Helene Larsen: Dømt til å (over)leve (Aspergerinformator)

"Dette er Helene Larsens andre bok og oppfølgeren til selvbiografien "Knapp nok - et jenteliv med Asperger syndrom" som kom i 2015. I denne oppfølgeren er fokuset på livet som tvangsinnlagt i psykiatrien, som kvinne med Asperger syndrom og tilleggsvansker.

Helene har kjempet for å få lov til å dø, men rettsvesenet har dømt henne til å (over)leve, som pasient med kontinuerlig tilsyn, innelåst i psykiatrisk sykehus. Til tross for dette makter Helene å vise oss de små hverdagsgledene hun opplever gjennom å få holde på med interessene sine. Samtidig forteller hun oss om tunge og mørke tanker og betraktninger og om hvordan livet oppleves innenfra hennes unike sinn.

Helenes forfatterstil er poetisk, selv når hun skriver prosa. I denne boken får hun vist flere av sine kunstneriske og kreative sider, i tillegg til vakker prosa inneholder boken flere dikt hun har skrevet, samt en rekke tankevekkende, gripende og utrolig vakre fotografier hun selv har skapt. Å fotografere de spesielle dukkene hun samler på, er en av Helenes sterke interesser og bildene viser med all tydelighet at her har vi med en ekte kunstnersjel å gjøre."

Dette er en bok du kommer til å ha i tankene lenge etter at du har lest den. Iallefall har jeg det. En sterk bok fra en ung jente som har stor evne til å fortelle om hvordan hun lever i hverdagen. En hverdag som langt fra er slik de fleste av oss har det. En ung jente som kjemper for å ha livsverdi. Og det har hun på en måte funnet, gjennom det å kunne skrive om hvordan hun opplever å leve på siden av A4, som hun selv uttrykker det.

Jeg har en søster som har levd med anorexia i mange år, og har et barnebarn med diagnosen autisme. Jeg vet mye om det Helene snakker om, men ble ekstra beriket etter å lest denne boka. Må bare si tusen takk til forfatteren som slipper oss inn i tankene sine på denne måten.

Anbefaler boka til de som ønsker å vite mer om Asperger syndrom og komplikasjoner som kan komme i tillegg til denne diagnosen.

SPISS forlag
2017
247 sider
Leseeksemplar

Ketil Bjørnstad: Veien til Mozart

Som Mozart-elsker og stor beundrer av Ketil Bjørnstad som forfatter og musiker, var denne boka et "must" for meg. Og jeg har lest med stor glede!

I denne biografien skriver Bjørnstad fra sitt eget ståsted, i det han gjennom hele boka veksler mellom sitt eget liv og Mozarts. Med en bakgrunn som musiker og komponist, og ikke minst forfatter, blir dette en utrolig flott biografi.  Her får en hele Mozarts historie på en ny og levende måte, og samtidig opplever du å være med i Bjørnstads egen oppvekst, og hvordan hans forhold til Mozart og musikken oppstod.

Bjørnstad klarer faktisk å trekke fram paralleller mellom seg og Mozart, noe som kan virke pretensiøst, men som blir helt naturlig. Begge spilte piano fra de var småunger, og begge vokste opp i et musikerhjem der både forventninger og krav kunne være tøffe. Og ikke minst i miljøet rundt, der det skjedde både mobbing og utskjelling for begge to, langt inn i voksen alder. Det kommer fram at Bjørnstad i ung alder ville slutte som pianist, men at han møtte en pianolærer som tok affære, og gjennom samspill og positiv tilbakemelding fikk han motet tilbake. Takk og pris, mener jeg!

I boka er det mange detaljerte beskrivelser fra nåtid og Mozarts tid, noe som gjør den ekstra interessant. Kanskje er det kapitlene fra Bjørnstads liv jeg liker best. Da jeg leste trilogien om Til musikken, følte jeg at dette også var mye sjølbiografi. Og med denne boka opplever jeg at jeg forstår Ketil Bjørnstads fantastiske musikerevner og musikkglød enda bedre.  

Bjørnstad har fått spørsmål om hva som er drivkraften bak et liv der han produsere musikk og bøker i fleng, og klarer å holde konserter både i inn og utland. Han svarer da:

- Den samme som for alle som lever, tror jeg: Å finne en streng i livet som gjør det verdt å leve det. Kunsten er en følgesvenn på den veien. Fordi kunsten hjelper deg til å forstå ting som du ikke ville ha forstått, hvis den ikke var der. Derfor er musikk og litteratur viktigere for meg enn noen gang

Etter å ha lest den flotte omtale til rosemarie og reading-randi., velger jeg å ikke skrive mer, da dere kan se mange flere detaljer fra boka der. Jeg avslutter bare med å si at den som er interessert i musikk, og ikke minst Mozart, bør lese denne boka. Og gjør som meg når du leser Bjørnstads bøker, lytt til musikken mens du leser.  Her er det nok å ta av! Pianokonserter, for eksempel nr.20 i d-moll, Sonate nr. 10 i C-dur, eller hvorfor ikke musikken fra Elvira Madigan, pianokonsert nr.21? Ønsker deg en god lesestund!

Aschehoug
2014
424 sider
bokmål