Viser innlegg med etiketten Noveller. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Noveller. Vis alle innlegg

lørdag 21. mai 2022

Kristin Vego: Se en siste gang på alt vakkert (Noveller)

 


Forlaget skriver at: «Kvinnene i Se en siste gang på alt vakkert står alle overfor noe ukjent, en side av tilværelsen som de ikke har erfaring med fra tidligere. De ni novellene handler om begjær og ensomhet, om tap og tilgivelse. Men også om det vakre som viser seg i glimt, det hellige og alminnelige som åpenbarer seg blant livets tilfeldigheter».

Vego fikk Tarjei Vesaas kritikerpris for debuten, og  juryens begrunnelse sier: «Kristin Vegos noveller foregår alltid i et sanselig og nærværende nå. Og midt i denne sansbare virkeligheten, blant lukten av våt ull og fornemmelsen av iskald, fuktig vinterluft, skjuler det seg øyeblikk av stor skjønnhet, en skjønnhet som ikke helt lar seg fatte eller fange.»

En allsidig novellesamling. Det står en engel og lyser, hun minner om alle hun hadde kjær. En ung jente oppsøker en venninne fra ungdomsårene, nå bosatt i England, En annen opplever en dag i Roma sammen med en mann hun ikke kjenner. Vi møter kvinner som opplever samlivskrise, andre opplever at verden er forandret via en bevgelse som kaller seg RealLifeNow.  Mange er på reise. Det er ni noveller, og de handler om kvinner som opplever noe nytt, noe de ikke har erfart før. Men det handler om hverdager også, og temaet er begjær, ensomhet, tap og tilgivelse. 

Det som preger novellene er at hele sanseaparatet tas i bruk. Vi opplever sterke møter med følelser og lys, farger og lukt. Vi dras inn i dette slik at vi på en måte er der det skjer. Stemningsfullt og vakkert. 



Gyldendal
2021
131 sider, 9 noveller
Lånt på biblioteket


fredag 1. april 2022

Margaret Atwood: Som man reder ligger man (Noveller/fortellinger)


 

Fra forlaget: "I ni infame fortellinger avslører Margaret Atwood menneskene i all sin groteske dårskap. Fortellingene kan på overflaten virker realistiske, men leseren aner ganske fort at realismen bare er et tynt skall - for her kan det utroligste skje. Overraskelsene er mange, og humoren høy, trass i dystre temaer som død, svik og maktovergrep. Tonen er lett, men hele tiden ligger ubehaget og dirrer. Som for eksempel i tittelhistorien, der en kvinne som har drept fire ektemenn, ser en mulighet for å hevne seg på den første mannen som har gjort henne urett."

"Som man reder ligger man" handler om kvinner og menn i livets høst. Det er mennesker som har levd liv uten å klare å rydde opp i fortida. Her møter vi hevngjerrige mennesker, som har kjempet kampen om å hevde seg , uten å lykkes.
Fortellingene er i hovedsak selvstendige, men temaet har mange fellestrekk. Vi møter blant anna de samme personene i flere av fortellingene.
Her finner vi litt om skrivekunst og fantasifulle litterære verk. Det handler om klimakrise og miljøaktivisme. Her er skrekk og gru, mikset med helt vanlig hverdag. Avkutta lemmer, spøkelser og vampyrer. Og som vanlig er det mye samfunnskritikk å finne. Medmenneskelig relasjoner er usikre, og en kan stille seg spørsmål om hvem en kan stole på. Om alt er like troverdig, spiller ingen rolle. Leseren bli fanget i hver novelle.

Margaret Atwood skriver utspekulert spennende, og hele samlingen er lettlest og fengende. At jeg fikk frysninger på ryggen nå og da, er et kvalitetsstempel. Forfatteren har helt bevisst ønske om at leseren skal kjenne ubehag under lesingen.

Anbefaler disse fortellingene, gjerne som et supplement til påskekrimmen.


Aschehoug
2022
300 sider
Oversatt av Inger Gjelsvik
Lånt på biblioteket


onsdag 21. mars 2018

Frode Grytten: Vente på fuglen (Noveller)

Vente på fuglen av Frode Grytten (Innbundet)

Oppdaget denne festlige novellesamlingen/ twittermeldingene på Lindmo for et par uker side. Frode Grytten var gjest, og presenterte blant anna en del korte noveller som ble sendt som twittermeldinger i en periode noen år tilbake. Korte noveller som ikke overgår 140 tegn. Her er alt fra barnets fødsel til alderdom og død samla på 200 sider. Fantastisk godt skrevet - små perler. Mye humor i disse!

 Dei har ikkje henta (3) i barnehagen på
et par veker. Sant å seie,
han søler, rotar, grin. Sant å seie,
han er ikkje det dei drømte om.

Du er henta! ropar dei til Speiderman (4).
Karnevalet har tatt alle superkreftene.
Heime vil Speiderman ha Nugatti-skive og
sjå Sauen Shaun.

Rommet hennar lyser av sms.
Ho kan telje 22 stavfeil på fem meldingar.
Bodskapen er likevel klar. Verdas største
idiot (14) har slått opp.

Gut (16) har forskansa seg i ein
hettegenser. Situasjonen har vore fastlåst i
to-tre år. Dei får inn mat og drikke, men
guten kjem ikkje ut.

Verdas sterkaste mann (28) møter verdas
søtaste bibliotekar (27). Ho tar av seg
brillene. Han er ikkje akkurat verdas
sterkaste mann lenger.

Den ettermiddagen rygger kvinne(55) rett
inn i flunkande ny Audi ho meiner tilhører
eksmannen (55) og hans nye flamme (24).

Mann (96) les minneord i avisa over
soknepresten som er gått bort. Han hugsar
resten frå den vinteren han sjølv låg på
det siste. Grei fyr.

Kagge forlag
2014
207 sider
Nynorsk
Lånt på biblioteket

onsdag 20. desember 2017

Alice Munro: Prospektkort (Noveller) Bokhyllelesing 2017


"Da Alice Munro ble tildelt Nobelprisen i 2013, hadde hun gjennom flere tiår skrevet noveller om kvinners og menns hverdagsliv, på landsbygda, i småbyen og i forstedene. Novellene i denne samlingen er hentet fra de tre første utgivelsene hennes. Menneskene vi møter her skildres med hennes karakteristiske varme og brodd, i alle livets faser. Novellene kretser gjerne om store temaer som kjærlighet, vennskap og død, samtidig som de dveler ved de små detaljene, som gir leseren opplevelsen av at det er selve livet som folder seg ut på boksidene.
Utvalget er hentet fra Dance of the Happy Shades (1968), Lives of Girls and Women (1971) og Something I’ve been Meaning to Tell You (1974)."
Alice Munro skriver om vanlige mennesker i småbymiljøer, spesielt fra byen Jubilee. Her er det typiske sosiale hierarkier, slik vi kjenner det fra etterkrigsåra i USA og Canada. Sterke konvensjoner og fordommer råder, men vi opplever at kvinnene i disse miljøene kan være både sterke og skarpe. Her møter vi mødre og døtre, kvinner og menn, og hverdagslivet deres avslører at de har drømmer og ønsker om å leve et verdig liv, noe som ikke alltid er like lett.
Personene hennes er ofte sære og spesielle, ikke alltid A4. De er ofte hjelpesløse og sliter med å holde fasaden. Munro er en mester til å vise oss disse egenskapene, slik at vi blir nysgjerrige på dem, og føler empati med dem. Ofte er de så godt karakterisert at komikken trår fram. Derfor ligger det mye humor bak tøffe skjebner. 
 Etter å ha lest novellene hennes sitter jeg ofte igjen med et spørsmål om hva som skjedde. Det ligger mye bak både hendelser og replikker, noe som gjør de svært lesverdige. Jeg har lest boka med glede, men fikk litt dårlig tid på meg, da jeg måtte gjøre meg ferdig før jul. Noen av novellene kunne godt vært lest to ganger. Kommer nok til å lese mer av Alice Munro når anledningen kommer.

Gyldendal
2017
304 sider
Bokmål
Oversetter: Vibeke Saugestad og Ragnhild Eikli
Leseeksemplar

søndag 27. mars 2016

Unni LIndell: Mirn mor har en saks i ryggen (krimnoveller)

Min mor har en saks i ryggen - Unni Lindell

Denne boka fikk jeg til jul, men la den til sides for å ha den som påskekrim. Greit med en novelle nå og da, når huset er fult av påskegjester. Boka består av 19 noveller, og som vanlig er det både spennende og grøssende lesning. Hørte nettopp Unni Lindell i Dagsrevyen i kveld fortelle om hvor mørkredd hun er. Ja, det kan jeg skjønne! En blir jo redd av å lese også, så hun klarer å formidle skrekken sin. Fortellingene handler om forbrytere og offer, og det er ofte en overraskende slutt. Istedet for å gå inn på hver novelle, nevner jeg bare at de handler om hverdagsmennesker, voksne og barn, men ikke akkurat i hverdagssituasjoner. Der vi tror det er harmoni og trygghet, sniker uhyggelige undertoner seg inn, og både mord og vold kan bli resultatet. Akkurat slik en krimnovelle skal være.
Anbefaler boka!

Som den allsidige forfatteren Unni Lindell er, med krim og barnebøker hand i hand, legger jeg ved dette bildet av henne, flott laget av tegneren Steffen Kværneland. Tøft, hva?


Forfatter Unni Lindell kommer med to nye bøker i høst. Her står hun foran portrettet av seg selv som Steffen Kværnland har tegnet.






Aschehoug
2015
335 sider
19 noveller
Bokmål


lørdag 11. januar 2014

Julefortellinger

Da er det nok på tide å legge jula bak seg, så nå har jeg endelig lest julefortellingene til Aschehoug, utgitt i 2013. Dette er en samling noveller, skrevet av norske såvel som utenlandske forfattere, nye og eldre
klassikere:

Julefortellinger

Jeg koste meg virkelig, her var det mye bra.
Et lite utdrag på en enkel måte:
1. Myk pakke av Johan Harstad
En trist historie om en ensom mann. Og en taxisjåfør.

2. Og de skotter av Anne B.Ragde
Også en historie om ensomhet, og en finurlig måte å løse dette på. Litt grotesk.

3. Den første jula av Helga Flatland
Vi møter søsken og foreldre som skal feire første jul etter at bror og sønn døde. (Samme personer som i romanene hennes.)

4. God jul, Scotty av Larry Brown
Atter en ensomhetsfortelling, som engasjerte meg mindre.

5.Snekkeren av Merethe Lindsgrøm
Hvorfor så mye ensomhet og sorg - også denne inneholder dette.

6. Nå har vi det hyggelig av Klaus Hagerup
Endelig en humoristisk og artig fortelling,

7. Grantreet av Tove Jansson
Mummitrollene kjenner ikke til jul, de ligger i dvale. Men denne gangen må de fram. Morsom!

8. En julefortelling av Ketil Bjørnstad
En vakker liten fortelling, med musikalsk undertone, som vanlig av Bjørnstad.

9. Nissen finnes av Tom Kristensen
Dette var også en nydelig fortelling. Ja, moralen er at nissen finnes!

10. Ventepølse på julekvelden av Christian Valeur
Englene og Gud er ikke så uskyldig som vi tror! Humoristisk fortelling.

11. Den fremmede gjesten av Leo Tolstoj
Som vanlig, en Tolstoj med seriøs undertone. Vakker.

12. Hjemmelaget vin til jul av Unni Lindell
En julehistorie med mord i tankene.

13 Høste juletre av Sigrid
En julehistorie med stivpynta barn, gamle tanter og en stakkars liten jente som sørger over juletreets endelikt.

14. Matja Madonna av Alf Prøysen
Når alle feirer jul, med festivitas, kirkegang og store måltider, steller Matja kyrne i fjøset på hårdene i bygda. Sammen med den unnseelige vesle fjøsgutten. En fortelling om herskap og tjenere, på Prøysens vis.

15. En kveld i desember av Tom Egeland
Hvorfor feirer vi jul? Hva skal vi tro på? Juleevangeliet. Nissen?  En julekveld med diskusjoner i familien.

16. Den lille piKen med svovelstikkene av H.C.Andersen

torsdag 8. mars 2012

Linda Bostrøm Knausgård: Grand mal


En novellesamling som jeg har sett fram til å lese. Føler på en måte at jeg er blitt kjent med forfatteren via Karl Ove Knausgård sin siste roman,  noe som jeg ikke ønsket å legge vekt på ved lesning av novellene. Men likevel  "kjenner jeg igjen" enkelte fortellinger. Blant disse er Buenos Aires , Baby call og Fortellingen om fuglen. Og da er det nærliggende å stille spøsmål om alle fortellingene er tatt ut fra eget liv - eller er det diktning? Uten at dette bør ha noen betydning for samlingen, men som leser blir det uvilkårlig  noe jeg leter etter.

Linda Bostrøm Knausgård skriver til dels i jeg-form, til dels i tredje person. Den første novellen, Ønske, var spesielt gripende. Jeg leste den med tårer i øynene. En mor vender seg til noe/noen utenfor seg, og ber om å bli befridd for skrekken for at noe skal skje med familien hennes. Dette er noe de fleste mødre vil kjenne seg igjen i, uten at det behøver å være nevrotisk. (?)  I flere
noveller balanserer hun mellom depresjon og ro og trygghet, noe som føles som en spenning mellom motstridende krefter. Det er fortellinger om drømmer, om angst for liv og død. Men også om håp. Vissheten om at det ikke er noe å frykte. Som i siste novelle Den du frykter, der en mor sier til sin datter: "At livet like gjerne kunne være uten kamp. Det er forferdelig å se tilbake på all unødig redsel." Denne novellen er også en av de som rører meg sterkt, og igjen kjenner jeg meg igjen som mor.

Ikke alle novellene fenget meg like mye, men samlet er boka drivende godt skrevet og gripende lesning.



tirsdag 9. august 2011

Edy Poppy: Sammen. Brudd.

En utrolig spesiell novellesamling, om samhold og brudd, kjærlighet og hat. Avskyelig direkte i beskrivelser av et byllebefengt, ensomt par, der det veksler mellom kjærlighet og bitter hat og en tragisk slutt. Trist og nedstemmende om jenta som har opplevd incest, som i mangel av å ha noen å snakke med flykter inn i  minnene, til en virkelighetsflukt der hun har frihet til å huske feil. Det ødeleggende forholdet mellom de to som forlater hverandre gang etter gang, men likevel finner tilbake, til et samliv som ikke kan fungere. En samling noveller som vekker motvilje, men må leses.