Peter May: Svarthuset og Lewismannen (Krimtrilogi)

Akkurat nå angrer jeg på at jeg ikke bestilte tredjeboka i trilogien med det samme! Har slukt disse to i helga, og kan nesten ikke vente på den siste. Så utrolig spennende med krim fra Hebridene.

Svarthuset. Bøkenes hovedperson er Fin Macleod, egentlig Finlay, som er politi i Edinburgh. Men røttene hans er fra Hebridene, og nå blir han sendt dit for å sjekke ut om to bestialske mord, begått langt fra hverandre, kan ha sammenheng. Som ung flyktet Fin fra øyene, etter en tøff oppvekst i et røft miljø. Men tilbake igjen kommer minnene, og etter hvert som saka oppklares, konfronteres han med fortida.

Sjøl om årene har gått, tvinges Fin motvillig til å innse at såre opplevelser i barndommen ikke er glemte, og at det karrige øyriket enda har tak på han. Møter med barndomsvennen Artair og den første store kjærligheten Marsaili, er sterke og gripende, og får konsekvenser.

Her er mange sterke beskrivelser av gamle skikker fra Hebridene, og særlig er det sanking av fugler på klippeøya An Sgeir, 60 km nord for Lewis, som fungerer som en manndomsprøve for ungguttene på øya, som griper en. Hvert år blir ca 2000 havsuler drept, i den såkalla gugajakten. Ikke ufarlig, i de sleipe fjellsidene.

Havsuleøya Sul Sgeir 

Beskrivelser av miljø og klima på de vindfulle øyene er en del av historien, og gjør den ekstra sterk og troverdig. Alt i alt en hjerteskjærende fortelling, der beskrivelsen av livet til Fin er en like viktig del som krimgåten.

Bok nummer to er Lewismannen.
Etter å ha lest Svarthuset, kjente jeg personene godt, og kunne kaste meg rett ut i handlingen i denne boka. Her starter det med en flott beskrivelse fra torvtaking i myrlandskapet på Hebridene. (Noe som ikke er ukjent for meg, da min mann som er oppvokst på Smøla, ei vindfull og hardbarka øy, med Island som nærmeste nabo mot vest, var med på dette arbeidet sammen med familien som liten gutt, og har mange fortellinger fra den tida. Og myrlandskapet har fremdeles tydelige sår der torva ble tatt opp.)

Nå har Fin Macleod sluttet i politiet, og er på vei for å slå seg ned på Isle of Lewis, barndomsriket. Her vil han se om han kan finne tilbake, og kanskje klare å rette opp mye av det vanskelige fra tidigere tider.

Da torvtakere finner et godt bevart lik i torva, må Fin ufrivillig stille opp i letinga etter identiteten til den drepte. Det som en trodde var et lik som hadde ligget i hundrevis av år, viser seg å ha Elvis-tatovering, noe som heller peker mot femti-åra. Nå dukker godt bevarte hemmeligheter opp, og ikke alle er like lette å fordøye for de det gjelder. Marsailis far lider av Altzheimers, og det viser seg at den drepte kan være i familie med han. Men det er ikke enkelt å finne fram til sammenhengen, når hukommelsen svikter.

Dette ble faktisk en enda mer spennende og velskrevet bok enn den første. Naturbeskrivelsene er fortsatt slik at en kjenner saltsprøyten og vinden mot kroppen. Personene er ekte og troverdige, både når det gjelder positive og dårlige egenskaper. Her er sterke beskrivelser om hvordan en dement sliter med minner som tåkelegges og blir borte. Og beskrivelser om kjærlighet og tap.

Peter May er virkelig en fantastisk krimforfatter , og nå kan jeg nesten ikke vente til tredjeboka er kommet i hus.

Goliat forlag

2017

Svarthuset 361 sider

Lewismannen 310 sider

Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne

Lånt på biblioteket