Leo Tolstoj: Anna Karenina (Bokhyllelesing mai)

Historien foregår i St. Petersburg og Moskva på 1800-tallet. Anna Karenina lever i et ekteskap uten glede sammen med Karenin, som er en karrierejeger. De har ett barn, sønnen Serjosja. På en reise til Moskva blir Anna kjent med grev Vronskij, en ung levemann.  Anna føler uro over at hun tiltrekkes av ham, men klarer ikke å styre unna.  Anna blir et forsvarsløst bytte for sin lidenskapelige kjærlighet til Vronskij. Hun vet at også Kitty som er hennes svigerinnes søster, er forelsket i Vronskij. Vronskij er i utgangspunktet bare ute etter et ubekymret eventyr, men de to drives inn i et sanselig kjærlighetsforhold.  Men forholdet er dømt fra starten av, da Anna slites mellom kjærlighet til sønnen og de streke driftene til elskeren. Hun forlater mannen, og får en datter sammen med Vronskij. Dette fører til at hun nektes å se sønnen, noe hun blir desperat av. 

Parallelt med Annas og Vronskijs historie følger vi godseieren Konstantin Levin. Han sliter mellom religiøs tro og fritenkeri. Det er brorens død som ikke slipper han.Til slutt velger han ekteskap med Kitty, og rolig familieliv og tro på Gud.  Slik den russiske mannen skal leve. 

En sterk kjærlighetshistorie som er blitt filmatisert flere ganger. Det handler ikke bare om lidenskapelig kjærlighet, men om jordbruk, religion, utdannelsereformer og kvinnesyn. En mørk og skjebnetung roman, som jeg ikke glemmer så lett. Mitt første møte med den var da jeg var tenåring, og hver gang jeg er innom den finner jeg nye nyanser fra Leo Tolstoijs forfatterskap. Jeg har sett Anna Karenina i to filmversjoner, og en teaterforestilling. Romantiske og sentimentale versjoner, som jeg har hatt stor glede av. 

Den norske bokklubben

1974

To utgaver, 1 og 2.

Oversatt av Erik Egeberg

Egen bokhylle 

Nikolaj S. Leskov: Den fortryllende vandringsmann (Roman) Bokhyllelesing februar.

Nikolaj Leskov (1831 - 95) ble ikke innvilget i "det gode selskap"  mens han levde. Han vokste opp på en fattigslig liten gård, med mor fra adelen, og far som lavtstående embedsmann. Han mistet foreldrene tidlig, og måtte brødfø seg sjøl. Dette ga han kunnskaper om folket og respekt for de tradisjonene de hadde. Han var ikke full av ideologier som de andre unge forfatterene. Han skrev likevel bøker og artikler om nihilismen, som bl.a Dostojevskij og Turgenjev var representanter for, men ble boikottet. Etter sin død ble det verdsatt at han var en god forteller, og at han så folket, ikke bare problemene.

Historien om vandringsmannens opplevelser, der han er alt fra barnepike, medisinmann hos tartarene, hesteoppkjøper for hæren og så gå til et kloster for å bli munk, er fortalt med et språk som er tilpasset hendelsene rent og uforfalsket. Han bruker jeg-fortelleren, og hovedpersonene Ivan Fljagin er veiviseren gjennom hele romanen. En en enkel mann av folket, en eventyrere som prøver å slippe unna alt som krever noe av en. Vandringen blir en slags flukt. Han får i en drøm et tegn : Det tegnet skal du merke deg, sa han, at du mangen gang skal være nære på å omkomme, men så går det ikke galt likevel, før den store ulykken kommer over deg, og da skal du huske din mors løfte og gå i kloster." Men drømmen glemmes og han søker alle utveier, som vandringsmann eller pilgrim.

Her fortelles den ene historien verre enn den andre. Den perioden han lever mer eller mindre i fangenskap blant tartarene, forteller han om straffemetoder som å skjære opp fotsålen og legge inn hestetagl, før en syr igjen. Børsteføtter. Ikke mulig å stikke av til fots med slike smerter som dette medfører. Her er kamper der rivalene pisker seg sjøl til døde. Flerkoneri. Brutale drap av misjonærer og tilreisende fra andre deler av landet. Han lengter hele tiden tilbake til hjemlandet, Russland.  Senere forteller han en fantastisk historie om hvordan han døper tartarene til kristendommen, ved å skremme dem med brennende pulver, og klarer å flykte.
Han møter så Grusja, en vakker sigøynerjente. "Hun kysset meg igjen, og atter var det som om en giftig pensel hadde rørt ved munnen, og hele blodet brant i smerte. Ja, jeg kjenter det like inn i hjertet." Flere intrikate forhold må bekjempes, og en dag er hun død. Sorgen fører ham nå i retning klostertilværelsen. Men tiden for "fortredeligheter" er ikke ferdig, for djevelen frister ham med sine pinsler. Nye historier dukker opp, og da han en natt blir innhentet av styggen sjøl, med snute og horn, dreper han utysket, som viser seg å være klosterets ku, som har kommet seg inn.

Dette er rett og slett en skikkelig røverroman. Ivan er den gode fortelleren som krydrer alle historier, og tilhørerne følger opp med spørsmål og utfordringer. Brutale historier suppleres med humor, og det hele blir en spennende eventyrreise. Dette blir på mange måter den russiske Peer Gynt.
Jeg hadde ikke hørt noe om Leskov før jeg fant denne i bokhylla, fra den tida jeg var med i Samlerens bokklubb, men det var et artig møte med av de store russiske fortellerne.

Samlerens bokklubb
Ukjent årstall for utgivelse i Norge
Utgitt første gang  1873
220 sider
Oversatt av Paul L. Nielsen
Illustret med tresnitt av Gerhard Sørensen
Egen bokhylle

Ljudmila Ulitskaja: Sonetsjka

"Kortromanen Sonetsjka er skrevet av den russiske forfatteren Ljudmila Ulitskaja. Boken kom ut i 1992 og ble raskt oversatt til fransk, hvor den også fikk en prestisjefylt pris. Siden ble bøkene til Ulitskaja oversatt til mer enn 20 språk. I boken følger vi Sonetsjka fra en by i Hvitrussland til en forstad i Moskva med den sovjetiske historien som et bakteppe."

Denne boka las vi i boksirkelen vår sist måned. En liten fortelling på bare 120 sider. Som så mange andre bøker handler denne også om en kvinne, Sonetsjka, eller Sonja, som elsker å lese. Hun arbeider på et bibliotek, og flykter fra virkeligheten gjennom bøkenes verden. Men en dag møter hun Robert Viktorovitsj, en kunstner som kommer innom biblioteket.

"Han var liten av vekst, spiss og mager og grålig i hår og hud. Han ville aldri tiltrukket seg Sonjas oppmerksomhet hvis han ikke hadde spurt henne hvor de hadde katalogen over bøker på fransk."

Han tar henne med storm, på grunn av den felles interessen for bøker, hennes sans for Ibsen, Balzac, Dante, Rilke og Novali, og etter et par møter frir han til henne. De går inn i et samliv der Sonja slutter å leve seg inn i bøker, der hverdagslivet tar over. Og hun oppdager at hennes mann er likegyldig til russisk litteratur, noe som sjokkerer henne, og de får sin første store krangel. Senere får de datteren Tanja.

"Alt ble nå fullstendig og gjennomgripende forandret for Sonetsjka. Det var som om hennes tidligere liv dreide av og tok med seg hele innholdet i alle bøkene Sonja elsket så høyt, og det hun satt igjen med isteden, var de ufattelige belastningene ved aldri å komme i orde, ved pengemangel og kulde, ved alle bekymringene hun hver dag hadde for lille Tanja og Robert Viktorovitsj, som stadig vekslet på å være syke."

Senere når Tanja vokser opp, utfordrer hun livet på nye måter, og da hun får en foreldreløs venninne, Jasia, forandres livet for hele familien.

Boka er som sagt kort, men her finner vi både ensomhet, kjærlighet, lykke og svik. Syns Ulitskaja skriver svært godt. Vi var enige i lesesirkelen vår om at dette fristet til mersmak, så neste gang skal vi lese "Medusas døtre" av samme forfatter. Spennende med nye bekjentskaper, og russiske forfattere av nyere tid har jeg lest lite eller ingenting av.

Bakerst i boka er det ordforklaringer, som kan være gode å kjenne til på forhånd. Og så er det en forfatterpresentasjon av Marit Bjerkeng, og intervjuer med forfatteren. Interessant.

Bazar forlag
2006
Hele boka 158 sider
Fortellingen om Sonetsjka 120 sider