Mitt tematips : Heia Sverige

http://bokbloggeir.com/2013/02/05/mitt-tematips-3-heia-sverige/

Bokbloggeir utfordrer oss igjen med et nytt tematips, denne gangen Heia Sverige.




Kom nettopp hjem fra "byen", og må henge meg på denne utfordringen. Heia Sverige, ja, da får jeg assosiasjoner til August Strindberg, Selma Lagerløf, Astrid Lindgren og svensk krim. Tror jeg ender opp med Astid Lindgrens "Mio, min Mio", som er en av forrige århundret aller største klassikere i barnelitteraturen. Den lille gutten Bo Vilhelm Olsson er foreldreløs, bor hos fosterforeldre , og har  det ikke bra. Han lengter etter et nytt og bedre liv.

En dag da han sitter på en benk i parken møter han en Ånd som er på leting etter en gutt som bærer et gulleple i hånden. Bo har tidligere på dagen fått et eple, og plutselig ser han at det eplet han har fått har blitt til gull! Da Ånden ser dette bøyer han seg ned, løfter Bo opp i armene sine og stiger opp mot himmelen. Han blir med Ånden til Landet i det fjerne og der møter han sin far Kongen: Et helt nytt og bedre liv starter for Bo, som også får et nytt navn av sin far. Fra nå av heter han Mio.
Og det er nettopp disse fantasiene og drømmene som tar ni år gamle Bo Vilhelm Olsson bort fra den kalde hverdagen og gjør han til pris Mio.

Et fantastisk eventyr, skrevet av en flott forfatter. Jeg las boka første gang med tårer i øynene, og det har mine barn gjort senere. Nå blir det barnebarna som må lese "Mio, min Mio". For dette er en bok som aldri vil bli for gammeldags. Barns fantasier og drømmer skal vi ta på alvor, de er viktige. Det visste Astrid Lindgren mye om.

Mitt tematips, en feelgoodroman: Ketil Bjørnstad: Til musikken

 

Dagens tematips fra bokbloggeir er en feelgoodroman.

http://www.bokbloggeir.com/2013/01/29/mitt-tematips-2-en-fin-feelgoodroman/

 

 

Jeg velger i dag Ketil Bjørnstads "Til musikken". Dette var en bok jeg koste meg med, ikke minst på grunn av musikken! Les her hva jeg skrev om den på bloggen min:

 

Jeg har alltid hatt respekt for Bjørnstad som forfatter og ikke minst musiker. Og denne boka er virkelig til musikken. Den handler om unge pianotalenter som lever for musikken og målet er å debutere tidlig. Men de er også rivaler og konkurrerer seg i mellom om å bli den beste. De kaller seg Unge Pianisters Samfunn. Hovedpersonen Aksel Vinding forelsker seg i Anja Skoog, kanskje det største pianotalentet blant dem. Men Anja er på en måte på sidelinja, da hun er sterkt knyttet til en far som driver henne framover og har fullstendig makt over henne. Aksel har mistet sin mor på en dramatisk måte, og faren, søsteren og Aksel sliter med tapet på ulik måte, og hver for seg.

"Til musikken" handler om familier som ikke fungerer, om er ungt begjær og ulykkelig kjærlighet, men først og fremst om musikk. Jeg måtte hente fram Shuberts C-dur kvintett og Ravels G-durkonsert mens jeg las, noe som gjorde lesningen til en stor opplevelse. En bok jeg anbefaler til alle, men særlig til elskere av klassisk musikk.

Mitt tematips: Beste bok i 2012

Bokbloggeir har invitert til å legge inn den beste boka du har lest i 2012. Dette for å få blest om flere bøker, få fram i lyset tidligere bokomtaler som folk kanskje har gått glipp av, og samtidig gi oss gode lesetips.
http://bokbloggeir.com/2013/01/22/mitt-tematips-1-beste-bok-i-2012/

 

Jeg har lest gjennom boklista mi for 2012, og det er mange bøker jeg gjerne skulle tatt fram. Men velger denne av Kari F.Brænne. Jeg liker å lese nye norske forfattere, og denne var et flott tilskudd til min bokverden. Her er det jeg skrev i august om denne boka

Kari F.Brænne: Under de dype skyggene av løvtunge trær.

En uke siden jeg var på bloggen. Har vært på besøk til barn og barnebarn i Trøndelag og Sandefjord, og da er det lite tid til lesing! Men litt tid bevilger jeg meg alltid, så en novellesamling av Stig Beite Løken har jeg fått med meg, og ikke minst romanen "Under de dype skyggene av løvtunge trær". Denne boka deler jeg et lite inntrykk av med dere her.

Vi skjønner allerede i første kapittel at dette vil bli en bok som ruller opp gamle tragedier. Evelyn fyller snart 85 år, og forbereder møte med sin sønn Wilhelm, som har vært i USA i mange år, uten å ha tatt kontakt med sin mor og barnebarnet Robin, som forsvant som liten gutt. Robin kjenner ikke sin historie, han har vokst opp hos adoptivforeldre, er skuespiller, gift og har en liten sønn, Lukas.
Boka veksler mellom historiene til Wilhelm, Robin og Evelyn. Evelyn, vakker og vellykket, vokst opp på storgård, mister alt da hun blir gravid med Wilhelm.. Den tilsynelatende hyggelige gamle damen som dekker bord for å feire sin fødselsdag er ikke den vi tror. Wilhelm vokser opp med en bitter mor som ikke behandler han godt, og blir en hard, desillusjonert mann. Og Robin er en selvsentrert, mindre sympatisk mann.

Jeg ble raskt involvert i den dramatiske handlingen. Brænne skriver godt. Jeg liker at hun sjonglerer mellom personenens liv nå og tidligere, måten hun etter hvert gir leseren innblikk i hva som har skjedd, uten at for mye røpes for tidlig. Beskrivelser av personer, natur og miljø er overbevisende og sterke. Dette er en gripende bok, spennende som en kriminalroman. Og de små passasjene med kursiv som kommer innimellom gjør boka enda mer spennende. Hvem er fortelleren her? Disse innspilla fører til at boka får en ekstra drivkraft framover.

Dette er en mørk bok, der skjebnen til menneskene gjennom fire generasjoner er knyttet sammen Grusomme hemmeligheter blir avdekket, hendelser som er påvirket av barndom og oppvekst gjennom generasjoner. Jeg er glad for at jeg tilfeldigvis plukket med meg denne boka fra biblioteket, det er en av de beste jeg har lest på lenge. Anbefales!

 

Min favorittforfatter på K

Anette inviterer i dag til å skrive litt om den forfatteren på bokstaven K vi liker best. Ja her er det mange å velge mellom! Hva med Karl Ove Knausgård? Han liker jeg veldig godt. Og likedan Linda Boman Knausgård. (Jeg har tidligere blogget om begges bøker.) Eller thrillerkongen Dean Koontz med sine ekstremt spennende bøker? Men for å være litt original, velger jeg en bok gitt ut i 1945, skrevet av Lorentz N.Kvam. Vet lite om han, men fant boka i bokhylla mi. Den heter "Trollskap og helligdom".Boka er et streiftog gjennom overtroens historie fra eldre tider opp til da den ble skrevet. Utviklingen har nok godt enda lenger fram til i dag! Program som Åndenes makt o.l tyder på at overtroen blomstrer i dag.

 I boka blir vi kjent med primitiv trolldom og magi, overnaturlige fenomener, astrolgi, mantikk, amuletter, talismaner og maskotter, alkjemi, hekseprosesser, svarteboka, spiritisme og mye mer.
Og Hallesbys tro på smådjevler og Satan er også nevnt. Har vi noen slike "Calvinister" i dagen samfunn? Ja, mange, men kanskje med litt andre uttrykksformer. Forfatteren avslutter med å vise til Goethes siste ord på dødsleiet: Lys! Lys!

Litt artig lesning syns jeg.