Alex Michaelides: Jomfruene (Krim)

 Jeg har tidligere lest Den tause pasienten av Alex Michaelides, en spennede krim jeg likte godt, så jeg var spent på denne.

 Jomfruene er en psykologisk thriller, og her møter vi psykoterapeut Mariana Andras som drar til Cambridge da en studievenninne av niesen blir funnet myrdet. Mariana kjenner Cambridge godt, for her møtte hun sin kjære mann, da de begge studerte i byen. Mariana ble enke for et år siden, da Sebastian døde i en drukningsulykke i Hellas. Hun har ikke kommet over tapet, og Sebastian er alltid med henne i tankene.  

I Cambridge møter Marina niesen Zoe, som hun og Sebastian tok seg av som en datter etter at hun mistet foreldrene. Det er hennes venninne Tara som er drept. Tara var medlem i en hemmelig jentegruppe som blir kalt Jomfruene. Disse er elever av den sjarmerende amerikanske professoren Edvard Fosca. Han underviser i gresk mytologi og historie, og fascinerer elevene med sine forelesninger om martyrer fra kristendomsforfølgelsen og andre blodige historier. Så blir en ny jente drept, en av jomfruene igjen. Mariana finner så mange bevis på at Fosca må være morderen, til trass i alibi fra jentene som han til stadighet er omkranset av, og gjør alt hun kan for å avsløre ham. 

Det blir en svært spennende etterforskning, og tilfeldigheter avslører hemmeligheter som hun aldri hadde ant fantes. Her er mange litterære hentydninger, til greske tragedier og til Lord Tennyson.   

En absolutt lesverdig thriller, med en mørk undertone hele tiden. Ikke alt er som en har trodd, og en overraskende slutt gjør at det ble en super førpåskekrim. 

Cappelen Damm
2021
332 sider
Oversatt av Line Gustad Fitzgerald
Lånt på biblioteket

Lisa Jewell: Usynlig jente (Krim)

Forlaget sier:  "Du ser henne ikke, men hun ser deg.I mørket, fra en forlatt byggeplass der katter jakter og rever hyler, sitter en jente og følger med …Da Saffyre Maddox var 10 år skjedde det noe forferdelig. Siden har hun båret på smerten. Mannen som hun trodde skulle lege sårene hennes gjorde aldri det, og når gjemmer hun seg – usynlig i skyggene – og oppdager hemmeligheter om folk.

Owen Pick er også usynlig. Han har aldri hatt kjæreste. Han har aldri hatt en venn. Ingen ser ham. Ingen bryr seg. Men da Saffyre forsvinner sporløst fra nabotomten, ser plutselig alle ham. De anklager ham og holder ham ansvarlig for Saffyres forsvinning.En altoppslukende fortelling, full av overraskelser, familiehemmeligheter og bedrag."

Dette er en noe annerledes krim, da det i første omgang er en studie i menneskers psyke.  Saffyre, den unge jenta med en sterk, ubehagelig opplevelse fra barndommen, som lever et dobbeltliv.  Den unge Josh, sterkt avhengig av sin mor, men samtidig utforskende og eventyrlysten. Far til Josh, Roan, barne- og ungdomspsykologen, som behandlet Saffyre i tre år, som også lever dobbeltliv. Og ikke minst Owen, ungdomsskolelæreren, misfortsått og stakkarslig. En mann en føler sterk medynk med, men blir glad i.

Romanen bygges sakte opp i en atmosfære av spenning og uhygge, og leseren lever med karakterene etter hvert som handlingen går framover. Det er ikke en hesblesende krim, men en til dels stille historie med en mørk undertone som fanger deg. 

Absolutt lesbar krim fra Jewell!

Cppelen Damm
2021
381 sider
Oversatt av Anita Garmannslund
Lånt på biblioteket

Peter May: Ualminnelge mennesker (Krim)

 

Fra forlaget: "Paris. Et gammelt mysterium. Det er midnatt, og en desperat mann søker tilflukt i en kirke. Der forsvinner alle spor av den briljante læreren Jacques Gaillard. I ti år har ingen sett eller hørt fra ham. Nye metoder. Den tidligere kriminalteknikeren, professor i biologi Enzo Macleod, har inngått et veddemål han ikke har råd til å tape. Ved hjelp av ny forskning, og uten å ta hensyn til det franske byråkratiet, skal han løse sju av de mest kompliserte mordsakene i Frankrikes historie. Ferske spor. Dypt nede i katakombene under Paris avdekker han spor som er lagt ut til ham, og mens han nærmer seg morderen, oppdager Enzo at han selv er utpekt som det neste offeret. «Ualminnelige mennesker» er den første boka i Peter Mays Enzo- filene"
.
Pater May har ført osss til Hebridene tidligere, forblåst og kaldt. Nå er vi kommet til Paris. Enzo Macleod, en mann i førtiåene med datteren Sophie, har flyttet fra Skottland til Frankrike. Han har også en datter til, fra et tidligere ekteskap, men hun ønsker ikke kontakt med faren.
Nå har han inngått et veddemål om å løse en ti år gammel sak, der en person forsvant spoløst. Dette blir en innviklet leting, med masse løse tråder og mange irrganger. Enzo bruker mange metoder i letingen sin, og roter seg inn i mange vanskelige situasjoner. Det hele skjer i Paris, der en nesten må være kjent for å klare å følge søket. (Jeg har bodd i Paris noen måneder som ung, og koste meg litt med å kjenne igjen stedene han fartet til.)

Som vanlig skiver May godt, og her er det flettet inn mye humor, som gjør boka lett å lese. Men historien blir usedvanlig treig, og jeg oppdaget at jeg kjedet meg. Tror ikke jeg vil lese flere Enzo-mysterier. Trivdes best i vindfulle og våte Hebdridene sammmen med May.


Goliat
2019
363 sider
Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne og Anlaug Lie

• Lest som eBokBib

Ruth Ware: Kvinnen i lugar 10 (Krim)

En kort omtale av en bok jeg las for en stund siden:

Lo er jounalist og skriver reisekildringer. Nå ha hun fåt et spennende oppdrag, da hun skal være ed på en luksusreise på cruice til de norske fjordene. Men så våkner hun en natt av et skrik, og hun ser at noen blir kastet overbord. Hun slår alarm, men ingen er savnet, og hun føler at hun ikke blir trodd. Vel, hun hadde drukket en del, og etter hvert blir hun usikker på hendelsen sjøl. Og like før hun dro på reisen, ble hun overfalt i egen leilighet, slik at skrekken fremdeles sitter i henne. Var det bare oppspinn og drøm, eller har hun vært vitne til et drap?

Det utvikler seg til å bli en klaustrofobisk skrekkhistorie, og spenningen er på topp gjennom hele boka. En velskrevet krim skrevet av britiske Ruth Ware.

Gyldendal
2017
366 sider
Oversatt av Hilde Stubhaug
Fra Bokklubben 

M J Arlidge: Den som ikke har gjemt seg nå (Krim)

Dette er den sjette boka i Helen Grace-serien. Jeg har lest de fleste.

Nå har politietterforsker Helen Grace havnet i fengsel, uskyldig anklaget for mord på tre mennesker. I fengselet må hun oppholde seg sammen med noen av de hun har sørget fo å få dømt og fengslet, ikke akkurat det beste stedet for etterforskeren!

En dramatisk historie fra innsiden av et kvinnefengsel, der lite fungerer som det skal. Halloway fengsel er en labyrint av smale, dårlig opplyste korridorer hvor man lett kan organsiere bakholdsangrep. Her er det tystere, voldsforbrytere, prostituerte og mordere. Og mange av vaktene er sadistiske tøffinger som liker å se kvinnene lide. Og det finnes lite empati mellom de innsatte. Dette er universet til Helen Grace mens hun venter på at saka hennes skal komme opp. Hun må tåle mye hetsing og vold fra medfanger. Det er ufattelig for henne at hun har havnet her, og tanken på at nevøen Robert Stonehall er fri, han som har lagt en felle for henne ved å drepe tre personer, er vanskelig å takle. Kan det virkelig skje et justismord? Er folk så lette å lure?

 Men så blir en av kvinnene drept, ille mishandlet. Helen prøver å finne ut hvem som er morderen. Spor på de døde viser at det er en mann, og da tyder alt på at det er en av de tilsatte i fengselet. Etter hvert begynner Helen å ane at hun kan være neste offer. Det haster med å finne morderen!
En spennede thriller fra fengselets innside. Anbefales gjerne!

Vigmostad/Bjørke
2019
409 sider
Oversatt av Astrid Almaas
Lest som eBokBib

Peter May: Lewisbrikkene (Roman)

"Fin Macleod, nå sikkerhetssjef for en privat eiendom på Isle of Lewis, får i oppdrag å etterforske en bølge av ulovlig jakt på øya. Under etterforskningen gjenforenes Fin med Whistler Macaskill, en lokal krypskytter som var hans bestevenn i tenårene. Whistler har lenge båret på en hemmelighet, og når gjenforeningen plutselig tar en mørk, voldsom vending, innser Fin at sannheten vil være ødeleggende for øya. "

Lewisbrikkene er den tredje, avsluttende delen i Peter Mays Lewis-trilogi etter Svarthuset og Lewismannen, to bøker som jeg las for en stund siden. Dette er engasjerende, hjerteskjærende og gripende krim fra et miljø som gir et  fremmedartet og fascinerende bakteppe for alt som skjer. Vi er på Hebridene, nærmere bestemt ytre del av øyene, Her er det bratte, svarte klipper og nakne strender, Og ofte legger det seg en tett skodde som et mystisk teppe over landskapet. 

Fin har nå slått seg ned i Lewis, sammen med Marsaili. De passer barnet til sønnen Fionnlagh, mens han og kjæretsen studerer i byen.  Fin har tatt på seg å få slutt på tyvfiskeriet som foregår på øya, men vet da at han må konfrontere vennen fra skoletida, Whistler.  Dette liker Fin dårlig. De to har vært knyttet sammen gjennom en hendelse der bestefedrene deres var utsatt for en katastrofe for lenge siden, og Fins bestefar reddet livet til Whistlers bestefar. Senere har Whistler reddet livet til Fin. 
Nå har de to ved en tilfeldighet funnet et gammelt flyvrak, i bunnen av en sjø som plutselig forsvinner i et synkehull. I vraket finner de restene av en person. Barndomsvennen Roddy forsvant plutselig for en del år siden, og nå har de funnet ham. Både Whistler, Fin og Roddy hadde spilt i band, Solas, der vokalisten var den vakre Mairead, som alle guttene var forelsket i.  

I det lille øysamfunnet skjer mye, og mange hemmeligheter avsløres etter hvert. Whistler er en god treskjærer, og har på oppdrag av godseieren laget noen sjakkbrikker, i stor størrelse. Disse skal brukes i forbindelse med en utstilling. Sjøl om brikkene er laget på bestilling, får han aldri betalt for dem, da godseieren mener at han skylder penger for leie av svarthuset han bor i.  Dette er en del av dette samfunnet, med store statusforskjeller. Der folket tilsynelatende lever etter gamle regler og påbud, men i ly av mørket skjer brudd på kirkens og godseiernes regler, nå og i alle årtider. Fin, som planlegger å bosette seg her og finne ro etter en vond tid, oppdager at barndommens Lewis ikke er slik han hadde tenkt. 

Utrolig godt skrevet, mangfoldig og herlig spennende. Og med naturbeskrivelser som fører deg rett inn i Hebridenes lunefulle natur. Anbefales!


Lewisbrikkene kom visstnok fra Norge. Både Tine og Artemisia har skrevet mer om disse på sin blogg.

 rosemarie, artemisiasverden, beathe og tine og sikkert flere har lest boka.

Goliat forlag
2018
315 sider
Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne
Lånt på biblioteket

C.J.Tudor: Krittmannen (Krim)

Eddie bor i en liten småby sammen med moren, som er kvinnelege og forsvarer abort, noe som fører til store demonstrasjoner, og faren, som ikke har noen "ordentlig jobb". Han sitter hjemme og skriver. Eddie er alltid på farten sammen med vennene Fat Gav, Metal Mickey, Hopper og Nicky. De tegner figurer i kritt på asfalten for å gi hverandre hemmelige beskjeder. En dag skjer en tragisk hendelse i den lille byen. En jente blir funnet drept i skogen. Det er vennegjengen som finner henne. Jenta er kuttet opp i deler, og hodet blir aldri funnet. En mann blir mistenkt for drapet, noe som fører til at han tar livet av seg like etterpå. Ingen drapsvåpen blir funnet, men saken blir ansett som løst. Dette skjer i 1986.

I 2010 får Eddie, som nå er lærer, plutselig et brev med et kritt og en tegning av en krittmann, og samtidig får han besøk av Mickey, som har planer om å skrive en bok om det som skjedde da de var tolvåringer. Han har også mottatt en krittegning. Nå skjer mange skumle og mystiske hendelser, og Ed, som setter de i sammenheng med det som skjedde for tretti år side, blir skremt.  Mange hemmeligheter dukker opp etter hvert, og Ed vet ikke hvem han kan stole på. Han oppsøker folk fra fortida, og oppdager at tanker og minner fra barndommens hendelser ikke stemmer med virkeligheten. "Aldri anta noe, Eddie. Still spørsmål ved alt. Se alltid forbi det åpenbare."

Fortellingen veksler mellom det som skjedde i 1986, og nåtid, i 2010. En velorganisert og velskrevet krim. Til tider noe langsom og reflekterende, men så skjer nye saker, og tempoet øker igjen. Boka har et interessant persongalleri, mennesker i småbymiljøet på godt og ondt. Her er mange tanker rundt barnets perspektiv og observasjoner av det som skjer. Ed og flere fra vennegjengen er i voksen alder tydelig preget av det de opplevde i barndommen. 

Som Hopper sier til slutt i boka: "Noen ganger... er det bedre å ikke ha alle svarene, Ed".

Det høres nok merkelig ut at jeg liker faktisk boka bedre etter at jeg har lest den, enn underveis, Først når trådene er samla, klarer jeg å oppsummere i hodet.  

bjornebok,tine, mineboker, anita og lillasjel. har lest boken, med ulike meninger om den.


Cappelen Damm

2017
350 sider

Oversatt av Guro Dimmen

Lånt på biblioteket

Peter May: Svarthuset og Lewismannen (Krimtrilogi)

Akkurat nå angrer jeg på at jeg ikke bestilte tredjeboka i trilogien med det samme! Har slukt disse to i helga, og kan nesten ikke vente på den siste. Så utrolig spennende med krim fra Hebridene.

Svarthuset. Bøkenes hovedperson er Fin Macleod, egentlig Finlay, som er politi i Edinburgh. Men røttene hans er fra Hebridene, og nå blir han sendt dit for å sjekke ut om to bestialske mord, begått langt fra hverandre, kan ha sammenheng. Som ung flyktet Fin fra øyene, etter en tøff oppvekst i et røft miljø. Men tilbake igjen kommer minnene, og etter hvert som saka oppklares, konfronteres han med fortida.

Sjøl om årene har gått, tvinges Fin motvillig til å innse at såre opplevelser i barndommen ikke er glemte, og at det karrige øyriket enda har tak på han. Møter med barndomsvennen Artair og den første store kjærligheten Marsaili, er sterke og gripende, og får konsekvenser.

Her er mange sterke beskrivelser av gamle skikker fra Hebridene, og særlig er det sanking av fugler på klippeøya An Sgeir, 60 km nord for Lewis, som fungerer som en manndomsprøve for ungguttene på øya, som griper en. Hvert år blir ca 2000 havsuler drept, i den såkalla gugajakten. Ikke ufarlig, i de sleipe fjellsidene.

Havsuleøya Sul Sgeir 

Beskrivelser av miljø og klima på de vindfulle øyene er en del av historien, og gjør den ekstra sterk og troverdig. Alt i alt en hjerteskjærende fortelling, der beskrivelsen av livet til Fin er en like viktig del som krimgåten.

Bok nummer to er Lewismannen.
Etter å ha lest Svarthuset, kjente jeg personene godt, og kunne kaste meg rett ut i handlingen i denne boka. Her starter det med en flott beskrivelse fra torvtaking i myrlandskapet på Hebridene. (Noe som ikke er ukjent for meg, da min mann som er oppvokst på Smøla, ei vindfull og hardbarka øy, med Island som nærmeste nabo mot vest, var med på dette arbeidet sammen med familien som liten gutt, og har mange fortellinger fra den tida. Og myrlandskapet har fremdeles tydelige sår der torva ble tatt opp.)

Nå har Fin Macleod sluttet i politiet, og er på vei for å slå seg ned på Isle of Lewis, barndomsriket. Her vil han se om han kan finne tilbake, og kanskje klare å rette opp mye av det vanskelige fra tidigere tider.

Da torvtakere finner et godt bevart lik i torva, må Fin ufrivillig stille opp i letinga etter identiteten til den drepte. Det som en trodde var et lik som hadde ligget i hundrevis av år, viser seg å ha Elvis-tatovering, noe som heller peker mot femti-åra. Nå dukker godt bevarte hemmeligheter opp, og ikke alle er like lette å fordøye for de det gjelder. Marsailis far lider av Altzheimers, og det viser seg at den drepte kan være i familie med han. Men det er ikke enkelt å finne fram til sammenhengen, når hukommelsen svikter.

Dette ble faktisk en enda mer spennende og velskrevet bok enn den første. Naturbeskrivelsene er fortsatt slik at en kjenner saltsprøyten og vinden mot kroppen. Personene er ekte og troverdige, både når det gjelder positive og dårlige egenskaper. Her er sterke beskrivelser om hvordan en dement sliter med minner som tåkelegges og blir borte. Og beskrivelser om kjærlighet og tap.

Peter May er virkelig en fantastisk krimforfatter , og nå kan jeg nesten ikke vente til tredjeboka er kommet i hus.

Goliat forlag

2017

Svarthuset 361 sider

Lewismannen 310 sider

Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne

Lånt på biblioteket

M.J.Arlidge: Nei, nei gutt (Krim) Påskekrim på topp!

Jeg har tidligere lest Dukkehuset av Arlidge, men falt ikke helt for han da. Men jeg ble veldig nysgjerrig på etterforsker Helen Grace, så jeg valgte å lese denne boka for å se hvordan det gikk med henne. Det angrer jeg ikke på! Dette ble årets påskekrimopplevelse for meg.

Denne gangen er et lik dukket opp, og Helen oppdager til sin forskrekkelse at hun kjenner den døde. Men han er tilknyttet et tøft miljø, S&M-klubber, der tortur ikke er uvanlig. Dette miljøet ønsker ikke Helen å bli gjenkjent i, og dekker over at hun kjenner den døde. En skjebnesvanger avgjørelse. Helenes private og profesjonelle liv er truet.
Charlie og Sanderson, to av fullmektigene ved politikammeret, blir etter hvert mistenksomme, da et nytt mord blir begått, og også denne gangen er det en bekjent av Helen. Og da journalist Emilia Garantia finner lumske ledertråder som berører Helens fortid, må Helen må ta tøffe avgjørelser for å finne morderen. En hesblesende jakt er i gang. .

En skikkelig spennende krim med et drivende plott. Og intensiteten er der gjennom hele boka. Denne falt i smak! Gled dere til en skikkelig påskekrim, der slutten aldri blir slik du tror. Her må det iallefall komme en oppfølger!

Vigmostad Bjørke
2018
363 sider
Oversatt til bokmål av Astrid M.Almaas
Leseekesmplar

Clare Mackintosh: Jeg ser deg (Thriller)

Jeg las den første krimromanen til Macintosh, Jeg lar deg gå, for en stund siden, og må bare si at dette var spennende lesning. For en thriller! Og den andre romanen, Jeg ser deg, står så absolutt ikke tilbake i forhold til den første!

Zoe Walker er gift med Simon, har barna Kate og Justin fra et tidligere ekteskap, begge i slutten av tenårene. Hver dag pendler hun til jobb.  Hun går de samme gatene på vei til jernbanen, setter seg på samme vogn på toget, på samme plass. En dag ser hun tilfeldig et foto av seg sjøl i en kontaktannonse, noe som er hel absurd. Hun oppdager at det er nye kvinner i tilsvarende annonse hver dag, og hun kontakter politiet. Kelly Swift er den som tar tak i saka og tror på Zoes forklaringer. Hun ser nemlig en sammenheng mellon kvinnen på bildene, og forbrytelser som kommer i etterkant. Kelly har vært igjennom en tøff periode etter at hun angrep en innsatt voldtektsfange, noe som førte til at hun ble utestengt for en tid fra jobben som etterforsker. Nå har hun jobbet i lommetyvpatruljen , men er inne igjen i spesialenheten, på prøvetid.

Nå avdekkes annonsenes formål, og Zoe får panikk. Hun skjønner at hun kan bli det neste offeret. Hvem står bak annonsene? Hva er den egentlige hensikten? Hvem er venn og hvem fiende? Jeg ville ikke fortsatt å ta samme vei til jobb lenger, uten å se meg over skulderen, hvis jeg var i Zoes`sko. Vi følger hennes mareritt, men også Kittys, som sliter med de gamle hendelsene i sitt liv. Denne parallellen gjør boka enda sterkere. 

"Jeg ser deg" er en velskrevet, intenst spennende thriller som det er mulig å legge fra seg lenge om gangen. Måtte til og med lese under den spennende skiskytterstafetten i dag! Ingen blodige mord, ingen stygge overfall, men et utrolig psykologisk driv som det er umulig å ikke fanges av. En glimrende thriller som jeg anbefaler for de som vil ha en "creepy "opplevelse!

bjornebok, elisecathrin, mineboker har også lest boka


Cappelen Damm
2017
379 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket

Clare Mackintosh: Jeg lar deg gå (Psykologisk krim)

Dette var en psykologisk krim som trollbandt meg fullstendig! 
Det starter med det verste som kan skje en mor, da hun slipper hånda til den lille sønnen på fem år og han styrter ut i gata og blir påkjørt og drept. Bilføreren stikker av.

Jenna Gray har fått hele livet snudd på hodet. Hun kan ikke fortsette som før, og bestemmer seg for å forlate alt. Hun rasker med seg noen få eiendeler og tar bussen ut av byen til den avsidesliggende  kystbyen Ellis Island i Wales. Her får hun leid en liten hytte, hun stenger seg inne med sorg, skyldfølelse og frykt. 

Førstebetjent Ray Stevens og hans nye kollega Kate får beskjed om påkjørselen og sjåføreren som forsvant. De setter alt inn for å oppklare saka, noe som viser seg å være vanskelig.

Det utvikler seg til å bli en altoppslukende thriller, der forfatteren hele tiden vrir på opplysningene og hendelsesforløpet slik at du gisper! Overraskelsen står i kø, og det er både nervepirrende og skremmende hvordan forfatteren leker med oss. For det du tror du har oversikt over i begynnelsen blir plutselig snudd på hodet.  Og da er det ikke mulig å legge fra deg boka ett sekund. Klokka ble tre i natt før jeg la den fra meg, og siste side var lest. 

Claire Mackintosh har vært i politiet, og har opplevd en tragisk sak da et barn ble drept i en trafikkulykke, noe som inspirerte henne til å skrive denne boka. Hennes erfaringer har nok vært med på å gjøre denne boka autentisk og troverdig på mange måter. Personene vi møter er så realistiske at en lever med dem tror på dem. Dette gjelder både etterforskere og de som er direkte berørt i saka. 

Hurra for en ny, super krimforfatter! Gleder meg til neste bok!

.

Cappelen Damm

2018

381 sider

Oversatt av Ulrik Farestad

Leseeksemplar

Belinda Bauer: Den synske (Krim)

"Fem små fotavtrykk i sementen er det eneste beviset på at Daniel Buck har eksistert

Annas fire år gamle sønn er forsvunnet. I ren desperasjon oppsøker hun en synsk mann. Men er han den han utgir seg for å være? Har han virkelig synske evner, eller er han en svindler? Politietterforsker Marvel er fullstendig overbevist om det siste. Men gjennom Anna dras han inn i en verden hvor sannheten virker usannsynlig, og der det uvirkelige kan være sant. Er det galskapen som endelig har tatt henne, eller er den nøkkelen til selve mysteriet?"

Dette hørtes da ut som en superspennende bok!

Litt om handlingen her. Anna vasker og gnir, hele huset, hver dag. Hun vasker tilogmed fotsporene i sementen, de siste bevisene på at lille Daniel løp ut av huset og ble borte. Ved siden av seg har hun barnevogna med lille Charlie. Hun oppsøker en synsk kjendis, som har gitt håp til flere. Men spørsmålet er om han er en svindler, en som bare er ute etter penger, eller kan han hjelpe? Mannen James, jobber i et bilverksted like ved. Her jobber også en kinesisk, spesiell gutt illegalt. 
Etterforsker Marvel er frustret over å ikke finne ut av saken, og enda verre er det at en annen sak der ei tenåringsjente, Edie, ble borte, fortsatt er uløst. Istedet blir han nå beordret til å etterforske forsvinningen til en hund! 

Boka er på mange måter utrolig kjedelig, sjøl om den også har den underliggende spenningen om at noe fælt har skjedd. For min del falt jeg litt av lasset, og irriterte meg for mye over mangel på troverdighet i historien. Flere viser seg å ha synske evner, og når disse etter hvert opptrår som medier får jeg nok. Har lest mange gode krimbøker denne vår/sommeren, og nå  skal det visst mer til før jeg blir begeistret.

Cappelen Damm
2016
302 sider
Oversatt av Tor Edvin Dahl
Bokmål
Lånt på biblioteket

M J Arlidge: Dukkehuset (Krim)

Dette er en ny forfatter for meg, men det er tredje boka han skriver med kriminalførstebetjent Helen Grace i hovedrollen.

Ruby, en ung jente, våkner opp etter en utekveld.  Hun hadde sovnet i den koselige senga si, og våknet opp i en kald, mørk kjeller. Hun har ingen minner om hva som har skjedd, men skjønner raskt at hun er kidnappet.  Samtidig finner en familie på utflukt en ung kvinne død, nedgravd i sanda på ei strand. Helen Grace settes på saka, og sakene blir raskt satt i sammenheng. Det viser seg at den drepte jenta aldri er blitt etterlyst, da familien med jevne mellomrom har mottatt tekstmeldinger fra datteren. Etter Rubys forsvinning skjer det samme, foreldrene mottar tekstmeldinger fra henne, men disse virker ikke troverdige.

Mange politietterforskere settes på saka, da det haster med å finne Ruby i live. Helen Grace er en tøff dame som går sine egne veier når hun må, noe ikke alle liker. Ikke alle er like lojale mot henne, og Helen blir utsatt for et komplott fra sine egne, noe som kan forsinke etterforskningen. 
Helen Grace innser at hun leter etter en drapsmann som er både intelligent og oppfinnsom. Hun må prøve å finne et motiv bak drapene. Et spennende møte med en  tøff etterforsker, men en dame som også har sine svakheter, og myke sider.

En lettlest roman, spennende og intens. Men likevel sitter jeg igjen med en følelse av at jeg har lest mange kidnappingssaker som ligner.  Det ble derfor ikke den helt store opplevelsen. Vet ikke om jeg bryr meg om å lese flere bøker av Arlidge, sjøl om han er sammenlignet med Jo Nesbø. (Noe jeg ikke er enig i). Men jeg ble litt nysgjerrig på Helen Grace, så tiden vil vise!

Vigmostad/Bjørke
2016
407 sider
Oversatt av Astrid Martinussen Almaas
Bokmål

Paula Hawkins: Piken på toget

"Piken" er den godt voksne Rachel, som drikker alt for mye, bor hos en venninne og har aldri klart å komme over tapet av Tom, sin eksmann. Hun har et ganske miserabelt liv. Hun tar toget til byen hver dag, for å skjule at hun er arbeidsløs. Toget stopper hver dag for rødt lys ved husrekkene ikke langt fra der hun bor, og Rachel har god utsikt til det som skjer i de ulike hjemmene. Blant anna ser hun inn i livet til et par hun fantaserer om som et lykkelig ektepar og kaller de Jason og Jess. En dag oppdager Rachel at Jess har et forhold på si. 

Da det viser seg at "Jess" like etterpå forsvinner fra hjemmet sitt, og det blir en politisak, trekker Rachel sine slutninger. Kvinnen heter Megan, ikke Jess, og hun er gift med Scott. Rachel blander seg inn i politiets arbeid, og blir mistenkt for å noe med saken å gjøre. Den tredje kvinnen som får betydning  boka er Anna, kvinnen som nå er gift med Tom. Hun liker ikke at ustabile Rachel dukker opp i nabolaget med jevne mellomrom. 

Disse tre kvinnene får en fortellerstemme i romanen, og de utfyller hverandre. Historien blir drevet framover via de tre, sjøl om at det er Rachel som er hovedpersonen. 
Det ligger hele tiden en mørk undertone i historien, og det er vanskelig å trekke slutninger om hva som har skjedd, ikke minst på grunn av de ulike synspunktene fra de tre damene som forteller. 

Jeg må innrømme at jeg hadde store forventninger til boka, etter sammenligning med Gone girl og Flink pike. Men jeg ble litt skuffet, særlig i første del av boka. Her ble det rett og slett kjedelig. Men ikke verre enn at jeg ikke klarte å løsrive meg etter hvert, og måtte få med meg spenningen opp mot hvem som myrdet Megan. En liten overraskelse, kanskje?

Bazar forlag
2015
Oversatt av Bente Rannveig Hansen
Bokmål
Lest på I-phone som eBokBib.

Belinda Bauer: Blacklands

Dette er en original krim, ingen tøffe politi, ingen frustrert detektiver, ingen antihelter, ingen journalister - ikke noe av dette de fleste krimbøker opererer med. Nei, her møter vi en liten tolvåring, Steven, som bor sammen med mor, bestemor og en lillebror. Han har tre plageånder i hettegensere, og en nabogutt som også kan være plagsom. Stevens onkel Billy forsvant da han var på samme alder som Steven er nå, for 19 år siden. Den pedofile massemorderen Arnold Avery, ble fengslet like etterpå, uten at det ble funnet lik av alle barna. Steven har fått for seg at hvis han kan finne restene av Billy, vil bestemor og mor bli glade igjen. Bestemor har aldri innfunnet seg med at Billy er død, hun står og ser ut mot heden hver dag i håp om at han skal dukke opp. Derfor graver Steven. Og han skriver brev til den pedofile Avery i fengselet.  

"Kjære Mr.Avery. Jeg er på utkikk etter W.P. Kan De hjelpe til? Hilsen SL, lll Barnstaple Road, Shipcutt, Somerset."

Avery, som aldri har fått brev før, skjønner at dette omhandler hans tidligere saker, og blir svært opprømt. Nå blir det en slags brevveksling mellom de to, med kodete hentydninger.

Avery oppdager at brevskriveren må være en ung gutt, og bestemmer seg for å rømme fra fengselet for å treffe Steven. Dette er ikke med tanke på noen hyggelige handlinger, og Steven skjønner ikke rekkevidden av hva han holder på med. Det blir en desperat katt - muslek mellom de to. Jeg kan ikke røpe mer av handlingen, men bare si at jeg syns dette var en gripende roman.

Forfatteren hadde ikke ment å skrive en kriminalroman, men en beretning om en gutt og bestemoren hans. Her må en sette seg inn i tankene til en 12-åring, og også inn i tankene til en grusom morder, som ikke har planer om å endre seg. Bauer har stor psykologisk innsikt på dette området.

Boka er trist, det er ikke noen harmonisk familie Steven bor sammen med, men den har også humor. Her er det Averys tanker rett etter at han har flyktet fra fengselet:

"Han fikk en nesten uimotståelig trang til å strekke armene og svinge seg svimmel over åssidene; det var bare tanken på Julie Andrews som forhindret ham i det."

En annerledes kriminalroman, som jeg anbefaler til de som ikke bare ønsker hardkokt politikrim.

Cappelen Damm
2010
290 sider