Lars Mytting: Skråpånatta. Tredje roman i trilogien om søsterklokkene og Hekneveven.

 Skråpånatta er en episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.

Endelig ble boka ledig på biblioteket, og jeg kunne lese slutten av trilogien om kirkeklokkene, som aldri skulle vært adskilt. En fantastisk historiefylt trilogi, der vi opplever skifte i tider i den lille bygda Butangen ved Fåvang i Gudbrandsdalen.  Nå er vi kommet til 1936, og vi møter enda en gang den aldrende presten Kai Schweigaard, som for over femti år siden godtok at stavkirken med en av søsterkokkene ble flyttet til Dresden i Tyskland. Dette har han angret bittert på i ettertid.  

Hekneveven, som de to sammenvokste tvillingene Halfrid og Gunnhild, vov i 1613, er ansett som tapt for alltid. Men i 1914 fant Kai Schweigaard den innsydd i kirkens gamle messehagl. Dette har han   holdt hemmelig, til han nå gir den unge Astrid Hekne, barnebarnet til hans stor kjærlighet med samme navn, den vakre vevnaden. Det er urolige tider i Europa,  og Astrid må beskytte veven.

 Søsterklokkene har den særgene egenskapen at de ringer når noe dramatsik skjer. En aprildag ringer Gunhild, klokken som nå er gjemt ved Butangen kirke. Krigen er kommet til Norge. Tyskerne har lenge vært opptatt av søsterklokkene, og nå dukker de opp for å hente Gunhild. 

Astrid og den gamle presten Kais kamp for å redde klokken og veven krever mye når også mange i bygda støtter nazistene. Og rykter om Heknevevens spådommer om Skråpånatta blir også  brukt imot Heknefamlien. De vanskelige krigsåra rammer Butangen sterkt. 

Denne trilogien har vært en fantastisk spennende og gripende lesning. Mytting har gitt oss fantasi, overtro og eventyr  i skjønn forening med realistisk historie. Det har handlet om kampen mellom det gode og det onde, og om rettferdighet. Dramatikken rundt søsterklokkenes gjenforening er rørende og nydelig og sterkt følelseladet. Mytting er en ordkunstner som skriver levende om samspillet mellom mennesker og gir oss vakre og dramatske naturskildringer.  Hel ved!

Gyldendal
2023
563 sider
Lånt på biblioteket

Erling Simon: Narsissisten 2023 Debutroman

 

Omtale

"I tiden før den første store utstillingen med fotografier av musikktalentet Jim og hans eldre bror Mattis, i scener fra en barndom preget av sjalusi og kamp om farens gunst, havarerer forsøkene på refleksjon rundt måten bildene fremstiller de to sønnene på. Mattis forlater Jim på trappen foran galleriet på åpningskvelden. I kjølvannet av utstillingen oppnår farens kunstnerskap internasjonal anerkjennelse. Samtidig slutter Jim helt å spille.

På vei gjennom et ferietomt landskap noen år senere, får Jim tid for seg selv for første gang i sitt liv. Farens arbeidsmetoder har begynt å plage ham. I lav hastighet, på svingete veier med gamle kassetter på stereoen, trer minner Jim ikke visste han hadde ut fra skyggene av farens fotografier fra den gangen. Hva var det egentlig som skjedde mellom ham og Mattis?"

Dette er debutromanen til Erling Simon, en roman jeg virkelig falt for. Det er noe med temaet som satte seg i hodet mitt,  en gripende familiehistorie, der det som virker positivt og normalt får en biklang. Den unge Jim, med absolutt gehør, spiller bratsj, og det forventes at han skal delta i NM. Den kjente fotografen, hans far, skal ha stor  utstilling på samme tidspunkt . Han kaller utstillingen Narsissisten, den består av fotos av Jim og broren Mattis, som smågutter. Bildene er delvis tatt uten at de er klar over det. Da han nå tar et nytt bilde av Jim, sier han: "Du har et fantastsik uttrykksfullt ansikt, det er noe vergeløst over det. Du har aldri hatt noe forsvar, som mot Mattis, for eksempel. Det var jo også dét, jeg måtte beskytte deg fra ham." 

Noe skjer med Jims motivasjon for å spille, han slutter å øve. Noen år senere har han ansvaret for å selge mormorens hus, han planlegger å reise utenlands. Mattis har flyttet til Argentina. Nå kommer tanker om barndommen tilbake. Ubesvarte spørsmål dukker opp.

En bok med mange spørsmål, med få svar. En debutroman jeg fikk sansen for.

Cappelen Damm
2023
236 sider
Lånt på biblioteket

Jonny Halberg: Johannes`åpenbaring 2023 Roman

"Tidligere standupkomiker Johannes Kaupang reiser tilbake til Skatøy for å begrave faren sin. Faren, en folkekjær lege, har hengt seg på sitt eget kontor. Johannes og faren har mange års uvennskap bak seg, og under forberedelsene til begravelsen dukker det opp brev som faren har skrevet om livet sitt på Skatøy. Johannes begynner å undersøke hva faren egentlig har drevet med, og hvem han var bak den ulastelige menneskevenn-fasaden. Han får etter hvert øye på en mann han ikke kjenner, og som er styrt av krefter han ikke vil vedkjenne seg. Samtidig nærmer bisettelsen seg. Johannes har et anstrengt forhold til både slekt og andre på øya, relasjoner som ikke blir enklere etter farens død. Johannes’ åpenbaring er en roman om mennesker som veksler mellom å avvise og klamre seg til hverandre, og om det du burde ha visst og kanskje aldri får vite om dine nærmeste."

En svært gripende roman om en mann som sliter med oppvekst og familieforhold. Nå er faren død, han har tatt sitt eget liv, han er sammen med moren og andre familiemedlemmer i dagene framover mot begravelsen. Han må forholde seg til mennesker han ikke har sett på lenge, nære og fjerne. Han finner ut at faren har skrevet dagbok, noe han forbauses over. Han trodde ikke at faren kunne bli så personlig og direkte. Han må analysere egne holdninger. Hva er bakgrunnen for så mange konflikter i familien. 

En roman som var lett å lese, men ikke like lett å fordøye. Måtte bruke litt tid, for her var mange personer og mange konfrontasjoner, og disse fører til at boka blir både spennende og interessant. Forfatteren viser en god psykologisk innsikt, slik at en sitter igjen med forståelse for både Johannes senior og Johannes junior, og konflikten mellom dem. 

Kolon forlag

2023

238 sider

Lånt på biblioteket

  

Aasne Linnestå: Sommer i mørket Roman 2023

"Gjennom et stykke minnearbeid gjør Karl et forsøk på å bearbeide en stor sorg; I løpet av et knippe dager leser han sin avdøde kones etterlatte, skjønnlitterære tekster, samtidig som han omgås sin nåværende kone. Gjennom den enes kroppslige tilstedeværelse, og den andres tekstlige, sirkles det gradvis inn hvem jeg-fortelleren er og var i relasjon til de to kvinnene.

Sommer i mørket er en roman om kjærlighet og tilkortkommenhet, og om noe av det som befinner seg mellom disse skjøre ytterpunktene."

Han er lærer, nå har han tatt seg fri noen dager for å lese et manuskript hans avdøde kone har skrevet like før hun døde. Disse er plutselig dukket opp blant saken hun etterlot seg. Han er gift med Anna, som er prest. Han har datteren Jenny, Anna har sønnene Aslak og Johannes. De er unge voksne, og samles gjerne til middager sammen. 

Etter hvert som han leser de korte fortellingene som ekskona Karen skrev, lurer han på hva de egentig handler om. Er det deres eget liv, deres forhold hun beskriver? Det handler om dyr og natur, han gjenkjenner mye i de korte historiene. Spørsmålet er om det han leser kan være med til å forstå de han lever sammen med nå. Anna og barna. 

Det er en vakker bok, nydelig skrevet. Men den er finurlig og ikke helt enkel å fordøye. Men noen ganger er det helt greit. Jeg ikte iallefall boka.

Gyldendal

2023

102 sider

Lånt på bibloteket

Therese Lund Stathatos: Min ulydige mor

Fra forlaget:Et gnistrende psykologisk familiedrama. En bok om livet, om illusjoner og misforståelser. Helen er et vidunderbarn som vokser opp på Nordberg i Oslo. Hun spiller a-mollkonserten i en alder av tolv, er flink på skolen og løftes frem av familien. Som liten jente får Helen vite at moren angrer på livet sitt, at hun ikke gjorde noe med evnene sine. Helen bestemmer seg for at hun skal gjøre alt riktig. Men det viser seg å være vanskeligere enn hun hadde trodd. Helen får prestasjonsangst og bryter ut, går sine egne veier. Hun er trassig, sterk og svak, egenrådig og kreativ. Vi følger henne til Paris, Aten og New York, til de greske øyer og til havet. Vi følger henne gjennom et utsvevende bohemliv, som karrierekvinne og arbeidsledig, ektefelle og mor, gjennom gledesrus og bunnløs fortvilelse. Min ulydige mor er en rik og dypt innsiktsfull roman om liv og død, om valg, samfunn og familieliv. En gripende roman om drivkreftene bak de livsvalg en kvinne tar, og prisen hun betaler for å leve på utsiden.

Den dagen Helen overhører morens hjertesukk over alt hun har mistet i livet sitt, forandrer alt. De store drømmene om å bli en anerkjent pianist stoppes, da hun oppdager at hun ikke klarer å spille uten noter. Det har skjedd noe med henne. Hun bestemmer seg for å studere språk, drar til Paris, der hun møter norske Michael som hun foelsker seg i. Han forelser i fransk, og Helen finsliper språket sammen med ham. Michael lever livet, og Helen trekkes inn i bohemlivet i storbyen. Senere møter hun greske Georg, flytter til Hellas, og fortsetter å studere med stort hell. Hun lykkes i det meste med sitt sterke pågansgmot og kreativitet. Men nettopp det sterke pågangsmotet fører henne også inn i personlige problemer. Hun takler ikke svakhet, Den sterke jenta viser seg å være dårlig til å håndtere nedturer.

Jeg elsket å lese denne boka. Familiehistorien, med foreldrenes ulike oppvektmiljø, har påvirket Helen hele tiden. Minnene om besteforeldrenes gård i Østerdalen er sterke og ligger dypere i henne enn hun erkjenner. Morens sterke ambisjiner og krav om at hun skal lykkes, ligger alltid i bakhodet. Farens bror, Henrik, kunstneren, har alltid betydd mye for Helen. Alle disse historiene er så nydelig bskrevet at jeg levde meg inn i livet deres. Reisene til utlandet, studiene og nattelivet, venner og kjærester, jeg ble med dem i gode og dårlige stunder. Og jeg som ikke liker for mange sider i bøkene, glemte det totalt denne gangen!

Forfatteren var ukjent for meg, men nå har jeg bestilt en annen bok av henne på biblioteket. Og snart kommer en ny bok, hvis jeg har oppfattet henne riktig på Instagram. Hun skriver så bra, at jeg anbefaler boka på det varmeste.


Panta forlag
2018
537 sider
Lånt på biblioteket

Leander Djønne: Oskespiralen 2022 Roman

Frå forlaget:  "Ru nevar heldt stramt rundt sleggjeskaftet. Sleggja heldt han balansert i brattbakkane. Sleggja og spettet. Han høyrde til her. Ikkje der ute som fjorden opna seg. Her inne var det. Mellom stupbratte fjell. Mellom ras, steinrøyser og jord. Stubbebrytar, feisel, bergjarn, kilar, sleggje, spett. Reiskapar roa han. Kjensla av å arbeide med tida, ikkje mot ho." Sonen har sona straffa si, han ynskjer hemn. Broren leitar etter ljos og frelse. Faren byggjer gravhaugar. Mora ropar frå dødsriket. "Oskespiralen" er ei forteljing om to brørs oppgjer med fortida, ein far med umenneskeleg framferd og ei ur som er i ferd med å losne over heimegarden. I Leander Djønnes særeigne prosa blir valden og raseriet som gjennomstrøymer denne slekta skildra med nådelaus kraft.

Nådelaus kraft, ja, det kan ein seia. Eg vart driven inn i romanen etter berre nokre sider, og klarte ikkje å legge den bort. Dette var sterke saker. Ein mann som finn seg eg kone ved å bryta ho ned frå første dag, tvillingsøner som vert hundsa på det verste, medan dei høyrer mora sin gråt. Gutane, som gjennom romanen vert kalla Sonen og Broren, ha hatt ein oppvekst som har merkt dei for livet. Men som vaksne skil dei veg. Sonen har arva mykje av faren sitt sinne, Broren har satsa på Gud. Faren drep mora, brutalt, men ho lever i naturen og steinane omkring garden. Sonen høyrer at det ropar frå fjellet: Kom heim. Dei no godt vaksne brørne køyrer til den avsidesliggjande heimen. Men heimen er ikkje der, garden er steina, bostaveleg tala. Faren held på å utsletta alt og seg sjølv. Lagnaden har skild dei som vaksne, men da dei står på garden i vind og regn, og det buldrar i fjellet over dei, er det berre tid for hemn. 

Djønne skriv på nynorsk slik som ein berre kan gjera når eit slikt "landskap" skal skildrast. Språket er som hogge inn i fjellet som ligg over fjorden. Dette er noko av det sterkaste og mørkaste eg har lese på lenge. Ikkje overraskande at han fekk Lytternes lesepris i NRK. 

Forlaget Oktober
2022
217 sider
Nynorsk
Lånt på biblioteket

Kathrine Nedrejord: Forbrytelse og straff 2022 Roman

"Forbryter og straff" åpner med ordene: «Jeg har bestemt meg for å skrive om han.» Hun som skriver, er en norsk forfatter, bosatt i Paris på tiende året. Han er mannen som voldtok henne. Han som ingen vil at hun skal skrive om, ikke familien, ikke kjæresten hennes - egentlig vil hun det ikke selv heller. Mens hun venter på at saken hennes skal komme for retten, leter hun og kjæresten etter et sted å flytte sammen, i en by som er mer fremmed enn før. Hun leser alt hun kommer over om åsteder, forbrytere og ugjerninger. Og hun skriver. Det er som en straff hun har fått: At hun må skrive om ham. Han er blitt hovedpersonen i livet hennes. "Forbryter og straff" er en roman som i et direkte og reflektert språk beskriver tida etter en voldtekt på en åpen, konfronterende og klok måte. Den er også et litterært saksinnlegg som går skarpt i rette med våre fortellinger om offer og overgriper, skyld og straff. 

En svært interessant bok, skrevet som roman, men bygger på egen opplevelse. Forfatteren skrev tidligere Forvandlinga, som også handlet om voldtekten hun ble utsatt for i Paris. Begge bøkene er svært emosjonelle, men likevel ulike. I denne er det jeg-personen Katrine, uten h, som forteller. Hun bor fortsatt i Paris, og venter på at rettsaken mot overgrepsmannen skal komme. Et år etter voldtekten ble han arrestert, uten dramatikk. Hun har bestemt seg for å skrive om han,  Men det er ikke bare enkelt, hun blir stadig konfrontert med minner, tanker som holder henne våken om natta, opplevelser i hverdagen som påvirker henne sterkt.

Boka gir et godt innblikk i offerets traumer og tap av identitet, men også kampen om å overleve ved å ta tak i hendelsen. Men så ligger tvilen der også. Kan overgriperen være en annen enn hun ser for seg?

 Her er tanker om hvordan overgrep innenfor kunstnermiljøene er blitt forskjønnet over lenger tid i Frankrike. Hun viser blant annet til Vanessa Springosas bok, som jeg las med grøss og gru.  Hun viser til hvordan hun kjenner seg som en splittet person, hun tenker og føler annerleds nå.

En godt skrevet bok, et saksinnlegg som bør bli en viktig del av rettergangen i voldtektssaker. Skulle jeg ha noe å pirke på, kunne jeg ønsket at boka var noe komprimert. 

Forlaget oktober
2022
298 sider
Lånt på biblioteket

Agnes Ravatn: Gjestene 2022 Roman

Fra forlaget:

"Hytta var ikkje så prangande og vulgær som eg hadde håpa, tvert imot var ho smakfull og diskret, i grånande tre, glas og naturstein.

Ja, dette var – hm, sa eg og kom ikkje på noko. Eg hadde ønskt meg noko meir invaderande og blautkakeaktig kritikkverdig. Her var det ved første augekast ingenting Kai og eg kunne latterleggjere og håne og styrke alliansen vår på kostnad av, berre miljøvennlege materiale og ekstreme privilegium.»

Karin og Kai takkar motvillig ja til å låne ei luksuriøs hytte ved Oslofjorden. Men Karin er ikkje noko skjergardsmenneske, og det som kunne ha blitt eit fint avbrekk frå kvardagen, blir i staden ei påminning om alt det ho ikkje har. I møte med hyttenaboane, eit kjent forfattarpar, kjem Karin i skade for å servere ei kvit løgn, og snart har ho og Kai vikla seg inn i noko dei ikkje så lett kan vikle seg ut av."

 Kai og Karin oppdager at de er nabo med forfatterparet Per Sinding og Hulda Ekhult. Ekhult er Karins store forfatterideal. Ved første møte får Karin et innfall, der hun serverer en løgn om hvem de er, og Kai følger opp. Nå er de ikke kommuneansatt jurist og snekker lenger, men presenterer seg som tech-gründer og kraftspekulant.  De spiller eiere av den fasjonable akitekttegna hytta, noe som setter de i pinlige situasjoner gang etter gang. Det er ikke bare bare å bytte identitet. når misunnelse og mindreverdsfølelse styrer ens handlinger.

Jeg liker alt Agnes Ravatn har skrevet, hun har vidd og humor, kritisk sans og skriver svært godt. Hun mestrer alle sjangere, også denne. Her leker hun seg med løgner som bygger på bitter misunnelse og mindreverdskompleks og anger for egne livsvalg. Og det fører til uttallige pinlige situasjoner, men også skadefrohet og humor. Hvor skal det ende? 

En humoristisk bok jeg gjerne anbefaler i førjulstida, hvis du ikke allerede har lest den! 

Samlaget
2022
174 sider
Lånt på biblioteket

Ida Hegazi Høyer: Kirurgen 2022 Roman

"Ida Hegazi Høyers "Kirurgen" er en foruroligende innsideroman fra gastrokirurgisk avdeling, der vi møter den talentfulle kirurgen Henrik Wold. Med klinisk presisjon har han organisert livet sitt rundt jobben og karrieren, men når en niåring han har operert for en tilsynelatende udramatisk tilstand, utvikler uforklarlige komplikasjoner, begynner han for første gang i sitt profesjonelle liv å kjenne på et snev av usikkerhet. Samtidig begynner kjæresten hans å etterlyse forpliktelse på et nivå Henrik er ute av stand til å møte. Med et suverent blikk for menneskelig psykologi, med et alltid overraskende og assosiativt språk, og med et umiskjennelig blikk for det komiske, tar Høyer oss med på en to ukers utforbakke i Henrik Wolds liv. Hva skjer når fasaden begynner å slå sprekker? Når går kirurgens pragmatiske kynisme over i det destruktive? Og hva er egentlig et menneskeliv verdt?"

Henrik Wold er kirurg ved et sykehus i Oslo. Det er snart tid for ny avdelingsleder, da han som nå er leder, går av med pensjon. Wold er sikker på at han vil få stillingen. Han er sikker når han opererer, sikker i det meste han foretar seg. Også i privatlivet har han full kontroll. Han bor i ny leilighet med sjøutsikt og har svart Tesla. Han har en vakker kjæreste, Hedda, og de veksler mellom å møtes hos ham eller henne.  Ingen forpliktelser, tenker Henrik. Livet er godt organisert. 

Henrik Wold har nettopp operet en niåring, en enkel operasjon som ikke krever mye av ham. Men det viser seg å bli komplikasjoner i etterkant. Han liker egentlig ikke å ha noe med pasientene å gjøre, men blir noe uroet over det som skjer.  I et selskap sammen med Hedda opptrår han svært ubetenksomt og bagatelliserer fortellinger om pasienter med ME og ALS, noe som sjokkerer de som er tilstede, inkludert Hedda. 

Kirurg Henrik Wold  framstår som en usympatisk egoist, med lite tanker for det som skjer utenfor ham selv.  Jobben er å operere, flest mulig pasienter. Hva er et menneskeliv, eller et dyreliv verdt, for en som vanligvis har full kontroll, og som har skrevet under på at de skal reddes de som reddes kan. Men det er sjelden han tenker mer over pasientens endelikt. Når det nå etter hvert stilles krav til han, både i jobbsammenheng, men også fra hans far, som tar kontakt ofte, uten at Henrik stiller opp, og Hedda, som stiller spørsmål om framtida deres, blir dette vanskelig å takle. Han mister for en gangs skyld kontroll.

En velskrevet roman som handler om hvordan en vellykket manns sikre hverdag blir usikker, og han begynner å kjenne på et ukjent press.  Forfatteren får godt fram hvordan det psykiske presset påvirker  kirurgen, både i kropp, sjel og handlinger. Det er en lite oppløftende historie, men likevel ikke uten humoristiske innslag. Jeg likte denne romanen veldig godt.

Tiden norsk forlag
2022

267 sider
Lånt på biblioteket

Gaute Heivoll: Dine ord 2022 Roman

 "Han er blind, men også forfatter av tolv bøker. Det er hans kone som til nå har lyttet til ham og skrevet fortellingene ned, men ikke denne gangen. Han har leid en gammel gård og hyret en sekretær, en ung kvinne, og med hennes hjelp skal han skrive en ny bok. Men den unge kvinnen har også sin historie. Og snart vil fortiden ta henne igjen. Snart vil livet hennes gripe inn i arbeidet og forholdet til den blinde forfatteren. Snart vil de stå ved en grense ingen kan krysse uten store konsekvenser. Dine ord er et intenst og sanselig kammerdrama. Det er en roman om å gjøre det umulige, om å lytte seg fram til smertepunktet i sitt eget liv. Men fremfor alt handler den om selve fortellingens foruroligende makt.

En ung kvinne som bor sammen med sin mor, har søkt på en jobb som skriver for en blind mann. Han begynte å skrive bøker etter en hendelse, der han overlevde et selvmordsforsøk. Det var da han ble blind. I ettertid begynte han å skrive bøker, med hjelp fra sin kone Terese, som skrev etter hans diktat. Men Terese er ikke der lenger, og han trenger hjelp til nye bøker.

Den unge kvinnen forlater sin mor hver dag for å skrive, noe moren er svært lite glad for. Vi leser om dagene, der forfatteren maner fram sitt indre gjennom fantasifulle reiser. Innimellom må dyrene i fjøset mates, og det må fyres i ovnen. Nabokona, den over åttiår gamle Ågot kommer innom hver dag for å hjelpe til.

Det er en spesiell stemning i romanen, det er egentlig ikke så lette å skjønne hva som skjer. Underveis gjennopplever den skrivende kvinnen hendelser fra egen barndom, om egen mor og far. Og innimellom dukker den vakre hustruen opp med barna, og blir borte igjen. 

Heivoll skriver, som alltid, svært detaljrikt og beskrivende, slik at leseren kjenner og føler de ulike stemningene. Det gjelder både innendørs og utendørs, i sprakingen av arkene den blinde forfatteren ønsker skal brenne i ovnen, når den første snøen faller, når dyrene i stallen  gir lyd fra seg. Hele romanen er på en måte en stemningsrapport, mellom han som gir ord til hun som skal skrive ordene. 

Trass i at romanen er merkelig og uforklarlig, likte jeg å lese den. Det er noe med Heivolls romaner som berører en.

Tiden
2022
184 sider
Lånt på biblioteket

Toril Brekke: Dement diamant 2021 Roman

"Det handler om en mor. Og en datter. De står hverandre nær. Svært nær. De kjenner hverandre godt. De støtter hverandre. Det har de visst alltid gjort, helt siden datteren var ganske liten. Så begynner den eldste å flyte ut, i tankene, i minnene; sammenhenger blir uklare, hun er i ferd med å bli dement. Dette er blant annet en bok om en datters kamp for at moren skal få offentlig omsorg. Hun hadde ikke forutsett at dette skulle bli noe hun måtte kjempe for, ikke i Norge, ikke i dag. Men det må hun. Det er også en roman om sterke kvinner. Om levd liv. Om enkelte rystelser, og en god del latter."

Dette er en roman som handler om en mor og en datter, og om datterens kamp mot et byråkratisk system.
Toril Brekke har valgt å skrive sin historie som roman. Moren, maleren Bjørg Brekke, er blitt dement. Den fargerike kvinnen som blomstret foran staffeliet er blitt en liten, svak og hjelpesløs person. Det er vanskelig og vondt å se sin kjære mor, som også har vært en god venninne, forsvinne litt etter litt. Det blir nødvendig med hjelp fra helsevesenet. Og hun møter velvilje i møter og telefoner, lovnader om at nå skal det skje noe. Men ingenting skjer. Hun skriver brev, og får aldri svar. Hun fyller ut skjemaer i fleng. Noen skjema må moren underskrive, selv om hun ikke er i juridisk stand til å vite hva hun skriver under på.

Brekke er ikke den første som skriver om hvor vanskelig det er å nå fram i det byråkratiske velferdssamfunnet i Norge. Det er trist lesning, men dessverre så realistisk.

Men romanen er ikke bare nedslående, da det også er mye varme og humor her. Og det handler om levd liv og minner. Toril Brekke har skrevet mange bøker, noveller. biografier og romaner. Jeg liker det hun skriver, og anbefaler så absolutt denne romanen.


Aschehoug
2021
211 sider
Lånt på biblioteket

Maja Lunde: Drømmen om et tre 2022 Roman

 

Maja Lundes roman Drømmen om et tre avslutter Klimakvartetten. Den prisbelønte og hyllede klimakvartett består av fire dystopiske romaner om hvordan framtiden kan se ut i et miljø- og klimaperspektiv. I denne fjerde og avsluttende boka er handlingen lagt til Svalbard rundt 100 år fram i tiden. Det handler om frø, planter og alt som gror, og Frøhvelvet, verdens største sikkerhets lager for frø, har en sentral plassering i historien.

Vi er i Longyearbyen i 2110. Hovedpersonen Tommy er vokst opp her sammen med to søsken og  farmoren. Et par andre barn er der også, blant de er Rakel, på samme alder som Tommy. 

Farmoren har vært frøvokter for de stor frølagrene som er bygd opp på Svalbard over lengre tid. Her er frø fra hele verden samlet, en viktig ressurs. Det har skjedd store endringer i klima i verden, og de få som lever fremdeles, sliter med matmangel. På Svalbard har folk klart seg gansk bra, de har funnet en måte å leve på, og har etter hvert kuttet all kommunikaajon til den øvrige verden.  Fram til en katastrofe oppstår. Menneskene dør av en pandemi, bare noen få overlever. 

I tillegg til Tommy møter vi Tao fra Sichuan i Kina.  Hun har mistet sønnen sin, og er via et større oppdrag kommet til Svalbard for å hente frø. En trist og oppgitt kvinne med et stot mål foran seg. 

Romanen veksler mellom fortellingen til Tommy og Tao.

Vi blir ikke direkte fortalt hva som har skjedd, men her er det klart at menneskene ikke klarte å løse klimautfordringene. Det er ikke en oppløftende roman, og jeg ble slått ut den pessimistiske stemningen som blir beskrevet. Så tenker jeg at dette ikke er urealistiske skremsler, men derimot alvorlige og seriøse refleksjoner over hva som kan skje hvis ikke menneskene tar innover seg signalene om en tiltakende miljøødeleggelse.  Etter å ha lest de fire bøkene i denne klimakvartetten, blir ikke håpet om at mennneskene kan redde verden særlig lys. Det er dessverre menneskene som bryter ned naturen og miljøet, og det er skremmende at vi enda ikke har skjønt alvoret. 

Jeg leste alle fire bøkene med stor interesse, og syns nok at den første om Bienes historie og den tredje Prezewalskis hest er de beste. Jeg må innrømme at jeg falt litt av lasset i denne romanen, Drømmen om et tre. Og mennneskene ble litt for anonyme og lite autentiske. Men totalt sett er dette fire spennende og dystopiske bøker som bør være en påminning om at vi lever på en klode vi skal ta vare på.  

Hørte forøvrig Maja Lunde i samtale med Per Bjørn Foros snakke om boka(bøkene) på Trondheim bibliotek. Håpet i dystopien. Svært interessant. 

Aschehoug

2022

481 sider

Lånt på biblioteket

Vigdis Hjorth: Femten år 2022 (roman)

"Det er en rytme i unge Paulas liv som gir barndommen en klarhet – måltidene ved bordet hjemme, skiturene i marka, somrene på hytta, besøkene hos mormor på øya. Mor, far, søster og bror er de viktigste menneskene i livet hennes. Og så har hun Karen, som er bestevenn.

Roen brytes den sommeren Paula oppdager en bunke med brev som moren har skrevet til mormor. Familielivet som beskrives i dem er ikke til å kjenne igjen, det er fullt av løgn. Morens forstillelse blir et sjokk for Paula. Hvordan skal hun bære det hun plutselig vet? Hun står på terskelen til å bli voksen, og verden åpner seg for henne som et forferdelig og et vidunderlig sted. Hun vil ikke begynne å lyve om livet sitt."

Paula er en ganske normal tenåring, med mange tanker om alt i omgivelsene rundt seg, og om alt som rører seg innvendig. Hun trekker seg gjerne tilbake til naturen, gjerne under en stor gran, der ingen ser henne. Hun opplever at de voksne ikke snakker sant, og skjønner at hverdagen ikke er så harmonisk lenger. Rytmen er forstyrret. Når bestevenninnen flytter til Bergen, sammen med sin familie, blir det enda mer å tenke over.

Hun gleder seg til å bli voksen, men vil også være i nået. Hun opplever og registrerer mer fra omgivelsene enn før. Livet er ikke slik hun til nå har opplevd det

Jeg syns Vigdis Hjorth har klart å beskrive den unge jentas frustrasjoner, men også store gleder, veldig godt. Det er mye gjenkjennbart fra egen ungdomstid. Gjennom mange år i arbeid med ungdom, kjenner jeg at historien om Jenny er autentisk og ekte. Dette er derfor en roman som jeg likte godt, og gjerne anbefaler både for unge og voksne

Cappelen Damm
2022
183 sider
Lånt på biblioteket

Halvard Hølleland: Veien videre (Roman 2022)

"Thor er alene på familiens sommerhytte med sin syv måneder gamle datter. Kona er akkurat gått bort, det er snart jul og han er lammet av uforløst sorg og sinne. Han er redd for hva han har gjort, redd for at han ikke skal makte å komme seg videre og redd for at han ikke skal klare å gi datteren den tryggheten han selv manglet i sin egen rotløse oppvekst."

Thor har vokst opp på ulike steder rundt om i verden. Foreldrene har jobber utenriks hele tiden.  Selv har han også reist, for Leger uten grense blant anna. Nå har han en jobb for Utenriksdepartementet. Han har vært gift med vakre Jasmine, som ble en anerkjent valgforsker, selvstendig og ambisiøs. Hun døde plutselig i en bilulykke. Han sitter igjen med datteren, Alma.

I begravelsen til kona kjenner Thor at det bildet som tegnes av henne ikke stemmer. Og han venter på egne reaksjoner som bør komme. Etter minnstund og politiavhør dra han til hytta. Den er ikke egnet som bosted på vinteren, men han må bort.  Han tenker tilbake på det turbulente livet med Jasmine. Etter en periode med feltarbeid i England med påfølgende opphold i USA, kommer hun hjem og er forandret. Ustabil og voldelig. Han ville ut av dette, men klarte aldri å løsrive seg. Jasmines psyke vises ikke så lett utad, men Thor lider under dent uforutsigbare tilværelsen. Så blir Jasmine gravid, og det er ingen vei tilbake. De går i parterapi, som skal hjelpe de i veien videre. Thor klarer ikke å slippe tankene på hvorfor Jasmine kolliderte, etter at de hadde kranglet, og hun i sinne løp ut med bilnøklene. 

" Jeg veksler mellom å å tenke på at jeg må ta ansvar for det som har skjedd, at jeg bør ringe politiet, , samtidig tenker jeg at jeg bare må skyve det vekk, glemme alt og starte på nytt. Men jeg kommer ingen vei."

Jeg siterer fra forlaget: "En gripende roman om sorg, forsoning, vold og kjærlighet, og hvilket ansvar man bærer for andres liv." 

Anbefales!

Gyldendal

2022

216 sider

Lånt på biblioteket

Line Baugstø: Regntid (Roman 2010)

Gro er 37 år, frilansjournalist og tobarnsmor. Som ung jente bodde hun noen år i Tanzania, og etter dette har hun hatt en dragning til fremmede kulturer, og gjerne arbeide med bistand. En dag blir ektemannen Harald, som er arkitekt, oppringt om en jobb på Sri Lanka.  Det skal bygges et fredssenter der, og norske organisasjoner står bak. Familien flytter for ett år. 

På Sri Lanka har det nettopp vært en stor tsunami, der tusenvis av mennesker ble drept og husløse. Det er i dette området det planlegges å bygge. Men den politiske situasjonen på øye er urolig, og det er mange i befolkningen som ikke er så glade for prosjektet. De store kulturforskjellene kommer opp i dagen på ulikt vis.

Gro har aldri glemt ungdomskjæresten fra internatskolen på Tanzania, og vet at han skal være på Sri Lanka. Nå håper hun å treffe ham. Etter hvert oppdager hun at bistandsarbeid også kan ha en bismak, og det er ikke bare enkelt å velge side i konfliktene som oppstår.

En interessant roman om gode hensikter, bistandsarbeid, vanskelige valg og kjærlighet. Anbefales!

Forlaget oktober
2010
327 sider
Lånt på biblioteket

Karsten Alnæs: Du kommer idag (Roman) 2015

Anders er arkitekt. Han og kona Karen har hatt et godt samliv, har to barn, og stort sett en trygg tilværelse. Helt til han har forelsker seg totalt i en ung kollega, Cecilie. Da forlater han kone og barn, flytter til Købehavn og staret et arkitektfirma sammen med den nye kjæresten. De gjør det godt, så godt at han glemmer fortida, og holder ikke kontakt med barna lenger. Et liv berømmelse og ære.

Han lever det "gode liv", til han plutselig en dag får slag, tyve år etter at han forlot kona og barna. Han havner på pleiehjem, Cecilie blir borte, etter få besøk. Men ekskona Karen møter opp til daglige besøk. Hun forteller om fortida da de levde lykkelig sammen, hun støtter ham i de små stega framover og endelig opp fra senga. 

 Anders gleder seg hver dag til besøkene, og nå kommer tankene om hva som førte ham bort fra henne. Barna kommer også på besøk. Han begynner å fantasere om et nytt liv sammen med dem. Men er dette realistisk? Han har forlatt dem og deres liv. 

En utrolig sterk, vakker og god roman jeg håper mange vil lese.

Aschehoug

2015

204 sider

Lånt på biblioteket  

Hedda Robertsen: Rom 66 (Roman) 2022

"Rom 66 er en forfriskende og intelligent roman av Hedda Robertsen, om fem kvinner, flukt og forsoning, og om å finne nye forbindelser der man minst venter det.

Hovedpersonen i Rom 66 er en ung forfatter som lengter vekk fra Oslo. Hun vil søke askese i et fransk kloster. Underveis møter hun fire kvinner, alle med sine grunner til å forlate livene de lever.

Chris er alenemor om dagen, stripper om kvelden. I klubben går hun under navnet Alice. Cléo er resepsjonist og jobber på et strandhotell i Frankrike. Iris er nonne, og hver morgen tar hun på seg den sorte drakten og går til bønnen med bøyd hode. Emma er kunstner og bor i London med arkitekten James.

De fem møtes på Journeys End Hotel, strandhotellet der Cléo jobber. Der finner de sammen rundt et bål i hotellhagen. Flammene knitrer, månen gløder, og kvinnene deler sine historier om kjærlighet, sorg, tap og lidenskap under stjernene."

Ja, dette var et friskt pust av en roman. Her er mye filosofiering over det meste, drømmer og tanker om hva livet kan by på. Hovedpersonen er forfatter, og vil skrive om middelklassekvinnens ensomhet. Hun bor ved Pilgrimsleden, og er svært opptatt av nonner og helgener.  Hun vurderer å gå i kloster, Hvor mye kan hun skrelle vekk av det som hun  daglig har behov for? "Å våkne idet sola skinner, stå opp å gjøre yoga før klokken seks. Arbeid, disiplin og anarki.Lettelsen i underkastelsen. Et rom jeg kan puste i, en arkitektur der det går an å  leve, et emosjonelt territorium - et kloster."

Hun leser litteratur og ser filmer om katolisismen og klosterlivet. Særlig henviser hun til Denis Diderot, fra 1700-tallet. Hun vil reise til ruinene av klosteret som Diderot forestilte seg da han skrev om den fiktive Suzanne, det ligger i Paris. Men hun har en elsker, en gift mann, og drømmer om menn. "Hun vil ha kjærlighet på det gode stadiet, før forholdet blir farlig." Kan ønsket og dragningen mot klosterlivet forenes med dette?

På veien til Paris får hun motorstsopp og ringer på mekanikeren, en mann hun nylig har møtt, og han stiller opp. Senere møter hun fire kvinner, som alle har prøvd å finne nye meninger i livet. De åpner seg for hverandre og utveksler livserfaringer som om de kjente hverandre fra før. Så reiser fortelleren videre til Paris, og opplever å se klosterruinene og hun kjenner at hun må gripe fatt i friheten, og la den blomstre. 

En facinerende reise for å finne seg sjøl, en reise med mange sitater fra litteratur og filmer. Filmer som The Portuguese Nun, Viridiana, Belle de jour, Gudfaderen, Thelma og Louise. Litteratur fra Denis Didirot: La Religigiuse til Anne Carson: Eros the bittersweet, og også tekster av Hildegard av Bingen. Jeg likte denne boka veldig godt, og anbefaler den videre. 

Cappelen Damm
2022
211 sider
Lånt på biblioteket

Liv Mossige: Silkestrå (Roman)

 

Året er 1982. Vi er på Sørlandet, det er sommer, og familien skal samles på hytta. Rene idyllen, skulle en tro.  Det er Søs, en jente på tolv år, som er hovedpersonen og jeg-fortelleren.  Hun bor sammen med farmoren Harriet i sommerhuset. Søs mistet moren som liten, og faren tok livet sitt etter langvarig fravær. Nå venter de besøk av onkelen, Ole og hans nye kjæreste, Wenche, som venter barn.  Søskenbarnet Therese, på seks år, er Oles datter, og lille Anders på tre er Wenches. Søs har et stort ønske om å bli medlem i denne familien. 

Søs er ikke spesielt glad i farmoren, hun syns hun lukter. Hun er i det hele opptatt av ekle saker, det som er skittent. Hun liker å leke med fysrtikker og hun gjemmer en liten kniv på rommet, som hun skader seg sjøl med. Hun takler vanskelige situasjoner med å gjenta ord, lage rim av dem. Hun er et annerledes, skadet barn. Farmoren prøver så godt hun kan, Hun ser at Søs er et spesielt og merkelig barn. Men hun når ikke inn til henne. Det er vondt å lese om hvordan Søs vandrer rundt på feriestedet og har sine egne tanker og drømmer. Men drømmer kan ikke alltid bli oppfylt, noe Søs har vanskelig for å takle..

Dette er ble en trist bok om en dysfunksjonell familie, med mange problemer. Alkoholisme, omsorgssvikt, sykdom og død. Og en liten jente som ikke finner sin plass i dette. 

Jeg syns forfatteren har fått fram det annerledes barnet og miljøet rundt henne på en fin måte, og likte boka godt. 

Cappelen Damm

2021

242 sider

Lånt på biblioeket

Sindre Aven: Arkeolgene (En utgravning)

En liten bok der forfatteren leker seg med egne meninger om arkeologene, beraktninger og sammenligninger mellom matalldetektorister og arkeolger, ispedd humoristiske visjoner om slag i Hafrsfjorden og myrkvinner som vekkes til live etter 3000 år i torvmyra. 

Her finner vi ti kapitler med betraktninger over arkeologene. " Kanskje kan man si at grunnen til at arkeolgene er noen snodige vesener med sin voldsomme opphengthet i det historiske, er at sinnet deres holder til i fortida. Samtidig befinner de seg i nåtida- og det er få som ikke synes det er rart å se noen som tilhører to tider samtidig."

 Jeg er ikke helt sikker på hva forfatteren mener med denne boka, annet enn et muntert innslag i litteraturen. Eller er det en fascinasjon over at arkeologene kan finne gamle verdier som har overlevd i tida, bindeleddet mellom urtid og nåtid? For innerst inne tror jeg han er misunnelig på dem.

Jeg syns dette var en lettlest og underholdende liten bok, men ikke mer en det.

Aschehoug
2022
106 sider
Lånt på biblioteket

Runa Fjellanger: Ingen gjenboer (Roman) 2021

 Fra forlaget:"Sara vet akkurat hvor mye hun skal be om, det er det som skiller henne fra de andre, fra venninnene og kollegene, kvinnene som stadig blir forlatt, som er røde rundt øynene når de kommer pa. jobb en tidlig morgen, som har grått sa. mye at ingen concealer kan dekke over det. Hun vet hva de gjør feil; de ber om for mye.

Sara er 35 år, bor i en leilighet i Oslo sentrum og jobber som kommunikasjonssjef i næringslivet. Hun lar ingenting skje uten at hun allerede har forestilt seg det, slipper ingen helt inn eller lar dem få makt over henne. Sara har sterke meninger om det meste, særlig om relasjoner mellom kvinner og menn, om kvinner generelt, om kjønn, sex og kropp. Men da hun møter Jonathan, er det noe som endrer seg. Plutselig må Sara tenke seg om før hun svarer. Jonathan kommer fort tett innpå henne, og Sara mister kontrollen. "Ingen gjenboere" er en roman om begjær og forelskelse, og om trangen til å gjennomskue alt rundt seg uten selv å bli sett."

Sara har alltid vært sterk og har hatt sterke meninger . En kvinne av sin tid, tenker jeg. Men når forelskelsen og begjæret brått overtar, blir hun noe satt ut. "Hjertet åpner og lukker seg som et kamskjell. Lenge kniper det igjen, men står plutselig vidåpent, klart for noe nytt." Hun glemmer tid og sted, men klarer likevel ikke å overgi seg helt. Til slutt bestemmer hun seg for å lukke kamskjellet. Hun leter etter feil hos Jonathan, og finner mange. Og lar de overskygge alt det positive. Hun må ha kontrollen tilbake. 

Jeg syns at Runa Fjellanger har fått fram hvordan Sara vakler når hun plutselig bare er forelsket, og alt er så himla bra. Kan hun stole på at dette varer, her må det finnes noe hun ikke ser, for hun vet jo alt om dette, egentlig. En liten roman med plass for ettertanke. 

Oktober forlag
2021
188 sider
Lånt på biblioteket