Birger Emanuelsen: Jeg skal beskytte deg (Roman)

Romanen handler om Jon, som jobber som lærer i den videregående skolen og er gift med Vilje. Sammen har de sønnen Andreas på fem år. Før sønnen ble født jobbet Jon for Leger uten grenser på et oppdrag i Zimbabwe.

Jon sliter med irritasjon og sinne. Vi møter dette allerede på første side i boka, der Jon, som lærer i videregående skole, har evalueringsrunde med elevene. De har skrevet om skuddene i Sarajevo, og han syns at elevene har vært lite kreative i oppgavene. Han kjenner sinnet vokse:

"De kunne i det minste ha prøvd å etterape det jeg hadde sagt, at den virkelige årsaken lå forut for skuddene. I angsten og ydmykelsen, i sinnet som vokste med hverdagens fornedrelse og lagdeling. Hvordan kunne de ellers våkne med lysten til å drepe noen, de som kjempet alle disse krigene før oss."

Mens han er på jobb, ringer vennen Karsten og forteller om et terrorangrep  Paris. Jon er fremdeles traumatisert etter det han opplevde for fem år siden, og da han nå føler at kollegene ikke tar dette like alvorlig som ham,  kjenner han sinnet vokse. Han kjenner at hodet tar fyr, biter seg i leppa til blods. Han har etter hvert lært seg noen triks for å roe seg ned, og må trekke seg tilbake og gjennomføre et rituale.

Her får vi et innblikk i psyken til hovedpersonen. Noe som har bakgrunn i barndom, men kanskje mest fra  tida i Zimbabwe, der han opplever grov vold på nært hold. Dette førte til at han måtte avbryte oppgavene der før tida var ute, og da Vilde ventet barn, fikk han en god unnskyldning for å reise. 
Han er glad i sønnen sin, men har ikke mye tålmodighet. Den minste protest eller motstand fra femåringen får Jon til å bli irritert og sint. Etterpå angrer han. 
Han er hard i oppdragelsen av gutten. Jon forsvarer dette med at Andreas vil forstå senere. Når han blir voksen vil han klare å stå imot alle prøvelsene livet vil tvinge ham gjennom.
Når Andreas er redd og ikke får sove, blir Jon redd for at "hans egen barndom skal gå som et gjenferd i ham." Han ønsker bare å beskytte ham. Han må bli mye sterkere og tøffere enn han sjøl har vært. Det hjalp lite med empatisk humanisme, og kristne innstillinger som bestefaren hadde innprentet han med i barndommen. 

"Andreas måtte være sin brors hjelper, men også sin brors forsvarer. Han måtte være i stand til, og villig til, å beskytte seg selv og de andre som stod nærmest. Han måtte hevde sin rett men ta det han trengte og behøvde."

Han tar sønnen med på en flere dagers tur i skog og mark, med overnatting i telt eller under åpen himmel. Andreas skal lære selvstendighet, bli mann på denne turen. Mørkredselen skal temmes. En tur jeg ikke ville latt en femåring gjennomføre.

Dette var ikke noen enkel roman om oppdragelse og beskyttelse, heller vanskelig  lese. Vold mot barn er aldri bra, heller ikke når det blir gjennomført av "kjærlighet". Jeg opplevde Jon som en svært usympatisk tufs, sjøl om jeg så hans redsel og grunner som lå bak. Jeg klarer ikke å synes synd i et menneske som lar sitt indre sinne gå utover andre. Han burde ha fått hjelp for traumene sine før han stiftet familie. 

Det skjer mye terror i verden i dag. Og det kommer nærmere oss etter hvert. Dette er blitt en del av hverdagen vår. Så derfor er dette en viktig bok, da vi får et innblikk i hvordan dette påvirker mennesker. Og særlig hvordan dette fører til ustabilitet og sinne, og dermed ofte til ny vold. Jeg tenker på alle de som har opplevd terror på nært hold, i land og regimer der dette aldri tar slutt. Hva skjer med barna som vokser opp der? Generasjon etter generasjon kjenner ikke til annet. Et tankekors..

tine og beathesbokhjerte har også lest og blogget.

Tiden
2018
316 sider
Bokmål
Lest som eBokBib