Havdan W.Freihow: Kjære Gabriel

Gabriel er et annerledes barn. En liten gutt som har fått en diagnose som blant annet innebærer atypisk autisme. Denne diagnosen er fortsatt gåtefull både i vitenskapelige miljøer og blant lekfolk.
Freihow har skrevet boka som kjærlighetsbrev til sin sønn. Et nydelig brev til en gutt som vil kunne lese den om noen år. Å ha et barn med autisme krever sitt hver eneste dag, hver eneste time. Det er ikke lett for den voksne når barnet  ikke klarer å lese sosiale situasjoner, med andre ord å sette seg inn i andres forutsetninger, motiver eller ønsker i ulike situasjoner. Barneoppdragelse er vanskelig for alle, men krever så mye mer i forhold til barn med autisme. Her må en være presis og konkret. Freihow beskriver mange situasjoner der språklig forvirring oppstår. Han er sjøl fagmann innenfor språk, og det er tydelig at for  Gabriel er språket også viktig. Her kreves presisjon.  Menge rørende historier dukker opp, i forhold til skole og venner. Heldig er den familien som har god støtte i slike sammenhenger. I Gabriel sitt miljø er det mange som omfavner og forstår han. Samtidig legger ikke forfatteren skjul på avmakt og usikkerhet i forhold til framtida. Det å komme til kort er nok mange foreldres hverdag i så måte. Alle foreldre med annerledes barn vil nok kjenne seg igjen her. "Noen ganger er vi så usigelig trøtte!"  sier Freihow, og representerer alle foreldre med barn som har andre behov.

Dette er en nydelig, rørende og vakker bok. En god bok å lese for en som kjenner denne virkeligheten så godt. Å være bestemor til en god liten gutt som ikke passer inn er både fint og lærerikt, men også utrolig trist på mange måter. Avmakten er stor når en ser hva de andre jevnaldrende er med på, og hva han går glipp av. Det vil nok dukke opp mange spørsmål etterhvert i åra framover, og vi som er rundt må bare finne de beste måtene å takle det på.

Jeg anbefaler alle å lese denne vakre og gripende hilsenen fra en far til sin sønn.

Font Forlag
2013