Kamila Shamsie: Brente skygger

En spennende bok som handler om to familier og tre generasjoner. Boka starter med bomben over Nagasaki 9.august 1945. ( 72 år siden i disse dager!). Det er en gripende bok fra miljø som er ganske ulikt vårt, det japanske, det indiske, det afghanske og det amerikanske. (Kanskje flere,  jeg har ikke lest ferdig boka enda!)
På de innledende sider i boka er et sitat av Sahir Ludhianvi, indisk lyriker, som sier litt bokas tittel og innhold:
" I gamle dager brente bare hjem, men denne gang;
Bli ikke forbauset om selv ensomhet tar fyr.
I gamle dager brente bare kropper, men denne gang;
Bli ikke forbauset om selv skygger tar fyr."

Og her er et sitat, fra s 130 i boka: " "Vi skal gifte oss", svarte Hiroko, hvilket helt og holdent visket forrige spørsmål ut av Sajjads hode." Hva trenger vi? En moske?" Det må bli en borgerlig seremoni", sa han, siden å ta henne i armene sine når hun satt der så opptatt med alskens spaker og knotter på dashbordet virket uklokt.  " Etter muslimsk lov kan jeg ikke gifte meg ut av min egen religion hvis  ikke du er jøde eller kristen. Og det er du vel ikke?"

Jeg gleder meg til å lese videre hvordan det går med disse to, og slekten videre.

Ishiguro: Gå aldri fra meg

En spesiell bok om et sært tema. Ble ikke helt sikker på om jeg likte den eller ikke, men kunne ikke legge den fra meg heller. Et urovekkende tema som egentlig hører til i sci-fiverdenen , men denne handlingen er lagt til vår tid. Vi møter tre barn, senere ungdommer, som vokser opp på en kostskole i England. Godt beskyttet og tilsynelatende lever de et "normalt" liv , men noe skurrer. Hva er det egentlig dette handler om? Boka gir oss raskt innsyn i en kunstig verden, der det viser seg at barna er kloner med formål å donere organer når den tid kommer. Et liv med mange regler og påbud, som de unge ikke helt får tak i. Men regler og påbud følges. Det ligger en handflingslammelse, en resignasjon i  livet deres. Noe som får meg til å på en måte "ta avstand" fra boka. For et meningsløst liv! Men den er ikke bare kald og kynisk, da samholdet og vennskapet mellom barna, og senere ungdommene, er en del av deres hverdag. Men dette blir ikke nok for meg. Forfatteren vil nok si noe om hvor lett menneskene i mange sammenhenger overgir seg til et overordna system uten å stille for mange spørsmål,. Og dette gjør meg frustrert som leser! "En sviende, advarende fortelling", står det på bokas bakside. Ja!