Carolina De Robertis: Kjærlighetens tango

 

Jeg har lest de to andre bøkene av De Robertis, "Perla" og "Det usynlige fjellet", begge bøker jeg likte svært godt, så denne gledet jeg meg til å ta fatt på. Dette ble rets juleroman.

Romanen starter i Italia, der vi møter 17 år gamle Leda. Hun skal reise til Buenos Ares for å møte ektemannen Dante. De to har vært barndomsvenner, og Dantes søster Cora var hennes beste venninne. Men noe skjedde med Cora, og hun dør i en ulykke. 
Det eneste Leda har med på reisen er en fiolin, arvegods gjennom flere slektsledd, en gave til Dante. Men når Leda ankommer Argentina, møter det henne en dårlig nyhet; Dante er blitt drept. Å vende tilbake til Alazzano er utelukket. Men hvordan skal en enslig jente uten penger klare seg i det nye landet? 

Hun må skaffe seg et levebrød, og oppdager at innefor tangobransjen har hun en mulighet. Hun øver flittig på fiolinen, men for å oppnå å få en spillejobb må hun kle seg ut som gutt. Leda klipper håret, surrer inn brystene, ikler seg sin manns klær og inntar rollen som Dante. Hun blir så med i en gruppe som spiller tango for de rike.  Skillet mellom Leda og Dante viskes gradvis ut, og tangomusikkens lidenskapelige rytmer vekker følelser Leda ikke tidligere har turt å slippe frem. Hun eksperimenterer med prostituerte jenter, som tror hun er en ung mann, noe som ikke er så enkelt å slippe unna etter hvert. Og når hun har sine tunge stunder er det alltid Coras triste historie hun vender tilbake til.

Dette er en spesiell fortelling. De Robertis bygger delvis på sanne historier om kvinner som har levd som menn, f.eks. jazzmuiskeren Billy Tipton, som levde som mann i femti år og forfatteren George Sand, uten at disse har noen sammenheng med Leda/Dante direkte. Men begge var sterke kvinner som kjempet for likestilling.

Det er også en historisk roman i forhold til tangoens framvekst i Argentina og Uruguay i første del av forrige århundre fram til 1955, da Argentina og tangoen ble trykket ned av generalenes jerngrep.

Det er vanskelig å ikke bli grepet av Dantes musikale og seksuelle eskapader, og ikke minst hennes sorg over Cora i hjembyen Alazzano. En intens bok som du ikke klarer å legge fra deg før siste side er lest!


 Her er tangoen som Rosa synger, historien om mannen som led seg gjennom triste, mørke netter fordi en kvinne hadde knust hans hjerte.




Vigmostad/Bjørke
2015
412 sider
Oversatt av Heidi Grinde
Bokmål

Lori Nelson Spielman: En liste for livet

Forfatteren laget som lita jente en liste over mål i livet, med 29 punkt. Denne lista er blitt utgangspunktet for handlingen i denne romanen. Hovedpersonen Brett har nettopp mistet sin mor, noe som kommer til å snu alt på hodet i forhold til det livet hun har levd til nå. Hun forventer at hun skal ta over familiens bedrift, men blir i stedet sagt opp, noe moren har avgjort og nedfelt i testamentet.  I tillegg skal hun oppfylle de tyve punkta hun har satt opp på en liste da hun var tenåring. Moren mener at dette blir til det beste for Brett. Brett blir mildest talt fortvilt og forbanna. Hvordan skal hun klare å oppnå alle disse, til dels umulige punkta? Men hun føler at hun ikke har noe valg, og setter i gang med det nye livet sitt. Etter hvert som hun gjennomfører et punkt ligger det et brev fra moren. Når alle er oppfylt, skal hun få arven sin.

Dette er det blitt en underholdende roman av. En koselig fortelling, både vakker og gripende, og skrevet med mye varme. Om ikke akkurat så spennede, da mye er forutsigbart, men likevel er du spent på fortsettelsen gjennom hele boka. Her møter vi mennesker som ikke lever under de beste forutsetningene, mennesker som ikke er såkalt perfekte. Her leser vi om urettferdighet og uforstand, men mest om empati og varme. Menneskene leseren møter blir levendegjort og virkelige, og det er vanskelig å ikke bli glad i dem. Her ligger det gode menneskekunnskaper, og i bakgrunnen ligger det hele tiden en påminnelse om hvor viktig det er å leve livet mens en kan det. Bretts mor blir en sterk pådriver for dette. En viktig rettesnor for mange, i en ellers hektisk tid. Jeg klarte ikke å legge boka fra meg før siste side var lest. 

Den ultimate sommerromanen!

Patricia Harman: Jordmoren fra Hope River

 Forlaget sier om boka:

"Jordmoren fra Hope River er en sterk og rørende roman om å leve i et lite samfunn i trange tider, om vennskapet mellom sort og hvit, og om å finne kjærligheten igjen, selv om hjertet er fylt av sorg."

Romanen handler om Patience Murphy, som er jordmor i Vest-Virginia.  Hun planla aldri å bli jordmor, hun skulle bli journalist og reise verden rundt på spennende oppdrag. Patience er egentlig født som Elisabeth Snyder, datter av velstående og intellektuelle foreldre. Som ung møtte hun Lawrence, som hun skulle gifte seg med. Da hun ble gravid, døde Lawrence i en ulykke, før han fikk fortalt foreldrene om Elisabeth. Hun føder og mister barnet. Senere blir hun gift med Ruben, en fagforeningsmann, skribent og reporter fra gruvedistriktet i Vest-Virginia. Han får en tragisk endelikt, der Patience indirekte er skyld i dødsfallet, og hun flykter fra stedet. Hun begynner så å assistere Mrs Kelly ved fødsler. Nå bor hun i huset som hun arvet etter Mrs.Kelly da hun døde, og sammen med den mørkhudede Bitsy, tar hun imot alle barna i den lille dalen. Etter hvert møter hun veterinæren i distriktet, Hester, og de to utveksler fagkunnskaper, hjelper hverandre gjensidig, og får også varme følelser for hverandre.

Ikke så mange vet noe om Patiences fortid, men det faller seg slik at hun innvier Mrs Pott, den aldrende jordmoren, om barnet hun mistet.:

"Det er det som gjør deg til en god jordmor, sier den gamle damen. Du kjenner livets verdi, og du vet hvordan det er å miste. Faren min pleide å si at det erv to sider av samme sak, som tornebusken og rosen. Livet og døden...tornebusken og rosen."

Det er en vakker og følsom beskrivelse av det tøffe livet til Patiance. Vi følger henne gjennom de lette, greie fødslene, i tøffe tak som varer lenge, her er det setefødsler og andre feilstillinger, og også fødsler der både mor og barn dør. Hun blir tilkalt til de rike godseierne, hos fattige som ikke har noe bosted, hos hvite familier og også hos mørkhuda og hos Amish-folket. Hun møter fattigdom, sykdom og fordommer. Fra kapittel til kapittel, som alle slutter med et innblikk i dagboka hennes, blir vi kjent med denne sterke, energiske og uselviske kvinnen. 

Forfatteren har 30 års erfaring som jordmor. Jeg tror ikke det hadde vært mulig å gå slik i detalj om fødsler uten å ha denne erfaringen.  En absolutt lesverdig bok, som jeg anbefaler til alle som ønsker å lese om medmenneskelighet og kjærlighet, og om å ikke gi opp det en tror på.


Bazar forlag
2015
383 sider
Oversatt av Guro Dimmen
Bokmål