Bjørn Afzelius - filmen om hans liv

Jeg måtte selvfølgelig se dokumentaren om Bjørn Afzelius, en flott musiker som var elsket av så mange, særlig kvinner, men også menn. (Sikter til min mann, som i med gitar og sang i mange anledninger har gledet venner og bekjente med sanger som Elska meg nu og Tusen bitar.)

Bjørn Afzelius var en unik stemme. Han sang om solidaritet, sterke politiske sanger, gjerne sammen med Michael Wiehe eller Åge Alexandersen. Hen sang om lengsel etter kjærlighet og tilhørighet. Etter å ha sett filmen fikk mange av sangene enda sterkere innhold. Hans forhold til en fraværende og kald mor, som tik sitt eget liv, påvirket han nok i sterk grad, og var kanskje en av grunnene til at han ikke klarte å binde seg til én kvinne. Han hadde kvinner over alt, kortvarige forhold - uten nærhet. Afzelius snakket ikke om sin egen person, mange visste lite hva som bodde i han, eller hvordan han egentlig hadde det. Men sangtekstene hans sa det meste.  En av hans sterkeste tekster for meg er Två ljus. 
I filmen møter vi kunstnere som han samarbeidet med, familie, kollger og ikke minst mor til en av hans to døtre. Ærlig og fint satt sammen. 

For meg som elsker sangene hans ble dette en sterk opplevelse.