Terapeuten Bjørk Isdahl blir vitne til at hennes tidligere klient Azora brutalt tar selvmord. Azora hadde et fotografi av Bjørk med teksten «jeg vet hvorfor du har mareritt».
Bjørk har grusomme mareritt som hun aldri har fortalt til noen. Hvordan kunne Azora vite om det, og hvorfor hadde hun et foto av Bjørk?Både politiet og Bjørk selv leter etter forbindelsen mellom Bjørk og Azora. En forbindelse som henger tettere sammen med Bjørks eget liv enn det hun selv aner.
Dette ble en uhyggelig leseopplevelse, da vi følger hovedpersonen Bjørk inn i traumer og stygge mareritt. Hun husker ikke barndommen før hun ble adoptert, hun vet bare at de biologiske foreldrene ble borte da hun var fem år. Hun jobber nå som terapeut, med en gruppe narkomane med aggresjonsvansker. Da Azora blir funnet, og det er mye som tyder på at hun ikke har tatt sit eget liv, dukker det etter hvert opp hemmeligheter som berører Bjørk på ulike måter.
Leseren blir trukket inn i Bjørks kamp for å huske, og en kamp for å bli trodd, da politiet til stadighet dukker opp med nye spørsmål. Jeg kjente på angsten og klaustrofobien hun sliter med etter hvert som glimt av fortida dukker opp. Det blir en spennede og tøff kamp for å rettferdiggjøre seg selv, og kampen for å takle mange personlige vansker øker. Rett og slett en thriller jeg slukleste, og som jeg gjerne anbefaler.
En debut som smaker nysgjerrighet. Det er ikke nødvendig med iskalde og blodige mord for å skape en bra thriller. Liker at det er variasjoner i bøkene jeg leser, så jeg venter spent på hva Palladino serverer neste gang.
2022
399 sider
Lånt på biblioteket
