Vigdis Hjorth: Gjentakelsen Roman 2023

"Gjentakelsen er en rå og heftig framstilling av ungt liv. En voksen kvinne ser tilbake på seg selv som 16 år gammel jente, hun gransker en sentral hendelse fra oppveksten. Gjentakelsen handler om å kysse for første gang, å skulle gjøre det for første gang, å drikke og kjenne rus i kroppen, på fest hos noen gutter i et rekkehus i Oslo. Å løpe til Ullevålseter for å forberede seg til maraton, å kjenne en enorm sult og tørst. Hele tida vokter mor over jenta som en hauk. Far holder seg i bakgrunnen. Fars avstand er påtakelig, mors kontroll er uhørt. Det fins hemmelighet i familiens hus."

Vi skal tilbake til høsten 1975.

Det handler om en familie bosatt i et rekkehus på Tåsen i Oslo. De vil snart flytte til noe større og flottere. Allerede her øyner vi klasseforskjellene, som kommer til å prege romanen. Moren har behov for full kontroll, særlig overfor eldste datter, som nå er 16 år. Faren lusker stille i bakgrunnen, med forsiktige hentydninger om å la dattere være i fred. 

Dette er en av de sterkeste "oppvekstromaner" jeg har lest. 16-åringens kamp for å være normal, slippe inn i de andre ungdommenes sorgløse og løsrivende periode i livet, er fantastisk godt beskrevet. En ung jente som er kreativ, utforskende og sårbar, som ønsker å være uavhengig. Ikke lett i et hjem, som er så sterkt preget av den sykelig dominerende moren, livredd for hva som kan skje.  

Som vanlig skriver Vigdis Hjorth så intenst at det er umulig å slippe unna. Hver setning borer seg inn under huden, og jeg blir rett og slett drevet inn i hadlingen. Og det er vondt å lese om traumer, usikkerhet og løgner.

Den beste boka fra Vigdis Hjorth, som jeg beundrer som forfatter,

Gyldendal Damm
2023
142 sider
Lånt på biblioteket

 

Vigdis Hjorth: Femten år 2022 (roman)

"Det er en rytme i unge Paulas liv som gir barndommen en klarhet – måltidene ved bordet hjemme, skiturene i marka, somrene på hytta, besøkene hos mormor på øya. Mor, far, søster og bror er de viktigste menneskene i livet hennes. Og så har hun Karen, som er bestevenn.

Roen brytes den sommeren Paula oppdager en bunke med brev som moren har skrevet til mormor. Familielivet som beskrives i dem er ikke til å kjenne igjen, det er fullt av løgn. Morens forstillelse blir et sjokk for Paula. Hvordan skal hun bære det hun plutselig vet? Hun står på terskelen til å bli voksen, og verden åpner seg for henne som et forferdelig og et vidunderlig sted. Hun vil ikke begynne å lyve om livet sitt."

Paula er en ganske normal tenåring, med mange tanker om alt i omgivelsene rundt seg, og om alt som rører seg innvendig. Hun trekker seg gjerne tilbake til naturen, gjerne under en stor gran, der ingen ser henne. Hun opplever at de voksne ikke snakker sant, og skjønner at hverdagen ikke er så harmonisk lenger. Rytmen er forstyrret. Når bestevenninnen flytter til Bergen, sammen med sin familie, blir det enda mer å tenke over.

Hun gleder seg til å bli voksen, men vil også være i nået. Hun opplever og registrerer mer fra omgivelsene enn før. Livet er ikke slik hun til nå har opplevd det

Jeg syns Vigdis Hjorth har klart å beskrive den unge jentas frustrasjoner, men også store gleder, veldig godt. Det er mye gjenkjennbart fra egen ungdomstid. Gjennom mange år i arbeid med ungdom, kjenner jeg at historien om Jenny er autentisk og ekte. Dette er derfor en roman som jeg likte godt, og gjerne anbefaler både for unge og voksne

Cappelen Damm
2022
183 sider
Lånt på biblioteket

Vigdis Hjorth & Line Norman Hjorth: Kristin må vekk (Om den unge Kristin Lavransdatter)

 

Et spennende prosjekt der mor og datter diskuterer Sigrid Undsets Kransen, første bind i trilogien om Kristin Lavrandsdatter. 

Moren, Vigdis Hjorth har lest bøkene før. Datteren, Line, leser for første gang. De møtes i København, der Line bor. Det er pandemi, noe som preger dem. 

Line fører ordet, det er hun som siterer og omforteller fra Undsets bok. Det er bakgrunnnen for at Kristin forlater hjembygda for å gå i kloster, som opprører dem. For det er ingen tvil om at Kristin har opplevd et grovt overgrep fra en mann hun kjenner.  Hun står alene med skyld og skam. Og hun føler seg alene, da de som står henne nærmest, faren Lavrans og forloveden Simon, bagateller og bortforklarer. De to forfatterne diskuterer derfor det som skjer som et ledd i kjønnsrolle- og metoo- debatten. Noe de mener har fått lite oppmerksomhet i Undsets bøker. 

Via Undsets fortelling fra 1300-tallet, kommer de i snakk om egne opplevelser, Og om mor-datterforholdet. Kristins forhold til moren er preget av avstand, og de to forfatterne kommer inn på eget forhold, som virker noe fortrengt. Litt jovial diskusjon de i mellom skjuler ikke helt ulike holdninger og meninger, naturlig nok. 

En interessant bok, som fikk meg til bestemme meg for å ta opp igjen Kristin Lavransdatter ved anledning. Lenge siden de ble lest. Metoo har nok florert i stor grad til alle tider, noe vi også leser ofte om i litteraturen. Og kanskje vi ikke har vært så bevisst på før de siste åra. Greit å få det påpekt, uten at denne boka ble noe mer for meg. 

Aschehoug
2022
95 sider
Lånt på biblioteket