Tina Seskis: Et skritt for langt (Roman - thriller(?))

Denne boka er markedsført som en thriller, en intens bok som gjør deg svimmel. En troverdig og sjokkerende bok. 

Alt dette førte til at jeg gledet meg til en herlig lesestund.  Men dette ble bare en merkelig historie, uten de store overraskelsene. 

Jeg-personen Emily er fortelleren. Det starter med at hun sitter på toget, på vei bort fra livet sitt i Manchester. Hun er på vei til London.

" Det er merkelig hvor enkelt det er, når det kommer til stykket, å gå ut av sitt gamle liv og begynne på et nytt. Alt du trenger er penger nok til å komme igang, og å bestemme deg for å ikke tenke på menneskene du forlater."

Hvorfor drar hun? Hva ligger bak? Dette må vi lure på gjennom hele romanen, og forventer derfor et klimaks som avslører det hele.
I London møter hun den yngre, søte Angel, som blir en god venninne og støttespiller.  Her er mange spennende ingredienser, som kunne bli en svært bra thriller. Her er det tragiske dødsfall. stoffmisbruk, alkoholisme, anoreksi, mennesker på flukt osv... Og det er sex og ekte kjærlighet.  

Så hvorfor ble ikke dette den boka jeg trodde jeg skulle lese?  For det første ble det hele tiden lagt opp til at noe ville komme, noe som ville avsløre hvorfor Emily forlater alt hun har kjært.  En dato er varslet, men spenningen mot dette avtar etter hvert, og hele historien blir kjedelig. 
Boka er bygd opp av korte tilbakeblikk på livet til Emily, fra hun var liten, vokste opp sammen med den trøblete tvillingsøsteren Caroline, fra ekteskapet med Ben, fra familien som hun har forlatt.  Dette er ofte en bra måte å gjøre det på, men her blir det rotete. Det tok tid før jeg fant ut om kapitlet handlet om fortid eller nåtid.

Beklager Tina Seskis, men denne boka falt ikke i min smak.

juritzen
2017
345 sider i pocketutgaven fra forlaget
Oversatt av Sidsel Mellbye

Rosie Thomas: Iris og Ruby (Roman) Bokhyllelesing juni 2017

Rosie Thomas har tidligere skrevetmange romaner, blant anna "Sjalet fra Kashmir". Hun skriver overbevisnede om de ulike kulturene vi møter i bøkene hennes.

Iris og Ruby .tar leserne igjen med på en sterkt og solid litterær reise. Det er egentlig to historier vi møter her. På den ene siden har vi Ruby, en egenrådig tenåring som forlater familien i England for å finne bestemoren Iris. På den andre siden møter vi Iris, er en gammel dame på 82 år. Hun har begynt å rote og glemme, men går tilbake til ungdomstiden og minnes et lykkelig og ekostisk liv i Egypt, sammen med sin store kjærlighet Xan Molyneux. Nå lever hun tilbaketrukket i Kairo sammen med en tjener. Iris og Ruby kjenner ikke hveranrdre, men når Ruby begynner å skrive Iris sine memoarer, finner de kjente trekk hos hverandre. Begge er følsomme og sterke kvinner, Ruby oppdager at hun blir mer ansvarfull og bevisst sammen med bestemoren. Den harde byjenta Ruby oppdager at livet kan leves uten drama og tøffhet. I møtet med Ash oppdager hun byen Kairo fra innsiden, ikke slik som turistene gjør.

Boka veksler mellom nåtidas Kairo, som oppleves av Ruby, og Kairo fra tida under og etter siste verdenskrig, da Iris hadde sin storhetstid der. En grundig innføring i storbyen Kairo, fra tidligere tider til nå. Sterke kontraster, et møte med en eventyrlig by, da og nå.

Boka er et eventyr, og er verdt å lese, sætlig hvis du har tenkt deg en tur til Egypt.

Juritzen
2017
511 sider
Oversatt av Ellen Karine Berg
Bokmål'
leseeksemplar

Tove Braathen: Alle disse dagene (Roman):

Det var noe med introduksjonen til denne boka som tiltalte meg, så da den kom dalende fra forlaget satte jeg igang å lese med det samme. Dette er Tove Braathens debutroman, noe jeg syns er imponerende. Jeg har ikke funnet noe om henne eller boka på nett, noe som nok ikke vil var lenge. For dette er en bok jeg falt for, og som mange andre helt sikkert vil like.

Det starter med at vi blir kjent med Evy, en pensjonert flyvertinne, velkledd og stilig, men med et noe rotete indre. Hun har hatt et omflakkende, eventyrlig liv, med mye reising gjennom jobben, og mange kavalerer underveis. Et kortvarig ekteskap i ung alder har hun hatt, men ingen familie nå. Nå har hun møtt en sjarmerende mann, og hun har forelsket seg. Men så blir han plutselig funnet død, myrdet.

Etterforsker Sigurd Huse kommer inn i bildet, en stillferdig og sympatisk mann. Kona, den pertentelige Kristine, har nettopp funnet en annen, og Sigurd er på vei ut av rekkehuset de har bodd i, et hus som er en del av arven fra farmor. De to barna, Sofie og Beate, bor vekselsvis hos foreldrene.

Den tredje personen vi møter er Sara, som er gift med advokaten Sven. De har en datter, Camilla, og har fosterdatteren Em. Begge tenåringer. Sara og Sven har levd i et økonomisk godt forhold, med en fast vennekrets. Hytteturer, seiling og utenlandsturer har vært faste ingredienser. Men nå kjenner Sara på at hun holder på å miste fotfeste, ikke minst da kjenner at hun er i ferd med å miste fosterdatteren. Da hun  ved en tilfeldighet oppdager noen bilder på Ems PC, bilder hun har sett i forbindelse med drapssaken etter mannen som ble funnet drept, kontakter hun politiet. Tilfeldigheter, gjennom etterforskningen av mordet som ble begått, fører disse personene sammen, om enn på ulike måter.

Disse tre, men også mange andre bipersoner, er interessante karakterer i romanen. Her er det mennesker i alle aldre, og fra ulike samfunnslag. Sjøl om at det skjer et mord, og vi følger etterforskningen i saka, er ikke dette en kriminal. Jeg vil heller si at det er psykososial roman, der vi kommer godt inn på de ulike personene. Her har menneskene opplevd vanskelige oppvekstvilkår, svik og overgrep. Men de er hverdagsmennesker, og klarer seg i samfunnet på mer eller mindre vellykkede måter.

Samtidig beskriver forfatteren miljøet rundt hendingene svært godt. Natuskildringer er flettet inn så en nesten ikke tenker over det, men de har likevel stor betydning for innholdt. Et eksempel som jeg likte godt :
"Regnet er ingen krevende venn, slik strålende sol ofte kan være. Slik energiske, livsnytende, gode venner, som bare er snille og hyggelige og renner over av livsglede, ofte kan være krevende venner, fordi de, ubevisst, kanskje, forventer det samme av andre, at de også skal se de fantastiske mulighetene tilværelsen tilbyr. Men regnet, det begrenser på en måte mulighetene, regnet gir en lov til å være i et mindre rom, der det ikke er så mange underliggende krav."

En innsiktsfull, varm og klok roman. Original og spenstig, vanskelig å legge fra seg!


Vigmostad/Bjørketi
august 2017
363 sider
Uinnbundet leseeksemplar

Sissel Værøyvik: Hannahs brev (Roman)

Dette er historien om to kvinner som lever på ulike tidspunkt, men som føres sammen på grunn av tilfeldigheter. Billie er 42 år, og etter en rideulykke og en stor sorg, flytter hun tilbake til barndomshjemmet i New York. Hun sitter i rullestol, men klarer etter hvert å bevege seg ved hjelp av krykker. Her finner hun et skrin med brev som hun hadde gjemt, med kjærlighetsbrevene fra Henry, som dro til Vietnam. Men nå ligger det også andre brev i skrinet, undertegnet H. krigen. Hun må finne ut hvem denne H er og hvorfor brevene ligger her. 

Hannah er en jødisk jente fra Slovakia som ble sendt til Norge da krigen brøt ut. Senere kom hun til Sverige, og slapp unna nazistenens grep. Der møter hun Rakel, en annen jente fra Slovakia, og de holder sammen i tida framover. (Det er nok denne Rakel vi leser om i Rakels bok). Hannahs far var lege, bosatt i Bratislava, og både han, kona og den lille broren forsvant under krigen. Hun vet at foreldrene ikke overlevde, men den lille broren hører hun ingenting om. Letingen etter broren blir hennes store livsoppgave. I 1958 drar hun til New York. Hun elsker å synge, og har en drøm om å kunne gjøre karriere i USA. Men ingenting blir slik hun trodde, og etter skuffelser og svik reiser hun to år senere tilbake til Europa, der letingen etter broren Karl fortsetter. Hun havner i kunstnermiljøet i Bratislava, men Tsjekkoslovakia er på denne tida et land kontrollert av streng sensur, så livet er ikke enkelt. Men hun klarer ikke å oppgi håpet om å finne Karl, så hun blir. 

Midt i historien om de to kvinnene møter vi Patti. En tolv år gammel jente som bor i samme trappeoppgang som Billie. Hun og Billie blir etter hvert venner, sjøl om Billie er tilbakeholden i begynnelsen. Men den nysgjerrige og åpne Patti, som sliter med skyldfølelse, blir en "døråpner" for Billie i forhold til hennes egne problemer.  

Dette er en nydelig historie som beveget meg sterkt. Vi møter mennesker som har opplevd grusomme hendelser og tap, og som sliter med å akseptere dette og komme seg videre i livet. Men vennskap og kjærlighet styrker samhold, og åpner dører. 

Jeg likte Rakels bok veldig godt, og syns at Sissel Værøyvik har klart å skape en ny fengslende beretning i denne boka. Jeg håper jeg får lese mange nye romaner av denne flotte forfatteren i åra framover!.

Gyldendal

2017

346 sider

Bokmål

Leseeksemplar

Asta Olivia Nordenhof: Det enkle og det einsame ( dikt)

" Faren min døde i 2005, nå skulle jeg miste moren min også. Jeg var ekstremt ulykkelig og gikk rundt med følelsen av fravær og lovløshet. Nå var det ikke lenger noen som kunne korrigere livet mitt, eller bekrefte det." Ho skreiv dikt, og ga ut samlinga i Danmark i 2014. Ho er sett på som ein viktig poet i heimlandet. Nordenhof har ei vanskeleg tid bak seg, med ein valdeleg barndom, rusbruk og psykiske vanskar. Ho seier at dikta hennar skal være ein trøst for dem som blir jaga og ei skjennepreken til dei som jagar.
Her er mange sterke dikt, om eg kan kalle det enkeltdikt. For heile boka er eit langt, samanhangande dikt.
Her er tre utdrag frå boka:

"eg hugsar ikkje når eg forsto det
at farfar banka dei alle saman
slik far min hugsa det:
kvar dag vente på valden og så vart det stilt
farmor kunne liggje på kjøkenet
som låg i direkte forelenging av gangen og var like smalt
eller ho kunne liggje i gangen
eklast viss det blødde frå henne, viss ein måtte tørke opp"


"sitje her no, ha vore seksten.
skulle ønskje mensen gjekk vekk
skulle ønskje ein ikkje vart kalla arrogant når ein seier ein ikkje vil ha barn
eg vil ikkje ha barn så fatt det
fleire liv å matre
eg har drepe ein kattunge ein gong
kasta den mot ein vegg fordi den ikkje ville ta imot barnebrystet mitt"


"Då vi sat og venta på at gjestane skulle kome, når nokon rørte seg over grusen i
innkøyrsla
det var ein som fortalde meg at du er død av overdose
det luktar av deodorant og smørjeost når eg tenkjer på at du ikkje finst
det var vennleg av deg at du vekte meg så varsamt om morgonen, det sit framleis i brystet mitt.
så åt vi kinder milk-slices på kjøkenet, slikkja smørjeost av halsen på kvarandre
så bar vi dei tunge ølkassene frå huset ditt til fakta, det var veldig strevsamt"


Det handlar om å vekse opp med vald i familien, om behov for ømheit, om sinne og indignasjon. Det handlar også om å miste foreldre. Nordenhof er innom samfunnet på godt og ondt. Forskjell på ulike samfunnslag. Rett og slett ei sterk samling dikt som må lesast sakte og gjerne ein gong til!

Samlaget

2017

54 sider

Oversatt av 

Anna Kleiva

Nynorsk

Lesareksemplar

Lene Lauritsen Kjølner: Ingen til bords (Krim)

Dette er fjerde boka om den famøse privatdetektiven Olivia Henriksen. Glad i å kose seg ved sjøkanten med et glass vin, helst i armkroken til kjæresten Torstein. Nå har hun fått en ny sak. Hun blir kontaktet av en klient mens hun er på ferie i England. Han mistenker at hans kone er utro, da hun i det siste har vært mye fraværende, både fysisk og psykisk. Torstein, som er i politiet, får samtidig beskjed om at det begått et mord ved uteteateret utenfor Tønsberg. Her skal forestillingen Tretten til bords av Agatha Christie føres opp snart, og en av hovedrolleinnehaverne er funnet myrdet.

Torstein, som kjenner sin nysgjerrige og effektive kjæreste godt, ber henne holde seg unna drapssaka, noe hun lover å gjøre. Men det vise seg snart at de to sakene toucher hverandre, og privatdetektiv Olivia klarer ikke å holde seg unna.
Her blir vi introdusert for et teatermiljø som består av sterke personligheter, med ambisjoner om berømmelse.
Her er pretensiøse og pompøse mennesker som lever på den rette sida av Træleborg. Og Olivia møter mennesker som fører henne til en alternativmesse, der hun blir tilbydd brev fra Gud, tarotkort og ukjente behandlinger.

Den oppfinnsomme og kreative Olivia gir alt når hun har en sak. Noen ganger kanskje litt for mye, da forholdet til kjæresten vipper på en pinne, og hun må balansere det tilbake, slik at de to kan atter kose seg med vin på bryggekanten ved det koselige huset til Olivia.

Som vanlig en kosekrim, med kun det ene mordet, og en nidtid etterforskning av en utro (?) hustru. Olivia er som vanlig en kombinasjon av et rotehue og en kreativ og dyktig detektiv, og hun er en herlig utgave av begge deler. Lene Lauritsen Kjølner har skapt en likandes og sympatisk etterforsker, som vi skal følge i enda minst en bok. Håper at det lekre omslaget, som følger alle bøkene hennes, også blir med, sjøl om hun planlegger å bytte forlag.

Årets sommerbok kanskje?

Vigmostad Bjørke
2017
299 sider
Bokmål
Kreativt omslag ved Magnus Riise
Leseekesemplar

Paula Hawkins: Ut i vannet (Krim)

"I dagene før hun døde ringte Nel Abbott søsteren. Jules tok ikke telefonen, og ignorerte søsterens bønn om hjelp. Nå er Nel død. De sier at hun hoppet. Og Jules har kommet tilbake til det ene stedet hun hadde sverget på at hun aldri skulle komme tilbake til. Hun er redd, veldig redd. Hun er redd for sine fortrengte minner, for det gamle Møllehuset, fordi hun vet at Nel aldri ville ha hoppet. Men mest av alt frykter hun vannet og stedet de kaller Døvika ..."

Jeg er kanskje en av få som ikke var så begeistret for "Piken på toget", så jeg var litt spent på denne boka. Dette er også en psykologisk thriller, som handler om kvinner og hvordan de blir oppfattet i lokalsamfunnet. 
 Boka tar for seg tida etter at Nel døde. August 2015. Men her er tilbakeblikk til barndom og ungdmstid for søstrene. Personene i handlingen legger fram sine synspunkt på det som har skjedd gjennom egne , korte kapitler, noe som er ryddig og oversiktlig, Her kommer det fram hvor mye de enkelte lyver og overdriver, eller holder skjult. Og hvor mye kan en huske om saker som har hendt for lenge siden?

Av en eller annen grunn som jeg ikke kan definere, falt heller ikke denne boka helt i smak. Joda, spennende og velskrevet, men den ble aldri særlig gripende for meg. Fant meg i å ønske at den ble ferdig snart, slik at jeg kunne begynne med en annen bok som lå fristende på nattbordet. Men les gjerne, og vurder sjøl!

Bazar
2017
349 sider
Bokmål
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Leseeksemplar

Kristin Buvik Sivertsen: Omsorg

Fra forlaget: 17. februar 2015 blir politiet tilkalt til en omsorgsbolig i forbindelse med et mistenkelig dødsfall og en mulig voldtekt. Drøye halvannen måned senere blir en nyutdannet politikvinne koblet inn i saken. Hun setter i gang å intervjue beboere, ansatt og andre som kan ha bidra til å kaste lys over hva som har skjedd. Med en innsiktsfull, skarp og spennende debut stiller Sivertsen spørsmål om hva omsorg betyr i dag.

Dette er en interressant bok om omsorg i institusjon. Fokus er derfor rettet  mot profesjonalisert omsorg, som ikke kan sammenlignes med omsorg i hjemmet, der familie og nære relasjoner utfører omsorgen som en del av familielivet, og ikke ser på det som en jobb. 

Buvik Sivertsen fokuserer på det kunstige i omsorgsarbeidet utenfor hjemmet. Og hun skriver om hvordan både de som utfører omsorg og de som mottar omsorg ser det. Dette fletter hun inn i en kriminalsak, der en av pasientene på en institusjon er plutselig død, og det er mistanke om drap. Både tilsatte og pasienter blir avhørt av politiet, og gjennom disse avhøra får vi mange innspill på hvordan begrepet omsorg oppfattes. Hva er egentlig omsorg? Hvem kan utføre omsorg? Må en ha spesielle evner, være ekstra empatisk? Er det greit å være nattevakt over lengre tid? En av de som blir avhørt sier:

"Jeg vet ikke om det er omsorg vi egentlig driver med. Omsorg krever en relasjon som eksisterer forut for jobbsituasjonen. Du kan selvfølgelig bli glad i brukere eller pasienter og ha et nært forhold på et plan. Men du blir jo ikke glad i alle brukerne.  .....Men i begrepet omsorgsyrke ligger et slags nestekjærlighetens imperativ."

Noen av pasientene/beboerene sliter med rutinene, som ikke passer dem. En av dem flykter inn i "usynlighet", og vandrer rundt på alle rom i løpet av natta. Noen har en av personalet på rommet hele natta. Noen mener at institusjonslivet tingliggjør pasienten, der de blir oppbevart for å unngå problemer. En av som blir intervjuet sier at egne forutinntatte holdninger påvirker arbeidet en gjør. Det har vært delte meninger om hvordan en gir best omsorg i årene fra 1960 og til nå. Nye reformer er kommet. Mange innspill om dette ligger mellom linjene i saka som den kvinnelige etterforskeren prøver å løse.

Denne boka er både en kriminal og en fagbok. Interessant tema. 

Cappelen 

2017

152 sider

Bokmål

Lest som eBokBib

Geir Tangen: Hjerteknuser (Krim)

Da var det ektemannens tur. Etter å ha lest Agnes Lovises bok, som jeg virkelig falt for, ble det Geir sin tur. Ekteparet Matre/Tangen slapp bok samme dag - kjempetøft!

Dette er en røffere bok, en bok om et tungt ungdomsmiljø i Haugesund.  
En ung jente, Emilie, blir funnet død etter en ungdomsfest. I samme seng våkner den unge Alexander Hauge Gudmundsson, og får fullstendig panikk da han oppdager at hun er død. Han husker ingenting fra festen de begge deltok på. Han velger å stikke av fra åstedet i bil. Bilen tilhører Viljar Ravn Gudmundsson, journalist i lokalavisa og far til Alexander. 

Politiet kobles på saka, og etterforsker Lotte Skeisvoll, er en av de som ankommer. Hun sliter med nerver og psykiske reaksjoner etter at søsteren nylig ble brutalt drept. Hun er likevel en god venninne og støttespiller for Viljar, som må takle at sønnen mistenkes for mord.
Det skjer flere drap, og det viser seg at mye snusk skjer i både ungdomsmiljøet, men i byen forøvrig. Her finner vi mørkebrun rasime, islamfobi, dop og farlig sex. Ingen enkel sak å finne ut av, og da Lotte etter hvert får motbør innenfor kammeret, må mange omveier tas før resultatet foreligger.  Viljar og rullestolbruker og venn,Jossen, blir aktive samarbeidspartnere i kampen for å finne ut hva som skjedde med Emilie, og renvasking av Alex. 
Vi ble kjent med mange av personene i førsteboka Maestro, og det er spennende å følge dem i denne boka. Viljar oppdager at han vet mye mindre om hva sønnen driver på med på fritida, og at miljøet kan være svært så tøft for usikre  ungdommer. 

Jeg syns at Geir Tangen har klart å komme i havn med andreboka på en god måte, sjøl om Maestro var hakket bedre. Skulle jeg si noe negativt måtte det være bruken av "gullkorn". Etter min smak er det greit med slike hvis de virkelig er gode,  men her ble noen av de noe malplassert og overdrevne. Tangen legger opp til at det skal bli en trilogi om Lotte Skeisvoll og Viljar Ravn Gudmundsson, med plan om at tredjeboka skal se dagens lys i 2018.  Jeg gleder meg til fortsettelsen! 

Gyldendal
2017
413 sider
Bokmål
Lesereksemplar

Agnes Lovise Matre: Skinnet bedrar (Krim)

Øystese, Hardanger, sommer og vakker natur. Lensmann Bengt Alvsaker venter besøk av sønnen sin, elleveåringen Thomas, som han ikke har møtt før.  Men akkurat nå forsvinner nabogutten Anders på seks år, og politiet får det travelt med leting etter gutten.  Alvsakers nabo Gulliksen, journalist i Hordaland Folkeblad, har ansvaret for de to barna, Anders og Ine. Ine  er tolv år, og hun må kjempe for å opprettholde "normalitet" utad, da hjemmet  er sterkt preget av alkohol og vold. 

I den lille bygda bor mange personer som kjenner Anders, men letingen gir ikke resultater. Her er det mange som lever med hemmeligheter som de ikke ønsker skal komme fram i lyset. 

Lensmann Bengt Alvsaker og teamet hans, er levende personer, med sterke og svake sider.  Han er ikke særlig flink til å behandle mellom-menneskelige forhold, og særlig i forhold til sønnen blir han irriterende tafatt. Førstebetjent Susanne Hauso, en av betjentene, sliter med opplevelser fra barndommen som aldri er blitt behandlet. I møte med en av beboerne i bygda vekkes gamle følelser, noe som fører til at hun mister fotfestet. Den ellers så dyktige betjenten handler irrasjonelt og gjør tabber som kan gå utover jobben. Lars Staupe, politistudent, er sommervikar på lensmannskontoret, noe han har vært tidligere også. Han er en observant og dyktig person, med begge beina på jorda. 

Agnes Matre skriver godt. Hun er en god menneskekjenner, og historien blir ikke bare en spennende kriminal, men også en historie om omsorgsvikt og hvordan dette virker på barna. Inas historie er grusom og gripende. Hennes utrygghet og redsel når faren blir full er vondt å lese om. Og hennes sterke ønske om at moren, som forlot dem, vil komme tilbake, er også vondt å lese om. 
Det dukker opp ulike teorier om hva som skjedde med lille Anders, og vi blir presentert for mange småskumle individer i den lille bygda. Men når løsningen kommer helt mot slutten av boka, er den ikke slik vi antok. I det hele tatt, en kjempegod krim, fri for sterke voldscener og blod, men likevel svært ubehagelig og grøssende spennende. Godt skrevet, med et várt og fint språk. Matre er en forfatter som behersker flere sjangere like godt, en forfatter jeg vil følge med stor glede framover.

Anbefales på det sterkeste. 

Gyldendal
2017
350 sider
Bokmål
Leseeksemplar

Linda Bostrõm Knausgård: Velkommen til Amerika (Roman)

Boka starter med disse linjene:

 "Nå er det lenge siden jeg sluttet å snakke. Alle har vent seg til det. Moren min, broren min, Faren min er død så jeg vet ikke han ville sagt. Kanskje at det skyldes arv. Arven slår hardt i min slekt. Ubønnhørlig. I rett nedadstigende linje".

Det er elleveårige Ellen som sier dette. Bokas forteller. Moren arbeider i teateret, kveldsarbeid. Tidligere var hun med moren i teateret. Det siste stykket hun så var Velkommen til Amerika. Faren døde etter et lenger sykeleie. Han var alvorlig psykisk syk. Han skapte angst og uro i familien. Hun ønsket at han skulle dø. Ba til Gud om det. Hun tar på seg skylden for at han døde.

" Pappa er død. Sa jeg det? Det er min feil. Jeg ba høyt til Gud om at han skulle dø og så gjorde han det. En morgen lå han stiv i sengen sin. En slik makt hadde altså det jeg sa."

 Hun sang i skolekoret. Moren sier vi er en lys familie. Selv om pappa bare lå i sengen og stirret i veggen. Hvor er lyset?, spurte jeg. Hun har ikke noe forhold til broren. Han låser seg inne på rommet, isolerer seg. Hun lengter etter moren, hendene hennes, omsorgen. Hun ber om at moren skal være lykkelig.

Dette er virkelig en sterk roman om den vesle jenta som må finne løsninger på alt det vonde som omgir henne. Tausheten blir hennes måte. Boka er skrevet poetisk, med en varhet som fikk meg til å lese med tårer i øynene. Hele teksten der Ellen har ordet, er svært følsom og dynamisk. Den lille jentas forklaringer og overbevisning om at dette skal løse seg, er levende og gripende. Jeg syns Linda Bostrõm Knausgård skriver fantastisk bra. Alt jeg har lest av henne er så overbevisende ekte. Ut fra sine egne psykiske vansker vet hun hva hun skriver om, og det klarer hun å formidle.

Andre som har lest boka er rosemarie 

Forlaget oktober
2017
93 sider
Oversatt av Monica Aasprong
Lest som eBokBib

Karl Ove Knausgård: Så mye lengsel på så liten flate ( Sakprosa)

Denne boka har jeg brukt tid på. Ikke mulig å fly avgårde når Knausgård på sin fantastiske måte går inn i Munchs bilder og sitt forhold til bildene. Hans rike detaljerte beskrivelser av det han opplever, ikke bare ut fra sitt eget ståsted, men etter samtaler med kunstnere og kunstkjennere, er en fryd å lese. I møtet med nye bilder klarer han å formulere følelsene på en nytenkende måte. Han går inn i kunsten med hele seg. Dette gjør det vi leser svært intimt.

Bakgrunnen for at denne boka er kommet er da Munch-museet ønsket at han skulle kuratere en utstilling der. Den er nå åpnet, og står i perioden 6.mai - 8.oktober 2017, med navnet Mot skogen.
Knausgård valgte å vise bilder som var ukjente for de fleste, slik at en kan se Munch som for første gang. De kjente bildene har vi sett så mange ganger at vi nærmest har sluttet å se dem, mente Knausgård.
Når jeg så de kjente bildene, så jeg «Munch»,  når jeg så de ukjente, så jeg malerier, skriver han. Og videre: Gikk det an å se Munch uten å se "Munch", eller med andre ord, gikk det an å se ham slik han ble sett for første gang? Gikk det fortsatt an å se bilder av Munch uten å vite hva man skulle tro?

Men etter at han begynte å velge ut de ukjente bildene, fikk han prestasjonsangst. Hva om bildene ikke var gode nok? For i arkivene er det mange uferdige bilder, og mange bilder som kanskje ikke er av så god kvalitet. Munch kastet aldri noe av det han laget. Et av de bildene som Knausgård bruker tid på å utrede, er Maler ved husveggen, et svært enkelt, hverdagslig maleri av en mann i en stige. Bildet er malt fort og skjødesløst, og er neppe av de store Munch-maleriene. Det er malt da Munch var 78 år. Bildet er et av mange av mennesker i naturen, som arbeider, harmonisk uten å tillegges noe av Munchs indre, som vi så ofte gjør. Likevel bruker Knausgård tid på å beskrive og vurdere bildet. Nettopp slike tankerekker og betraktninger som han bruker her, gjør boka spennende og utfordrende å lese.

Knausgård viser oss hvordan bildene virker på han, og på oss andre som ser dem. Han viser hvordan følelsene som kjennetegner Munchs bilder påvirker oss. Munchs bilder er en slags emosjonelle myter som vi selv kan bruke for å erfare vårt eget sjelsliv, mener han.
Knausgård grubler over kunstens forutsetninger i forhold til den tida de blir skapt og nåtid . Det grunnleggende i Munchs kunst er ikke "redusering av elementer i bildeflaten, forenkling av former eller en vill bruk av farger, men det å formidle hva det vil si å være menneske i verden.Ved å gå inn i sitt eget indre gikk han inn i alles indre, de følelsene han uttrykte, var alles følelser."

Knausgård er en mester til å beskrive noen av bildene han ser. Særlig gjelder det de kjente verkene Melankoli, Skrik, Sommernattsdrøm og ikke minst det vakre portrettet av søsteren Inger. Han kontakter andre kunstkjennere, blant anna Stian Grøgaard, som har skrevet boka: "Edvard Munch. Et utsatt liv". Samtalene mellom de to, og også mellom forfatteren og maleren Vanessa Baird, er interessante tilskudd til forståelsen av Munchs kunst. Et spennende møte med Joachim Trier, der de to vander i Åsgårdstrand på leting etter Munchs barndomssted, og opplever å finne kulissene for malerier Melankoli, er også med og gir boka farge.

Jeg syns Knausgård klarer å vise oss et bilde av Munch på en svært interessant måte. Her opplever vi hvordan Munch sliter med at alt han har lært om å male står i veien for ham, "Nesten alt han hadde lært om å male, stor i veien for ham her; alt han kunne om å skape volum og bygge rom med lys, det som forbandt det med et bestemt øyeblikk, og dermed gjorde bildet nærvær både samtidig og troverig, måtte han se bort fra." Istedet maler Munch sin egen lengsel, lyst og redsel stilt overfor livet som omgir han. Han klarer å vise hvordan Munch maler innelukkede mennesker, mennesker som stenger verden ute. Og at dette var så krevende at kunstneren ikke kunne ha tanke for omverdenen. Han mener at Munch ikke kunne malt Skrik, Aske eller Morgen, hvis han hadde brydd seg om hva andre mener. Han måtte satse og velge det uvisse, noe som kunne føre til latterliggjøring og ydmykelse.  Skam og tvil hører med til kunstneryrket, sier Knausgård, men ikke til kunstverket. Kunsten lever av å overskride grenser, og dette må kunstneren risikere.

Knausgård har skrevet en fantastisk og annerledes bok om Munch. Kort og godt en stor bok om en stor kunstner skrevet av en stor forfatter! 

Forlaget oktober
2017
234 sider
Inkludert 14 bilder fra Munchmuseets arkiv

Hilde Lindset: Jeg burde ha sperret deg inne. (Noveller)

Dette er debutboka til Hilde Lindset. For den fikk hun Saabye-Christensen-stipendet. 

En novellesamling med ni merkelige historier. Åpningsnovellen, "Akt", er en av dem. En eldre enkemann besøker sin datter, som er opptatt med oppussing, for å komme med en nyhet. Da faren avslører at han har begynt på malekurs, og har falt for aktmodelle, blir ikke dette så godt mottatt.
I den andre novellen "Med og uten Helene" er et middelaldrende par på ferie, og sitter på restaurant. Servitøren oppfører seg merkelig, og blir plutselig borte. Og da mannen prøver å finne henne, oppfører også han seg merkelig. 
Den tredje novellen ,"Omvei, handler om den unge musikklæreren, med en noe suspekt fortid, som tilbyr seg å kjøre hjem en av elevene, trettenårige Marte etter skoletid. Hun er forelsket i han. Læreren faller for fristelsen til å ta henne med på et badested. 
Novellen "Sønnen" forteller om en ektemann og far som med vilje ikke har sett sønnen på lang tid. Han har sterk uvilje mot han etter at han en gang ble beskyldt for overgrep. Kona presser han til å oppsøke sønnen, som han finner sengeliggende og alvorlig syk. Det blir ingen lykkelig gjenforening. 
Novellen "Gjesten" er en ubehagelig sak, der et ektepar oppdager en huggorm inne i huset, og letingen etter denne og natten etterpå blir svært skremmende.
Den siste novellen jeg tar med, "En helt alminnelig dverg", møter et par en dverg på en togtur. Han oppfører seg svært spesielt, og etter hvert oppdager hun at mannen underkaster seg dvergen på en merkelig måte. Og plutselig er de begge borte. 

Alle novellene har det felles at de skaper ubalanse i relasjoner mellom mennesker. Der det før var "greit nok", og alle fungerer så noenlunde i hverdagen, skjer brå endringer, og en får nytt syn på seg sjøl eller de andre. Skal en stole på at vi vet alt om våre nærmeste? Det handler om svik, utroskap og manglende innsikt.

Jeg både likte og ikke likte det jeg las.Jeg ser at forfatteren har en egen evne til å skape pirrende spenning gjennom måten hun bruker språket på, og det er bra. Det jeg ikke likte er at jeg ble sittende igjen med så mange uavklarte spørsmål. Men det er nok dette forfatteren ønsker, så jeg må vel bare gi honnør til en god debut.

Cappelen Damm
2012
143 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

Kristofer Uppdal: Isbergskalden (Dikt). Bokhyllelesing mai.

Eg har lagt inn dikt av Kristofer Uppdal på bloggen min før, og vel å presentera fleire no, i høve bokhyllelesing-2017 i mai.

Uppdal er poet og romanforfattar, født i 1887 i Beitstad i Nord-Trøndelag. Han kom tidleg ut i kroppsarbeid, da skolegang var det mindre av. Frå 1910 vart han forfattar på heiltid.  Uppdal hadde ein ulukkeleg oppvekst. Lite med skolegang vart det, men han arbeidde som rallar, medan han skreiv dikt. Så flytte han til hovudstaden, der han ikkje fann seg til rette i kunstnarkretsane han omgjekkes. Det vart nokre vanskelege år, og han havna på Gaustad asyl. Men han kom seg att, og flytte seinare til Oppdal, der han vart til han døyde i 1961.

Updal vart kalla rallardiktaren, og det største verket hans er nok tibandsverket Dansen gjenom skuggeheimen. Her skriv han om framvoksteren av arbeidarklassa, og det handlar først og framst om rallarane si historie. Han vart også kalla isbergskalden, både på grunn av diktet Isberget, men også på grunn av korleis han framsto. Det er som lyrikar Uppdal er mest kjend. Han diktar om menneskesinnet, om det å vere til. Vi møter menneske i naturen, og individet må lytte til naturlovene. Han er kalla den første lyriske  modernist, og fleire av dikta hans har eit ekspresjonistisk trekk. Uppdal skreiv på nynorsk, men  etter kvart blanda han inn mykje av dialekta si.

Her er eksempel på dikt vi finn i denne samlinga:
Eg kjende stein og hamrar voks
or det lause, blaute
i mi sjel
og breidde seg ut i ryggen,
som fjell-tindar.

Den heite tåke-eimen
har fylt mi sjel.
Sola har,
som ein stor rund blodsjø,
farga eimane.

Det har vore eit drivhus
i mi sjel.
Store bregneskogar, 
som fjell mot blodraud himmel.
Som fast syngjande koral-øyar
steig skogane upp av det varme skoddehav i mi sjel

Kjærasten min
Du har drikk
i kiss´bærlippun´små.
Og stjerneaugo er ei bok
eg tyde må.
Og lik ein storskoh
frisk av vill-dåm, er ditt hår.
og inn i andletsdraga
ser eg vårens gull.

Arbesmann
Når dagjen e slut og de e kveill
han trøytt inn i stugu starve,
og haue de tongt mot brøste feill
me maten han i sæg karve,
de snautt så vidt han sæg vakjinn heill
me klean han tå sæg larve.

Han veillte sæg tongt i sengjen si,
han møyes ikkj me å såvå,
han kvile just ikkj i drømmåm bli,
me muru (mareritt) han tongt fe kåvå,
og vakne igjen te slit og stri,
fer maten so må han gråvå.

Aschehoug
1978

Kirsti Blom: Av jord (Roman)

Dette er en vár, melankolsk og vakker liten roman. Den handler om kunstneren Jean Paulsen, som ble tidlig beundret og berømt for de fargerike bildene sine. Han bor alene på en liten fjellgård, barndomshjemmet. Bare søsteren besøker han, en sjelden gang. Denne gangen hun kommer, finner hun han død, men han etterlate seg en liten notatbok. Her skriver han om hvordan han har hatt det i barndommen, om forholdet til andre mennesker og særlig om kunsten sin. 

"Jeg ønsker bare å se klart nok til å male tydelig, male verden i skogen. Jeg vil skape noe vakkert, poesi, ordet ligner dagdrøm, men jeg finner ikke annet, hele livet har dreid seg om det, og nå er jeg en eldre mann, ikke gammel, men kroppens begjær flammer sjeldnere og sjeldnere opp, takk og lov."

Søsteren føler at hun kommer nærmere han gjennom disse nedtegnelsene enn da han levde.

Broren, som egentlig het Jan, men brukte kunstnernavnet Jean, maler hele tiden. Men han har trukket seg tilbake fra all offentlighet etter en for han mislykket utstilling, han solgte bare et par bilder, og kritikerne var ikke nådige. Han sliter mellom tanker om egen storhet og tvil om egne evner. 

" Øyeblikkelig tok jeg avskjed og avluttet all utatillngspraksis for å male mer av slikt som ingen kan eller vil se, først senere blir det gripbart når jeg selv ikke står i veien lenger".

Hele romanen er fylt av farger og lys, men har samtidig en mørk undertone av ensomhet og tvil. Jeg syns Kirsti Blom skriver nydelig og poetisk, en varm roman. Jeg slipper nok ikke denne på en stund.

Kirsti Blom er født i 1953. Hun har utgitt sju romaner, samt en diktsamling og bøker for barn. Bloms bøker er oversatt til engelsk, arabisk, serbisk, makedonsk og spansk. Kirsti Blom har vært nestleder i Norsk PEN, der hun også har sittet i styret i ti år. Kirsti Blom har ledet Forfatterforeningens internasjonale arbeid i seks år. I 2013 utga Blom romanen Jeg så alt. For denne ble hun langlistet til P2-lytternes romanpris. 

Forlaget oktober

2017

160 sider

Bokmål

Leseeksemplar

Stein Stugu: Du har sparken! (Faktabok - systemanalyse)

I denne boka tar Stein Stugu for seg amerikaniseringen av norsk arbeidsliv, gjennom innføringen av HR. (Human Resources ). Denne ideologien er på full fart på vei inn i arbeidslivet, og  fagbevegelsen står foran en stor utfordring. I Norge har vi en sterk fagbevegelse, og en Arbeidsmiljølov som styrer lønns- og arbeidsvilkår.  John Thomas Suhr, avdelingleder i Oslo/Akershus Handel og kontor har uttalt følgende:

 «Ukritisk bruk av HR bidrar til å sette arbeidsfolk opp mot hverandre. Stugus bok er nødvendig lesning for dem som ønsker en sterk fagbevegelse i Norge. Dessuten bør den på pensum for alle som studerer HR.»

Stugu mener at norsk arbeidsliv står ved et veiskille, der HR er en av retningene. Denne retningen bør en avstå å følge hvis en ønsker å opprettholde en velfungerende fagbevegelse.

Med erfaringer fra 40 års abeid i industri og fagbevegelse, mener han at det kreves engasjement og makt nedenfra gjennom diskusjon hvis en ønsker å unngå den utviklingen som skjer i USA. Stugu påpeker at ikke all HR er dårlig, men det er viktig at lederne på toppen ser de ansatte i organisasjonen. Nyliberalismens menneskesyn er preget av egoisme. Økt eiermakt, elitisme og forakt for folk flest er blitt et ideal innenfor HR. (En av de fremste ideologiske fanebærere av dette menneskesynet er Ayn Rand, som er blitt guru for mange politikere nå for tida, også norske Frp-ere. (bloggerens kommentar))
Men i Norge er de aller fleste foreløbig opptatt av fellesskap og rettferdighet, og dette er noe norsk arbeidsliv fortsatt må kjempe for. Forfatteren mener at det er viktig med skolering i HR-ledelse, slik at alle i en bedrift blir klar over hvilke planer bedriften har for å gjennomføre denne nye ideologien. Det må fremdeles være riktig at vi har kollektive avtaler og lønnsforhandlinger, ikke et ledelsessystem som behandler de ansatte kun som enkeltpersoner.

Stugu mener videre at outsourcing av viktige oppgaver undergraver de kollektive ordningene på en arbeidsplass, og balansen i den norske arbeidslivsmodellen undergraves.

Dette er en interessant bok om nye retninger innenfor arbeidslivet i framtida, og en viktig bok for de som ikke ønsker amerikanisering av norsk arbeidsliv. 

Boka er godt oppbygd, med en samling av viktige ord og begreper og et sammendrag i begynnelsen, og godt definerte kapitler deretter.

Manifest

2017

245 sider

Leseeksemplar

Frode Eie Larsen: På overflaten flyter vannliljene (Krim)

Dette er visstnok sjette boka med politietterforsker Eddi Stubb. Jeg har bare lest to av dem. Nå har Eddi fått en ny sak på bordet. Treneren til Larvik Håndballag har forsvunnet, ingen vet hvor han er. Men da de slipper ut hunden hans viser den vei opp mot et vann i skogen. Der blir han funnet, død.

Nesten samtidig blir en kvinne, som har vært borte lenge, funnet død. Hun er også druknet. Eddi Stubb og teamet hans, der Kari Danielsen  er en av de som jobber tettest sammen med han, har to vanskelige saker å etterforske. Kan begge sakene ha noe med hverandre å gjøre? Eddi strever med dårlig form, han er ikke frisk. Da enda en person, en ung og lovende håndballspiller, forsvinner og blir funnet drept, får Eddi og Kari det travelt. Samtidig som vi følger etterforskningen, opplever vi morderens opplevelser. Han er tydelig i psykisk ubalanse. Han går lange turer i skogen, og samtaler med trærne. Der får han bekreftelse på at å ta livet av disse personene er det eneste riktige. Og han har enda en person som må drepes. Hans historie handler om svik, løgn og savn.

Dette er en stille, alvorlig, litt melankolsk krim. En krim uten blod, gørr og grusomme scener. Karakterene vi møter er så overbevisende, at vi lever oss inn i de. Både de "gode" og de "onde". Journalisten Oscar Myhre, som sitter igjen med en liten datter etter at kona døde, må planlegge framtida, og må ta alvorlige valg. Kari Danielsen må gjøre det samme, da hun sitter med et viktig brev hun må svare på. Og hennes valg vil påvirke Eddi Stubb.

En svært velskrevet bok, jeg liker språket og den fine måten personene blir beskrevet på. Under de vakre vannliljene er dypet, og det er på en måte slik vi opplever karakterene i boka også. Under overflaten ligger det mye som påvirker utviklingen og bestemmer hvordan vi skal bli som menneske. Anbefales.  

Liv Forlag 

2017

338 sider

Lest som eBokBib

Sofia Nordin: Som om jeg var fantastisk (Ungdomsroman)

Dette er tredje boka om noen ungdommenr som overlevde en feber som tok livet av de fleste menneskene. I denne boka er det Ella, som er jeg-personen, og Nora det handler om. De er på søk etter flere overlevende medmennesker. Nora, som er lesbisk, har sterke følelser for Ella, noe Ella utnytter. Jentene er bare 13 - 14 år, og har ungdommenes nysgjerrighet og pågangsmot. De går tom for mat og vann, men finner utveier. Samtidig går tankene til familiene og vennen de har mistet. Behovet for nærhet kommer når de skal sove om kveldene. 

"Det er ikke på liksom at jeg er takknemlig for at Nora er her. Det er ikke på liksom at jeg vil ligge nær henne og kjenne at jeg ikke er alene. At jeg aldri har tenkt å være alene mer."

Vi kjenner ikke detaljer om hva som shar skjedd, og det legges ikke vekt på dette. Det er jentenes hverdag på vei mot et annet sted, en drøm om å finne noe, de handler om. Da de etter en tid møter på andre ungdommer, må de finne ut hva de vil; danne et kollektiv eller fortsette søken etter flere. Ambivalente tanker raser i hodet på Ella:

"Tankene surrer rundt seg selv inne i hodet til det er fult av knuter på dem: Jeg vil ikke bli forlatt. Jeg vil slutte å dra fra folk. Jeg vil ikke skuffe noen. Jeg vil videre. Jeg vil komme hjem. Og det eneste som er igjen til slutt, er dette: Hvis man ikke har noen, er det ingen som kan dra fra en."

Boka er enkel og lett å lese. Her er det egentlig ikke mye oppløftende, en heller fortvilet situasjon for ungdommene. Men det er likevel mye optimisme her, Kan tenke meg at dette er en passe spennende ungdomsroman for de som vil lese dystopi.

Mangschou
2016
208 sider
Oversatt av Lene Stockseth
Leseekesemplar

Helene Larsen: Dømt til å (over)leve (Aspergerinformator)

"Dette er Helene Larsens andre bok og oppfølgeren til selvbiografien "Knapp nok - et jenteliv med Asperger syndrom" som kom i 2015. I denne oppfølgeren er fokuset på livet som tvangsinnlagt i psykiatrien, som kvinne med Asperger syndrom og tilleggsvansker.

Helene har kjempet for å få lov til å dø, men rettsvesenet har dømt henne til å (over)leve, som pasient med kontinuerlig tilsyn, innelåst i psykiatrisk sykehus. Til tross for dette makter Helene å vise oss de små hverdagsgledene hun opplever gjennom å få holde på med interessene sine. Samtidig forteller hun oss om tunge og mørke tanker og betraktninger og om hvordan livet oppleves innenfra hennes unike sinn.

Helenes forfatterstil er poetisk, selv når hun skriver prosa. I denne boken får hun vist flere av sine kunstneriske og kreative sider, i tillegg til vakker prosa inneholder boken flere dikt hun har skrevet, samt en rekke tankevekkende, gripende og utrolig vakre fotografier hun selv har skapt. Å fotografere de spesielle dukkene hun samler på, er en av Helenes sterke interesser og bildene viser med all tydelighet at her har vi med en ekte kunstnersjel å gjøre."

Dette er en bok du kommer til å ha i tankene lenge etter at du har lest den. Iallefall har jeg det. En sterk bok fra en ung jente som har stor evne til å fortelle om hvordan hun lever i hverdagen. En hverdag som langt fra er slik de fleste av oss har det. En ung jente som kjemper for å ha livsverdi. Og det har hun på en måte funnet, gjennom det å kunne skrive om hvordan hun opplever å leve på siden av A4, som hun selv uttrykker det.

Jeg har en søster som har levd med anorexia i mange år, og har et barnebarn med diagnosen autisme. Jeg vet mye om det Helene snakker om, men ble ekstra beriket etter å lest denne boka. Må bare si tusen takk til forfatteren som slipper oss inn i tankene sine på denne måten.

Anbefaler boka til de som ønsker å vite mer om Asperger syndrom og komplikasjoner som kan komme i tillegg til denne diagnosen.

SPISS forlag
2017
247 sider
Leseeksemplar

Jennifer Niven: Fordi du ser meg (Ungdomsroman)

I denne ungdomsromanen møter vi de to tenåringene Libby og Jack. To ungdommer med krevende utfordringer av helt ulik art. 

Libby mistet moren da hun var ti år, noe som førte til at hun isolerte seg hjemme og bare spiste. Hun ble enormt stor, og hun ble kjent for alle da hun måtte berges ut av huset med heisekran, noe som havnet på YouTube. Dette førte til at hun fikk hjelp for å gå ned i vekt, men er nå fremdeles 85 kg for mye. Nå skal hun begynne på skolen igjen, etter lang tids opphold. Hun prøver å motivere seg sjøl så godt som mulig ved å gjenta inni seg: " Du hører til her like mye som alle andre. Ingen vet hvem du er. Ingen bryr seg. Dette fikser du, jente. Ikke ta helt av, men jeg tror du fikser det."

Jack lider av ansiktsblindhet, prosopagnosi, en lidelse som gjør at han ikke kan kjenne igjen personer, ikke egen familie, ikke seg sjøl engang! Dette er svært slitsomt i hverdagen, og han har aldri fortalt om lidelsen til noen, ikke en gang familien.

På skolen blir Jack med på en krenkende mobbesak mot den feite Libby, godt drevet framover av de andre guttene.  Libby reagerer med å slå han ned, da hun har opparbeidet seg sterke krefter. Begge havner på rektors kontor, og blir straffet med å delta i samtalegrupper, og i praktisk arbeid ved skolen. Dette fører til at de etter hvert blir godt kjent, forhistoriene deres kommer fram litt etter litt, og de klarer begge å åpne seg med sine problemer. 

Boka er bygd opp av korte kapitler, som veksler mellom Libby og Jacks syn på sakene som skjer. Jack skriver punktvise oppsummeringer, som f.eks. Mitt livs fem pinligste øyeblikk, eller Hva jeg risikerer å miste hvis jeg ber vennene mine dra til helvete.  Libby skriver "flygebladet" "Du er ønsket". Som leser lever du deg inn i historien til de to ungdommene, og ønsker at alt skal gå godt for dem. En lettlest og god bok, som var en fryd å lese. 

Forfatteren skriver i etterordet at hun slet med overvekt i oppveksten, og hun har et familiemedlem med prosopangnosi, noe som har vært grunnlaget for å skrive denne ungdomsromanen. Dette gjør romanen ekstra realistisk og troverdig. 

Vigmostad/Bjørke
2017
408 sider
Oversatt av Eli-Ann Tandberg
Leseeksemplar