Xinran: Tapte døtre

En smakebit på søndag, 27.januar.
Mari i Flukten fra virkeligheten har startet dette tiltaket. Gå inn på bloggen hennes og finn mange smakebiter fra bøker som andre bloggere leser.

Denne søndagen vil jeg trekke fram en liten smakebit fra boka  "Tapte døtre" av Xinran, som vi akkurat har lest i lesesirkelen vår. Dette er en dokumentar om alle de kinesiske mødrene som ble frarøvet barna sine. Det er nok ingen som noengang vil kunne finne ut hvor mange jentebarn som er forsvunnet eller drept i Kina gjennom lengre tider. Dette på grunn av ettbarnespolitikken, men også tidligere på grunn av fattigdom og nød. Over 120 000 er blitt adoptert bort til utlandet de siste årene. Ingen journaler er blitt skrevet, ingen har mulighet til å finne ut hvor disse bor i dag. Her vil ikke en gang Tore på sporet finne noe.
Dette er en bok om sorg og savn, om kjærlighet og håp. Men også en bok som er foferdelig trist, ikke minst reagerer jeg på hvordan mennesker utvikler evne til å bli kyniske og harde når de blir kuet av tøffe krav fra myndighetene.

Sitatet er fra s.49. Xinran, som er journalist, reiser undt for å intervjue folk om ettbarnspolitikken, En ung kvinne har født et barn, og det viser seg å være en jente. Jordmoren forlater huset, og Xinran registrerer en svak bevegelse i søppelbøtten:
"Jeg følte at blodet mitt isnet til. Til min store skrekk så jeg en liten fot som stakk opp av bøtta. Jeg kunne ikke tro det jeg så. Den lille foten rykket! Det var ikke mulig. Jordmoren måtte ha sluppet det lille, levende barnet rett i søppelbøtten. Jeg katet meg nesten over de, men de to politimennene holdt meg tilbake med et fast grep om skuldrene mine. Ikke rør deg, du kan ikke redde det, det er for sent."

Dette var sterke saker, jeg gråter over og med de kinesiske kvinnene. 

Bette Bao Lord: Vårmåne

Kinesiske Bette Bao Lord, som nå bor i USA, har skrevet en slektshistorie, der Vårmåne er hovedpersonen. Vi møter henne i 1892, i huset Chang. De er velstående og har posisjon. Boka starter med at Vårmånes personlige tjener, Plommeblomst, skal giftes bort til en eldre mann, og lille Vårmåne sørger over dette. Plommeblomst henger seg i fortvilelse, noe som vanærer huset Chang.
Senere blir Vårmåne selv giftet bort, til Glade Løfte, et godt ekteskap mellom likeverdige.

Dette er en en fortelling om Vårmåne og familien hennes gjennom generasjoner fram til 1970. Vi hører om hverdagsliv i overklassefamilier, vi blir kjent med mennesker som ikke lever så godt. Gamle tradisjoner der jentenes tær blir knyttet under fotbladet og bandasjert for å bli "liljeføtter" lever enda. Samtidig gir boka et godt bilde av den historiske og politiske siden av Kina i denne perioden. Vi opplever reformer ved århundreskiftet og revolusjonen i 1911.Det er en interessant og bra bok, men tung å komme seg inn i. Dette på grunn av alle de kinesiske navna, f.eks. Tapre Evne, Ekte Evne, Edle Evne, Fagre Sne, Store Uttsyn, Glade Løfte, Varige Løfte osv....  Jeg må innrømme at jeg gikk meg vill mang en gang, og det ble derfor deler jeg mistet. Har lest at den er sammenlignet med Tatt av vinden, men det blir en lettlest bok sammenlignet med Vårmåne.

Dette er ikke en enkel roman, da leseren bør være svært interessert i historie og kultur, og ha god konsentrasjon for å få med seg innholdet. Men for de som liker slike bøker er den verdt å lese, da forfatteren skriver godt og fargerikt. Lykke til!

Jean Kwok: Midt imellom

Boka handler om Chang og moren hennes, som emigrerer fra Hong Kong til New York. Moren arbeider i en tekstilfabrikk i Chinatown. De bor i et hus uten oppvarming, omgitt av kakerlakker og mus. Chang må hjelpe moren sin på fabrikken etter skoletid slik at hun klarer akkorden. Chang er en skoleflink jente med pågangsmot, og hun gjør alt for å skjule sin fattigdom. Dette dobbeltlivet fører til at hun blir isolert og venneløs. Hun må etter hvert ta valg som er vanskelige, men for henne nødvendige.

Dette er en gripende fortelling, om hjertesorg, kjærlighet og om ambisjoner. Og ikke minst om det å vokse opp mellom to kulturer, der hindringer som språk og skikker må overvinnes.

Da forfatteren har en lignende skjebne bak seg, blir boka enda sterkere. Lettlest bok som kan anbefales.