John Williams: Stoner

Denne boka kom ut i 1965, og ble mye omtalt i USA etterpå. Men så kom noen  "glemte" år, før den dukket opp igjen, og nå med stor suksess i flere land. Jeg hadde egentlig satt den på vent, men da den er lånt på biblioteket, og jeg skal reise bort et par uker, måtte jeg lese den nå. Og det var en stor leseropplevelse!

Boka begynner med at det fattige ekteparet som driver en liten gard, skjønner at de må la sønnen reise bort til universitetet for å studere jordbruk. Men Stoner forelsker seg i bøkene og litteraturen og går over til å dyrke kunsten framfor åkeren.  Han må skuffe foreldre og fortelle at han bytter fag:

 "Stoner prøvde å vekke i ham den betydning og mening han selv hadde oppdaget. Han lyttet til ordene falle ut som fra en annens munn og så på farens ansikt, som tok imot ordene slik en sten tar imot gjentatte knyttneveslag".

Han er en ensom student, men etter en tid forelsker han seg gifter seg med den stive og forfina Edith. Etter endt utdannelse blir han hjelpelærer på universitetet.
Vi følger Stone gjennom hverdagene med Edith, i et ekteskap som på langt nær er en lykke for noen av de to. Men de får datteren Grace, som Stoner elsker. Først midt i livet møter Stoner den store lidenskapen. Men han er gift, hun er student. Forholdet er dømt på forhånd. Og da kolleger på universitetet, som allerede bærer agg til han, griper sjansen til å få han fjernet, avsluttes det hele, til stor sorg for begge.
På universitetet blir han etter hvert den elska foreleseren, og der finner han det han har drømt om. Men han blir gjennomgående den ensomme mannen som lar seg underkaste av kone og overordnede.

John Williams formidler dette så briljant. Historien er egentlig både stillestående og lite interessant, en fortelling om en mann som ikke setter spor etter seg, en gjennomsnittsmann. Men forfatteren formidler på en slik måte at du ikke klarer å legge boka fra deg. Du lever med Stoner. Den lykkelige tiden der han opplever kjærlighet er så vakkert skildret at det er en fryd å lese. Hans tafatte og hjelpeløse underkastelse i hjemmet er beskrevet slik at du sitter igjen med en vond tristhet. Datterens skjebne er berørende. Her er mye melankoli og vemod. En roman som må bli en elegant klassiker. Jeg bøyer meg i støvet!

Cappelen Damm
2014
269 sider
Oversatt av John Erik Bøe Lindgren
Bokmål