Xinran: Tapte døtre

En smakebit på søndag, 27.januar.
Mari i Flukten fra virkeligheten har startet dette tiltaket. Gå inn på bloggen hennes og finn mange smakebiter fra bøker som andre bloggere leser.

Denne søndagen vil jeg trekke fram en liten smakebit fra boka  "Tapte døtre" av Xinran, som vi akkurat har lest i lesesirkelen vår. Dette er en dokumentar om alle de kinesiske mødrene som ble frarøvet barna sine. Det er nok ingen som noengang vil kunne finne ut hvor mange jentebarn som er forsvunnet eller drept i Kina gjennom lengre tider. Dette på grunn av ettbarnespolitikken, men også tidligere på grunn av fattigdom og nød. Over 120 000 er blitt adoptert bort til utlandet de siste årene. Ingen journaler er blitt skrevet, ingen har mulighet til å finne ut hvor disse bor i dag. Her vil ikke en gang Tore på sporet finne noe.
Dette er en bok om sorg og savn, om kjærlighet og håp. Men også en bok som er foferdelig trist, ikke minst reagerer jeg på hvordan mennesker utvikler evne til å bli kyniske og harde når de blir kuet av tøffe krav fra myndighetene.

Sitatet er fra s.49. Xinran, som er journalist, reiser undt for å intervjue folk om ettbarnspolitikken, En ung kvinne har født et barn, og det viser seg å være en jente. Jordmoren forlater huset, og Xinran registrerer en svak bevegelse i søppelbøtten:
"Jeg følte at blodet mitt isnet til. Til min store skrekk så jeg en liten fot som stakk opp av bøtta. Jeg kunne ikke tro det jeg så. Den lille foten rykket! Det var ikke mulig. Jordmoren måtte ha sluppet det lille, levende barnet rett i søppelbøtten. Jeg katet meg nesten over de, men de to politimennene holdt meg tilbake med et fast grep om skuldrene mine. Ikke rør deg, du kan ikke redde det, det er for sent."

Dette var sterke saker, jeg gråter over og med de kinesiske kvinnene.