Merethe Lindstrøm: Vinterhest (Noveller)

"Vi har kanskje en håndfull virkelige novellemestere i dette landet, en av dem er Merethe Lindstrøm. Det er noe dypt foruroligende i alle Lindstrøms tekster. Hun viser frem skammen, sårbarheten, ensomheten, gjør den akutt og relevant. Samtidig finnes alltid en skjev humor i detaljene, en varme og åpning mot forandring.

Den nye samlingen ligger innenfor novellesjangeren, men kan likevel leses som en tekstsyklus der det som trolig er den samme kvinnestemmen, skildrer forskjellige aspekter ved egen ungdomstid og senere voksenliv. "

Dette er en så absolutt lesverdig novellesamling! 12 nydelge noveller med handling fra reiser, leting etter noe, kanskje kjærlighet og varme, drømmer om det som var, eller det som skal komme. Det handler om minner og tilbakeblikk, om barnet, ungdommen og den voksne.  Merethe Lindstrøm klarte å fange meg i hver av disse novellene, som handler om både dyr og mennesker. I tittelnovellen Vinterhest kommer dette vakkert fram. En av novellen som sitter i meg lenge etterpå.

Lindstrøm klarer å gi oss hentydninger til noe, noe leseren må finne fram til. Dette usagte gjør at novellene hennes  blir både spennende og meningsfulle. De drar en videre, et ønske om å finne ut mer ligger alltid der. Jeg kjente at jeg var fylt av en slags høytid da jeg lukket boka etter siste novelle. 

.

Forlaget Oktober

2022
194 sider
Lånt på biblioteket

Marit O Kaldhol: Enno var dei kroppar (Noveller)

Marit O Kaldhol har skrevet noveller om mennesker på flukt. 

Dette er en utrolig gripende novellesamling. Vi møter mennesker, oftest barn, som har mistet hjem og familie, på vandring og søken etter mat og muligheter for nytt liv. Bak de ligger brutalitet og tap, svik eller mangel på omsorg. Vi er i deler av verden der den hvite mann hogger ned skogen og brenner store områder. Vannet er forurensa. De som bor der må flykte, mange blir drept.

  
Vi møter barneflokker på leting etter foreldre, barn som bærer med seg mindre søsken på ryggen. Her er det de største som tar ledelsen, og noen må ofres. Overgrep og utnytting på det verste skjer blant de som flykter.  Bakgrunnen for elendet er klimakrise, sosiale og økonomiske ulikheter.

Det er sterke historier, og fortellinger som er usigelig triste og grusomme, men trass elendigheten rørende og fulle av håp.

Det som gjør denne novellesamlinga ekstra sterk, er vissheten om at dette er realiteten for millioner av mennesker i dag. Jeg måtte tørke tårene etter hver novelle.  

Forfatteren har skrevet novellene som korte scener, der vi opplever menneskenes indre tanker, naturen og hendelsene som komprimerte fortellinger. En novellesamling jeg anbefaler varmt!

Samlaget

2021

184 sider

Nynorsk

Lånt på biblioteket

Julestemning 2019 (Noveller, antologi)

Jeg har bestemt meg for å lese bare koselig litteratur, juleblader og bøker i desember, og også se på romantiske, banale julefilmer. Den første jeg fant fram til var Julestemning fra Cappelen. Sju forfattere av seriebøker har skrevet hver sin julenovelle. Disse er Frid Ingusltad, Anne Marie Meyer, Torill Karina Børnes, Yvonne Andersen, Jenny Micke, Stine S.Samuelsen og Synnøve Eriksen.

Her møter vi mennesker i jula, noen fra tidligere tider, med fattigdom og enkle kår, andre fra vår tid. Et eldre ektepar mimrer over tidligere tider, da barna var hjemme i jula. Nå er de ensomme og har lite å rutte med. Vi møter en eldre dame som må ta imot en fremmed julegjest og en alenemor gruer seg til en ensom jul. Her er en kvinne som har tenkt mer på seg sjøl og sin skam, da den unge datteren  ventes hjem med et lite barn. Og ei lita jente som er pleiebarn, blir behandlet som tenestejente, med liten glede av jula.

Dette er romantiske fortellinger, enkle og koselige historier som passet meg bra som lesestoff på toget mellom Gardermoen og Sandefjord, sist helg.

Cappelen
2019
223  sider
Lest som eBokBib

Solfrid Sivertsen: Ho sykla bort (Noveller)

Ei samling noveller, der ein ser verda frå ulike synspunkt. Mange frå barns synspynkt. Det startar med at to små søsken stikk av frå pappaen sin. Han har lulla seg inn i ei sorg, og ungane har han lita tid til. Kjøleskapet er tomt, dei må stelle seg sjølve. No tek dei bussen til mor si, og er spente på om far saknar dei.
Enkemannen som ikkje klarer seg sjølv lenger, og er komen på aldersheim, er ein vemodig novelle. Og ei lita jente har mist veslesyster si ei drukningsulykke, og foreldra klarer ikkje å sjå den eldste lenger. Ei kvinne er åleine med tenåringar, da mannen arbeider borte frå heimen. No vil ho overraska ham, og reiser  dit han arbeider. Men verda rasar samen, for tilhøva var ikkje slik ho trudde. Mykje sårheit, triste skjebner.

I tittelnovella overhøyrer eg-personen ein samtale mellom bestemora og nabokona om ei jente som sykla bort og aldri kom att.  Seinare får han høyre at ho hadde rømt frå far sin, som ikkje var snill med ho. Ho kom ikkje heim att før broren døydde, mange år seinare. 

Forfattaren ser barna på deira eige premissar. Dei handlar ut frå situasjonen dei er i, utan å tenkje så mykje over kvifor dei er der. Det er barne som tek avskjed, flytter på seg. Barn som ikkje vert sett.

 Eg liker den måten ho skriv på. På mange måtar svært enkelt, men undertonen er der, slik at etterpå oppdagar du at det var meir her.

Solfrid Sivertsen er født i 1947, og har skrive fleire romanar og noveller, først og framst for barn.. Ho har fått tildelt Nynorsk litteraturpris.

Samlaget
2018
140 sider
Nynorsk
Lesareksemplar