torsdag 28. juli 2011

Ishiguro: Gå aldri fra meg

En spesiell bok om et sært tema. Ble ikke helt sikker på om jeg likte den eller ikke, men kunne ikke legge den fra meg heller. Et urovekkende tema som egentlig hører til i sci-fiverdenen , men denne handlingen er lagt til vår tid. Vi møter tre barn, senere ungdommer, som vokser opp på en kostskole i England. Godt beskyttet og tilsynelatende lever de et "normalt" liv , men noe skurrer. Hva er det egentlig dette handler om? Boka gir oss raskt innsyn i en kunstig verden, der det viser seg at barna er kloner med formål å donere organer når den tid kommer. Et liv med mange regler og påbud, som de unge ikke helt får tak i. Men regler og påbud følges. Det ligger en handflingslammelse, en resignasjon i  livet deres. Noe som får meg til å på en måte "ta avstand" fra boka. For et meningsløst liv! Men den er ikke bare kald og kynisk, da samholdet og vennskapet mellom barna, og senere ungdommene, er en del av deres hverdag. Men dette blir ikke nok for meg. Forfatteren vil nok si noe om hvor lett menneskene i mange sammenhenger overgir seg til et overordna system uten å stille for mange spørsmål,. Og dette gjør meg frustrert som leser! "En sviende, advarende fortelling", står det på bokas bakside. Ja! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar