Spent på om dette var en bok som fenget like mye som "Bienes hemmelige liv", men ble skuffet. Boka handler om forholdet mellom mor og datter, og om begges leting etter seg selv og mening med livet. I utgansgpunktet noe jeg så fram til å lese om. Ikke minst pga av de to damene veksler mellom å skrive sin historie. At de bruker reiser til Hellas, Frankrike og Tyrkia, der klassiske myter og symboler er viktig for deres søken etter å bli kjent med hverandre og med seg selv, bør være positivt og innby til spenning.
Men boka ble bare rett og slett kjedelig. Jeg reflekterer litt over om tidspunktet for når jeg leser bøker kan ha noe å si for hvordan jeg liker dem? Sommeren, med så mange andre aktiviteter, reising, besøk med mer. Dager som flyr. Lettlest sommerlektyre burde være rett i blinken. Og da skulle Granateplene passe godt inn. Men ikke for meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar