Erlend Kaasa: Men ikkje Maria (Roman)

Ekteparet Gro og Palle har avgjort at dei vil engasjere au-pair til den vesle dottera si, Dagne. Palle har nettopp byrja i pappapermisjon , og ser fram til å bli betre kjend med dottera, og Gro gleder seg til å koma ut i arbeid att. Maria frå Albania kjem, ei stille og beskjeden dame, som held seg for seg sjøl når ho har fri. Ho har eigen leilighet i kjellaren.  Ein sjeldan gong blir ho invitert opp til vertskapet, men det blir berre kunstig for alle partar. Men ho er flink med barnet, og knytter seg lett til Dagne.  

Gro får ny sjef, og reiser stadig på kurs og møter i jobbsamanhang. Palle aner at det ligg noko meir i dette. Forholdet er på bristepunktet. Maria er alltid der, vartar opp og gjer det hyggeleg når Gro er fraværande. Etter kvart blir besøkene til leiligheta i kjellaren oftare enn planlagt.
Men det viser seg at Maria har løyndomar, mykje større enn forventa, og  Palle får store vanskar med å redde situasjonen. 

Boka er bygd opp i tre-fire hovuddeler (har ikkje oversikten over kor mange, da eg les som ebok) og kapitler. I begynnelsen av kvar hovuddel les vi om Maria som lita jente og om hennar bakgrunn, og bakgrunnen for at ho søkjer au-pairjobb i utlandet. Det byggjer seg opp mot ei historie som liknar meir og meir ein kriminal. Eg vart fanga av forteljinga, og klarte ikkje å legge frå meg boka før ho var ferdiglese. 

Samlaget
2019
374 sider
Nynorsk
Lese som eBokBib

Britt Karin Larsen: Berøringen (Roman)

En bok om betydning av berøring, på godt og ondt.

En kvinne sitter for seg selv i en campinghytte. Hun vil forsøke å skrive om noe hun aldri har våget å fortelle noen om, noe som skjedde da hun var fire år. Hun leter etter de riktige orda, for hun kjenner ikke svarene enda. Hun har nettopp fått en kul i brystet, og venter på resultat av prøvene. 

Hun går lange turer og ett av målene er en branntomt i utkanten av den vesle bygda.  Her har det bodd en mann som bygdefolket ikke visste mye om, men han skulle vært dikter, da folk hadde hørt at han klapret på en skrivemaskin. Kvinnen oppsøker folk i nabolaget for å høre om de kjenner noe til hvorfor huset ble overtent. Hun husker at hun var på denne campingplassen som lita jente, sammen med moren, tanten og kjæresten hennes. Hun vokste opp med en mor som var dårlig til å vise kjærlighet og nærhet. Faren fikk hun aldri høre noe om, han var et ikke-tema. Hun oppsøkte derfor nærhet fra andre. Hun er avhengig av å få kjærtegn. Tanten og kjæresten ga henne kjærtegn. De var glade og lette, og latteren satt løst. Moren sa at hun ikke måtte klenge. Hun var en klengete unge., fikk hun høre. 

Britt Karin Larsen skriver vakkert om kjærlighet, begjær, berøring. Hun skriver vakkert om naturen, skogen. I denne romanen er det korte kapitler med ulike tema. Disse er ofte hovedpersonens tanker og erindringer og spørsmål som hun stiller seg sjøl på vandring i naturen. Kvinnen søker etter svar, og sakte, men sikkert avdekkes hemmeligheter som har ligget begravet. 

Boka tar for seg mange ulike tema. Her er fortellinger om forfattere, skriving og forlagsbransjen. Her leser vi om jeg-fortellerens vanskelige oppvekst med en avvisende mor, hennes forhold til menn, til barn. Og spørsmålet om hva som er bra og dårlig nærhet, berøring er viktig. 

Det ble litt for mange tema i de mange kapitlene, etter min mening. Innimellom mistet jeg tråden i historien. Men en absolutt lesverdig roman, likevel.

Cappelen Damm
2019
272 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket

Bjørn Esben Almaas: Den gode vennen (Roman)

En roman som veksler mellom 1987, da hovedpersonen er 11 år, og 2013, da han er blitt voksen mann, gift og far til to gutter. Som gutt blir han mobbet, slått, sparket, pisset på. Vold på det verste, daglig. Men sjøl vil han ikke si noe om dette til de voksne. Han ser det ikke som mobbing. Han vil være stek, han vil ikke være offer.  Men noen ganger gjemmer han seg på do for å slippe unna, og han blir syk for å slippe unna skolen. Disse hendelsene fra barndommen er grusomme og svært ubehagelige å lese.

Den voksne mannen lever et vanlig liv, helt til han møter igjen en mann fra fortida. Dette møtet er så sterkt, at han mister fotfestet i forhold til familien, og seg sjøl. Barndomsminner blandes med hans egne gutters hverdag, han vet ikke hva som er minner og hva som er nåtid.

Jeg innrømmer gjerne at denne boka ikke var enkel å lese. Volden og resultatet av den er vondt, men samtidig ble jeg fovirret av oppbyggingen av boka. Hopping fram og tlbake i tid blir vanskelig å holde styr på. Jeg tenkte innimellom at dette gir meg ikke noe, jeg gidder ikke mer. Men samvittigheten min overfor det svært alvorlige temaet fikk meg til å fullføre. For jeg ser alvoret og verdien i at det skrives slike bøker. om barn som lider under volden i skolegåden, og ikke forteller om det. Mange har lidd seg gjennom skoleårene, og lever med minnene resten av livet. Og det triste er at ingen stiller spørsmål, de ser det ikke.

Kanskje jeg ikke klarte å ta innover meg historien på riktig måte, men det ville være synd om flere lesere tenkte som meg. For boka er et viktig tilskudd til litteratur om mobbing. Mulig jeg bør lese den om igjen?

tine har lest og blogget.

Folaget Oktober
2019
154 sider
Bokmål
Leseeksemplar