Da jeg var i Bodø sist uke måtte jeg selvfølgelig ta en tur innom biblioteket. Og der går jeg aldri tomhendt ut. En av bøkene jeg plukket med meg hadde jeg aldri hørt om før, men den virket interessant. Det er nettopp dette som er så fint med bibliotekene, der plukker du bøker du ikke vet noe om, og jeg har hatt noen av mine største leseopplevelser i slike bøker. Denne boka var ikke noe unntak. En gripende bok om ungdom, oppvekst, spiseforstyrrelser, opprør og kjærlighet.
Boka handler om de eneggede tvillingene Vanja og Mona, som har vært uatskillelige i barneårene. Men når puberteten begynner skjer ikke utviklingen parallelt lenger, og de skiller på en måte lag.Vanja slutter å spise:
"Om kvelden ligger hun i senga med hånda på magen. Den er stram og nesten flat nå. Hun føler med hendene bortover på hoftekulene, på magen, oppover ribbeina, tenker nå kjennes de kanskje ikke like ut, hun og Mona."
"Jeg kan ikke være Mona, tenker hun, jeg må være Vanja."Mona er lett, har venner, er i full fart. Vanja sliter med hvorfor de ikke er like i følelsene sine når de i utgangspunktet er så like? En lege sier at tilbøyeligheten til at eneggede får de samme problemene er stor. Han syntes det var interessant at Mona var frisk.
"Når Monas kropp kan være så rask, så bevegelig, så fri, så skulle muligheten for det samme , tilbøyeligheten til lykke så og si, være like stor for Vanja. For det kan jo ikke være slik at de bare er tilmåltmengde lykke tilgjengelig og at det ikke er nok til dem begge."Det skal vise å ligge mye i legens påstand.
Forfatteren fikk Aftenpostens pris for årets beste debutantpris i 2010 for boka "Ingen skal høre hvor stille det er ". Jeg kan gjerne tenke meg å lese mer av Kroneberg. Her er mye psykologi, og temaet eneggede tvillinger har jeg alltid syntes vært interessant. En bok jeg gjerne anbefaler å lese, både ungdom og voksne.
Cappelen Damm
2013
240 sider
