Tara Westover: Noe tapt og noe funnet (Sjølbiografi)

Tara Westover har skrevet en utrolig sjølbiografi om et helt spesielt liv. Hun slet mellom lojalitet til familien og lojalitet til seg sjøl, og følte at det var viktig å skrive denne historien for å kunne klare å forsone seg med det som hadde skjedd, og å kunne tilgi.

Tara Westover er yngst i en søskenflokk på sju. Hun vokste opp i fjella i Idaho i en mormonerfamilie som ikke ville ha noe med storsamfunnet å gjøre. Ingen fikk gå på skole, ingen fikk budsende lege, uansett hvor alvorlig en ble skadd.  Det var totalt patriarki i familien, og faren hadde ekstreme holdninger og konspirasjonsteorier. Moren dyrket planter for healing, og la seg flat for alle farens meninger. Faren drev som skraphandler, og bygde hus og fjøs for seg sjøl og andre, med god hjelp av barna, som alltid måtte arbeide hardt, under farlige forhold uten noen form for sikkerhet. Særlig en av brødrene til Tara ble hardt utsatt for skader, som etter hvert endret personligheten hans. 

Først som 17-åring oppdaget Tara at hun hadde gått glipp av kunnskaper som skolegang kan gi, og behovet for undervisning grep henne. En sterk vilje hjalp henne slik at hun kom i gang med skole, og klarte etter hvert prøvene som fikk henne inn i høyere utdanning. Urolig nok klarte hun å gjennomføre universitetsutdanning på Harvard og Cambridge, og etter hvert å oppnå doktorgrad i historie. I hele denne tiden er konflikten med familien tilstede. Hun prøver å vende hjem for å finne forsoning, men må bare reise igjen, hver gang, uten at noen har vilje til å forstå henne. Til slutt må hun bryte helt med dem.

  " Du kan savne noen hver eneste dag, og likevel være glad for at de ikke er en del av livet ditt."

Noe av det sterkeste jeg har lest på lenge. Skremmende å lese om hvordan ei ung, oppegående jente blir behandlet slik at hun sliter med å finne seg sjøl i hele barne- og ungdomstiden. Hun bruker år for å finne sannheten om sin egen oppvekst, og skriver dagbok for å sette ting på plass. Det er nettopp denne dagboka som blir dokumentasjonen for denne boka. 

Gyldendal
2019
366 sider
Oversatt av Hilde Stubhaug
Lånt på biblioteket