Asia Bibi, som egentlig heter Aasiya Noreen (Bibi er en tittel), er blitt et symbol på Pakistans strenge blasfemilover, som åpner for dødsstraff for de som gjør seg skyldige i vanære av islam. 29. januar i 2019 ble det endelig satt sluttstrek i blasfemisaken mot Asia Bibi. Pakistans høyesterett vedtok da å opprettholde frifinnelsen som ble vedtatt i oktober. Men likevel tok det tid før hun kunne forlate landet. Hvis hun ble i Pakistan ville hun bli forfulgt og drept. Kristne Asia Bibi hadde da sittet ti år i fengsel, dømt for å ha drukket vann av samme kopp som de muslimske kvinnene i arbeidet på åkeren, i 40 graders varme. I Pakistan er blasfemi den verste forbrytelsen av alle.
Denne boka er skrevet av Anne Isabell Tollet, med Asia Bibis ord, da Asia er analfabet. Tollett er en av de mange som sto bak og kjempet for frifinnelse av Bibi, og møtte henne i Canada, der hun nå lever i skjul med mann og sine to døtre.
Det er en sterk og til tider grusom fortelling. Asia Bibi ble røft behandlet, sparket og slått i fengselsoppholdet. De andre kvinnene ropte og skrek hatefult om krav om henging, bare et fåtall mennesker viste henne vennlighet. Savnet av døtrene preget henne sterkt.
I kampen for frifinnelse ble flere av dommere, advokater og politikere truet på livet, og noen ble også torturet og drept. Asia Bibi er blitt et globalt symbol på kampen mot religiøs ekstremisme.
Det er vanskelig å skjønne at slike lover finnes, og at hele folkegrupper kan bli så indoktrinerte at menneskeliv og menneskerettigheter ikke betyr noe. Loven ble innført av britiske kolonialmakter i 1860, og innskjerpet i 1986, da islamisering av samfunnet i Pakistan ble satt igang. Den skåner verken muslimer aller religiøse minoriteter. Jeg kjenner meg både maktesløs og sint når jeg leser historier som dette. Men likevel anbefaler jeg boka, da den er en viktig del av informasjonen om verden utenfor oss.
2020
207 sider
Oversatt av Egil Halmøy
Lånt på biblioteket
Og jeg som trodde jeg satt her og leste en heftig bok, den der høres grusom ut. Det er en sånn urettferdighet og umenneskelighet som vi knapt kan forestille oss, det er når jeg hører om sånt at jeg tenker det er en gal verden vi lever i.
SvarSlettTakk for at du deler, denne må jeg evt. spare til mørket siger på i høst :)