Ingegerd Henriksen debuterer med denne romanen, som er en vond og vanskelig bok å lese. Men den har et viktig budskap som gjør at den likevel er verdt å lese. For her handler det om en liten jente som ber om hjelp, uten at de voksne griper inn. Budskapet blir derfor at vi voksne må lytte til barn når de forteller noe usannsynlig! Ikke ta det for fantasier og eventyr. Bry deg!
Lille Cathrin på fem år bor sammen med mamma og pappa i et hus på landet. Far studerer til prest, mor er sykepleier, men er nå hjemmeværende da hun venter baby. De er opptatt av status, og farens ordinasjon som prest er stort. Far er en vakker mann, og når han tar på seg prestesmilet, faller folk, særlig kvinner, for ham. Men han har ofte et stygt smil og et vanskelig og ustadig lynne når han er hjemme. Og hans ord skal følges. Dette erfarer lille Cathrin ofte, når hun må kle av seg og være naken sammen med far, som også kler av seg. Mor vet hva han gjør, men går ut og sier ingenting.
"Jeg tenkte på englene mor snakket så mye om. Kanskje jeg kunne dø. Da ville jeg bli engel hvis jeg døde og var snill. Mor var visst så glad i engler. Da ville hun bli glad i meg."Det er som sagt sterke saker. En mann som dominerer hele familien sin, foreldrene, kona og barna. En mann med narcissistiske og psykpatiske trekk. Det er lille Cathrin som er fortelleren, og hun kjenner farens ulike smil, og lever hele tiden i redsel for hva neste trekk vil bli. Og da hun oppdager at lillesøster også er utsatt for farens sengeøyne, tar hun på seg ansvaret for å beskytte babyen. Et ansvar som er alt for stort for en femåring.
Juritzen
2018
299 sider
Bokmål
Leseeksemplar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar