tirsdag 21. august 2018

Jan-Philipp Sendker: Ensomhetens språk (Roman)



I Ensomhetens språk, som er en oppfølger av Hviskende skygger, møter vi igjen den amerikanske journalisten Paul Leibovitz. Han bor nå i Hongkong, etter å ha flyttet fra Lamma, der han levde i ensomhet og stor sorg etter tapet av sønnen Justin. Men etter at han møtte den kinesiske Christine, har han fått sorgen på avstand og kjenner at han lever igjen.


Når Christine en dag får brev fra broren, som hun ikke har møtt siden de var små, blir situasjonen endret for begge. Broren ber om hjelp da kona er blitt svært syk, og alt tyder på at en stor miljøkatastrofe er på gang. Men det kinesiske samfunnet er preget av kynisme og korrupsjon, så det er ingen enkel sak å nå fram med mistanker om at store velrenommerte firmaer kan gjøre noe galt. Fremdeles råder regler og pålegg som har bakgrunn i kulturrevolusjonen, og redselen og respekten for myndighetene er sterk.

Sendker er en mester med ord, han klarer å fenge leseren fra første side. Forholdene mellom menneskene er slik at vi lever med dem. Dette til trass for de store kulturelle forskjellene. Romanen beskriver familiære forhold, avstand skapt av flukt og utlendighet, men likevel nærhet og ømhet. Den beskriver samtidig den store konflikten som oppstår når menneskene ser og opplever på kroppen den store katastrofen som griper inn i livet deres, uten at de kan gjøre noe med den. 

Dette er en skremmende historie fra en moderne kultur som fremdeles sliter med gamle pålegg og en historie om menneskers skjebne. Kina har miljø på programmet, men så lenge pengemakt og korrupsjon regjerer, kan slike ting som vi leser om i denne romanen skje. Det kommer også tydelig fram at vestlig kultur og kinesisk kultur har store ulikheter. Det gjelder særlig i tankegang og rasjonalitet. Rett og slett en roman som setter spor, da jeg ikke klarer å slippe menneskene vi leser om. 

Sendker er tysk forfatter, men som korrespondent i Kina i mange år, kjenner han landet og folket der godt.

Gyldendal Damm
2018
349 sider
Oversatt av Kurt Hanssen
Bokmål
Lånt på biblioteket


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar