Anne Stern: Jordmoren i Berlin Spenningsroman

Fra forlaget:

1920,-tallet: En kvinne blir funnet død, druknet i elva Spree. Politiet tror hun har tatt sitt eget liv - men kan det stemme? Den unge jordmoren Hulda Gold er på jobb hos den druknedes nabo, som nekter å tro at det dreier seg om selvmord. Sammen med kriminalkommissær Karl North, trenger Hulda seg inn i byens skyggeside, steder der folk ikke gjerne snakker med politiet, og hvor grusomme hemmeligheter kan skjule seg blant stor nød.
Dette er den første boken om jordmoren Hulda Gold, en krimserie som utspiller seg i Berlin på 1920-tallet.

Jeg fikk denne boka fra Anita med bloggen Artemisias verden da vi møttes på Gran Canaria i februar. Og da ble det lesing på flyet hjem, og resten i vinterferien i Oppdal.

Denne boka likte jeg. Her er det mye historie fra mellomkrigstida i Berlin, og det nærmer seg en kriminalroman av den gamle sorten. 

Jordmoren Hulda er på barselsbesøk da en kvinnen blir funnet druknet. Politiet mener det er sjølmord, men den gravide naboen nekter å tro at det var slik det skjedde. Den døde hadde jobba som sykepleier på et sykehus for sinnslidelse, men var nå prostituert. Dette vekker Huldas nysgjerrighet, og hun setter igang egne undersøkelser, noe som ikke blir ufarlig.

 Kriminalkomissar Karl North, som Hulda blir kjent med, er for lite seriøs i forhold til saka, noe Hulda reagerer på. Samtidig får hun gode følelser for den sympatiske mannen. Hva ligger bak hans vegring?

En lesverdig roman, interessant om miljøet i Berlin på den tida, hundre år tilbake i tid. Vi leser om kvinnesak, barsel og fødsler, om hvordan barn med ulike vansker blir behandlet, ikke like oppløftende. Men vi leser også om kjærlighet og følelser, gleder og sorger i hverdagen.

Romanen er den første av flere der Hulda Gold er hovedpersonen. Forfatteren stiller seg spørsmålet om vi er blitt så mye klokere det siste hundreåret. Hun er redd for at demokratiet vårt i dag ikke er sikrere enn den gang. Hun oppfordrer til å være som Hulda: lytte til hverandre,være vaktsomme og åpne øynene for det som skjer rundt oss. Være politisk!

 
Aschehoug
2020
362 sider
Egen, fått av Anita

Benedict Wells: Ut av ensomheten (Roman)

"De er en vanlig familie med mor, far og tre søsken. Alt er godt, før begge foreldrene dør i en trafikkulykke og alt ødelegges da. De tre barna vokser opp på internatskole, og må klare seg på egen hånd. De tre får helt forskjellige livsløp, avstanden vokser og mellom dem ligger barndommen som en udetonert bombe. Til slutt finner de sammen igjen. Da er spørsmålene der. Hvem har de blitt nå? Hva har de av felles minner om oppveksten – og hverandre? Og hvordan kan de klare å møte voksenlivet sammen – finne veien ut av ensomheten?"

Dette ble en opplevelse å lese. Romanen er både trist og rørende, vakker og gripende. 

Det er Jules som er fortelleren. Han bor i München sammen med familien. Vi blir kjent med de da de er på ferie i Sør- Frankrike, der farmoren bor. Jules er sju år, broren Marty er ti og søsteren Liz er elleve.  Siste dagen i Frankrike skjer det noe som får Jules til å tenke at det beskytta livet han har levd kanskje kan ta slutt. Noen familier tiltrekker seg ulykker, kanskje hans familie er en av dem?

  Et par år senere skjer en alvorlig bilulykke og foreldrene blir drept. Barna havner på internat. Jules strever med å tilpasse seg, men får etter hvert en god venn, Alva, som kommer til å bety mye for ham.

Søsknene blir etter hvert skilt, og det er lenge mellom hver gang de ser hverandre. Jules framstår som en dagdrømmer, en liten outsider som trekker seg tilbake fra de andre barna. Han blir en ensom tenåring, men blir etter hvert mer sjølsikker og prøver seg som fotograf, noe faren ønsket han skulle bli. Men avbryter dette og prøver seg på skriving. Han føler at han lever et annet liv enn sitt eget. Helt til han innser at han må være arkitekten i sitt eget liv, ta tak og ikke bli hengende i fortida.

Det er en fascinerende roman om å finne sin vei i livet, om uselvisk kjærlighet, om samhold, om tragedie og død. Forfatteren skriver på en måte slik at du lever med hovedpersonen Jules, i gode og dårlige dager. En roman jeg er glad jeg tilfeldig kom over på biblioteket. 

Press

2021

324 sider

Oversatt av Ute Neumann

Lånt på biblioteket

Carmen Korn: Døtre av en ny tid

Fra forlaget: "Døtre av en ny tid av Carmen Korn er begynnelsen på en trilogi om disse fire kvinnene, deres barn og barnebarn, akkompagnert av Tysklands historie gjennom hele 1900-tallet. Trilogien har solgt 1,7 millioner eksemplarer i Tyskland.

Å hjelpe en ny generasjon inn i en fredelig verden er Henny Godhusens plan da hun våren 1919 begynner på jordmorskolen i Hamburg, sammen med barndomsvenninnen Käthe.
Jentene er bare 19 år gamle, men har allerede opplevd en verdenskrig. Nå er det endelig fred, og Henny lengter etter å leve."

Vi er i Hamburg i 1919. Henny og Käthe er kommet til byen for å utdanne seg. Etter en tid møter de to andre jenter. Ida, som kommer fra en velstående familie, mer eller mindre uten klare mål, og Lina, som har mistet foreldrene, bor sammen med broren, og utdanner seg til lærer.
Henny, Käthe, Ida og Lina kommer fra ulike sosiale klasser, men finner hverandre gjennom felles mål, å bli lykkelige i et nytt Tyskland. Vi følger dem gjennom medgang og motgang, og gjennom de store omveltningene som skjer i Tyskland fram mot andre verdenskrig. Nazismens vekst og folkets tro på bedre tider. Ulike politiske standpunkt skaper splid. Ingen av jentene lever uproblematiske liv, de får litt av hvert å slite med, men nettopp derfor betyr vennskapet de imellom mye.

Vi møter etter hvert et stort persongalleri; kvinnenes kjærester og ektefeller, familie, naboer, arbeidskamerater, så det kan bli litt for mye å holde styr på. Men historien er så godt fortalt at leseren blir revet med, og sitter igjen med en god porsjon historie som en gjerne vil følge videre. Her er mange følelser som omfatter nød, lidelse og elendighet, men her er også håp og tro på bedre tider. 

Cappelen Damm
2020
442 sider
Oversatt av Ute Neumann
Lest via Book Bites

Jenny Erpenbeck: Hjemsøkelse (Roman)

Vi er i Berlin på 1930-tallet. Det handler om et hus ved en innsjø. Huset får etter hvert mange hemmeligheter. Vi leser historien til de kommende beboerne i huset, og gripende og vonde hendelser rammer mange av dem. Det starter med at en amtmann med fire døtre eier en vakker eiendom ved bredden av en innsjø. Han deler eiendommen sin i fire, til døtrene. Da Klara, den yngste drukner i sjøen, blir hennes del av eiendommen solgt til en jødisk tøyfabrikant, Ludwig. Sammen med sin store familie bygger han hus ved sjøen som sitt sommerparadis. Men uroen i Tyskland fører til at familien må flykte, og Ludwig selger eiendommen til naboen, en arkitekt. Den vakre hagen blir holdt ved like av gartneren. Men tidene endrer seg, også arkitekten må flykte fra huset, da han har solgt skruer til Vesten.

Senere raseres hus og hage av russiske soldater. En østtysk ungdom vil komme seg til vest ved å svømme over vannet. I et kott på soverommet gjemmer en kvinne seg for fienden. Og en forfatterinne som har vært i eksil, vender hjem. Her er mange historier, alle knyttet til sommerhuset ved sjøen. Og mellom hver historie dukker gartneren opp. Han har alltid vært der, først i landsbyen, senere knyttet til huset ved sjøen.
"Han eier verken grunn i landsbyen eller i skogen, han bor alene i en fra flyttet jakthytte i brynet, har gjort det bestandig, alle landsbyen kjenner ham, og likevel kaller de ham, unge som gamle, alltid bare gartneren, som om han ikke har noe annet navn."
Han er den stabile som steller hagen, holder alt vedlike. Husets klippe.

Romanen rammes inn av sterke og vakre skildringer av skog, blomster og natur. Disse er bestående, de er ikke forgjengelige på samme måte som menneskene som bebor huset. Og huset sjøl, som til slutt må rives.

En bok der historien ligger mellom linjene, beskrevet via menneskene vi blir kjent med. Jeg likte dette godt, men måtte flere ganger gå tilbake å lese om igjen, da det ble mange personer å forholde seg til. Jeg likte også den måten forfatteren bruker gjentakelser på, og på ulike måter i fortellingen.
Disse gir innholdet mening, forsterker teksten.

Oktober forlag
2020
170 sider
Oversatt av Ute Neumann
Lånt på biblioteket

Mareike Krügel: En nesten perfekt dag (Tysk roman)

Dette blir tredje boka jeg leser av en tysk forfatter på kort tid. Møtet med Mareike Krügel var svært positivt, for denne romanen er overbevisende og underholdende.

Her møter vi tobarnsmoren Katharina, som har oppdaget en kul i brystet. Hun har ikke fortalt familien om dette. Hun vet ikke hvordan de vil reagere - vil de klare seg uten henne? Hun kan ikke dø enda, hun må leve som normalt, iallefall denne helga.

Katharinas tankar dreier seg om det livet hun lever, og har levd. Hun vokste opp med en kreftsyk mor, som døde da hun var 17 år.  Hun måtte bli tidlig voksen. Hverdagen med datteren Helli, som er et krevende barn, er ofte vanskelig. Og med en ektemann som arbeider i Berlin og bare kommer hjem de fleste helgene, blir alt ansvar lagt på hennes skuldre. I helgene blir det mye krangling mellom henne og Costas, ektemannen, men fraværet gir de en hvilepause, før neste helg og nye sammenstøt.
Denne fredagen er som vanlig fylt av hverdagsproblemer, med en tørketrommel som begynner å brenne, en avkuttet tommel og kommende besøk av en studiekamerat. Den unge datteren har fått sin første mens og skal overnatte borte, og sønnen har fått kjæreste. Som mor stiller hun opp og er tilstede i alle sitasjoner. Hun kjenner på avmakten over å måtte forlate alt dette.

Hun hadde en gang planer om å fullføre en mastergrad i musikkvitenskap, men avbrøt da hun giftet seg og jobber nå i barnehage. Tanker om å fullføre en utdannelse har streifet henne, men dette har hun gitt opp. En kjent problemstilling for mange kvinner, også i vårt samfunn.

En tett, kompleks og uforutsigbar roman om en kvinnes hvedagskamp. Krügel har skrevet en lesverdig bok om hvordan hovedpersonens refleksjoner over livet kommer for dagen denne spesielle fredagen. Romanen er både melankolsk og komisk, men først og fremst en klok og rørende historie om kjærlighet og en kvinnes styrke.

tine og heartart har lest og omtalt boka

Gyldendal
2019
243 sider
Oversatt av Elisabeth Beanca Halvorsen
Bokmål
Lånt på biblioteket

Unica Zürn: Sjasminmannen (Roman)

Unica Zürn hører heime som avant-garde-artist. " Som kunstnar var ho langt framme innan automatisk skrift og -teikning, og skaparen av ei underleg, fantasmagorisk biletverd av menneskeliknande skapningar og dyr i blekk. Som romanforfattar skildrar ho erfaringar som ligg svært nære opptil hennar eige liv, som diktar vigde ho seg anagramma: ord og strofer sett saman av bokstavane i ein annan setning, gjerne henta frå ei avisreportasje, eit anna dikt eller ei anna skriftleg kjelde."

I denne romanen, som kom ut i 1971, møter vi ei kvinne som er kunstnar, men ho slit med psykiske vanskar. Ho opplever som lita jente at ho ser ein lam mann sitte i hagen, og ho kallar han sjasminmannen. Denne mannen vert venen hennar og ho kan tala med han. Mange år seinare, i Paris, møter ho ein verkeleg sjasminmann, men han er ikkje lam. Ho er lukkelg over at visjonen er blitt til verkelegheit, men møtet vert for stekt for henne, ho mister grepet på vekelegheita. Plutseleg reiser ho attende til Berlin. Ho førebu ein stor fest, og driv manisk omkring i byen og ønskjer folk til lukke med fødselsdagen. Ho søv ikkje, ho treng ikkje næring, ho ser syner. Vi er med ho i tvangsmessige handlingar og desperasjon, men også i det å vere fri og kunne utfolda seg kreativt. Ho kjenner at ho kan underhalde seg sjølv, også om ho miste vitet. "Dei vakraste, utrolegaste idear byjar blomstre, som sjasminen."
Da ho havnar på Wittenau, ein psykiatrisk institusjon, er ho klar over at ho er på eit galehus, og veit at alle kvinnene der er sinnsjuke.
"Når ho sjølv - i lang tid - har følt at ho har vore hypnotisert av den namngjete sjasminmannen eller hans verkelege, levande avbilde, betyr det at ho har vore galen lenge?" Seinare, på ein ny klinikk, der ein skal fordjupe seg i noko . meditere for å finne årsaka til eit problem, tenkjer ho:
"Er det ikkje mykje lettare for henne å ende livet sitt på ein psykiatrisk klinikk?"
Forfattaren har nok brukt romanpersonen "ho" som eit bilete på seg sjølv og sin situasjon. Ho opplevde overgrep som lita jente og oppvekst i Tysklands nazi-regime på godt og ondt.. Ho miste eigenviljen og sjølvkontrollen. Berre gjennom kunsten vart ho fri. Da partnaren gjennom mange år, kunstnaren Hans Bellmer, fekk slag og vart lam, og difor ikkje kunne ta vare på henne, tok ho sitt eige liv i 1970, 54 år gamal. 

  

.

Eg vart så fascinert av Unica Zürn da eg las om henne, at eg måtte låne denne boka. Ei gripande lita bok som eg er glad for å få med meg.  Og eit lite kjennskap til teiknaren Unica Zürn fekk eg også med. Eg har teke med disse to teikningane av henne. Gode eksempler på surrealismen og automatteikning. Meir om forfattaren og det vanskeleg livet hennar Her

Samlaget
2019
132 sider
Oversett av Runa Kvalsund
Omslag, flott laga og svært passande til boka, av Johanne Hjorthol
Nynorsk
Lånt på biblioteket

Benedict Wells: Ut av ensomheten (Roman)

Benedict Wells er født i 1984, og er en ung, tysk-sveitsisk forfatter som vekker oppsikt." Vom Ende der Einsamkeit." ble gitt ut i Tyskland for et par år siden, og er det første jeg leser av han. Og den blir nok ikke den siste. En vakker og gripende roman.

Boka starter med at Jules våkner opp på et sykehus, hardt skadet etter en motorsykkelulykke. Han begynner å gå igjennom livet i etapper, han minnes barndommen, fram til da katastrofen som ender alt, skjer. For Jules og de to eldre søsknene hans, Liz og Marty, mistet foreldrene i en bilulykke da han var 10 år. Han blir plassert på et internatskole, skilt fra søsknene sine. Han er ensom og lengter etter foreldrene.  På interantskolen møter han den rødhårige Alva, en mystisk jente som kler seg i svart. Hun sørger også over et tap, en søster som forsvant, og de to finner hverandre. Men etter artium mister de kontakten, noe Jules sørger over. Han savner henne, som han trodde var kjæresten for alltid. 

 Mange år senere, etter at de begge har hatt sitt eget voksne liv, møtes de igjen. Alva er gift med en russisk romanforfatter, Romanov, som begge las og beundret den gangen de gikk på skolen. Nå blir Jules invitert til å bo hos dem. Romanov er syk, og har problemer med å fullføre en roman. Jules skrev også, tidligere, før han mistet Alva. Da ble det slutt. Kan han fortsette nå? Søsknene til Jules møter også Alva og Romanov. Jules treffer ikke Liz og Marty så ofte, og dette møtet gjør dem godt. Da Romanov går til sengs sitter de fire opp og opplever soloppgangen sammen.,:

"Det er som om menneskets sanne vesen kommer til syne i grålysningen, uten forestillelse. Og så satt vi der, alle fire, og pratet og så de første solstrålene treffe fjelltoppene."

Dette er en roman om død og sorg. Men enda mer en roman om kjærlighet og samhold, det å ta vare på hverandre. Hvordan komme videre i livet når motgangen kommer. Hvordan påvirker sorg i tidlig barndom utviklingen til voksne mennesker. Det er også en nydelig historie om kjærlighet som gror på nytt. En sterk historie om tre søsken som er svært ulike, men som likevel utfyller hverandre.  Wells skriver slik at du tror på historien, tror på menneskene. Og derfor blir du ikke ferdig med dem. En bok som gir deg ettertanke.

Forlaget Press
2018
325 sider
Oversatt av Ute Neumann
Lest som eBokBib

Jan-Philipp Sendker: Ensomhetens språk (Roman)

I Ensomhetens språk, som er en oppfølger av Hviskende skygger, møter vi igjen den amerikanske journalisten Paul Leibovitz. Han bor nå i Hongkong, etter å ha flyttet fra Lamma, der han levde i ensomhet og stor sorg etter tapet av sønnen Justin. Men etter at han møtte den kinesiske Christine, har han fått sorgen på avstand og kjenner at han lever igjen.


Når Christine en dag får brev fra broren, som hun ikke har møtt siden de var små, blir situasjonen endret for begge. Broren ber om hjelp da kona er blitt svært syk, og alt tyder på at en stor miljøkatastrofe er på gang. Men det kinesiske samfunnet er preget av kynisme og korrupsjon, så det er ingen enkel sak å nå fram med mistanker om at store velrenommerte firmaer kan gjøre noe galt. Fremdeles råder regler og pålegg som har bakgrunn i kulturrevolusjonen, og redselen og respekten for myndighetene er sterk.

Sendker er en mester med ord, han klarer å fenge leseren fra første side. Forholdene mellom menneskene er slik at vi lever med dem. Dette til trass for de store kulturelle forskjellene. Romanen beskriver familiære forhold, avstand skapt av flukt og utlendighet, men likevel nærhet og ømhet. Den beskriver samtidig den store konflikten som oppstår når menneskene ser og opplever på kroppen den store katastrofen som griper inn i livet deres, uten at de kan gjøre noe med den. 

Dette er en skremmende historie fra en moderne kultur som fremdeles sliter med gamle pålegg og en historie om menneskers skjebne. Kina har miljø på programmet, men så lenge pengemakt og korrupsjon regjerer, kan slike ting som vi leser om i denne romanen skje. Det kommer også tydelig fram at vestlig kultur og kinesisk kultur har store ulikheter. Det gjelder særlig i tankegang og rasjonalitet. Rett og slett en roman som setter spor, da jeg ikke klarer å slippe menneskene vi leser om. 

Sendker er tysk forfatter, men som korrespondent i Kina i mange år, kjenner han landet og folket der godt.

Gyldendal Damm

2018

349 sider

Oversatt av Kurt Hanssen

Bokmål

Lånt på biblioteket

Jenny Erpenbeck: Alle dagers ende (Roman)

En helt spesiell roman av tyske Jenny Erpenbeck. Romanen handler om livet. Hvordan tilfeldigheter styrer det som skjer. Skjebnen, vil mange si. Og romanen handler om europas historie gjennom 1900-tallet . Hovedpersonen er en kvinnelig jøde, så her får vi en livsreise som gir oss innblikk i den mørke historien til jødene, trist og uten illusjoner. Her opplever vi lidelse og tragedie, men også kjærlighet og håp. Erpenbeck har vist dette gjennom en brilliant fortellermåte. For det starter med at et lite spedbarn dør, i 1902, i Østerrike-Ungarn. En tragedie for foreldrene, som fører til at faren, som er katolikk, rømmer til Amerika, og moren,som er jøde, lever tilbake i fattigdom. 

Men så kommer forfatteren inn med disse ordene:"Slutten på en dag da noen dør, er langt ifra alle dagers ende." Hun legger inn et Intermezzo. Hva om moren eller faren hadde vært snarrådige og klart å redde den lille jenta den natta, og hun levde videre? Da hadde historien endret karakter. Faren ble hjemme, de fikk flere barn, men han ville for alltid være i lønnsklasse elleve. 

Denne innsmetten ved et Intermezzo bruker Erpenbeck flere ganger, og hver gang endrer historien utfall. Den jødiske hovedpersonen dør fire ganger til: som tenåring da de bor i Wien, i en fangeleir i Moskva, som berømt forfatter i DDR, og til slutt som nittiåring på et pleiehjem i Berlin.
Historien beveger seg gjennom ulike perioder, fra storhetstiden i Østerrike-Ungarn, gjennom første og andre verdenskrig. Gjennom nazisme, fascisme, jødeforfølgelse og utrenskninger av andre folskslag under Stalin. Men likevel blir dette på en måte et bakteppe, for det er den navnløse hovedpersonen vi følger, gjennom ulike tenkte skjebner.

Hele historien er så underfundig og vakkert beskrevet, på en måte vi ikke har opplevd det før. Jeg syns dette gjør boka svært interessant å lese. Her følger vi menneskene i ulike tenkte historier, noe som gjør at den dekker et stort mangfold. Den turbulente historie til jødene i moderne tid er vond og full av lidelse, og kunne egentlig føre til desillusjon og pessimisme. Men Erpenbeck klarer å gi menneskene en evne til overvinnelse og håp.
Boka har mange detaljer fra ulike steder i Europa, så det kreves en del oppmerksomhet og konsentrasjon hos leseren. Ikke bare lettlest, med andre ord. Men likevel en bok jeg anbefaler på det sterkeste. 

tine har også lest boka.

Oktober forlag 

2018

265 sider

Oversatt av Ute Neumann

Lest som eBokBib

Anja Jonuleit: Glemt av høsten (Roman)

Maja Sternberg, som bor i Tyskland, har ikke hatt kontakt med sin mor på ti år, når moren Lilli en dag ringer og sier at de må snakke sammen. Hun er så overbevisende at Maja reiser til Wien, der moren bor. Men når hun kommer dit får hun beskjed om at moren er funnet død, alt tyder på at hun har hoppet ut fra leiligheten i fjerde etasje. Politiet mener det er sjølmord, men Maja tviler på at det er så enkelt. Hun blir i leiligheten til moren, der hun leter etter noe som kan forklare mer om henne. Hun finner gamle fotos, blant anna et som viser bestemoren Charlotte med en baby på fanget. Moren var lys og blåøyet, dette barnet har mørke farger. Maja kommer i kontakt med mennesker som har kjent moren, og begynner jakten på familiebakgrunnen sin. Hun bodde sammen med bestemoren i mange år, men hun fortalte aldri noe om familien og bakgrunnen deres.  

Letingen fører fram til en Lebensborninstitusjon i Tyskland, der det er mødre og barn fra Norge og Tyskland.  Mange har mye å skjule, og stygge sannheter dukker opp. Parallelt med at Maja leter etter sin familieidentitet, forteller bestemor Charlotte sin historie. 

Boka er en blanding av historisk drama og thriller. Fascinerende lesning, både spennende og gripende.
Forfatteren har skrevet flere bøker, men dette er den første som er oversatt til norsk. Kommer flere, vil jeg nok lese mer av Anja Jonuleit.

Juritzen forlag
2017
Bokmål
Lest som eBokBib

Nina George: Det litterære apotek (Roman)

Nina Georg er tysk romanforfatter og journalist. Denne boka er et oppkomme av litterære henvisninger og bokmiljø, og også en nydelig kjærlighetshistorie.
Jean Perdu er en bokhandler av det spesielle slaget. Han har en bokbåt fortøyd ved Seinen, kalt Det litterære apotek. Han hjelper sine kunder med mer enn vanlige lesetips, da han gir dem tips om de bøkene som vil passe til den sinnstilstand de er i akkurat nå. Han til og med nekter å selge dem bøker som han mener vil bli forstyrrende for deres likevekt. Sjøl er han en plaget sjel, da han aldri er kommet over kjærlighetssorgen etter den nydelige Manon. Dette var for over tyve år siden. Manon etterlot seg et brev, som han aldri åpnet. Men nå, 21 år senere, finner en av kundene hans, Catherine, brevet inne i en bok hun har kjøpt. Han leser brevet omsider, og oppdager at sannheten var en annen enn han har trodd i alle disse åra. Nå er tiden kommet for å endre på det ensomme og grå livet han har levd, han kaster loss med bokbåten sin og legger kursen mot Provence. En ung frustrert forfatter, Max, som oppnådde stor suksess med sin første roman, sliter med skrivesperre, og blir med han. Dessuten har de med seg kattene Kafka og Lindgren på denne reisen, som skal bli uforglemmelig.

Dette er en oppløftende, romantisk, klok og annerledes roman. Fylt av litterær glede, fantastisk natur, glød og dufter fra krydder og mat. En reise gjennom vakre Provence med båt er vel noe enhver kunne ønske seg. Denne reisen er fylt av vemod, gode samtaler mellom gode venner og ønsker om å gå videre i livet, etter lang tid med tap og sorg.
Forfatteren skriver godt, overbevisende og troverdig. Personene vi møter er hjertevarme, slik at jeg ble sittende igjen med en god og avslappet følelse når jeg var ferdig med boka. Anbefaler derfor denne sjarmerende romanen!

De siste sidene i boka inneholder oppskrifter på provencalske matretter og Jean Perdus litterære nødapotek fra Adams til von Arnim. "Hurtigvirkende sjel- og hjertemedikamenter mot lette til middels alvorlige og følelsesmessige katastrofer. Hvis ikke annet er forordnet, fordeles medisinen over flere dager (ca, 5 - 50 sider). Om mulig med varme føtter og /eller en katt på fanget".

Cappelen Damm
2017
332 sider
Oversatt av Bendicta Windt-Val
Gave fra min datter

Corina Bomann: En eventyrlig julereise

Enda en "antijulroman", der hovedpersonen Anna er den som ikke kan fordra jula. Hun har ikke vært sammen med familien i jula på lenge, men heller tatt en tur utlandet. Dette mest på grunn av at hun ikke liker sin nye stefar. Anna har en god venninne, den gamle Frau Hallmann. Hun besøker henne før hun bestemmer seg for å dra, og får med seg en gammel eventyrbok . Hun sliter seg gjennom julebutikkene der "Last Christmas I gave you my heart..." lyder over alt, den verste sangen hun vet om!  Men hun må ut for å kjøpe med noen gaver før hun setter seg på toget til Berlin. Trøtt og sliten havner hun i drømmeland, langt inn i eventyrboka hun har med seg. Hun våkner ikke før endestasjonen Binz, langt unna Berlin. (Jeg måtte slå opp for å finne hvor stedet ligger, og det er på øya Rügen,lengst nord i Tyskland.) Dette ser ikke ut til å bli en enkel reise. Julesnøen som laver ned stopper all trafikk, og hun må  haike med en brøytebil, som ikke skal så langt. Reisen videre fører henne til møter med mange ulike mennesker, blant anna tre gamle damer som er blitt akterutseilt fra bussen de reiste med. De forteller historier om den beste julen de har opplevd. Videre får hun skyss med en trivelig polsk sjåfør, som gleder seg til å feire jul sammen med familien. Anna oppdager etter hvert at alle opplever jula som noe stort, til og med de neddopete ungdommene i en fargerik hippie-bil, liker jula. Hun må etter hvert innrømme at hun kanskje må revurdere sine holdninger. Og er stefaren egentlig så fæl?

Dette var en enkel, småkoselig og lett julefortelling, helt grei som adventslesing, uten at den gjorde så stort inntrykk. 

Cappelen Damm

2016

224 sider

Oversatt av Ute Neumann 

Bokmål

Leseeksemplar

,  

Johanna Adorján: Til døden skiller oss ad

13 oktober 1991 tok ekteparet Veronika og Istvàn Adorján sitt eget liv. Hun var 71 år,, frisk og sprek for alderen, han var dødssyk. Barnebarnet Johanna, som er født i Sverige men er bosatt i Tyskland,  ønsket å finne ut hva som kunne være årsaken til en slik dramatisk handling. Derfor skrev hun denne boka, som skal prøve å summere opp den siste tida i besteforeldrenes liv. 

Besteforeldrene var ungarske jøder, bosatt i Budapest. Hun klarte å unnslippe Holocaust ved hjelp av falsk pass, og han overlevde såvidt  arbeidsleiren Mauthausen etter grusomme år med umenneskelige forhold. De snakket aldri om de sterke opplevelsen fra fortiden, men dette hadde ført til sterke bånd mellom dem. Ideen til det dobbelte selvmodet har de fått fra den kontroversielle amerikanske boka, «Final Exit» av Derek Humphry, som lå på bestselgerlistene det året, og som gir råd om det perfekte selvmord. 

Johanna prøver å gjenskape det som skjedde mellom de to de siste dagene før de begår selvmordet. De leverer hunden til en nabo, de rydder og ordner i private papirer og deler ut gaver til slekta.Hun plukker inn roser og de drikker sin te som vanlig. Prosaiske ting, men hvordan hadde de det egentlig?  Går det an å gi slipp på alt for en annen person?   Kan kjærligheten være så sterk at en klarer å ekskludere alle andre, barn og barnebarn, for å følge en annen part inn i døden?

En sterk bok som gir mye ettertanke. 

Cappelen
2011
156 sider
Oversatt av Astrid Norang
Bokmål
Lånt på biblioteket

Angelika Klüssendorf: April

Eg las romanen Jenta av Angelika Klüssendorf i 2014, og den rørte meg sterkt. No har eg lese April, som er oppfølgjaren av denne gripande oppvekstromanen-. No får vi sjå korleis det har gått med jenta utan navn når ho har vorte vaksen. Omtale av Jenta kan du lese her:Jenta

Jenta har no fått eit navn. Ho heiter April, etter ein song av Deep Purple. April har kome seg ut frå heimen, og no er det barnevernet som skal hjelpe henne vidare. Ho får eit rom i eit hus med svært elendig kvalitet og ei fæl vertinne.  Etter eit sjøvmordforsøk vert ho dagpasient på ein  psykiatrisk klinikk. April har lært seg sine eigne rutinar for å klare seg i vanskelege situasjoner, ho vil ikkje gje seg over å gråte. Ho ser andre menneske med kritiske augo, noko ho har god erfaring med frå ho var lita jente. Ho gruvar seg ikkje for å lyge eller å bedra, ho lagar seg fantasier og draumar. Ho treng kjærleik, men når ho møter menn vert det ikkje slik ho planlegg. Ho er sjølvdestruktiv.men også sterk. Ho brukar makt, både over seg sjølv og kroppen sin, og overfor menn. Det gjeld menn frå alle samfunnsklasser, frå Stasi til mannen  gata. Saman med mannen ho vert gift med søkjer dei seg til Vest, og etter manga rundar kjem dei til Vest-Berlin. Men livet i det nye landet er ikkje berre enkelt. Ho slit med kontrastane.

Det er ei usentimental og nøktern bok om ei jente som ikkje har hatt det enkelt i livet. Her er livet rått og tøft, men også vakkert og gripande. Klüssendorf viser gjennom desse to bøkene ei historie om korleis det er å vekse opp i en valdeleg familie i DDR, og korleis ho slit med å kome seg vidare når ho vert vaksen. Mange reiste over til den vestlege delen av Tyskland, anten ved å søkje, eller ved flukt.

Angelika Klüssendorf er sjøl oppvaksen i Aust - Berlin, og har vore i gjennom flukta til vest. Mykje av det April opplever, har ho difor godt kjennskap til. Det gjer historia svært autentisk. Ein sterk samtidsroman. 

Skald forlag 

2015 

201 sider

 
Godt oversett til nynorsk ved Øystein VIdnes, som også står for omslag og sats.

Corina Bomann: Sommerfugløya

 

Denne romanen fant jeg på eBokBib, og fant ut at det måtte være den ultimate ferieboka. Et gammelt gods, et fordums brev, familihemmeligheter, reise til ukjent land. Joda, alt passet.

Diana Wagenbachs ekteskap ligger i grus, og nå får hun beskjed om at hun må ta seg av sin kjære, engelske tantes dødsbo. Tanten har bedt henne om å undersøke en gammel familihemmelighet. Hun oppsøker det flotte Tremayne House, som tanten har etterlatt henne. Ledetråder fører henne videre til Sri Lanka, til en eksotisk teplantasje på den vakre øya. I tillegg til den spennnede søken etter familiens hemmeligheter, møter vi øyas farger, kultur og historie som inspirerende elementer. En vakker histrorie, med romantikk og kjærlighet, spenning og drama. Likte den godt. Anbefales som ferielitteratur, der du bare skal kose deg og nyte.

Cappelen Damm
2015
448 sider
Oversatt av Miriam Claire Lane
Bokmål
Lest som eBokBib

Sarah Larke: Kivien kaller

"Kivien kaller" er den tredje boka i serien fra New Zealand av Sarah Lark
Vi er nå kommet til tredje og fjerde generasjon i familien McKenzie og Warden.
I 1907 er Gloria blitt 12 år. Foreldrene ser hun lite til, da de er på turne i Europa og Amerika. Men nå vil de at hun skal til England på kostskole. Der skal hun lære kunstnerlige og kreative oppgaver, og bli en "lady", noe Gloria så absolutt ikke har sans for. Hun er en guttejente, med største evner til å være sammen med dyra på farmen. Men hun må dra, og må forlate farmen og den altid tilstedvæernde  beskytter, Jack Mc Kenzie. Hun reiser sammen med Jacks søster Lillian. Lillian finner seg godt til rette, og glir inn i miljøet. Gloria derimot lider, føler seg mobbet og vantrives. Hun håper å komme tilbake til Kiward station så snart som mulig. Da foreldrene planlegger at hun skal fortsatt bli i Amerika etter at skoleårene er gjennomgått, rømmer hun. Hun kommer seg ombord i et skip på vei til Australia. Dette blir en farefull og dramatisk reise, en reise som forandrer Gloria for alltid. Parallellt med Glorias historie følger vi Jack, som må ut i krigen i Europa. Her beskrives blodige opprør og nærkamper i Gallipoli , der svært mange mister livet. 

Denne romanen er en fin avslutning på trilogien om de hvites bosetting på New Zealand.Trilogien omfatter kjærlighet, tap, lidelse, skam og overlevelse. Vi møter sterke mennesker som har tro på at de skal komme seg igjennom de vanskene de møter på veien. Vi opplever fantastiske naturopplevelser i New Zealand, og vi blir kjent med hvordan den nye bosettingen ikke alltid er forenlig med maorienes levesett og tradisjoner. En flott trilogi etter min smak.

Bazar

2015

700 sider

Oversatt av Ute Neumann

Bokmål

En smakebit på søndag. (81). Maorienes sang

 

Mari i bloggen Flukten fra virkeligheten gir oss hver søndag sjansen til å gi en smakebit fra en bok vi leser, eller skal lese. Men i dag er det astridterese som er vikar for Mari, så her vil du finne flere smakebiter.astridterese.

Jeg har akkurat begynt på boken "Maorienes sang" av Sarah Lark, en frittstående fortsettelse av boka "Den lange, hvite skyens land". Dette var en av de beste bøkene jeg las sist år, så forventningene er store. Romanen er fra New Zealand på slutten av 1800-tallet. Det var på denne tiden innvandringen dit blomstret.
Sarah Lark er tysk, bosatt i Spania. Hun har vært guide i New Zealand noen år, og har derfor skrevet disse romanen fra et land som fasinerte henne.




Smakebiten er fra første side i boka:

"Er De Mrs.O`Keefe?"

William Martyn så forbløffet på den rødhårete, spedlemmede jenta som tok imot ham i resepsjonen på ensjonatet. Karene i gulgruveleiren hadde sagt at Helen O`Keefe var en eldre dame, en slags kvinnelig drag som var begynt å sprute ild etter hvert som hun ble eldre. På Miss Helenes pensjonat hersket det et strengt regime, sa de."

Jeg gleder meg til å lese denne kolossen av en bok, 700 sider. 

Angelika Klüssendorf: "Jenta", en oppvekstroman fra DDR

En sterk oppvekstroman fra DDR på 70-tallet. Vi møter Jenta, som vi aldri får vite navnet på. Hun bor sammen med sin alkoholiserte mor og den yngre broren Alex. Begge barna er utsatt for grov omsorgssvikt og mishandling. Moren arbeider sporadisk på et serveringssted. Faren dukker opp nå og da, og da drikker begge foreldrene seg sanseløse og Jenta må bære øl fra puben til foreldrene.Jenta er intelligent, men klarer ikke å tilpasse seg skole og samfunn for øvrig. Hjemmet og plagene der er for krevende. Moren blir gravid, men mister tvillingfostre etter at hun har prøvd alle muligheter for å kvitte seg  med dem. Etter en tid er hun gravid på nytt, og hun får sønnen Elvis. Dette lille barnet knytter seg sterkt til Jenta, som overtar mye av morens ansvar for babyen. Senere havner hun på barnehjem, men rømmer hjem for å se lille Elvis, som hun savner sterkt. Men hun blir igjen tatt bort fra hjemmet. 

Ingen hjelper henne ut av den onde sirkelen. Her ser vi et samfunn som svikter. Lærerne er trofast til systemet i den autoritære staten, det samme er barnevernet. Hvor ender hun til slutt? Er det mulig å redde henne fra å gå i hundene, kan hun hankes inn? Boka slutter den dagen hun er 17 år. Hun er lærling og dyrepasser på en gård, hun er tynn og mager, lite utviklet, er fremdeles jomfru og guttene tror hun er frigid. Hun drømmer seg bort:

" Ho stig vektlaus opp, ser verda ovanfrå, ser seg sjølv liggande i graset, med armane ut, alt er nær og likevel langt vekke, ho flyg høgare og høgare, til ho er heilt bort."

En sterk og brutal, men også var og skjør roman som ikke lar meg i fred lenge etter at den er lest. Handlingen her er lagt til Øst-Tyskland, men Jentas elendige og triste oppvekst kan skje overalt. Og dessverre skjer det over alt. Det som er forskjellen er nok at vårt demokratiske og velorganiserte samfunn vil i de fleste  tilfeller gripe inn på et tidligere tidspunkt. Men mange barn opplever overgrep i familien, lenge før det blir oppdaget, i vårt land også. Mange saker de siste åra viser at dette skjer.  


Skald forlag
2013
160 sider
Oversatt av Øistein Vidnes

 

Jan-Philipp Sendker: Kunsten å høre hjerteslag

Hentet denne boka på biblioteket i går, og klarte ikke å legge den fra meg før den var lest ferdig. Jeg trodde det var en typisk, enkel "feel-good"-roman, men ble positivt overrasket. Dette er en utrolig kjærlighetshistorie. Vakker, rørende, berørende og gripende.  Men samtidig så mye mer. Fortellingen starter i New York. Julia har nettopp tatt juridisk eksamen. Hennes far, advokaten Tin Win, står neste morgen ved sengen hennes og tar avskjed, da han skal på et møte i Boston. Ikke uvanlig. Men denne  gangen kysser han henne på pannen og sier "Jeg er glad i deg, lille venn. Glem aldri det, hører du?" Så blir han borte. Ingen hører fra ham, men sporene etter han viser at han er reist til Burma, der han vokste opp for lenge siden. Fire år senere finner de et kjærlighetsbrev som faren har skrevet til en kvinne i Burma, men brevet ble ikke sendt.

Julia skjønner etter hvert at ekteskapet mellom foreldrene aldri har vært lykkelig. Julia bestemmer seg for å reise til Burma for å prøve å finne faren. Hun møter en mann, U Ba, som vet mye om faren og livshistorien hans før han flyttet til USA. Det er en lang, utrolig historie om mennesker i en annen kultur, der lokale astrologer, uvanlige værtegn og overtro kan bestemme et barns framtid. Tin Win er født på "feil tidspunkt", blir spådd en tøff framtid, og blir derfor forlatt av sin mor. Senere mister han synet, og framtida blir lagt i hendene til en onkel som også lar seg styre av overtro. Tin Wins møte med Mi Mi, en ung jente med vanskapte bein, er vakkert og rørende. Med sine handicap utfyller de hverandre og blir uatskillelige.

Her er det mange som har opplevd vonde dager, men over alt står kjærligheten. Som U Ba forteller til Julia ved deres første møte.

"Jeg er ingen religiøs mann, U Ba, og kjærligheten er den eneste kraften jeg virkelig tror på. Det var din fars ord"

Forfatteren skriver gripende om de dramatiske hendelsene menneskene i romanen må gjennomgå, ekte og troverdig. Her er nydelige skildringer av natur, dyr og planter.

"Tin Win skjønte plutselig at løvet var akkurat som menneskestemmer, alle bladene hadde sin spesielle klang. Akkurat som farger var forskjellige, var det grader av rasling."

"Langsomt var det noe som gikk opp for ham. Fantes det kanskje , parallelt med en verden full av former og farger, også en hel verden av stemmer og lyder, av ulyder og toner? Et skjult land av sanser som omga oss hele tiden, men som nesten alltid var utilgjengelig for oss?"

Det er lenge siden en roman om kjærlighet blir så sterk. Her er det kjærlighet på mange plan som beskrives, den altomfattende kjærligheten som overlever på tvers av grenser og tid.

Jeg anbefaler boka og gleder meg til å lese oppfølgeren, som skal handle om Julie.

Mange har skrevet om boka, bl.a
Bokelskerinne.blogspot.com
Beathes bokhylle.blogspot.com
Tinesundal.blogspot.com
Solgunnsin.blogspot.com

Cappelen Damm,
2013
285 sider
Oversatt av Kurt Hanssen

Eugen Ruge: Når lyset svinner

Forfatteren, Eugen Ruge, er født i 1954. Hans far, Wolfgang Ruge, kjent DDR-historiker, ble deportert til Sibir, der sønnen ble født. Som to-åring kom han med familien tilbake til Øst Berlin.

I denne romanen får vi innsyn i en tysk familie fra årene med eksil til vendepunktet i 1989, og årene fram til i dag. Vekslingen i historien, der vi  følger tre generasjoner, gir oss et godt bilde av DDR gjennom høydepunkter og avgrunner i det 20. århundre. Her er det politikk, kjærlighet og familieliv, flettet sammen til en interessant oppsummering av forfatterens egen generasjonshistorie.

Besteforeldrene, Charlotte og Wilhelm, flyktet til Mexico under krigen. Charlotte er en ambisiøs dame med en trist barndom. Hun blir medlem av kommunist- partiet, og møter Wilhelm, en arbeiderklassemann med sterke, litt komiske bånd til partiet.  De vender på femtitallet tilbake for å hjelpe til med oppbyggingen av den nye DDR-staten. Men de opplever en rigid kontroll over alt som skjer, og de føler begge en slags redsel for staten, men kapitalismen er verre. Sønnen Kurt har giftet seg med den russiske Irina. Han har sittet ti år i fangenskap i Russland, for å ha uttrykt kritikk mot Stalins utenrikspolitikk. Irina er en livlig karakter, sexy, alltid stylet og en god kokke. Deres sønn, Alexander, finner ikke ut av livet sitt. For han er DDR et land som består av hykleri og begrensninger. Han får sønnen Markus sammen med Melitta, men det blir ikke noe forhold mellom de to. Han flykter over grensen til Vest Tyskland, og senere da han får høre at han lider av uhelbredelig sykdom, til Mexico, med backpackerhåndboka som reisepass. Han prøver å finne de stedene bestemoren har fortalt om, men blir ranet og bor på skitne og lurvete steder. Til slutt reiser han ut til Stillehavet, der historien hans ender.

Romanen er bygd opp av kapitler med tilbakeblikk og minner fra de ulike personene som boka omhandler. Men det som holder romanen sammen er en spesiell dag, der leseren kan se handlingen gjennom øynene til de ulike personene i boka . Dette er den 1.oktober 1989, da Wilhelm fyller 90 år. Han samler venner og familie, og får overrakt enda en medalje. Her utspiller det seg både triste og komiske scener,

Romanen er grusomt virkelighetsnær og realistisk og samtidig skrevet med humor. Men trass i humoren klarer jeg ikke helt å  legge fra meg følelsen av at det er en alvorstynget bok. Ruge skriver svært godt, og dette er en fin måte å fortelle en viktig del av vår samtidshistorie på. Og her berører forfatteren mange aktuelle tema, som politisk lojalitet, personlig utroskap, aldring og behov for noe å tro på. En GOD BOK!

Aschehoug
2013
342 sider