Liv Mossige: Silkestrå (Roman)

 

Året er 1982. Vi er på Sørlandet, det er sommer, og familien skal samles på hytta. Rene idyllen, skulle en tro.  Det er Søs, en jente på tolv år, som er hovedpersonen og jeg-fortelleren.  Hun bor sammen med farmoren Harriet i sommerhuset. Søs mistet moren som liten, og faren tok livet sitt etter langvarig fravær. Nå venter de besøk av onkelen, Ole og hans nye kjæreste, Wenche, som venter barn.  Søskenbarnet Therese, på seks år, er Oles datter, og lille Anders på tre er Wenches. Søs har et stort ønske om å bli medlem i denne familien. 

Søs er ikke spesielt glad i farmoren, hun syns hun lukter. Hun er i det hele opptatt av ekle saker, det som er skittent. Hun liker å leke med fysrtikker og hun gjemmer en liten kniv på rommet, som hun skader seg sjøl med. Hun takler vanskelige situasjoner med å gjenta ord, lage rim av dem. Hun er et annerledes, skadet barn. Farmoren prøver så godt hun kan, Hun ser at Søs er et spesielt og merkelig barn. Men hun når ikke inn til henne. Det er vondt å lese om hvordan Søs vandrer rundt på feriestedet og har sine egne tanker og drømmer. Men drømmer kan ikke alltid bli oppfylt, noe Søs har vanskelig for å takle..

Dette er ble en trist bok om en dysfunksjonell familie, med mange problemer. Alkoholisme, omsorgssvikt, sykdom og død. Og en liten jente som ikke finner sin plass i dette. 

Jeg syns forfatteren har fått fram det annerledes barnet og miljøet rundt henne på en fin måte, og likte boka godt. 

Cappelen Damm

2021

242 sider

Lånt på biblioeket