Barndomsminne fra adventstida

Et lite adventsminne dukket opp i dag: Adventstida var stor for oss barna. Fem søstre, gomo og gofa, mor og far bodde sammen på gården. Mye skulle gjøres. Slakting med påfølgende hermetisering av kjøttkaker i store Norgesglass, flatbrødbaking og oppsetting av julenek var noe av det som skjedde. Og inne stekte gomo og mor smultringer, mens far spilte fele, som vanlig når han tok seg fri fra pliktene på garden. Et av stykkene som sitter fast er Zigeunerweisen av Sarasate. Har ikke noe med advent å gjøre, men far spilte den tidt og ofte. (Et bra stykke til fingerøvelser for en bondehånd!) Når jeg hører denne kjenner jeg den gode lukta fra kjøkkenet hjemme, og spenningen som lå i lufta: Jula nærmer seg.

Velger innspillingen med fantastiske Itzhak Perlman. Hør her:

En naturopplevelse

På min faste tur opp til en trimpost i det flate Smølalandskapet, gikk det ikke så raskt i dag. Været er nydelig, sola skinner, det er over 20 grader. En ettersommerdag som skapt for ettertanke, refleksjon og ikke minst observasjon av naturen som omgir deg:

Et mangfold av farger, som gir påminning om at en høst vil komme.

 Begynnende modning av rognebæra, en potetåker inngjerdet mot hjorten, myra med røsslyng og mose. Vakkert, vemodig.

Utrolig nok - i dag er det 45 år siden!

Stort tredobbelt bryllup i Oppdal for 45 år siden. (To av mine søstre giftet seg samtidig med oss).

Vi feirer ikke akkurat, men får noen tanker om hvor fort åra har gått!