjelden jeg kommer meg på kino, prøver jeg å få med meg en film når jeg er der. Denne gangen ble det fem. 

Lørdag så jeg disse filmene. Her noen klipp fra omtaler og min mening:

JACKIE

JACKIE er et portrett av et av de viktigste og mest tragiske øyeblikkene i amerikansk historie, sett gjennom øynene til førstedamen, den ikoniske Jacqueline Kennedy. Vi følger henne gjennom den første uken etter drapet på hennes mann.

Jacqueline Kennedy (Spilt av Natalie Portman) var bare 34 år da hennes mann ble valgt til USAs president. Elegant, ung og stilig ble hun beundret og sett opp til av mange. Hennes smak i klær, innredning og kunst ble umiddelbart mote. Hun hadde en sterk sans for det moderne i alt hun bar: enkle linjer, rette silhuetter, enkle, vågale farger. 

22. november 1963 på en kampanjetur til Dallas, ble John F. Kennedy myrdet. Jackies ikoniske rosa drakt er dusjet i mannens blod. Hennes verden - inkludert hennes tro - er fullstendig knust. Traumatisert av lammende sorg må hun i løpet av en uke trøste sine to små barn, flytte ut av hjemmet hun møysommelig har restaurert og planlegge sin manns begravelse. Jackie innser at de neste sju dagene vil avgjøre hvordan historien vil definere hennes manns arv - og hvordan hun selv vil bli husket. Jackie er et kompromissløst portrett av en ikonisk og mystisk kvinne, men også en film om tro, historie, mytologi og tap.

Jeg glemmer aldri mordet på John F.Kennedy, og alle bildene av Jackie og barna i ettertid. Filmen var derfor også en påminnelse om egen ungdomstid og idealene vi hadde da. Kennedy sto for noe stort og viktig i verden, og jeg beundret han stort. (Senere blir bildet nyansert, men likevel, han er en av de store presidentene.) En bra film, syns jeg.







BARNDOM

Margaret Olin er en fin filmskaper, og jeg liker det hun lager. Ekte varer.  I denne filmen har hun i ett år fulgt barna i Aurora Steinerbarnehage på Nesodden. 

Her ser vi trygge barn som får tid og rom til å utfolde seg gjennom fri lek. Det er nettopp dette filmen handler om: Viktigheten av at barn får leke. Leken er barnets viktigste måte å møte verden på. Det er gjennom lek de utvikler seg. Voksenstyrt tid er også nødvendig innimellom, men det er barnets egne initiativ som må støttes. Filmen følger først og fremst seksårsklubben i barnehagen, og vi ser gjennom året utviklingen av disse barna fram mot siste dag i barnehagen. Nå er det skolen neste. Da er det viktig å vite at  barn som har lekt fritt har fått et godt grunnlag for intellektuell utvikling i tida framover. Og fri lek bør fortsatt bli en del av hverdagen.

En varm, rørende og direkte film. Anbefales for alle som har med barn å gjøre.

Så gikk turen direkte inn i neste kinosal, der jeg så MANCHESTER BY THE SEA

Kenneth Lonergans bejublede "Manchester by the Sea" og Casey Affleck fikk Oscar-statuetten for sin fantastiske innsats i hovedrollen i år. Vel fortjent,

Joe Chandler (Affleck) mister broren sin brått, og må vende tilbake til den lille hjembyen Manchester i Massachusetts. Der får han vite at han mot sin vilje er oppnevnt til verge for brorens tenåringssønn. Han må også ta et oppgjør med egne demoner fra fortiden, ikke minst den grufulle hendelsen som rammet ham og hans tidligere kone, Randi (Michelle Williams), noen år i forkant.

En gripende film, med gode skuespillerprestasjoner. Vanskelige og tøffe skjebner fører til ulike reaksjoner hos de som opplever det, og det er gjennom å synliggjøre disse at filmen har sin styrke. Sår, varm, sterk og brutal film. 

Omtale av de to siste filmene jeg så. kommer senere.

Moonlight - Oscarvinner i tre kategorier

• Originaltittel: Moonlight
• Genre: Drama
• Skuespillere: Mahershala Ali, Shariff Earp, Alex Hibbert, Ashton Sanders, Trevante Rhodes, Janelle Monae, Naomie Harris, Jaden Piner,Jharrel Jerome, Andre Holland
• Regi: Barry Jenkins
• Manus: Barry Jenkins

Jeg er glad for at jeg fikk sett denne filmen.  Moonlight vant Oscar-priser for beste film, beste mannlige birolle (Mahershala Ali) og beste tilrettelagte manus, samt Golden Globe for årets beste dramafilm under utdelingene i 2017. Moonlight fikk totalt åtte Oscar-nominasjoner og seks Golden Globe-nominasjoner.

MOONLIGHT er et grensesprengende og intimt portrett av en ung svart manns liv fra barndom til voksen alder i et tøft strøk i Miami. Filmen følger hans kamp om å finne sin plass i verden, og er en tidløs historie om menneskelig kontakt og om de øyeblikk, mennesker og krefter som former våre liv og gjør oss til den vi er. Virkelig en film med sterkt budskap. Rørende og øm, brutal og tøff. Likte den veldig godt.

Bra filmopplevelse - Paterson

Dessverre er det ikke så ofte jeg går på kino, da det bare er kino en gang i uka her jeg bor, og da er det for det meste filmer jeg ikke har behov for å se. Men en gang iblant er jeg i Trondheim, og da prøver jeg å få med meg et kinobesøk. Denne gangen ble det Paterson, som min datter anbefalte sterkt.

Fra filmweb: "Paterson er bussjåfør i byen Paterson, New Jersey - de deler navn. Hver dag følger han en enkel rutine: Paterson kjører bussruten sin, i lunsjpausen skriver han poesi i en notatbok, han stopper i en bar og drikker én øl, så går han hjem til sin kone Laura. 

Lauras verden derimot, er stadig skiftende og hun får daglig nye innfall og ideer. Stille observerer filmen dagliglivets triumfer og nederlag. Og dermed også hverdagens poesi i sine minste detaljer." 

Dette var en nydelig hverdagshistorie som grep meg. Den stillferdige poeten og bussjåføren Paterson har faste rutiner, hver dag. Han observerer livet rundt seg, mennskene som går inn og ut av bussen. Han plukker opp bruddstykker av samtaler, han elsker jobben sin. Hver ledige stund skriver han dikt. Laura ønsker at han skal ta kopi av diktene, og helst prøve å utgi dem. Men for Paterson er det nok å være i prosessen.

Virkelig en flmopplevelse som sitter i meg, flere dager etterpå.

Originaltittel:Paterson

Regi: Jim Jarmusch

Skuespillere: Adam Driver, Golshifteh Farahani, Chasten Harmon, Barry Shabaka Henley, William Jackson Harper , m.fl.

Nasjonalitet: USA

KOSMORAMA Trondheim internasjonale filmfestival

Jeg er innom i byen (Trondheim) for å passe barn denne uka, og oppdaget at denne flotte filmfestivalen er i gang. Et eldorado for en filmelsker! Jeg kunne akkurat nå tenkt meg å være fri som fuglen og gått på kino hele dagene, men sånn er bare ikke virkeligheten. Festivalen byr på mange godbiter av filmer fra mange land, her deles ut priser, her er debatter og seminarer, utekino og kulinarisk kino. Og "Den kulturelle skolesekken" og Psykologidager har også fått plass.

Jeg får med meg disse filmene denne gangen:

"Min datter, min søster" med Francois Damiens, Finnegan Oldfield og Mounir Margoum. Fransk film som handler om å lete etter en datter som forsvinner og gifter seg med en muslim. Her handler det om radikalisering, fattigdom, intoleranse, kjærlighet, ensomhet og skyld. Bra film.

"Carol" med Cate Blanchett og Rooney Mara. En britisk film som ble Oscarvinner i år. Filmen handler om to modige kvinners kjærlighet til hverandre.

 

 

 

 

 

 

"Spotlight" med Mark Ruffalo, Michael Keaton og Rachel Mc Adams. USA-produsert film. Den handler om overgripssaker i den katolske kirke, med bakgrunn i en sak i Boston. Også Oscarvinner.

"Stabukker" med Sigurdur Sigurdsson, Theodoe Juliusson, Charlotte Bøying   Islandsk svart komedie . Jeg vil heller si en realistisk tragedie. Handler om to brødre og naboer som ikke har snakket sammen på 40 år. Varm og rørende. Islands Oscar-kandidat, har vunnet flere priser.

The Revenant, med Leonardo di Caprio ogTom Hardy. Di Caprio fikk Oscar for sin rolle her. Filmen er inspirert av en sann historie, der en mann som er skadet av bjørn klarer å komme seg igjennom en grusom ferd i villmarka. Han drives framover ved tanken på sin indianske kone, og med tanken på å hevne seg på han som forlot ham døende i villmarka. En tøff film, med fantastiske flotte natubilder fra en kalde vinteren i ødemarka.

Så og på jorden med Frida Hallgren, Niklas Falk og Jacob Oftebro. Dette er oppfølgeren til Så som i himmelen, som jeg syns var en nydelig film. Det var dette også på sin måte, et fint møte med mange av personene fra den første filmen. Her handler det om den kraften musikk og dans har. Både rørende, trist og humoristisk, og med mange overdrivelser som en bare må overse. Jeg koste meg.

Film fra Iran

Var så heldig at jeg fikk med meg denne spesielle filmen i går, Taxi Teheran. Seniorkino midt på dagen, fin avkobling når en er ute og shopper. Filmen fikk Gullbjørnen i Berlin nylig. Anbefales!

Jafar Panahi er en av vår tids ledende iranske filmskapere, kjent for Den hvite ballongen (1995), Sirkelen(2000) og Offside (2006), som har vunnet bred internasjonal anerkjennelse samt en rekke priser ved store filmfestivaler. Hans filmer kombinerer neorealistisk estetikk med bitende humor og samfunnskritikk, der hovedtyngden ligger på situasjonen for iranske kvinner. Til tross for at han siden 2010 har hatt statlig forbud mot å lage filmer og er blitt utsatt for husarrest over lengre perioder, har han fortsatt å lage og spre sine filmer. Hans siste film Taxi Teheran(2015), som ble spilt inn i hemmelighet, sikret ham Gullbjørnen under Berlinalen

 

To sterke filmer jeg ikke glemmer med det første

 

På kort tid har jeg sett to filmer som har gjort uutslettelig inntrykk på meg.
Den ene så jeg på kino i forrige uke, "Mandariner", den andre så jeg på DVD i går kveld, "The Railway Man". Det disse filmene har som fellesnevner er krig - og menneskelighet.

    

"Mandariner"

Estland/Georgia. Regi: Zaza Urushadzed. Skuespillere: Lembit Ulfsak, Elmo Nüganen, Giorgi Nakashidze.

Kritikk fra VG:

"«Mandariner» er en sjelden film: Den forteller dypt og sant og inderlig menneskelig om krig. Enda det finnes både humor og ironi og fine doser folkelig naivitet oppi det hele.

Vi befinner oss i 1992, en tid da oppløsningen av Sovjet-samveldet var i ferd med å havne i tallrike fragmenterende regionale konflikter. Vi er i Kaukasus, i provinsen Abkhasia, der abkhasern ved hjelp av russerne kjempet for å frigjøre seg fra Georgia. Akkurat i denne provinsen bodde det en del estlendere, et resultat av folkevandringer i hundreår før vår tid; Abkhasia var - og er - en etnisk smeltedigel, også etter denne grusomme krigen - som filmen altså bringer en liten flik av.

Når filmen starter, har de fleste i den lille estlandske minoritetet reist «hjem». Men to enslige herrer holder stand: Mandarinprodusenten Margus og kassesnekkeren Ivo; mandarinhøsten er for stor og for god til bare å forlate den. Og særlig gamle Ivo er knyttet til stedet har sine helt personlige grunner for å bli igjen.

Men krigen kommer. Ikke med så mange soldater. Men nok til at det blir livsfarlig. Og etter en trefning, blir to menn pleiet av Ivo i hans hus - to som burde være bitre fiender.

Krigen er drevet av nasjonalistiske og religiøse og regionale skillelinjer; håpløst kompliserte. Men denne filmen bringer det ned på det nivået det hører hjemme: Hvordan bevare menneskeligheten i et helvete. Og det er beskrevet så godt, så usentimentalt og så medrivende, at filmen ble Oscar-nominert i år i klassen for beste fremmedspråklige film.

Der hørte den hjemme; en bedre uttenkt og bedre gjennomført film om krig vil du rimeligvis ikke få oppleve i år."

 

The Railway Man.

Skuespillere er Colin Firth , Nicole Kidman , Stellan Skarsgård , Michael MacKenzie , Jeremy Irvine , Hiroyuki Sanada
Filmen er regissert av Jonathan Teplitzky

Eric Lomax var offer for "dødstogene" fra 2. verdenskrig. Nå ønsker han å finne de som sto bak, og stille de til ansvar for hans lidelser. The Railway Man bygger på en sann historie.  Eric Lomax, var en britisk soldat som ble tatt til fange av japanerne i Singapore og deretter sendt til en fangeleir, hvor han som en av flere tusener måtte utføre straffarbeid på jernbanen mellom Thailand og Burma.. Han blir her torturert av en japansk soldat.

Mange år senere er han fremdeles plaget av traumene, og Lomax blir overtalt av kona Patti til å oppsøke soldaten som torturerte ham, og sammen med sin beste venn Finlay drar Lomax tilbake til stedet han ble torturert og greier å finne Takashi Nagase, den japanske soldaten som torturerte ham på leiren. Målet er å bli kvitt bitterheten og hatet han fremdeles bærer på.  

 

Begge filmene er grusomme på grunn av krigshandlinger og tortur, men samtidig er det historier om medmenneskelighet som gjør at de er spesielle og gripende. Får du mulighet til å se disse filmene, gjør det! 

 

 

 

 

Brødre- gleder meg til denne!

I over åtte år har fotograf, regissør og mor Aslaug Holm  filmet de to sønnene sine, fra de var fem og åtte år, og til eldstemann avslutter ungdomsskolen. Resultatet er en unik film som alle kan kjenne seg igjen i. Filmen har premiere 20.mars.
 

PRESSEN SKRIVER:
"Varm og ærlig - en norsk Boyhood" Natt&Dag
"Fantastisk og underfundig - en oppdagelse" Karstein Meinich, Montages
"Magiske øyeblikk - føler meg heldig som får lov å være med" Nordlys

Brødre skildrer forholdet mellom brødrene Markus og Lukas i deres oppvekst på 2000-tallet. Historien strekker seg over åtte år, og utspiller seg i deres virkelighet på Sagene, ved Akerselva i Oslo, og på Smøla, ved havet utenfor Kristiansund.

Her skildres barndom og identitet, vi ser de to vokse opp, vi tar del i deres drømmer og forventninger - og også foreldrenes.
Filmen er en poetisk og samtidig hverdagslig skildring av barndommens univers. Det er en usentimental betraktning av guttenes møte med virkeligheten, i hverdagen, og i familien - der de fleste av oss lærer sannheten om verden og oss selv. Det er gjenkjennelig, rørende og morsomt.

Aslaug Holm har tidligere filmet "Heftig og begeistret" og "Oljeberget" med Jens Stoltenberg, i tillegg til nesten seksti dokumentarer for fjernsyn.
Produsent, ektemann, far og fotballtrener Tore Buvarp utgjør sammen med Aslaug og sønnene teamet på "Brødre", og nettopp det har gjort prosjektet så unikt."

Aslaug er datter av en av mine gode venninner og jeg har hatt henne som elev ved den videregående skolen på Smøla. Hun var også tilsatt som lærer ett år ved samme skole på den tiden hun utdannet seg innenfor media. Det er derfor med stor glede jeg har fulgt henne i filmatiseringen, og ser nå fram til å se filmen.

Aslaug Holm, her fra TIFF i januar. Foto: Montages.no

 

Filmkveld i Trondheim

Etter en noe ruskete båttuur til Trondheim søndag, gikk jeg på cafe og koste meg litt, før det ble tid for film. Savner så å gå på kino, noe jeg gjorde ofte når jeg bodde i byen. (Ålesund og Kristiansund). Så derfor prøver jeg å få med et par filmer de ukene jeg er barnevakt for barnebarn i Buvika, 20minutter fra Trondheim. Søndag så jeg "Still Alice" og "The Theory of everything", begge filmer med Oscarpriser.

Still Alice
 

Regi: Richard Glatzer, Wash Westmoreland 

Skuespillere: Julianne Moore, Kristen Stewart, Alec Baldwin, Kate Bosworth, Hunter Parris

Fra filmweb :
"Alice Howland er en kjent språkprofessor som begynner å glemme ord. Hun får den knusende diagnosen tidlig Alzheimers. Det blir en kamp for å holde kontakten med den hun engang var. Julianne Moore, Alec Baldwin og Kirsten Stewart er blant de medvirkende i dette sterke dramaet.

Som 50-åring har Alice Howland (Julianne Moore) alt. Hun er professor i lingvistikk, har mann og tre voksne barn.
Over en lengre periode merker hun at hun begynner å glemme ord. Gjerne midt i forelesninger. Hun går til en neurolog og får etter hvert diagnosen tidlig Alzheimers demens.
Det blir en kamp for hele familien hvor de får de sterke båndene sine testet.
Alice forsøker å holde kontakten med den hun engang var, og å kunne fungere i hverdagen så lenge som mulig. Hennes kamp er både skremmende, hjerteskjærende og inspirerende."

Det ble en sterk og rørende opplevelse. Har sett en lignende film for mange år siden  , "Away from her" med Julie Christie, som gjorde sterrkt inntrykk. Og ikke minst "Do you remember love" fra 80-årene, med Joanne Woodward.

The Theory of Everything

Regi: James Marsh

Skuespillere: Felicity Jones, Eddie Redmayne, Charlie Cox, Emily Watson, David Thewlis, Harry Lloyd, Adam Godley, Charlotte Hope, Maxine Peake, Enzo Cilenti

Filmweb sier om filmen:

"Den fascinerende og rørende filmen om livet til et av vår tids største genier, Stephen Hawking - den fremragende kvantefysikkforskeren som ble lenket til rullestolen etter å ha blitt rammet av en motornevronsykdom.

Hovedrollen spilles av Eddie Redmayne ("Les Misérables", "My Week with Marilyn"), som høster strålende kritikker for sin innsats. Hawkings store kjærlighet, Jane, spilles av Felicity Jones.
Filmen er basert på den rørende biografien "Travelling to Infinity: My Life with Stephen" av Jane Wilde Hawking, som omhandler hennes livslange forhold til Stephen Hawking."

Det var Rosemaries omtale, rosemariechr., om filmen som fikk meg til å prioritere denne.  En flott omtale som beskriver filmen slik jeg opplevde den. BRA!

The Imitation Game

Jeg fkk lyst til å  bare gi en smakebit fra filmen jeg så i går kveld. Måtte selvfølgelig se denne filmen når anledningen bød seg. At Morten Tyldum er nominert til Oscar for denne filmen er kjempeartig! Og jeg likte filmen veldig godt. En spennende historie fra virkeligheten.
Matematikeren Turing er kjent som opphavsmannen til den tenkende maskinen, det som senere ble vår datamaskin. Under krigen klarte han, sammen med teamet sitt, å knekke koden til den tyske krypteringsmaskinen Enigma, noe som førte til at de allierte kom seg inn i tyskernes sytem og kunne se hva de planla til enhver tid. Det er sagt at dette forkortet krigen med minst et par år.

Her Morten Tyldum sammen med hovedrolleinnehaveren Bendict Cumberbatch

Turing og teamet hans i konsentrert arbeid. Gode skuespillerprestasjoner her!

Julefilm i januar: Hjem til jul

I kveld har jeg sett en julefilm basert på Levi Henriksens bok Bare myke pakker under treet. Er hos min datter, og de har kjøpt filmen denne uka. Den kom visstnok ut i 2010.

En film av Bent Hamer, som har laget filmen Salmer fra kjøkkenetet, som var en underlig og super film fra femti-sekstitallets "kjøkkenforskning".

Bent Hamers nye film Hjem til jul kan gi inntrykk av å være en tradisjonell julefilm. Bent Hamer forteller at de har brukt jula for det den er verdt, men at det er menneskene og ikke selve julen som er fokus for filmen.

"- Den har veldig mange elementer av å være en julefilm. På den andre siden er det historier som er veldig sterke, og om du hadde tatt bort alle julereferansene så ville historiene fortsatt levd og vært like sterke.

Hamer mener at temaet i filmen er større enn bare julen, men at julen blir et virkemiddel for å løfte det opp. Det er gjerne i jula at de som har det verst kjenner det mest på kroppen.

- Det er jo sånn med jula at den setter ting på spissen. Det som filmen viser litt er at når alle de tusener av julelys tennes så faller det også noen skygger. Det er en veldig flott ramme å fortelle hva folk sliter med."

Mørket har senket seg og snøen har lagt et lunt teppe over over den vesle bygda Skogli. Det er julaften og menneskene forbereder seg til julefeiring, men i skinnet fra nordlyset er det fortsatt noen som strever med å finne veien hjem.

Pappaen som nektes å være sammen med barna sine, flykningene som ikke har noe sted å gjøre av seg, mannen som har lovet elskerinnen å forlate familien sin, legen som ikke har tid til å få barn. Noen har forsonet seg med sitt eget liv mens andre lever i dyp frustrasjon. Flyktige møter og overraskende løsninger blandes med tragedie og humor når enkelte av historiene krysser hverandre.

Se trailerer og les om filmen .http://www.youtube.com/watch?v=DWnNt75kUz8

Men først og fremst: Se filmen!Hjem til jul

Frøken Julie, bok og film

August Strindberg skrev Frøken Julie i 1888, som et naturalistisk sørgespill i en akt.
Strindberg har i et forord til stykket blant annet sagt dette:

Fröken Julies sorgliga öde har jag motiverat med en hel mängd omständigheter: modrens grundinstinkter, fadrens oriktiga uppfostran av flickan; egen naturell och fästmannens suggestioner på den svaga degenererade hjärnan; vidare och närmare: fäststämningen på midsommarnatten; fadrens bortovaro; hennes månadssjuka; sysslandet med juren; dansens upphetsande inflytandre; nattens skymning; blommornas starka afrodisiska inflytande; och slutligen slumpen, som driver de två tilsammans i ett lönligt rum, plus den upphetsade mannens tillagsenhet.

Jag har således icke förfarit eensidigt fysiologiskt, icke monomans psykologiskt, icke bara skyllt på arv från modern, icke bara kastat skulden på månadssjukan eller uteslutande på ´osedlighetenª, icke endast oredikat moral! Dette sista har jag överlåtit åt en kokerska i brist på en präst. … Denna mångfald av motiv vill jag berömma mig av såsom tidsenligt.

Stykket har vært spilt på mange teaterscener og det er filmatisert et par ganger tidligere. Liv Ullmann har nå laget en ny filmversjon av stykket, og denne filmen hadde norgespremierer denne uka. Ullmann har selv oversatt stykket til engelsk, og valgt et irsk miljø for innspillingen. Og valget av skuespillere er nok ikke tilfeldig. Colin Farrel spiller tjeneren John, Jessica Chastain spiller den bortskjemte og ensomme Julie, og kokken spilles av Samantha Morton. Tre flotte skuespillere som spilte sine roller på en fabelaktig god måte, og jeg ser så absolutt filmpriser til alle tre!

Handlingen dreier seg om kjønnskamp og klassekamp. Kun tre personer deltar, den hovmodige, og bortskjemte overklassepiken Julie, tjeneren John og kokken Kathleen. Det er midtsommeraften, baronene er bortreist og Julie er alene hjemme. Hun oppsøker tjenerne, sterkt tiltrukket av den unge John. Han er full av forakt og beundring for overklassen og med en sterk oppdrift. Hun mistrives i sitt gylne bur, og har en dragning mot den ”rå” allmuen. 
Liv Ullmann har virkelig laget et mesterverk av en film, dette var stort å opplevelse!  Jeg ble så fascinert at jeg malte noen akvareller fra filmen, blant anna denne av Julie. 

Bjørn Afzelius - filmen om hans liv

Jeg måtte selvfølgelig se dokumentaren om Bjørn Afzelius, en flott musiker som var elsket av så mange, særlig kvinner, men også menn. (Sikter til min mann, som i med gitar og sang i mange anledninger har gledet venner og bekjente med sanger som Elska meg nu og Tusen bitar.)

Bjørn Afzelius var en unik stemme. Han sang om solidaritet, sterke politiske sanger, gjerne sammen med Michael Wiehe eller Åge Alexandersen. Hen sang om lengsel etter kjærlighet og tilhørighet. Etter å ha sett filmen fikk mange av sangene enda sterkere innhold. Hans forhold til en fraværende og kald mor, som tik sitt eget liv, påvirket han nok i sterk grad, og var kanskje en av grunnene til at han ikke klarte å binde seg til én kvinne. Han hadde kvinner over alt, kortvarige forhold - uten nærhet. Afzelius snakket ikke om sin egen person, mange visste lite hva som bodde i han, eller hvordan han egentlig hadde det. Men sangtekstene hans sa det meste.  En av hans sterkeste tekster for meg er Två ljus. 
I filmen møter vi kunstnere som han samarbeidet med, familie, kollger og ikke minst mor til en av hans to døtre. Ærlig og fint satt sammen. 

For meg som elsker sangene hans ble dette en sterk opplevelse.

"Tid for ømhet"

Jeg tar opp en og annen filmen fra TV, og en sjelden gang har jeg tid til å se dem. I kveld er jeg alene hjemme, og har nettopp sett "Tid for ømhet" med Shirley Mc Laine, Jack Nicholson og Debra Winger. Filmen kom i 1983, og fikk Oscar for flere roller. En god film med mye komikk, mye alvor og mye tristhet. Og til å tørke noen tårer av. En film etter min smak.

Oscar for beste film

Oscar for beste regi – (James L. Brooks)

Oscar for beste kvinnelige hovedrolle – (Shirley MacLaine)

Oscar for beste mannlige birolle – (Jack Nicholson)

Oscar for beste filmatisering – (James L. Brooks)

                

                                                     

"Romantisk drama med Shirley MacLaine og Debra Winger. Aurora Greenway blir tidlig enke, og hennes eneste barn, Emma, vokser opp med svært nære bånd til sin mor. Filmen følger begge kvinnenes søken etter lykke og kjærlighet gjennom årene som går, men med tiden blir også forholdet mellom mor og datter mer komplisert og prøvende."

 

Jussi-Adler Olsen: Kvinnen i buret, bok og film

Da ble det en krim igjen da! Valgte å lese den første boka hans denne gangen, "Kvinnen i buret".

Det er sagt at nordisk krim kommer fra et sted der solen sjelden skinner, og der menneskene er fåmælte, været grått og interiøret brunt.

"Kvinnen i buret" er en slik nordisk svart thriller. Her møter vi visekriminalkommisær Carl Mørck og Assad , assistenten hans, for første gang, et radarpar du blir skikkelig fascinert av og glad i. Carl har nettopp mistet to kolleger, den ene død, den andre lam og deprimert på sykehus. Dette skjedde i en dramatisk jobbsituasjon der alt gikk galt. Carl ble også skadet. og har vært sykemeldt en tid. Samtidig har hans kone forlatt han. Når Carl kommer tilbake etter sykemeldingsperioden , blir han og hans nyutnevnte assistent plassert på et kontor i kjelleren, og skal arbeide med henlagte, uoppklarte saker. Dette er Avdeling Q. Deres første sak er å finne ut hva som skjedde med politikeren Merete Lynggaard, som forsvant sporløst for flere år siden.

Politiledelsen mener at dette er bortkastet og kostbart, ikke minst helt forkastet å arbeide med. Men den sta, sympatiske og dyktige etterforsker Carl gir seg ikke. Og mens Avdeling Q jobber seg framover i saka, følger vi kvinnen i buret, som gjennomlever en uhyrlig, umenneskelig skjebne gjennom flere år. Det er så brutalt at jeg tviler på om et menneske i virkeligheten kunne overlevd både fysisk og ikke minst psykisk uten å bukke under på mye kortere tid. Men for å skape denne grøssende thrilleren må det vel være sånn!

Og dette ble selvfølgelig skrekkfilm! Jeg har ikke sett den, men hørt mye om den. Den har vel fått både god og mindre god kritikk, som forventet, men jeg vil nok ved anledning prøve å få sett den.

Fra medias omtale om filmen har jeg plukket dette sitatet:

"Stemningen - tidvis klaustrofobisk, en nesten leken sjangerbevissthet og kamerabruk er likevel filmens pre.

 Regi: Mikkel Nørgaard

Skuespillere: Fares Fares, Mikkel Boe Følsgaard, Nikolaj Lie Kaas, Sonja Richter, Søren Pilmark, Troels Lyby






Aschehoug
Pocket 2014 (12.opplag)
Utgitt 2009
399 sider
Oversatt av Erik Krogstad

High Society en fredagskveld

Har sittet og hatt et koselig gjensyn med Grace Kelly, Frank Sinatra og Bing Crosby (og ikke å forglemme Louis Armstrong) i går kveld. Ganske fornøyelig å se disse gamle filmene, som var det store for meg i min ungdom. Jeg så alt jeg kom over av film, skrev dagbok med utklipp fra hver film og samlet på bilder av mine helter. Elisabeth Taylor, Audrey Hepburn, James Dean og Richard Burton var store! Men jeg har aldri hatt sansen for Sinatra, så det var Grace Kelly som jeg følte det var flott å
gjenforenes med i kveld. Herlig film med lite innhold og mye glamour.



Torsdag kveld så jeg på The Sandpiper  med Richard Burton og Elisabeth Taylor! Et flott gjensyn med to av mine store favoritter fra ungdomsårene.


.