Jeg har tidligere lest "Orkideens hemmelighet" og "Lavendelhagen" av denne forfatteren, og begge likte jeg veldig godt. Alltid spennende å lese neste bok etter en suksess, så denne har jeg gledet meg. Lucinda Riley er født i Irland, og handlingen i romanene hennes er naturlig nok lagt til hjemlandet.
Grania Ryen, som er skulptør, er kommet tilbake til hjemstedet i Irland. Hun er langt nede etter å mistet sitt ufødte barn, og har forlatt samboeren Matt i New York. Hun bor nå hos sine foreldre. En dag hun er ute og går får hun øye på en liten jente på klippekanten. Hun blir redd for at hun skal falle ned og får tak i henne. Jenta forteller at hun bor på godset like ved. Grania forteller sin mor om møtet, noe som fører til at moren blir opprørt og ber henne holde avstand fra barnet og familien hennes. Litt senere blir Grania spurt om hun kan være barnepasser for Aurora Lisle, som jenta heter. Dette pga at faren hennes skal reise bort en tid, og da jenta er morløs har hun ingen andre. Det viser seg at godset der Aurora bor har mange hemmeligheter og Granias mor må lette på lokket og fortelle om disse. De to familiene har en lang og dramatisk historie som startet ved første verdenskrig og fram til i dag. Her er det mye handling og mange skjebner. Vi blir med til England, Irland og New York, møter mennesker fra ulike samfunnslag og med ulike holdningr til hva som er rett og galt. Men det er Aurora som er den sentrale i historien. En spesiell jente med store evner.
Dette er en skikkelig koseroman, litt glad og litt trist. Riley klarer å fange leseren, da hun har med alle ingrediensene en trenger til dette formålet: Herskap og tjenere, kjærlighet og hat, sorg og glede.
Ikke den største boken jeg har lest, men må innrømme at den fanget meg også, så anbefaler gjerne om du bare vil kose deg.
Cappelen
2012
436 sider
Ble akkurat ferdig med denne i dag.... Den var lettlest og fin bok, men ikke av de beste jeg har lest!
SvarSlett