Lina Liman: Kunsten å feike arabisk 2021 (Om autisme)

 
"«Ein del av meg døydde. Ein annan del byrja endeleg, endeleg å leve.»
I 32 år lever Lina Liman med autisme utan å vite om det. Men ho veit at det er noko som ikkje stemmer. Ho lærer seg å feike for å passe inn, ho speler normal, heilt til det ikkje lenger går.
Da journalisten og forfattaren Lina Liman fekk diagnosen som vaksen, hadde ho vore pasient i psykiatrien i sju år. Ho hadde møtt nesten hundre legar, vore tvangsinnlagd og gått på sterke medisinar. At det tar svært lang tid før ei kvinne med autisme blir greidd ut, er ikkje uvanleg. Ofte blir autisme hos kvinner ikkje oppdaga i det heile tatt.
Kunsten å feike arabisk er ei gripande og engasjerande forteljing om korleis det er å leve med autisme, og korleis ein diagnose kan forandre livet."

En fantastisk personlig beretning av Lina Liman, journalist og korrespondent, som får diagnosen autisme først som 32-åring. Noe som endret livet hennes. I denne boka forteller hun om livet sitt, før og etter diagnosen. 

Lina var som ung en typisk ”flink pike, som kunne alt, gjorde lekser, fikk gode karakterer og kom seg inn på journalisthøyskolen og universitetet. Men hun hadde også store problemer med psyken, noe som førte til både tvungne og frivillige innleggelser. Ingen klarte å stille en god diagnose, så mange forsøk ble gjort for å hjelpe, med medisiner og andre behandlingsmetoder. Hun var mye deprimert og gikk med sjølmordstanker, noe som også endte i sjølmordforsøk.

Dette var en sterk bok, og da jeg har et barnebarn med autismediagnose, ble det mye gjenkjennbart. Det er heldigvis kommet mer litteratur om autismespekterfeltet i det siste, noe som gjør det lettere å se denne gruppen mennesker med sine spesielle forutsetninger. (Selv om en ikke på noen måte klarer å sette seg inn i hvordan en person med autisme tenker i ulike situasjoner.) Lina Liman er en høyt fungerende person, og hun ville nok havnet i den delen av autisme vi tidligere nevnte som Asperger syndrom. Det er viktig  vite at det er store ulikheter hos mennesker med autisme. Ingen fungerer likt, noe som også gjør at en kan skjønne at det er vanskelig å diagnostisere.  Og jenter faller lett utenfor de typske karaktertrekken en lete etter hos personer med autisme.  

En bok jeg anbefaler å lese. 

Samlaget

2021

312 sider

Oversatt av Olaug Nilssen
Lånt på biblioteket

Mer om autisme - Temple Grandin

Da jeg las "Da Fraser møtte Billy" for et par dager siden, ble jeg påmint om en fantastisk fin historie som finnes i bokform, men også som film. Dette handler om Temple Grandin, som er en oppegående dame med diagnosen autisme, og som har kjempet en kamp for å få et "normalt" liv, og bli akseptert i samfunnet ut fra den hun er, og med de kunnskapene hun har oppnådd gjennom hardt arbeid.



Temple Grandin ble født i Boston i 1947, og er amerikansk professor ved Colorado State University. Hun har doktorgrad i husdyrfag, og særlig har hun rettet mye oppmerksomhet på dyrs atferd.

Hun ble diagnostisert med autisme som to-åring, noe som førte til at hun ble plassert i en strukturert barnehage med gode lærere.  Moren brukte mye tid på å forbedre språket, som var svært mangelfullt. Men da hun var fire år begynte hun å snakke. Senere ble hun plassert på en kostskole for begavede barn, og hun begynte å studere psykologi. Hun overførte sine egne erfaringer om hvordan det er å føle seg truet av omgivelsene, bli avvist og fryktet, til arbeidet med human håndtering av husdyr.
Hun var åpen om sin autisme først på 1980-tallet, der hun beskrev sin overfølsomhet for støy og andre sensoriske stimuli.

Det er laget en film om Temle Grandin, der Claire Danes spiller Temple. En vakker film, som gir mye ettertanke og gode kunnskaper om autisme.



 

Louise Booth: Da Fraser møtte Billy

Forlaget skriver om boka:

"To år gamle autistiske Fraser var et barn med store problemer. Katten Billy ble reddet fra et forlatt hus. Når de to møtes for første gang, blir begges liv drastisk forandret. Dette er moren Louises rørende historie om hvordan sønnen forandret seg fra et engstelig, urolig barn med store humørsvingninger, til en harmonisk og trygg fireåring. Med ekko av En gatekatt ved navn Bob er dette også en bok om kjærlighet til katter. Billy brakte overskudd og latter inn i en familie som manglet begge deler. Historien om hvordan et bånd mellom en katt og en gutt kan være så sterkt, skaper håp, glede og inspirasjon."

 Det er gjort en del forskning på om det er hold i at barn med autisme kommuniserer bedre med dyr, uten at resultatene med sikkerhet kan gi konklusjon om at dette stemme. Men uansett er det mange tilfeller der dyr har positiv innvirkning på mennesker som av ulike grunner kjenner seg isolert, og fortellingen til Louise Booth er et nydelig eksempel på dette. Lille Fraser hadde grått, skreket og vært svært vanskelig å håndtere fra fødselen av.

"Jeg kan ikke bruke ordet gråte for å beskrive det Fraser holdt på med. Hyle er trolig en riktigere beskrivelse.. Det var hyling, brøling og skriking på full guffe. Det var fortvilende, og det var innimellom ingenting vi kunne gjøre for å stanse det. Hvis jeg ikke reagerte, hisset han seg enda mer opp og hyte så han ble hummerrød i ansiktet og begynte å kaste opp."

Etter at de anskaffer seg katten Billy, skjer mye positivt. Det blir et tett forhold mellom katt og barn, og Billy har en beroligende og positiv innflytelse på lille Fraser. Foreldrene klarer ikke å sette ord på det som skjer. De bivåner noe som virker som et mirakel. Billy har en slags 6.sans, for han skjønner når Fraser er nervøs eller opphisset, og dukker alltid opp på magisk vis i nødens stund. Han til og med sitter ved badekaret og lener seg mot Fraser, når han hyler over hårvask.

Dette er en utrolig interessant bok, og en varm og vakker bok.  Boken passer for alle, både de som har et barn med autisme i familien - og alle andre!

Juritzen forlag
2015
326 sider
Oversatt av Arve Torkelsen
'Bokmål
 

Naoki Higashida: Hvorfor hopper jeg

Først litt om den spesielle forfatteren Naoki Higashida. Han er født i 1992 og oppvokst i Japan, og bor i byen Kimitsu.
I en alder av seks år fikk han diagnosen autist. Han har hele tiden gått på skole for barn med spesielle behov, og 2011 gikk han ut fra skolen med gode karakterer. Naoki har publisert flere verk, både oppdiktet og virkelige historier.
For tiden blogger han og holder flere foredrag om autisme.
Forordet i boka er skrevet av David Mitchell, som selv har en sønn med diagnosen autisme. Dette er et viktig forord, han setter ting på plass, slik at det blir lettere å forstå hva autisme er. Han fokuserer på at verken følelsesfattighet eller det å ha aversjon mot samvær med andre er symptom på autisme, men derimot konsekvenser av autisme. Autisten er empatisk. Dette viser Naoki godt i den lille novellen han har skrevet til slutt i boka.
Som jeg skrev i En smakebit på søndag, der jeg viste til denne boka, har jeg et lite barnebarn på åtte år, med diagnosen autisme. En skarp og oppegående liten gutt, men som jeg lett kjenner igjen i flere av Naokis spørsmål. For Naokis bok har korte kapittel, der det stilles et spørsmål til leseren. Disse spørsmåla og de svarene Naoki gir, er virkelig noe til ettertanke for alle, om vi kjenner noen med autisme eller ikke. Forordet til Naoki er gripende.

"Jeg har ingen vansker med å lese bøker høyt, eller synge, men så snart jeg forsøker å snakke med noen, forsvinner rett og slett ordene. Jo da, av og til kan jeg få fram et par ord - men selv da kan det som kommer ut, være fullstendig motsatt av det jeg ville si!"

Og videre i boka viser han oss et syn på livet som berører leseren. Han viser en unik forståelse for og innsikt i det å være annerledes, samtidig som han ser verden rundt seg. Flere sitat fra boka her:

"Hvor ofte har jeg ikke skammet meg nesten til døde over de merkelige lydene som kommer ut av munnen min? "

"Uansett hva du gjør, ikke gi opp. Vi trenger din hjelp." 

"Alle har et hjerte som kan beveges av noe. Jeg vil be deg om å huske på det." 

" Jeg tror ikke vi noen gang kommer til å nå vårt Shangri-La. Jeg vet bare at det finne 

dypet av skogen eller på bunnen av det blå hav." 

" I silhuett mot den dypblå himmelen var den svarte kråken like vakker som den hvite duen" 

Enkelt, men nydelig, rørende og gripende fra en tretten-åring.


Jeg håpet at mange leser denne boka. To som har lest, og skrevet svært utfyllende, er


piaskulturkrok
beathesbokhylle




Jeg anbefaler også boka "The Golden Hat" av Kate Winslet.( The Golden Hat er også en støtteorganisasjon for autisme, The Golden Hat. At en kjent person som Winslet gjør så mye for barn og unge med autisme, tror jeg er viktig.) Anbefaler også "Kjære Gabriel" av Halvdan W.Freihow.

Pantagruel
2014
227 sider (inkl. for- og etterord)






Tusen takk til forlaget for at jeg fikk denne boka.

Havdan W.Freihow: Kjære Gabriel

Gabriel er et annerledes barn. En liten gutt som har fått en diagnose som blant annet innebærer atypisk autisme. Denne diagnosen er fortsatt gåtefull både i vitenskapelige miljøer og blant lekfolk.
Freihow har skrevet boka som kjærlighetsbrev til sin sønn. Et nydelig brev til en gutt som vil kunne lese den om noen år. Å ha et barn med autisme krever sitt hver eneste dag, hver eneste time. Det er ikke lett for den voksne når barnet  ikke klarer å lese sosiale situasjoner, med andre ord å sette seg inn i andres forutsetninger, motiver eller ønsker i ulike situasjoner. Barneoppdragelse er vanskelig for alle, men krever så mye mer i forhold til barn med autisme. Her må en være presis og konkret. Freihow beskriver mange situasjoner der språklig forvirring oppstår. Han er sjøl fagmann innenfor språk, og det er tydelig at for  Gabriel er språket også viktig. Her kreves presisjon.  Menge rørende historier dukker opp, i forhold til skole og venner. Heldig er den familien som har god støtte i slike sammenhenger. I Gabriel sitt miljø er det mange som omfavner og forstår han. Samtidig legger ikke forfatteren skjul på avmakt og usikkerhet i forhold til framtida. Det å komme til kort er nok mange foreldres hverdag i så måte. Alle foreldre med annerledes barn vil nok kjenne seg igjen her. "Noen ganger er vi så usigelig trøtte!"  sier Freihow, og representerer alle foreldre med barn som har andre behov.

Dette er en nydelig, rørende og vakker bok. En god bok å lese for en som kjenner denne virkeligheten så godt. Å være bestemor til en god liten gutt som ikke passer inn er både fint og lærerikt, men også utrolig trist på mange måter. Avmakten er stor når en ser hva de andre jevnaldrende er med på, og hva han går glipp av. Det vil nok dukke opp mange spørsmål etterhvert i åra framover, og vi som er rundt må bare finne de beste måtene å takle det på.

Jeg anbefaler alle å lese denne vakre og gripende hilsenen fra en far til sin sønn.

Font Forlag
2013

En smakebit på søndag.

Kate Winslet: The Golden Hat, Talking back to Autism

(Bildet er lånt fra Amazon.com)

Dette er en fantastisk bok om en flott gutt, og en bok om et flott menneske, Kate Winslet, som har startet en aksjon for å få flere kjent med hva autisme er: Golden Hat foundation. Og ikke minst få fram hvilke flotte egenskaper mange barn og unge med autisme har, men som de ikke klarer å uttrykke. Les mer her www.goldenhatfoundation.org.
(Mitt lille barnebarn med autisme er så heldig å ha et godt utviklet språk, noe som gjør at han klarer å gi uttrykk for følelsene sine. Dette er jeg så glad for!) Keli Thorsteinsson, en 11 åring fra Island/Mexico, som var bakgrunnen til at Winslet tok fatt i dette, har ikke språk.(Det er han som er avbildet på bokomslaget sammen med Winslet). Mange deler denne skjebnen.

Denne flotte reiseveska fikk jeg fra min datter og hennes to sønner til min fødselsdag. (Den kan en få kjøpt via Winslets Golden Hat Foundation.)