Sarah Larke: Kivien kaller

"Kivien kaller" er den tredje boka i serien fra New Zealand av Sarah Lark
Vi er nå kommet til tredje og fjerde generasjon i familien McKenzie og Warden.
I 1907 er Gloria blitt 12 år. Foreldrene ser hun lite til, da de er på turne i Europa og Amerika. Men nå vil de at hun skal til England på kostskole. Der skal hun lære kunstnerlige og kreative oppgaver, og bli en "lady", noe Gloria så absolutt ikke har sans for. Hun er en guttejente, med største evner til å være sammen med dyra på farmen. Men hun må dra, og må forlate farmen og den altid tilstedvæernde  beskytter, Jack Mc Kenzie. Hun reiser sammen med Jacks søster Lillian. Lillian finner seg godt til rette, og glir inn i miljøet. Gloria derimot lider, føler seg mobbet og vantrives. Hun håper å komme tilbake til Kiward station så snart som mulig. Da foreldrene planlegger at hun skal fortsatt bli i Amerika etter at skoleårene er gjennomgått, rømmer hun. Hun kommer seg ombord i et skip på vei til Australia. Dette blir en farefull og dramatisk reise, en reise som forandrer Gloria for alltid. Parallellt med Glorias historie følger vi Jack, som må ut i krigen i Europa. Her beskrives blodige opprør og nærkamper i Gallipoli , der svært mange mister livet. 

Denne romanen er en fin avslutning på trilogien om de hvites bosetting på New Zealand.Trilogien omfatter kjærlighet, tap, lidelse, skam og overlevelse. Vi møter sterke mennesker som har tro på at de skal komme seg igjennom de vanskene de møter på veien. Vi opplever fantastiske naturopplevelser i New Zealand, og vi blir kjent med hvordan den nye bosettingen ikke alltid er forenlig med maorienes levesett og tradisjoner. En flott trilogi etter min smak.

Bazar

2015

700 sider

Oversatt av Ute Neumann

Bokmål

En smakebit på søndag. (81). Maorienes sang

 

Mari i bloggen Flukten fra virkeligheten gir oss hver søndag sjansen til å gi en smakebit fra en bok vi leser, eller skal lese. Men i dag er det astridterese som er vikar for Mari, så her vil du finne flere smakebiter.astridterese.

Jeg har akkurat begynt på boken "Maorienes sang" av Sarah Lark, en frittstående fortsettelse av boka "Den lange, hvite skyens land". Dette var en av de beste bøkene jeg las sist år, så forventningene er store. Romanen er fra New Zealand på slutten av 1800-tallet. Det var på denne tiden innvandringen dit blomstret.
Sarah Lark er tysk, bosatt i Spania. Hun har vært guide i New Zealand noen år, og har derfor skrevet disse romanen fra et land som fasinerte henne.




Smakebiten er fra første side i boka:

"Er De Mrs.O`Keefe?"

William Martyn så forbløffet på den rødhårete, spedlemmede jenta som tok imot ham i resepsjonen på ensjonatet. Karene i gulgruveleiren hadde sagt at Helen O`Keefe var en eldre dame, en slags kvinnelig drag som var begynt å sprute ild etter hvert som hun ble eldre. På Miss Helenes pensjonat hersket det et strengt regime, sa de."

Jeg gleder meg til å lese denne kolossen av en bok, 700 sider. 

Sarah Lark: Den lange, hvite skyens land

Denne kolossen av en bok trodde jeg ville bli et langt lerret å bleke, men nei - dette gikk unna! En skikkelig "sidevender" av en bok.
Forfatteren Sarah Lark er tysk, bosatt i Spania. Hun skriver under psevdonym. Hun har gode kunnskaper om dyr, og har blant anna skrevet bøker om hester og hunder tidligere. Hun har jobbet som guide og lærer i New Zealand i mange år. Dette har tydeligvis gjort inntrykk, for denne romanen viser gode kunnskaper om kolonialiseringshistorien til landet, og til maorikulturen. Dette gjør boka ekstra interessant. Og med litt kjennskap til Christchurch og omegn, da en fetter bodde der i mange år, ble det ekstra spennende for meg.

Boka handler i hovedsak om Helen, som er guvernante hos en rik familie i London, og Gwyneira, datter til Lord Silkham i Wales. Helen leser i menighetsbladet at New Zealand søker ærbare kvinner til giftermål med velsituerte, kristne menn i landet, og hun fristes av dette. Hun er trøtt av å undervise bortskjemte barn, og ønsker seg familie sjøl. Gwyneiras far bruker, i alkoholpåvirka tilstand, datteren som innsats i pokerspill. Hun kunne nektet å bli med, men som den viltre, eventyrlystne jenta hun er, blir hun med vinneren, Gerald, en "sauebaron" fra New Zealand, for å gifte seg med sønnen hans. Disse to kvinnene møter hverandre på båten på vei til det nye landet. Her er også noen foreldreløse jenter, barnehjemsbarn, som skal "deles" ut når de kommer fram.

De to kvinnene finner fort ut at deres tilkommende ektemenn ikke svarer til forventningene. Gwyns  tilkommende mann, Lucas, er en blodfattig yndling, med kunstneriske evner, ingen interesse for sauefarmen, og ingen evner til å gi "baronen" Gerald arvinger til farmen.
Den upraktiske Helen havner på en primitiv liten farm, langt fra folk. Hennes mann er en grov, enkel mann, og hun må slite med hardt arbeid. De vakre brevene hun fikk før hun dro, viser seg å være skrevet av kirketjeneren. Hun har heldigvis noen maoribarn i nærheten, som hun etter hvert driver skole for.

Sarah Lark skildrer med spenning historien til de to kvinnene og deres familier, som har en gammel feide hengende over seg.  Og kulissene til historiene er Canterbury Plains, Mc Kenzie Highlands, hvalfangerstasjonene, selfangstbankene og gullminene ved Queenstown. Og hele tiden får vi små innblikk i maorienes historie og levesett. Her er fine beskrivelser av dyr, særlig hester og hunder, som Gwyn er en mester til å håndtere. Her er det stoff til flere bøker allerede, og jeg mener å ha hørt at dette er første bok  i en trilogi. Dette er en familiesaga der du leser om sterke kvinner, vennskap, kjærlighet, hat, overvinnelseevner og kamp for tilværelsen. En lettlest roman med mye innhold, om enn ikke akkurat de dypeste karakterbeskrivelsene. Men du klarer ikke å legge den fra deg før siste side er lest!

Trass i mange sider og mye stoff, dette leser jeg gjerne mer av!

Bazar
26.august 2013
717 sider