Viser innlegg med etiketten sjølbiografi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten sjølbiografi. Vis alle innlegg

lørdag 27. juni 2020

Tara Westover: Noe tapt og noe funnet (Sjølbiografi)

Tara Westover har skrevet en utrolig sjølbiografi om et helt spesielt liv. Hun slet mellom lojalitet til familien og lojalitet til seg sjøl, og følte at det var viktig å skrive denne historien for å kunne klare å forsone seg med det som hadde skjedd, og å kunne tilgi.

Tara Westover er yngst i en søskenflokk på sju. Hun vokste opp i fjella i Idaho i en mormonerfamilie som ikke ville ha noe med storsamfunnet å gjøre. Ingen fikk gå på skole, ingen fikk budsende lege, uansett hvor alvorlig en ble skadd.  Det var totalt patriarki i familien, og faren hadde ekstreme holdninger og konspirasjonsteorier. Moren dyrket planter for healing, og la seg flat for alle farens meninger. Faren drev som skraphandler, og bygde hus og fjøs for seg sjøl og andre, med god hjelp av barna, som alltid måtte arbeide hardt, under farlige forhold uten noen form for sikkerhet. Særlig en av brødrene til Tara ble hardt utsatt for skader, som etter hvert endret personligheten hans. 

Først som 17-åring oppdaget Tara at hun hadde gått glipp av kunnskaper som skolegang kan gi, og behovet for undervisning grep henne. En sterk vilje hjalp henne slik at hun kom i gang med skole, og klarte etter hvert prøvene som fikk henne inn i høyere utdanning. Urolig nok klarte hun å gjennomføre universitetsutdanning på Harvard og Cambridge, og etter hvert å oppnå doktorgrad i historie. I hele denne tiden er konflikten med familien tilstede. Hun prøver å vende hjem for å finne forsoning, men må bare reise igjen, hver gang, uten at noen har vilje til å forstå henne. Til slutt må hun bryte helt med dem.

  " Du kan savne noen hver eneste dag, og likevel være glad for at de ikke er en del av livet ditt."

Noe av det sterkeste jeg har lest på lenge. Skremmende å lese om hvordan ei ung, oppegående jente blir behandlet slik at hun sliter med å finne seg sjøl i hele barne- og ungdomstiden. Hun bruker år for å finne sannheten om sin egen oppvekst, og skriver dagbok for å sette ting på plass. Det er nettopp denne dagboka som blir dokumentasjonen for denne boka. 



Gyldendal
2019
366 sider
Oversatt av Hilde Stubhaug
Lånt på biblioteket



søndag 10. mars 2019

Per Helge Genberg: Å bera nakne nyklar (Roman, sjøvbiografisk)


Eg trudde eg hadde ei diktsamling framføre meg, da eg såg denne vesle boka. Men nei, dette er ein sjølvbiografisk liten roman. Ei vakker lita bok, der forfattaren skriv om livet på garden, om slekta si og om miljøet omkring det heile. Det er visst si eiga historie han fortel. Å vekse opp på gard er ei gåve, men skal du driva garden vidare er det ikkje berre lukke. Det er krevjande, og slitsamt. Og ein må ofre noko. Her møter vi garden og opplevingane sett frå guten og mannen si side.

På garden er bokhyllen fulle av store diktarar.
 "Bergfaste dygder og verdiar; grundig, påliteleg, og ha respekt for naturen og for danninga, knytte dei elles så ulike familiemedlemene i hop;: Tidvis med perfeksjnismen sine trauste  taumar, andre gonger med byrgskapsband."

 Skildringa av den gamle sæterbua er vakker. Ho ligg der åleine det meste av året, men når våren kjem " høyrer ho folk komma, moka seg fram og setje nykelen i den gamle låsen, kjenner det som ei sitring, der glør og veks oi omnen, og nokon treng henne, gler seg over henne. " Om sommaren hender det at folk stig innom og vert der ei stund. "Når dei låser og forlet henne ved nonsleite, er det eitt ho har: At det må skje igjen."
Dette vekker sterke minner fra brandommen min, og vert difor svært kjenslsvart og nært for meg. .

Garden betyr alt. Det er ikkje berre hus og eigedom, men alt som omgjev han. 
"Og eg, som kjenner plantane på skogbotnen og dyra i fjøset betre enn ne g kjenner mennska, byrjar å sjå at det er eg og garden som får den kjærleiken dei fire vaksne ikkje maktar gje kvarandre."

Men mannen treng også kjærleik.Vakre minner om brevet som kom, gavekortet i Konserthuset og restaurantbesøket. " Du let meg vera riddaren som set opp gardinstengenr i stova di." 

Rett og slett ei vakker forteljing som eg kan lesa fleire gonger. Eg liker korte bøker med mykje innhald. Rett i blinken for meg denne dagen.

Vigmostad/Bjørke
2019
64 sider
Nynorsk
Lesareksemplar
.