Viser innlegg med etiketten Amerikansk roman. bokomtale. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Amerikansk roman. bokomtale. Vis alle innlegg

torsdag 29. juni 2017

Sarah Jio: For evig (Roman)



Kailey Crain har en bra jobb som journalist i Seattle Herald og er forlovet med Ryan, en mann som bare er helt perfekt. Velstående og flott og svært forelsket i Kailey.Kailey er for tida opptatt med en artikkelserie om hjemløse i Seattle. 

En dag går hun seg plutselig på en uteligger, en mann med skitne klær og i dårlig tilstand på alle vis. Hun gjenkjenner han som  Cade McAllister, hennes store kjærlighet som plutselig forlot henne og ble borte. Han var en framgangsrik musikkmanager. Kailey har aldri glemt han, og har i alle år lurt på hvorfor han bare sviktet henne og forsvant.

Nå ser han på henne uten å vise tegn til gjenkjennelse, og hun skjønner at noe alvorlig må ha hendt med han. Han har ingen, og Kailey får han innlagt på sykehus, der de gjør alt for å hjelpe han. Men Kailey har problemer i forhold til Ryan, mannen hun skal gifte seg med om kort tid. Kan han tolerere at hun bruker så mye tid på Cade? Er det rett av henne å gå inn for å redde sin gamle flamme og tidligere kjæreste?

Temaet, der fullstendig hukommelsesvikt oppstår etter en ulykke, er interessant. Og ungdomstida med musikk,kaffe og frihet, er minner Sarah Jio husker fra sin egen ungdom, hennes eget nirvana. 
Sarah Jio skriver som vanlig spennende og gripende, men det ble litt for mange rare usannsynligheter og oppkonstruerte hendelser i denne boka. Likevel er det en varm roman, som berører.  Kan vel si det slik at dette er en typisk sommerroman, en lettlest roman med romantikk og kjærlighet. Kort og godt, og ikke mer.. 


Cappelen
2017
287 sider
Oversatt av Mari Johanne Müller
Bokmål
Lest som eBokBib

tirsdag 6. desember 2016

John Grisham: O jul med din glede


Jeg har plukket fram julebøkene fra hylla mi, og fant ut at jeg ikke har lest denne før. Men oppdaget at jeg har sett filmen.  Dette er også en slags "antijulbok". Ekteparet Krank har funnet ut at jula i fjor kostet dem stor summer, og da datteren nettopp har reist ut i Fredskorpset og ikke skal være hos dem i jula, kjøper de billetter til cruise istedet. Men naboene i Hemlock Street reagerer sterkt, og gjør hverdagene framover mot jul ubehagelg for dem. Skippe jula - det går jo ikke an! Alle andre pynter husene til topps, med hver sin Kalle på taket. Bare et hus i gata står nakent og mørkt. De taper rett og slett konkurransen om den flotteste gata bare på grunn av Nora og Luthers avgjørelse. For den amerikanske - og kanskje også vår(?)- jul, handler om snømenn, plasttrær, reinsdyr på taket, juleglitter i store mengder, konkurranser om beste gate osv..

Innimellom angrer ekteparet Krank på at de ikke forbereder jul, særlig når alle innsamlinsgsaksjonene kommer på døra. Men de velger å spise lite, slanke seg litt til cruiset og forberede seg på sola i solariet. Og spare penger.
Det er ikka bare lett å gå imot tradisjonene, da kan mye skje.

Jeg så hele tiden for meg filmen, en typisk amerikansk litt platt julefilm, og humret meg gjennom boka. Her er det ikke mye spionasje og konspirasjonsteorier, slik vi kjenner fra Grishams bøker. Her er det mye lett humor, og mest tull. Helt greit som lesing ved siden av julemusikk fra spilleren og et glass gløgg.

Trailer fra filmen her: filmweb


Egmont Hjemmets bokforlag
2001
175 sider
Oversatt av Peter Lorentzen
Bokmål
Fra bokhylla mi

onsdag 18. mai 2016

Joyce Carol Oates: Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte



Historien finner sted i tidsrommet mellom 1950 og 1965, en tid preget av store rasemotsetninger. 

I den lille industribyen Hammond,  i staten New York , beskytter det unge svarte basketballtalentet Jinx Fairchild den yngre hvite jenta, Iris Courtney, som han knapt kjenner, mot et overfall. Slåsskampen blir hard, og det ender med at han dreper den storkjeftete, hvite overfallsmannen og rasisten. Ingen har mistanke til Jinx for ugjerningen. Istedet, som følge av denne tragedien, knyttes det et sterkt bånd mellom han og Iris.

I utgangspunktet forsøker Jinx, men uten hell, å glemme hendelsen og komme seg videre med sin plan om å få et college idrettsstipend. Han vil helst ikke bli involvert med den hvite jenta. Men samvittigheten gnager, og han prøver, men klarer ikke å fortelle moren sin om det som har skjedd. Marerittene hjemsøker ham til alle døgnets timer. Og det blir etter hvert enda verre når hans eldre spillegale bror forsøker å overtale ham til å spille litt dårligere på basketballbanen, slik at han kan vinne noen veddemål


Iris har problemer med moren, Persia, som etter hvert blir mer og mer alkoholisert. Hun ønsker seg bort fra den trasige hjembyen. Hun får et stipend til Syracuse University, der hun bor  hos en rik familie, og hun ser hvordan livet kan bli. Bort fra fattigdommen og problemene. Her kan hun oppnå den amerikanske drømmen.
  
Dette er en viktig fortelling om vold og raseskille, og om forståelse og kjærlighet. 
Joyce skriver godt. Jeg liker fortellerstilen hennes, da hun er svært billedrik og samtidig er hun jordnær og ekte. Hun skriver realistisk slik at både personer og miljø blir troverdig. 
Det er et under at jeg ikke har oppdaget denne forfatteren tidligere, da hun har skrevet utallige bøker og noveller, og er nevnt som en god kandidat til Nobels litteraturpris.

Pax forlag
2015
Oversatt av Tone Formo
428 sider
Bokmål


torsdag 25. februar 2016

Vanessa Diffenbaugh: Vi ba aldri om vinger


"Vi ba aldri om vinger - roman" av Vanessa Diffenbaugh

Den første boka av Diffenbaugh, Blomstenes hemmelige språk , der fosterhjemsbarn var et sentralt tema, falt jeg helt for, så nå gledet jeg meg til å lese denne boka.

 Her møter vi familien Espinosa fra Mexico, men bosatt i USA. Familien består av mor, Letty, barna Alex på 15 og Luna på 6, og besteforeldrene. Letty ble gravid med Alex som attenåring, men kjæresten fikk aldri vite at han ble far. Letty ønsket ikke å stoppe utdanningsplanene hans. Familien er papirløse flyktninger, noe som gjør at de mangler alle rettigheter til skolegang og utdanning.
Letty har arbeidet på kafeer og barer, mens bestemoren har passet barna og ordnet i huset. Letty har levd et lettvint liv, med både alkohol og tilfeldige menn. Krisen inntrer når de gamle foreldrene ikke orker livet i halvslummen lenger, drar tilbake til Mexico, og Letty blir konfrontert med sin gedigne kollaps som omsorgsperson.Men en dag er besteforeldrene borte. .De vil bort fra slummen og tilbake til sitt kjære Mexivo. Boka starter med at Letty drar etter dem for å overtale dem om å komme tilbake. Barna er alene hjemme, og Alex tar ansvaret for seg og sin søster. Når Letty er tilbake, uten foreldrene, blir det en omveltning for henne. Hun må arbeide på dagtid, og hun kjemper for å gi barna en god skolegang og å finne et bra bosted for den lille familien. Papirløse har få rettigheter i USA, og det er stor forskjell på kvaliteten på hus og skoler de har mulighet til å kunne skaffe seg.
Alex har fått bestefarens fjærsamling, med beskjed om å lage vinger. (Bestefaren var en kunstner med fjær, og samlet fjær i mange år.) Dette inspirerer Alex til å forske på natur og fugler, noe som fører til at han får innpass på en bra skole. Men det skal vise seg å dukke opp utfordringer som kan bli problematiske for hele familien.

Jeg er redd jeg vil røpe for mye ved å gå mer inn i handlingen, så jeg vil anbefale deg å lese boka! Dette er en gripende og nydelig roman. Menneskene vi møter er varme og ekte, noe som gjør ay leseren blir bergtatt. Vanessa Diffenbaugh skriver om mennesker som faller utenfor på ulike måter, og hennes engasjement for disse gjennomsyrer bøkene hennes. Skulle jeg si noe negativt, måtte det være alle tilfeldigheter som fører til at alt blir bra til slutt. Nesten godt gjort at alt skal lykkes så bra for Letty og familien etter at besteforeldrene dro fra USA. Men uten dette ville det jo ikke bli den flotte romanen som fengslet meg totalt et par dager, så Vanessa Diffenbaugh har klart å overbevise meg enda en gang!

Acshehoug
2015
380 sider
Oversatt av Bente Klinge
Bokmål

søndag 13. september 2015

John Williams: Stoner

stoner

Denne boka kom ut i 1965, og ble mye omtalt i USA etterpå. Men så kom noen  "glemte" år, før den dukket opp igjen, og nå med stor suksess i flere land. Jeg hadde egentlig satt den på vent, men da den er lånt på biblioteket, og jeg skal reise bort et par uker, måtte jeg lese den nå. Og det var en stor leseropplevelse!

Boka begynner med at det fattige ekteparet som driver en liten gard, skjønner at de må la sønnen reise bort til universitetet for å studere jordbruk. Men Stoner forelsker seg i bøkene og litteraturen og går over til å dyrke kunsten framfor åkeren.  Han må skuffe foreldre og fortelle at han bytter fag:
 "Stoner prøvde å vekke i ham den betydning og mening han selv hadde oppdaget. Han lyttet til ordene falle ut som fra en annens munn og så på farens ansikt, som tok imot ordene slik en sten tar imot gjentatte knyttneveslag".
Han er en ensom student, men etter en tid forelsker han seg gifter seg med den stive og forfina Edith. Etter endt utdannelse blir han hjelpelærer på universitetet.
Vi følger Stone gjennom hverdagene med Edith, i et ekteskap som på langt nær er en lykke for noen av de to. Men de får datteren Grace, som Stoner elsker. Først midt i livet møter Stoner den store lidenskapen. Men han er gift, hun er student. Forholdet er dømt på forhånd. Og da kolleger på universitetet, som allerede bærer agg til han, griper sjansen til å få han fjernet, avsluttes det hele, til stor sorg for begge.
På universitetet blir han etter hvert den elska foreleseren, og der finner han det han har drømt om. Men han blir gjennomgående den ensomme mannen som lar seg underkaste av kone og overordnede.

John Williams formidler dette så briljant. Historien er egentlig både stillestående og lite interessant, en fortelling om en mann som ikke setter spor etter seg, en gjennomsnittsmann. Men forfatteren formidler på en slik måte at du ikke klarer å legge boka fra deg. Du lever med Stoner. Den lykkelige tiden der han opplever kjærlighet er så vakkert skildret at det er en fryd å lese. Hans tafatte og hjelpeløse underkastelse i hjemmet er beskrevet slik at du sitter igjen med en vond tristhet. Datterens skjebne er berørende. Her er mye melankoli og vemod. En roman som må bli en elegant klassiker. Jeg bøyer meg i støvet!

Cappelen Damm
2014
269 sider
Oversatt av John Erik Bøe Lindgren
Bokmål

mandag 17. august 2015

Kathleen Tessaro: Debutanten

Debutanten


Cate, en ung kvinne med en trøblete fortid, vender hjem til England for å bo hos sin tante. Her skal hun hjelpe til med taksering av innbo i et stort herskapshus. Dette skal hun gjøre sammen med Jack, som arbeider i tantens firma. 
Herregården, Endsleigh, var hjemmet til søstrene Blythe. og Irene, den eldste, bodde der til hun nylig døde. Den andre søsteren, Diana Baby Blythe, var kjent for sin skjønnhet, og var kjent som en av de mest berømte debutanter i datidens overklasse. Senere forsvant hun, og ingen visste hvor hun ble av.  
 
Cate finner en skoeske med blant anna et par dansesko og et vakkert armbånd mens hun er i huset. Dette gjør henne nysgjerrig, og hun vil forsøke å finne ut hvem som eide dem. I  romanen veksler det mellom nåtid og fortid. Brevveksling mellom søstrene og brev fra Baby til en ukjent kjæreste, blir bindeleddet mellom historiene. 
 
Dette er en typisk "koseroman", uten anna innhold enn å underholde. Jeg las den med glede, da den var enkel og grei og akkurat nå var det en slik bok som passet inn, som overgang fra en herlig ferieuke til den vanlige hverdagen igjen. En bok som jeg var ferdig med når siste side var lest.
 
Silke forlag
2015
368 sider
Oversatt av Eva Ulven
Bokmål



fredag 24. juli 2015

Erica Jong: Jeg tør ikke dø

Mange år siden jeg las noe av Erica Jong, så dette var et artig gjensyn. Erica Jong er født i New York, og fikk sitt gjennombrudd i 1973 med boka "Jeg tør ikke fly". En halvbiografisk roman, der hun skriver om feminisme og seksualitet. Boka vakte stor oppsikt den gang, og alle skulle lese den, deriblant jeg.

 
Denne boka blir på en måte en oppsummering av livet for en sterk og frigjort kvinne. Som Erika Jong  sier: "Vårt siste tabu er sex etter 60". Det er ingen sjølbiografi, men jeg aner mye av Erica Jong i denne.
Boka er inndelt i hovedkapitler med årstidene som overskrift. Under disse er 16 underkapitler med ulike tema. Hovedpersonen Vanessa er nå i sekstiårene, og beskriver savnet etter makten hun har hatt over mannen.
" Når jeg gikk nedover gaten, svingte og svaiet den mandolinformede baken min for deres stjålne blikk." 
Det handler om hennes  gravide datter, Glinda, hennes syke og pleietrengende foreldre. Faren  blir syk og ligger for døden.  Vanessa undrer på hva en kan ønske seg når ens kjære kjemper mot slutten.
"Skal en håper liv eller død? Og hvor mye betyr slike ønsker?"
Og ikke minst handler det  mye om forholdet til ektemannen Asher, som hun møtte som førtifemåring. Han var inkarnasjonen av en farsskikkelse, med sølvhår og gyllenbrune øyne. Under sterk tvil, men godt støttet av venninnen Isadora, som sier at hvis ikke du tar ham, så gjør jeg det, gifter hun seg med Asher. Isadora Wing er hovedpersonen i "Jeg tør ikke fly", og nå dukker hun opp i denne romanen som Vanessa bestevenninne.  
"Isadora er en forfatter som ble berømt i altfor ung alder, og derterrer måtte d redde seg fra randen av selvødeleggelse. I likhet med meg gjennomgikk hun skrekkelige perioder som både kjærlighetsjunkie og stoffmisbruker. Men da hun  ble rusfri, ble hun like edruelig som datteren min. Jeg elsker hennes sunne forstand og ynde. Hun inspirerer meg. "
Da Asher får et hjerteattakk og blir liggende i koma på sykehuset, får Vanessa mye tid til å tenke over forholdet deres. Hun elsker mannen sin. Men hans aldring får henne til å tenke over at hun også eldes. Vanessa hater å bli eldre. Hun vil selge sin sjel til djevelen for å forbli ung.
"Jeg er rasende på aldring. Det er ingen mangel på antialdringsspesialister i New York - fra dermatologer som høster og bruker om igjen ditt eget fett, til dem som fryser ned ansiktsmusklene dine med gift."
Men Vanessa vil ha mer, hun vil ha magi. Hun prøver et forhold med en tidligere ungdomsvenn, men Asher står i mellom dem. Via nettstedet Zipless prøver hun å møte en mann for sex, men dette er også mislykket. Forsøkene fører til at hun oppdager at hun er nærmere knyttet til ektemannen  enn noen gang tidligere.

Romanen handler om en voksen, erfaren kvinnes tanker ved livets hell. Det  handler om å være redd for å dø, eller retter sagt å være redd for å miste det en har. Etter at moren dør oppdager hun hvor viktig minner er. Hun savner å ha noe å tro på.
 "Hvorfor klarer jeg ikke å tro på en gud eller en gudinne eller nåde. Hvorfor blir hennes liv en haug med støv - og senere min. All hennes  livsglede, hennes raseri og hennes talent, råtner nå i en kiste. Et italiensk ordtak lyder slik: "Etter spillet ligger både bonde og konge i samme skrin""
Erica Jong har satt liv og død i perspektiv, og konkluderer på en vakker måte. En roman som gir mye ettertanke, mye latter og glede. En viktig roman for kvinner og menn i alle aldre.
 
Juritzen forlag
Kommer høsten 2015
282 sider
Oversatt av Elsa Frogner
Lesereksemplar fra forlaget
Bokmål

mandag 22. juni 2015

Susan Abulhawa: Det blå mellom himmel og hav



Det blå mellom himmel og hav av Susan Abulhawa (Innbundet)

Jeg las "Morgen i Jenin," en sterk bok som handlet om forholdene i Palestina/Israel. Den nye boka handler om en palestinsk familie, som vi følger i generasjoner. Sterk realisme i en vanvittig tidsperiode fra 1948 fram til i dag. Vi leser om mye ondskap når israelske soldater bryter inn i den nye staten og overtar palestinsk jord og eiendom. Drap, voldtekter, stor urettferdighet og tap av verdighet. Men trass alt dette er det familienes samhold som råder.

Det er Khaled som på en måte forteller historien. Han er en ung gutt som på tiårsdagen sin opplevde bombingen av Gaza på en forferdelig måte, og han ble lammet og lenket til en rullestol uten evne til å kommunisere med familien. Under bombingen prøver faren å redde barna, og Khaled opplever dette slik:
"Jeg føler en slags lydløshet, som om selve kroppen min er blitt et øyeblikks stillhet. En uthullet grotte av liv i et liv. Jeg ser min far, at raseriet hans blir forvandlet til bekymring. Deretter frykt. Og deretter til skrekk."
Khaleds stumme fortelling handler om fire generasjoner, fra oldemoren, Mariam, som hadde evner til å snakke med jinnen, bestemoren som var en vakker jente som har opplevd brutal vold og sterk kjærlighet, moren som er en stillfarende kvinne med kunstneriske evner. Og det handler om lillesøsteren Rhet Shel (Rakel) familiens håp. Og vi møter familiemedlemmer som har flyttet til USA og vender hjem. Nur er svært lik sin oldemor, har utdannet seg til psykolog og vender hjem til Gaza, der hun blant anna pleier Khaled. Nurs historie er gripende og tøff. Hennes mor neglisjerer henne, hun blir utsatt av misbruk og vokser opp som fosterbarn. Nå blir hun tatt inn i familien i Gaza med åpne armer, og vil vie sitt arbeid her.

Her ligger det i tillegg til en hardnakket realisme også mystikk og magi. Khaled lever på en måte via sin oldemor Mariam, og de har laget en  sang som blir et gjennomgangstema i denne sterke familiesagaen:
" Å, finn meg
jeg er i et blå
mellom himmel og hav
der alltid er nå
og vi er de evige
som flyter lik en elv."

Romanen viser kvinnenes samhold i familien. Mens mennene er i fengsel, ute i motstandsarbeid eller rett og slett er døde, opplever vi hverdagen hos kvinnene med matstell og barnepass, og impulsive fester de lager for å holde motet oppe. Og når sykdom og nød, midt oppe i krigen, blir enda en belastning, viser de en utrolig evne til humor, til dels grovkornet og røff. Under en fest på stranda i Gaza opplever de en vakker solnedgang, og de minnes disse orda som Mariam en gang sa:
"Dette landet vil reise seg igjen."
Boka handler om håp og tro på at Palestina skal bestå, trass all elendighet. I forfatterens epilog kommer det fram at i Israels bombing i 2014 ble 2191 palestinere drept. 80% var sivile, av disse 527 barn. Israel mistet 71 soldater i kamp.
Her er en oversikt over hvordan Palestina har mistet land, fra 1948 til 2000.


 Berit har også blogget om boka: beritbok              

Aschehoug
2015
360 sider
Oversatt av Ragnhild Eikli
Bokmål
 

torsdag 19. mars 2015

Alyson Richman: En himmel av brev



Det er alltid med spenning jeg åpner en ny bok av en forfatter som har gitt meg en stor leseopplevelse tidligere, slik som Alyson Richman gjorde med Hele livet på en dag.  Dette er også en roman med krig og kjærlighet som bakteppe. Forfatteren fikk ideen til En himmel av brev da enn venn fortalte en historie om en ung mann som hadde flyktet under krigen, og ble reddet av en ukjent. Det samme skjer i denne boka, da Elodie er på flukt og blir reddet av Angelo. Dermed er de to hovedpersonene presentert, og her skal du får flere opplysninger.
Elodie er vokst opp i Verona, i et hjem fylt av musikk. Hennes far spiller fiolin, hun selv spiller cello, noe hun gjør med overbevisning. Handlingen utspiller seg i 1943, og tyske soldater nærmer seg nå byen. Sammen med venninnen Lena blir hun med i motstandsbevegelsen, der hun bruker sin musiske evne ved å spille hemmelige koder. Gjennom motstandsbevegelsen møter hun Luca, en bokhandler, og de får sterke følelser for hverandre. Men dramatiske hendelser gjør at hun må flykte, først til Venezia, sammen med sin mor, som er født der, og så videre til Portofino. Her bor Angelo. Han er lege og bor alene. I 1935 møtte han, som ung medisinstudent, den vakre Dalia. Etter en stormende forelskelse, giftet de seg. Etter en tid ble han beordret av det fascistiske regimet til å reise til Afrika, da Il Duce ønsket å utvide sitt italiensk rike i Etiopia, og de trengte leger der. Dalia ventet barn, og Angelo skrev daglig brev hjem til henne. Disse tapetserte hun veggen i soverommet med. Men uheldige omstendigheter under fødselen førte til at både hun og barnet døde. Angelo ble knust, men fortsatte som lege, og prøver å redde flest mulig mennesker gjennom sin legegjerning. Åtte år senere redder han Elodie fra en tysk kontrollpost, og hun blir boende hos han.

Dette er en uforglemmelig og vakker bok. Richman skriver lyrisk og stille. Natur, følelser og stemninger er levende beskrevet. Og i de dramatiske partiene er skildringene realistisk og troverdige.
En liten detalj, som er med og gjør historien rørende, er at boka Den lille prinsen har stor betydning. Dette er Lucas bok, og Elodie har den med i sekken når hun flykter. Senere viser det seg at den også finnes i Angelos bibliotek.

Det er fremdeles 1943 da boka slutter, og jeg sitter med tanker om hvordan det gikk videre med Elodie og Angelo!  Ikke minst med tanke på at mange i Richmans bok er virkelige personer. I etterordet viser hun til at mange av personene som vi møter i motstandsbevegelsen i Verona var historiske personer, flere med grusomme skjebner. Det gjør at romanen viser et troverdig bilde av Italia under krigen.

Jeg er svært glad i Italia, og jeg elsker klassisk musikk, gjerne cellosonater. Dette gir romanen et ekstra pluss for meg.


Andre som har skrevet om boka er beathesbokhylle og tinesundal.

Cappelen Damm (Takk for lesereksemplar)
2014
330 sider
Oversatt av Tiril Broch Aakre
Bokmål

Legger ved en liten smak på den vakre musikken som Elodie spilte for "Ulven".



 

torsdag 4. september 2014

Laila Ibrahim: Gule krokus om våren


Denne romanen er rett og slett en engasjerende og oppslukende roman som du ikke klarer å legge fra deg før siste side er lest. Men sjøl om det er en herlig fortelling som river deg med, er det også en sterk fortelling om menneskeskjebner i sørstatene da slavehandel var en dagligdags sak, midt på 1800-tallet. 
Hovedpersonen Elisabeth blir født på en stor farm i Virginia. Hun blir lagt i armene til ammen Mattie, som nettopp har født sønnen Samuel. Mattie må forlate sin egen familie for å ta vare på Lisbeth, som hun kaller henne. Mattie er en kjærlig og omsorgsfull person, som Lisbeth knytter seg sterkt til. Hennes egen familie lever overfladisk i sitt luksushjem, og slavene blir behandlet som det de er, ifølge oppsynsmannen på farmen: "Behandle niggerne dine som halvveis mennesker og halvveis dyr, så vil du klare det fint".
Vi følger historien til Mattie, der hun får korte besøk hjemme sammen med familien, og lever på drømmen om å en dag stikke av til Ohio, som er en fri stat for slavene. Og vi følger Lisbeth, med debutantball, luksuskjoler og et intetsigende liv uten tanke på andre enn seg sjøl. Men når Lisbeth vokser opp ser hun tilværelsen fra Matties side også, og etter hvert må hun velge mellom det som er sosial akseptabelt og hva som er rett for henne. Dette er et valg som forandrer livet hennes for alltid.

Dette er en bok om uselvisk kjærlighet, om sterke mennesker som trosser sin skjebne. Det er en bok om overgrep og undertrykkelse, om angst og frykt. Boka er lettlest med et enkelt språk og med passende lange kapitler.  Det er så mange sørstatsromaner med stort sett samme tema, så det er vanskelig å plassere den som beste eller noe midt imellom. Heller nok til det siste. Det som gjør at boka blir sterk er den fine fortellingen om forholdet mellom Lisbeth og Mattie, et sterkt og rørende varmt forhold som ikke kunne aksepteres på den tid boka omhandler.

Cappelen Damm
2014
237 sider (pocketutg.)
Oversatt av


 

torsdag 28. august 2014

Yvette Manessis Corporon: Når sypressene hvisker



"Når sypressene hvisker" handler om Daphne. Hun driver egen gresk restaurant i New York. Hun er  alenemor med datteren Evie, og har opplevd mye sorg i sitt liv. Hennes store kjærlighet, ektemannen Alex, døde i en bilulykke like etter at datteren ble født, og hun har mistet begge foreldre. Moren var født i Hellas, og som liten var Daphne mye hos sin bestemor, Yia-Yia, på øya Erikousa. Nå er hun forlovet med forretningsmannen Stephen, og ønsker å gifte seg på den greske øya.

Hun har sterke bånd til bestemoren, men nå er det flere år siden hun har besøk henne.

Yia-Yia har evner til gjennom sypressenes sang kommunisere med kvinnene i familien fra tidligere generasjoner. og har alltid kunnet føle Daphnes tanker og følelser.
Gjennom bestemoren og den muntre kusinen Popi kommer minnene om øyas hverdagsliv sterkere tilbake. Glemte tradisjoner, skikker, normer og regler som tidligere gjorde henne flau og skamfull, får en ny betydning for Daphne. Daphne kjenner at det godt å være tilbake på øya, og slapper av fra stress og hverdag sammen med de livlige slektningene sine. Datteren Evie har vært overlatt til barnevakter i New York, men nå åpner hun seg og blomstrer. 

Yia-Yia har i de siste åra funnet en god venn i den unge fiskeren Yianni, som også har tilknytning til Erikousa. Daphne syns til og begynne med at han er arrogant og rar, men oppdager etter hvert at han har en sterk historie bak seg, en historie bestemoren er en viktig del av.

Dette er en lett roman med de rette ingrediensene for avslapning og kos. Er du glad i Hellas får du mye om gresk mytologi, blant annet historiene om Arakne, Ahene, Persephone og Iphigenia. Og her er det mye om mat og kultur. Vi leser om sterke familiebånd og om hvor viktig det er å holde på tradisjoner. Og det handler om livsvisdom.

Boka er forutsigbar på mange måter, men jeg kunne tenkt meg en annen slutt. Når det først skal være en romantisk kosebok, skal den ende på en annen måte! Det som er greit å vite er at forfatteren har tilbragt mange somre i Hellas, sammen med sin greske familie der. Hennes far ble født på øya Erikousa. Hun har derfor gode kunnskaper om det hun skriver om. Alt i alt en grei bok som jeg likte godt. Jeg var helt inne i historien mens jeg las den, men når jeg har lest siste side er jeg ferdig med den. Ikke den type bok som sitter inne i hodet på dagesvis etterpå. Greit det også en gang i blant!

Cappelen Damm
2014
328 sider
Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord





torsdag 24. juli 2014

Julie Orringer: Den usynlige broen,


Denne boka har jeg brukt lang tid på. Først og fremst pga av ferie, og samvær med barnebarn i tre uker, noe som ikke gir mye lesero. Men mest pga av dette er en bok jeg ville dvele ved og nyte fullt ut, og derfor lese litt hver dag over tid.
Jeg takker den eminente diktskriveren og fotografen Englepappa, med bloggen Mørkerommet, for tips om å lese boka. Han skjønte visst at dette var min bok!

Dette er historien om Andras Levi, en ungarsk jøde, og familien hans. Det hele starter med at han får et stipend og skal studere  til arkitekt i Paris. Han får med et brev fra en eldre dame i Budapest, og dette brevet skal leveres til C. Morgenstern. Dette er Klara, en ung ballettdanserinne som har en sterk historie bak seg. Hun er ti år elde enn Andras, men de blir stormende forelsket i hverandre. Andre verdenskrig nærmer seg, og Andras blir tvunget til å forlate Paris. Karla, som nå er hans kone, blir med, til trass for at det kan være skjebnesvangert å komme til Ungarn, der myndighetene er på jakt etter henne.
Krigen utvikler seg, og med den følger lidelser og nød, sult og død. Og sjøl om jødene ikke ble forvist og drept de første krigsåra i Ungarn, slipper de ikke unna.  Når tyskerne beleirer Budapest kommer russerne til unnsetning, og  kraftige trefninger fører til at beboerne ikke får tak i mat og drikke. De nye erobrerne av byen tar ingen hensyn, og ungarerne lider sterkt.

Det ville være umulig å gå i detalj om handlingen her. Boka har over 700 sider, og historien om Andras og Karla blir gjennomgangshistorien i boka. Dette er en bok om jødenes skjebne under andre verdenskrig, dette er historien om Ungarn og Budapest i forhold til de politiske irrganger, der Horthy, den ungarske lederen, inngikk avtale med Tyskland, men kjempet for at de ungarske jødene ikke skulle annekteres. Likevel ble i løpet av 1944 over 430 000 jøder satt i utrydningsleire. Over halvparten av disse døde.

Julie Orringer har skrevet en roman om sin families skjebne, med god hjelp fra de som overlevde og flyktet til USA etter at russerne overtok landet.  Dette var en lang, fantastisk roman. Her ligger så mye etterretning og viktig historie, at sjøl om jeg har lest mange holocaust-bøker blir denne et fantastisk supplement. Og samtidig et dette en sterk kjærlighetsroman, en roman om kjærlighetens evne til forsoning. 

En av de mest gripende og beste bøkene jeg har lest på lenge. Og diktet "Allikevel" av Wislawa Szymborska, som avslutter boka, gir den en ekstra styrke! Vakkert!


En sterk opplevelse å stå utenfor synagogen i Budapest å se Livets tre, med blader i metall med navn på alle jødene som forsvant under krigen. (Dette bildet tok jeg for noen år siden.)

Gyldendal
2011
707 sider
Oversatt av Kari og Kjell Risvik

 

lørdag 12. juli 2014

Siri Hustvedt: "Den skjelvende kvinnen eller historien om nervene mine"

Den skjelvende kvinnen - ebok

Plukket med meg denne paperbacken fra flyplassen på vei til Spania. Ante ikke hva dette var, men har lest et par bøker av Siri Hustvedt, og likt henne godt, så det var et fristende valg av bok. Men dette var ingen vanlig roman, heller en vitenskapelig avhandling om historien rundt et anfall av ukontrollert skjelving. Bakgrunnen er at Hustvedt opplevde et slikt anfall da hun skulle holde minnetale for sin avdøde far, to år etter at han døde, noe hun på ingen måte klarte å kontrollere fysisk, mens hun samtidig holdt hodet klart og gjennomførte talen. Hustvedt ønsket i ettertid å finne ut hva som kunne utløse anfallet, og går i dybden via vitenskapelige undersøkelser av forholdet mellom kropp og sjel.
Dette ble derfor en utrolig vitenskapelig sak, der forfatteren går  inn i psykoanalysens historie, i nevrologiens og psykiatriens historie. Dette gjør hun ved å velge essay som sjanger.

Interessant, men til tider så detaljert at jeg hoppet litt lett over enkelt avsnitt. Men dette betyr ikke at boka var kjedelig, for Hustvedt har evne til å skrive åpent og følsomt om det mest vitenskapelige. Hun klarer å legge inn anekdoter, fortellinger og eksempler fra eget liv, og nettopp dette at det  meste er begrunnet i hennes personlige historie gjør boka interessant. Ja, jeg kjente igjen meg sjøl i en del av dette også, og da blir det enda mer aktuelt å lese videre. Denne boka er en fantastisk jakt på forholdet mellom kropp og sinn, og viser oss hvor utrolig sammensatt menneskekroppen er.

Boka har forord av Finn Skårderud, som er professor, psykiater og forfatter. Han avslutter sitt innlegg med disse orda: "Helsen er gåtefull, og det gåtefulle stimulerer nysgjerrigheten".

Jeg anbefaler boka til alle som er interessert i sin egen psyke, med eller uten skjelvinger.

Aschehoug
2011
207 sider
Oversatt av Bodil Engen