Karin Smirnoff: Vi dro opp med mor 2022 Svensk roman

"Karin Smirnoff har skrevet et fantastisk trebindsverk som har solgt mer enn en halv million eksemplarer i Sverige. Første bind, Jeg dro ned til bror, ble i 2018 nominert til August-prisen. Vi har tidligere utgitt det første bindet i serien, nå kommer endelig bind 2 og 3 på norsk. Trilogien om Jana Kippo er svart, rå, voldsom og from. I Vi dro opp med mor må tvillingene Jana og Bror dra til morens hjembygd Kukkojärvi for å begrave henne. De har arvet barndomshjemmet hennes og blir snart klar over at det er mye som er annerledes i bygda. De fleste innbyggerne lever etter strikte religiøse regler, og forbudene er mange."

Dette er fortsettelsen av boka Jeg dro ned til bror. En tøff historie fra den svenske landsbygda. Moderen er død  og Jana Kippo og broren Bror drar nordover for å gravlegge henne der hun er født, et lite sted langt nord mot grensa til Finland.  Bror er alkoholisert, og hun vil prøve å redde han. Men i bygda er en kristen puritansk sekt dominerende, og Bror blir fanget opp der. Han blir avholds i forhold til alkohol, men ruset på sektfellesskapet, som slett ikke er så bra. For her er mye vold, også seksueell vold. Jana ønsker å arbeide, da hun ikke lå forlate tvillingbroren. Hun prøver seg på hotellet, i hjemmetjenesten og skolen, der hun er formingslærer. Hun nekter å gi opp. Jana higer etter kjærlighet, men klarer ikke å gi seg hen. Hun sliter med tanker fra fortida. Hun har en bendelorm i magen som som lever av angst, og angsten lever på den. Minner fra barndommen dukker opp med jevne mellomrom, også via brev som moren har skrevet. Hun går inn i et forhold til Jussi, en mann som gir henne en mellomting mellom seksuell tilfredsstillelse, omtanke og kontroll. Det er tøffe forhold. Trua på djevelen er sterkere enn trua på gud.

Da elevene viser fram det de har laget før jul, blir det oppstyr fra foreldrene. Rektor uttaler:   Jeg tror det handler om pasjon, sa han. Musikk og kunst har en tendens til å gripe tak i utøveren. Det er ikke gud som oppmuntrer til kreative pasjoner. Det er djevelen. 

Dette er den svenske landsbygda på sitt verste. Vi er i et kaldt og hardbarka miljø, i en lurvete utkant, der presten er overgriperen, alkoholen flyter. Et riktig bygdehelvete av første rang. Karin Smirnoff har  rett og slett skapt et fargerikt bilde av inferno og helvete. Ikke noen forlystelse og lese, jeg lurte på om jeg skulle avslutte midtveis. Jeg liker heller ikke at hun ikke bruker stor boktav i navn og stedsnavn, noe som irriterer meg. Dette ser jeg på som jåleri. Ellers skriver hun godt og spennende, og leseren blir trukket inn i handlingen, mer eller mindre mot sin vilje! .

Forlaget Bonnier

2022

351 sider

Oversatt av Monica Aasprong

Lånt på biblioteket

.

Karin Smirnoff: Jeg dro ned til bror (Roman)

Fra forlaget:"Jeg dro ned til bror er debuten til svenske Karin Smirnoff. Her er et samtidsdrama fra en ødslig svensk landsbygd. Det handler om livet. Om kjærligheten, volden, det som er vakkert og det som er gått i stykker. Det handler om det aller vanskeligste: tilgivelse. Jana og Bror er tvillinger. Moderen ligger ufør på sykehjemmet etter et slag og faderen er død. Men når Jana drar ned til Bror som er i ferd med å gå under i en kjærlighetssorg som ikke skulle vært, vekkes minnene om livet i skyggen av den truende faderen til livet. Med en uovertruffen humor, ømhet og råskap lar Smirnoff oss oppleve selve livet i sitt helt særegne og betagende språk. Romanen ble nominert til den høythengende August-prisen da den kom ut i Sverige. "

Jana Kippo skal besøke broren, som bor i barndomshjemmet. Han drikker mye, og hun vil prøve å få han på rett kjøl. Hun bestemmer seg for å bli og får seg jobb i hjemmestjenesten. De to har hatt en tøff og brutal oppvekst, med en voldelig overgrepsfar og en mor som gjemte seg i bibellesing. Hun møter igjen John, en mann hun har hatt et forhold til, en mann med en fortid som skremmer henne. Han var gift med Maria, en kvinne som alle menn i bygda falt for og hadde forhold til. Og trass i at Maria er død, er hun en del av livet i bygda, da alle snakker om henne. John, som ikke har utseendet med seg, med harskår og mye kroppshår, er kunstmaler, og bildene hans beskriver liv og hendelser, som Jana er en del av. 

I Janas jobb i hjemmetjenesten møter hun mennesker hun kjente fra barndommen, nå syke og døende. Men mange gir henne historier som får henne til å se og forstå hvorfor ting gikk som det gikk.

Dette er en vikelig fascinerende roman, med en tettpakket handling der vi leser om vold, sex, hat, overgrep og sorg , og om lengsel, kjærlighet og håp.  Hovedpersonen Jana er en sårbar, men tøff kvinne. Hun har sterk vilje, er sta og bestemt, men er også varm og omsorgsfull.  

Forfatteren bruker et spesielt språk som gir romanen særpreg. Her finner en ikke komma, og alle navn er  uten stor boktav, og skrives i ett. Eksempel janakippo, katarinakarlsson. Til tider skapte dette litt vanskeligheter, men jeg likte den spesielle effekten det ga. 

Alt i alt en bok som overrasket meg, en bok jeg sterkt anbefaler å lese. Karin Smirnoff vil jeg så absolutt lese mer av.

Armada forlag
2019
317 sider
Oversatt av Monica Aasprong
Lånt på biblioteket